blyttia - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

NORSK BOTANISK FORENING kolliderte med starten på Pinsa. Men det viktigste: de deltagerne som fant vegen hit ble ikke skuffet, snarere sterkt motivert for flere turer til denne oasen i byen. Gunilla A. Olsson og Ingar Pareliussen 11. august: Floraen rundt Vanvikan Til tross for noe dårlig vær, møtte 25 studenter opp til denne ekskursjonen for å få frisket opp artskunnskapen før eksamen i emnet Botanisk artslære ved NTNU. Turen gikk med hurtigbåt over fjorden til Vanvikan hvor vi skulle se på strandvegetasjon, granskog og rik løvskog. Mens vi ventet på hurtigbåten observerte vi klistresvineblom Senecio viscosus, og da vi kom av båten i Vanvikan, sto åkersvineblom Senecio vulgaris og ønsket oss velkommen. Ettersom vi ruslet langs veien østover og ned til fjæra, kom vi bl.a. over strandrør Phalaris arundinacea, klengemaure Galium aparine, rundskolm Anthyllis vulneraria, kjempeslirekne Fallopia sachalinensis, stivdylle Sonchus asper, engknoppurt Centaurea jacea, prikkperikum Hypericum perforatum, krusetistel Carduus crispus og rosettkarse Cardamine hirsuta. Nede i fjæresteinene fikk vi også repetert en del alger før vi tok en velfortjent lunsj. Etter lunsj botaniserte vi oss forbi bl.a. alsikekløver Trifolium hybridum, blankmispel Cotoneaster lucidus og stankstorkenebb Geranium robertianum før vi omsider inntok den rike løvskogen nord for skolen. Tresjiktet var dominert av alm Ulmus glabra, hassel Corylus avellana og gråor Alnus incana. I feltsjiktet fant vi sanikel Sanicula europaea, skogsalat Mycelis muralis, blåveis Hepatica nobilis, firblad Paris quadrifolia, myske Galium odoratum, taggbregne Polystrichum lonchitis, hengeaks Melica nutans, lundgrønaks Brachypodium sylvaticum og mye mer. Etter denne «jungelvandringen» var de fleste mette på botaniske inntrykk, så vi vendte snuten langsomt, men sikkert mot hurtigbåtkaien igjen. På vei ned gikk vi over en våt eng hvor vi fikk repetert en del starr og siv, blant annet gulstarr Carex flava, harestarr C. ovalis, knappsiv Juncus conglomeratus og lyssiv J. effusus. Vi fikk repetert en god del pensumarter under denne ekskursjonen, men til stor frustrasjon for enkelte, snublet de to lederne stadig vekk over mange botaniske godbiter som var «ip» (ikke pensumarter). Lillian Hanssen og Ingar Pareliussen 20. august: Ettermiddagstur til Damhaugen og Holstvollen Turen hadde som formål å se nærmere på engene ved Damhaugen og Holstvollen. En deltager møtte opp ved bommen i Tømmerdalen, i tillegg til turlederne. Vi gikk først til Damhaugen og deretter til Holstvollen, der vi tok oss en liten kaffepause og botaniserte til det begynte å bli mørkt. Damhaugen Damhaugen lå under Trolla bruk, og her bodde damvokteren. Plassen ble fraflyttet på 60-tallet, og det var noe dyr her frem til 50-tallet. Damhaugen drives nå som serveringssted av idrettslaget i Trolla. Idrettslaget har lagt mye arbeid i restaurering av husene, og har satt opp benker ute for å gjøre det trivelig for turgåere. Rundt husene blir det nå klippet med plenklipper. På de arealene som var klippet med plenklipper fant vi: engsyre Rumex acetosa, harerug Bistorta vivipara, engsoleie Ranunculus acris, krypsoleie Ranunculus repens, tepperot Potentilla erecta, marikåpe Alchemilla sp., enghumleblom Geum rivale, markjordbær Fragaria vesca, kvitkløver Trifolium repens, firkantperikum Hypericum maculatum, skogfiol Viola