blyttia - Universitetet i Oslo
blyttia - Universitetet i Oslo
blyttia - Universitetet i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
NORSK BOTANISK FORENING<br />
Dette endret seg da vi kom til sydenden av den nordligste<br />
av de to gamle tunnellene som Havnesporet har<br />
gått gjennom. I tunnellåpningen, som nå er avsperret<br />
med et nettingjerde, fant vi en «ny» delforekomst av<br />
hunderot, med et svært, 1,50 m høyt og sterkt forgrenet<br />
eksemplar mot gjerdet, og innenfor så vi en flate på ca. 1<br />
x 1 m med mange stengler, omenn ingen så høye. Her<br />
lyktes det altså å se denne planten i full vigør, og pga.<br />
gjerdet kan heller ikke «lukedemonene» komme til – så<br />
denne bestanden burde være noenlunde beskyttet.<br />
I dette området så vi også slyngsøtvier Solanum<br />
dulcamara og svaleurt Chelidonium majus, og nær tunnellen<br />
også firefrøvikke Vicia tetrasperma, og åkerveronika<br />
Veronica agrestis, under en rosebusk.<br />
Langsetter Akershusstranda og tildels klatrende<br />
oppover bergveggene står også en rekke plantede innslag,<br />
som blåregn Wisteria sinensis, eføy Hedera helix,<br />
klatrehortensia Hydrangia petiolaris og villvin Parthenocissus<br />
quinquefolia, samt ulike haveroser med sterkt<br />
fylte blomster.<br />
I Rådhusgata ved Kontraskjæret har det tidligere<br />
vokst mursennep Diplotaxis muralis, men den er tydeligvis<br />
borte nå.<br />
I et blomsterbed ved Rooseveltmonumentet fant vi et<br />
mer «klassisk» ugress, nemlig smånesle Urtica urens,<br />
og litt N for Escarpe du Nord mye av det mer moderne<br />
ugresset nesleskjellfrø Galinsoga ciliata. Her var også<br />
noen små flekker av skogkløver Trifolium medium.<br />
Inne på selve festningsområdet (rundt Karpedammen<br />
etc) fant vi ellers ikke noe spesielt, kanske fordi området<br />
er så «frisert».<br />
Tilbake i Kongens gate igjen, så vi avslutningsvis<br />
noen veikantugress (litt N for gangbroen som krysser<br />
den) som hundepersille Aethusa cynapium, grenmjølke<br />
Epilobium roseum og småtorskemunn Chaenorhinum<br />
minus.<br />
Ekskursjonen representerer langt fra noen grundig<br />
inventering av Akershusområdet, så det kan godt være<br />
«lommer» med interessante ting vi har oversett. Det mest<br />
lovende området er imidlertid den bratte vestsiden med<br />
sine berghyller og stup, men skal de kunne undersøkes<br />
må man ha stige!<br />
Tore Berg<br />
29. september til Sødra Cell, Tofte, Hurum<br />
Årets ruderatplantetur ble lagt til cellulosefabrikken Sødra<br />
Cell, Tofte, dels på selve bedriftsområdet, dels på barkfyllinger<br />
utenfor. Hensikten var å undersøke hva som<br />
var kommet med tømmertrafikken.<br />
De ca. 10 deltagerne fikk først en velsmakende lunsj<br />
i bedriftens kantine samtidig som vi ble ønsket velkommen<br />
av informasjonsjefen, Frank Tangen. Deretter fikk vi en<br />
omvisning i fabrikken og på bedriftsområdet hvor vi fikk<br />
gjennomgått produksjonsprosessen fra tømmer til cellulose<br />
ved Jan H. Mørch, noe som var lærerikt og nytt for<br />
de fleste. Imponerende var det hvor fullautomatisert hele<br />
produksjonen er.<br />
Så startet vi med å gå over selve det ellers avsperrede<br />
bedriftsområdet, spente på om det ville dukke opp noen<br />
«godbiter» i år. Og det gjorde det!<br />
På kaiområdet fant vi først peruskjellfrø Galinsoga<br />
