blyttia - Universitetet i Oslo
blyttia - Universitetet i Oslo
blyttia - Universitetet i Oslo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Blyttia 60(2), 2002<br />
«Beretning om en botanisk Reise» – i den gamle mesters fotefâr<br />
Figur 5. Rødsildra Saxifraga opposittifolia har sørøstgrense i Vestre Lekjenna, Trysil. Foto: Elisabeth Galten.<br />
Saxifraga oppositifolia is at its southeastern limit in Trysil municipality.<br />
dalen vest for Elvbrua. Her er eneste kjente forekomst<br />
av brunskjene Schoenus ferrugineus i Hedmark<br />
(HbO 1984). Arten er sterkt truet og kanskje<br />
utgått som følge av myrgrøfting. Ennå vokser her<br />
i alle fall fjellsnelle Equisetum variegatum, engmarihand<br />
Dactylorhiza incarnata, brudespore<br />
Gymnadenia conopsea, sveltull Trichophorum alpinum,<br />
hodestarr Carex capitata, tvebostarr C. dioica<br />
og hårstarr C. capillaris.<br />
Hanna Resvoll-Holmsen kommer vestfra<br />
gjennom Sølenskardet og krysser Sørensens<br />
rute: «På Sølen i Øvre Rendalen saaes i Sølenskardet<br />
i ca 1160 m o. h. i den mot syd vendede<br />
fjellside Salix herbacea-lyngmark [musøre] med<br />
Carex rigida [stivstarr], Anthoxanthum [gulaks], Aira<br />
flexuosa [smyle], Lycopodium alpinum [fjelljamne],<br />
...» I tillegg til å inngå i lyngmarka, danner musøre<br />
også vakre snøleier med moselyng Cassiope hypnoides<br />
og dverggråurt Omalotheca supina. Artene<br />
er sjeldne, antagelig på grunn av mangel på nettopp<br />
snøleier.<br />
Verken Sørensen eller Resvoll-Holmsen rapporterer<br />
om hestespreng Cryptogramma crispa<br />
ved den steinrike Skardsbekken. Denne forekomsten<br />
blir først beskrevet av J. Meinich i 1935.<br />
Sommeren 2001 står bestanden tett og frodig i<br />
bekkekanten fra ca 1100 m og oppover mot<br />
Skardstjernet. Det er også et par mindre forekomster<br />
i steinsnøleier sørover mot Vesle Skardsbekken.<br />
Nordøstover strekker den karrige Sølendalen<br />
seg med fattige og lyngrike torvmose-myrer og<br />
kvitkrull-røslyng-tyttebær-furuskoger. Spredte<br />
innslag av den vakre og velduftende bleikmyrkleggen<br />
Pedicularis lapponica på det skrinne<br />
Sølenfløyet og i den steinrike bredden av Sølensjøen<br />
virker nesten eksotisk. Denne fjellarten er<br />
ny for Rendalen.<br />
Ut av dette skrinne landskapet vandrer Olinus<br />
Nyhuus i 1907 med belegg av huldrestarr Carex<br />
heleonastes og kjevlestarr C. diandra!<br />
En sommerdag sykler jeg skogsbilveien nordover<br />
langs østsida av Sølensjøen for å gå Nyhuus<br />
etter i sømmene! Ved Åroe i nordenden av sjøen<br />
meandrerer Sølna gjennom et stort myrområde<br />
før den renner ut i Sølensjøen. Her har elva lagt<br />
87
Change language