riviniana, myrfiol Viola palustris, øyentrøst Euphrasia sp., legeveronika Veronica officinalis, småengkall Rhinanthus minor, marianøkleblom Primula veris, smalkjempe Plantago lanceolata, blåklokke Campanula rotundifolia, blåknapp Sucissa pratensis, rødknapp Knautia arvensis, vanlig ryllik Achillea millefolium, aurikkelsveve Hieraceum lactucella, følblom Leontodon autumnalis, prestekrage Leucanthemum vulgare, paddesiv Juncus bufonius, kornstarr Carex panicea, harestarr Carex ovalis, sølvbunke Deschampsia cespitosa, engkvein Agrostis capillaris, svingel Festuca sp., finnskjegg Nardus stricta, gulaks Athoxanthum odoratum, engkransemose Rhytidiadelphus squarrosus (dominant), etasjehusmose Hylocomium splendens, palmemose Climacium dendroides, vanlig bjørnemose Polytricum commune, furumose Pleurozium schreberi. På de arealene som ikke var klippet med plenklipper fant vi noen flere arter. (Ettersom det kunne være vanskelig å kjenne igjen artene på det arealet som klippes er det sannsynlig at noen av disse artene også finnes på det arealet som klippes.) Her fant vi: stornesle Urtica dioica, rødkløver Trifolium pratense, perlevintergrønn Pyrola minor, blåkoll Prunella vulgaris, nyseryllik Achillea ptarmica, hårfrytle Luzula pilosa, engfrytle Luzula multiflora, bleikstarr Carex pallescens. På en lyngdominert bergknaus fant vi bl.a.: blåbær Vaccinium myrtillus, røsslyng Calluna vulgaris, smyle Deschampsia flexuosa, finnskjegg Nardus stricta. Skjøtsel og bruk av området Tradisjonelt har engene vært slått eller beitet, evt. en kombinasjon av slått og beite. Når slått og beite opphører, vil engene etter hvert gro igjen med kratt og skog, og artsinventaret vil endres. Dersom vi ønsker å bevare de opprinnelig engartene, må det innføres slått eller beite. Klipping med gressklipper vil favorisere gressartene, og føre til at arter som blåklokke og prestekrage etter hvert forsvinner. Gjødsling vil i enda større grad favorisere enkelte gressarter på bekostning av de andre engartene. Ved Damhaugen ser det ikke ut til at gressklippingen har ført til at arter har forsvunnet i noen særlig grad hittil. Dersom man nå slutter å klippe og i stedet innfører slått en eller to ganger i løpet av sommeren, må man regne med å få tilbake de fine blomsterengene som opprinnelig har vært her, og som vi ser utenfor de klippete arealene. Tidligere var blomsterenger et vanlig innslag i kulturlandskapet vårt. På grunn endringer i jordbruksdriften blir dette et stadig sjeldnere syn. Damhaugen har fortsatt noen små områder med like enger, til glede for de som går på tur her. Vi vil derfor foreslå at man prøver å bevare engene i stedet for å lage gressplen av deler av dem. For at engene skal bevares bør de slås to ganger i løpet av sommeren. Holstvollen Holstvollen er en gammel gård, som ble fraflyttet på 90- 70 Blyttia 60(2), 2002
tallet. Kommunen overtok eiendommen 1972-73, med tanke på friluftslivet. Husdyrdriften opphørte på 60-tallet. Her er det relativt store arealer med gamle enger, det meste er gjengrodd med kratt og skog. Rundt gården er det likevel et nokså stort areal som er lite gjengrodd. Her finnes noe tørreng, og engene her er mer artsrike enn engene på Damhaugen. I tillegg til de artene vi fant på Damhaugen fant vi følgende: grasstjerneblom Stellaria graminea, nyresoleie Ranunculus auricomus, teiebær Rubus saxatilis, bringebær Rubus idaeus, tiriltunge Lotus corniculatus, skogstorkenebb Geranium