parviflora og piggtistel Carduus acanthoides på selve<br />
transportanlegget (ett velutviklet eks. av begge), og langs<br />
sjøen (kai 3) en svær tue av ramkarse Coronopus didymus<br />
ilag med ett forvokst eks. av nonsblom Anagallis<br />
arvensis med delvis tre blad i krans, og litt lenger ute ett<br />
lite og ungt individ av en søtvier, ant. Solanum subglobosum,<br />
i knopp. Her var også endel mongolspringfrø<br />
Impatiens parviflora.<br />
Bak renseriet (bygning 10) dukket 3 velutviklede tuer<br />
av byfaks Bromus unioloides opp, nær den sto et svært,<br />
men sterilt eks. av flekksneglebelg Medicago arabica.<br />
På opplagsplassen for tømmer fant vi ca. 10 eks.<br />
(dessverre steril) heksehirse Panicum capillare, en steril<br />
tue geitvikke Galega officinalis, grenkarse Lepidium<br />
densiflorum (ett eks.), grønn busthirse Setaria viridis<br />
(spredt), og det mest ekslusive, møllekattehale Lythrum<br />
hyssopifolia, med en 7-8 stengler i blomst og frukt.<br />
En lastebilhenger var også plassert her, og på selve<br />
hengeren (!) fant vi liten busthirse Setaria geniculata<br />
(funn nr. 2 i Norge), nonsblom (ett eks. av hver), og så<br />
selve rosinen i pølsen: noen sterile eks. av sitronmelde<br />
eller jesuitterte Chenopodium ambrosioides. Selv om<br />
disse var sterile, var de lett kjennelige gjennom kombinasjonen<br />
av eikeaktige blad og karakteristisk duft: hele<br />
planten lukter diesel! «Dieselmelde» ville vært et langt<br />
mer karakteristisk navn. At planten skulle by på spesiell<br />
god te for jesuitter kan man betvile, men kanskje er det<br />
norsk lavkirlelig mistenksomhet ovenfor jesuitter som gjør<br />
seg gjeldende – grunnlovsforbudet som nektet dem<br />
adgang til riket ble først opphevet i 1956.<br />
N for pumpestasjonen kom vi over en flere m 2 stor<br />
bestand av fortiriltunge Lotus uliginosus, som satt så<br />
løst i jorden at det var lett å demonstrere dens lange<br />
basalutløpere fra rotsystemet som skiller den fra vanlig<br />
tiriltunge.<br />
På en flisvoll fant vi en liten steril tue av en meget<br />
mystisk mjelt Astragalus – sikkert en raring som er ny for<br />
Norge. Denne ble sammen med Solanum'en og flekksneglebelgen<br />
tatt med og satt inn i drivhus og har så<br />
langt trivdes fint – så vi får bere ta tiden til hjelp og håpe<br />
at den blomstrer.<br />
Etter endt økt på bedriftsområdet dro vi over til Toftedalen,<br />
som brukes som deponiområde for bedriften.<br />
Alt ved innkjørselen (vis-a-vis port 2) fant vi rikelig<br />
med piggtistel, flere store tuer fôrtiriltunge og en bestand<br />
av den klassiske giftplanten skarntyde Conium maculatum<br />
(flere, tildels store eks., samt flere rosetter). I motsatt<br />
veikant står en stor bestand av kardeborre Dipsacus<br />
sylvestris, rundt 10 kraftige og sterkt forgrenede planter<br />
med mengder av kurver, og mange rosetter.<br />
Litt innenfor, på et brakkområde rundt en idrettsplass,<br />
fant vi enkeltstående eksemplarer av kåltistel Cirsium<br />
oleraceum spredt over et større område, strandsvingel<br />
og kjempesvingel Festuca arundinacea og gigantea<br />
(spredte tuer av begge), og på noen jordhauger litt steril<br />
krypmure Potentilla reptans.<br />
En stor forekomst av en noe merkelig stankbeinurt<br />
Ononis hircina finnes også her, men den er mindre håret<br />
og lukter mindre.<br />
140 Blyttia 60(2), 2002