blyttia - Universitetet i Oslo

ekskursjoner avlyst på grunn av liten eller ingen påmelding.
Antall deltakere har variert fra en til 30.
Planlagte ekskursjoner 17. juni (barnetur), 23.-24. juni
(helgetur til Finsås, Snåsa) og 25. august (Øvre Forra
naturreservat, Levanger) ble avlyst. 9. juli ble det
arrangert åpen dag på Sølendet, Røros ved Anders
Lyngstad og Asbjørn Moen. Se forøvrig ekskursjonsreferatene.
Annonsering
– Det ble laget folder med ekskursjonsprogram, møteprogram
for høsten samt innmeldingsblankett.
– «Byen bygdene og kunnskapen» har hjulpet oss med
annonsering av noen ekskursjoner og møter.
Annen aktivitet
– To nummer av Orebladet kom ut i 2001.
– Kommuneblomster. Arbeidet med å få vedtatt kommuneblomster
for alle kommunene i Trøndelag fortsatte i 2001.
Per i dag har 22 av 25 kommuner i Sør-Trøndelag og 23
av 24 kommuner i Nord-Trøndelag vedtatt kommuneblomst.
Komiteen har bestått av Sigrid Lindmo, Inger
Gjærevoll og Tommy Prestø.
– Åpen dag på Ringve ble arrangert 24. juni. Trond Magne
Storstad og Sunniva Aagaard representerte foreningen
på standen
– Drift av nettsider. Egil I. Aune har ansvaret for dette
– Sabima seminar: Den norske artdatabanken, 2. mars,
Kristian Hassel deltok fra Trøndelagsavd.
– Fortsatt forsøk på å dra igang lokalfloraprosjekt
– Foreningen v/ Ingerid Angell-Petersen har bidratt i
Trondheim kommune sitt arbeid med Flerbruksplan for
markaområdene i Trondheim kommune (kulturlandskapsgruppa)
– Foreningen v/ Trond Magne Storstad deltok på informasjonsmøtet
om Forum for natur og friluftsliv 05.12.01
Ekskursjonsreferater
22. mai: Fjæreekskursjon Djupvika på Lade
«Den grønne vinteren» var godt i gang og det regnet
nesten hele dagen. Dette la nok en demper på oppmøtet;
foruten lederne, en botaniker og en zoolog, møtte to personer.
Men det var oppholdsregn i to timer, så vi fire
hygget oss med å kikke på det som fantes i fjæra av
alger og dyr. Kraftig vind et par dager i forveien hadde
skyllet opp litt av hvert, og algelisten ble omfattende. Det
meste ble bestemt i felt, men noe småtteri ble tatt med for
sjekking i mikroskop.
Grønnalger: vanlig grønnhinne Monostroma grevillei,
grønnhår Ulothrix sp., havsalat Ulva lactuca, liten grønndott
Spongomorpha aeruginosa, måsegrønske Prasiola
stipitata, tarmgrønske Enteromorpha intestinalis.
Brunalger: sauetang Pelvetia canaliculata, kaurtang
Fucus spiralis, blæretang Fucus vesiculosus, grisetang
Ascophyllum nodosum, båetang Fucus distichus ssp.
anceps, sagtang Fucus serratus, sukkertare Laminaria
saccharina, fingertare Laminaria digitata, perlesli Pilayella
littoralis, tvinnesli Spongonema tomentosum, tanglo
Elachista fucicola.
Rødalger: fjæreblod Hildenbrandia rubra, flatrugl Phymatolithon
lenormandii, søl Palmaria palmata, svartkluft
Blyttia 60(2), 2002
NORSK BOTANISK FORENING
Furcellaria lumbricalis, vorteflik Mastocarpus stellata,
krusflik Chondrus crispus, krusblekke Phyllophora pseudoceranoides,
vanlig rekeklo Ceramium rubrum, smalving
Membranoptera alata, eikeving Phycodrys rubens,
fagerving Delesseria sanguinea, bendelsleipe Dumontia
contorta, draugfjær Ptilota gunneri, tannskåring Odonthalia
dentata, rødlo Bonnemaisonia hamifera, en fjærehinne-art
som antagelig er Porphyra leucosticta.
Den lille kiselalgen i slekten Licmophora vokste tett i
tett på det meste, men sees først på mikroskoperingsstadiet.
Aktivitetene på zoologisiden ble i stor grad konsentrert
om alger, men noen dyr ble funnet under steinene i fjæra.
Det var store mengder nyslått fjærerur både på mindre
steiner og på svaberget. Det samme gjaldt blåskjell, mengdevis
med nyslåtte skjell under algene lavt i fjæra. Alle
dyrene ble bestemt så langt det lot seg gjøre i felt, deretter
ble de sluppet ut igjen.
Nesledyr: hydroider: Dynamena sp. og Obelia sp.
Leddormer: mangebørstemark: posthornmark Spirorbis
sp., Hediste diversicolor, Terebellidae indet.; fåbørstemark:
Oligochaeta indet.
Krepsdyr; fjærerur Semibalanus balanoides, marflo
Gammarus sp. (Amphipoda), Idothea sp. (Isopoda),
strandkrabbe Carcinus maenas.
Bløtdyr: albuesnegl Patellea vulgata, skilpaddesnegl
Acmea sp., purpursnegl Thais lapillus, vanlig strandsnegl
Littorina littorea, blåskjell Mytilus edulis.
Mosdyr: Membranipora membranacea.
Fisk: tangsprell Pholis gunnellus.
Torkild Bakken og Thyra Solem
29. mai: Vårekskursjonen Leirfossen – Nidelva
Den 29. mai var en solfylt og varm vårettermiddag. Vi
møttes ved 17-tiden ved Sluppen bro for en tur langs
Nidelva. Her går en gang- og sykkelsti like i kanten av
elva og gir en perfekt kontakt med vatnet og den frodige
og høgproduktive vegetasjonen. Faktum er at når man
vandrer her kjennes det virkelig som om man er ute i
naturen – tross at man faktisk er midt inne i byen. Vegetasjonen
ved elva domineres av gråor, her og der med
innslag av andre treslag. Riktig velutviklet gråor-høgurtvegetasjon
med typiske innslag av hegg (nå i full blomst)
og enkelte seljer passerer man her. Verdens vakreste
bregne, strutseving Matteuccia struthiopteris hører også
til i den typiske gråorskogen, og her står den i tette
bestand. Her er det gode muligheter for å studere hvordan
det urbane samfunnet har påvirket gråorvegetasjonen.
Flere steder er elvedalen bred og åpen, og her har boligfelt
og villahager tatt over for skogen. Men i det store og hele
er dette fortsatt en vandring i en gråorskog i en elvedal
som denne urbane turstien byr på. Etter ca 2,5 km når
man den eldste kraftstasjonen i Nidelva. Dette er Leirfossen
kraftverk som ble bygget i 1910. Den er bygd i en
arkitekturstil typisk for tiden, hogd granitt i nasjonalromantisk
stil. Kraftverk og jernbanestasjoner var uttrykk for
teknologisk fremgang og framtidstro, og ga en arkitekturframtoning
på nivå med kirker og universitet.
Ekskursjonen samlet sju deltagere, noe som var altfor
få. Trolig var tidspunktet ikke optimalt etter som det
69