sylvaticum, karve Carum carvi, røsslyng Calluna vulgaris, tyttebær Vaccinium vitisidaea, gulmaure Galium verum, kvitmaure Galium boreale, jonsokkoll Ajuga pyramidalis, tveskjeggveronika Veronica chamaedrys, kvitbladtistel Cirsium helenioides, løvetann Taraxacum sp., rødsvingel Festuca rubra, engrapp Poa pratensis, timotei Phleum pratense, einerbjørnemose Polytricum juniperinum. Trond Arnesen og Ingerid Angell-Petersen 2. september: Vandring i Bymarka Tema for turen var bruk av utmarka. Turen ble arrangert i samarbeid med «Byen, Bygdene og kunnskapen». Oppmøte var på Fjellseter Kapell. Derfra gikk vi over Fjellsetermyra og Henriksåsen ned i Skjelbreidalen til Ustsætra, og tilbake igjen til Fjellseter. Været var strålende, og turen hadde ca 30 deltakere. Underveis viste Kristen Mo spor etter gammel virksomhet i utmarka, som jernutvinning, kullmiler, torvtak, og gamle veier, og fortalte levende om markas historie. Ingerid Angell-Petersen viste planteliv i skog og myr, og fortalte hvordan myrene tidligere ble brukt til slått. Ingerid Angell-Petersen 9. september: Barnetur til Lianvannet I samarbeid med Trondhjems Turistforening har vi arrangert en høsttur ved Lianvannet. Med 6 barn og 6 voksne var det dårligere deltagelse i år enn i fjor. Det ideelle er 10-15 barn med følge av voksne. Det var også meningen å arrangere en vårtur, men den ble dessverre avlyst. Vi så på bl.a. trær, moser, sopp og bevergnag. Turen ble avsluttet med bål ved bekken som renner ut av Lianvannet. Soppen ble stekt på bålet og gikk ned på høykant. Ungene laget bjørnemosekoster og gikk natursti med spørsmål fra det vi hadde sett på i løpet av dagen. Både barn, voksne og turledere var godt fornøyde, til tross for regnværet. Ingerid Angell-Petersen 15. september: soppekskursjon til Solbergåsen 24 forventningsfulle deltagere dro av sted til nærområdet, nemlig Solbergåsen (kbl. 1621 IV, NR 64,26 og 65,26 i hovedsak). Lokaliteten er en del av et større område med skog av høy bonitet og med betydelig artsrikdom, ekskursjonsområdet ligger 200 til 250 m o.h. Det ble funnet mange arter som seg hør og bør i en eldre skog som dette, men soppmycelene hadde nok rukket å bli noe «slitne» pga den usedvanlig lange sesongen. Utvalget Blyttia 60(2), 2002 NORSK BOTANISK FORENING av rødlistearter og sjeldne arter for øvrig begrenset seg til noen få: svarthvit sølvpigg Phellodon melaleucus har vært tatt en gang tidligere i Sør-Trøndelag, men med dårlig lokalisering og uviss status. Beltebrunpigg Hydellum concrescens har en tidligere lokalitet i Sør-Trøndelag og et par i Nord-Trøndelag (N-grense for denne arten er i Stod). Dessuten kan gulnende slørsopp Cortinarius rubicundulus nevnes. Den har hatt norsk N-grense i Sør- Trøndelag, men kjennes fra en lokalitet i Vanvikan (Nord- Trøndelag, tvers over fjorden for Trondheim) der skogparsellen den vokste i, ikke lenger eksisterer. Gullkremle Russula aurea har fått en ny lokalitet innen Trondheim kommune, det er jo gøy å finne den. Marthe Gjestland, Sigmund Sivertsen og Thyra Solem Vestlandsavdelingen Årsmelding 2001 Norsk Botanisk Forening, Vestlandsavdelingen hadde per 27.12.2001 følgende medlemstall: A-medlemmer: 98, Bmedlemmer: 33, C-medlemmer: 2, livsvarige medlemmer: 6. Det er en økning på 7 A-medlemmer og to Bmedlemmer siden februar 2001. Styret På årsmøtet 2001 ble følgende personer valgt til styret: Anne Bjune (leder), Heidi Lie Andersen (nestleder, ikke på valg), Wenche Eide (kasserer, ikke på valg) og Steinar Skrede (sekretær). Styremedlem: Jenfrid Stellberg. Varamedlemmer: Stefan Ekman og Per Harald Salvesen (ikke på valg). Lederen ble valgt ved akklamasjon for ett år, resten av styret for to år. Styret holdt konsolideringsmøte 4. april. Regnskapene er kontrollert av Steinar Handeland og Bjørn Moe. Styret har hatt 4 møter i tillegg til mye diskusjon via telefon og e-post. Lederen har hatt utstrakt kontakt med daglig leder i Norsk Botanisk Forening og redaktør av Blyttia, Jan Wesenberg. Møter 20. februar. Årsmøte + Svalbards planter ved Anne Bjune. 13 tilstede. 20. mars. Slekten Dactylorhiza i Norge og Europa ved Steinar Skrede. 15 tilstede. 15. mai. Plant hunting in Patagonia ved John og Hilary Birks. 22 tilstede. 5. juni. Norske medisinplanter, demonstrasjon i Musehagen ved Dag Olav Øvstedal. 10 tilstede. 11. september. Giftige planter – er det noe å bry seg om da? ved Sigurd Seim. 8 tilstede. 9. oktober. Folgefonna – frå fjord til fonn ved Jostein Bakke. 13 tilstede. 6. november En botanisk reise til nordøst Tyrkia, fremmed, men også kjent ved Birgit Kanz og Christian Printzen. 11 tilstede. 4. desember: Julemøte. Bilder fra årets hovedfagsekskursjon til Kreta. 17 tilstede. Ekskursjoner To ekskursjoner (20. mai: Floraregistreringen på Innerøya i Os og 2. september: Marmorøyene i Nordås- 71
Page 1 and 2: BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TI
Page 3 and 4: Blyttia 60(2), 2002 BLYTTIA NORSK B
Page 5 and 6: de sterkt forstørra øreblada. På
Page 7: ekskursjoner avlyst på grunn av li
Page 11 and 12: tum, røsslyng Calluna vulgaris, og
Page 13 and 14: er en del av området beplantet med
Page 15 and 16: lokalt, er eit fredeleg naturområd
Page 17 and 18: otenden. Her fant vi ellers rødbel
Page 19 and 20: Blyttia 60(2),2002 BLYTTIA NORGES B
Page 21 and 22: Blyttia 60(2), 2002 «Beretning om
Page 23 and 24: einrose og bergrublom. Reinrose-for
Page 27 and 28: Stien fortsetter nordover den langs
Page 29 and 30: ste forekomst i Engerdal-Rendalen-T
Page 33 and 34: anstalts förlag, Stockholm. Lid, J
Page 35 and 36: Karaktertrekk, utbredelsesdata m.m.
Page 37 and 38: Økonomi Foreningens egenkapital ha
Page 39 and 40: skrinneblom Arabis arenaria. De som
Page 41 and 42: Innledning I Norge har vi sju offen
Page 43 and 44: MusPro i karplanter både i Oslo og
Page 45 and 46: e en 0,25 funn pr. km 2 , så dukke
Page 47 and 48: Tabell 3. Kommune Reg. Reg./km 2 Ar
Page 49 and 50: siste tiår, slik at alle kommunene
Page 51 and 52: Blyttia 60(2), 2002 Karplanteherbar
Page 53 and 54: Figur 5. Fordeling av innsamlinger
Page 55 and 56: Blyttia 60(2),2002 BLYTTIA NORGES B
Page 57 and 58: Figur 3. Strandsnyltetråd Cuscuta
Page 59 and 60:
Wiersdalen besøkte lokaliteten. Da
Page 61 and 62:
Litteratur Lid, R. & Lid, D.T. 1994
Page 63 and 64:
Dagbok: (original på Botanisk muse
Page 65 and 66:
På verdsbasis er det hittil regist
Page 67 and 68:
pestrot, rødsildre Saxifraga oppos
Page 69 and 70:
Helgerød og gikk bare gjennom den
Page 71 and 72:
(!) marinøkkel Botrychium lunaria.
Page 73 and 74:
store poser med hjem med avleggere
Page 75 and 76:
fastruter lagt ut i ulike retninger
Page 77 and 78:
akkurat hvor plantelistene er fra o
Page 79 and 80:
Her gjorde vi også turens beste fu
Page 81 and 82:
Siste stopp på turen var Løkkeber
Page 83 and 84:
BLYTTIAGALLERIET Astri Løken 23.01
show all

blyttia - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?