blyttia - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

NORSK BOTANISK FORENING Dette endret seg da vi kom til sydenden av den nordligste av de to gamle tunnellene som Havnesporet har gått gjennom. I tunnellåpningen, som nå er avsperret med et nettingjerde, fant vi en «ny» delforekomst av hunderot, med et svært, 1,50 m høyt og sterkt forgrenet eksemplar mot gjerdet, og innenfor så vi en flate på ca. 1 x 1 m med mange stengler, omenn ingen så høye. Her lyktes det altså å se denne planten i full vigør, og pga. gjerdet kan heller ikke «lukedemonene» komme til – så denne bestanden burde være noenlunde beskyttet. I dette området så vi også slyngsøtvier Solanum dulcamara og svaleurt Chelidonium majus, og nær tunnellen også firefrøvikke Vicia tetrasperma, og åkerveronika Veronica agrestis, under en rosebusk. Langsetter Akershusstranda og tildels klatrende oppover bergveggene står også en rekke plantede innslag, som blåregn Wisteria sinensis, eføy Hedera helix, klatrehortensia Hydrangia petiolaris og villvin Parthenocissus quinquefolia, samt ulike haveroser med sterkt fylte blomster. I Rådhusgata ved Kontraskjæret har det tidligere vokst mursennep Diplotaxis muralis, men den er tydeligvis borte nå. I et blomsterbed ved Rooseveltmonumentet fant vi et mer «klassisk» ugress, nemlig smånesle Urtica urens, og litt N for Escarpe du Nord mye av det mer moderne ugresset nesleskjellfrø Galinsoga ciliata. Her var også noen små flekker av skogkløver Trifolium medium. Inne på selve festningsområdet (rundt Karpedammen etc) fant vi ellers ikke noe spesielt, kanske fordi området er så «frisert». Tilbake i Kongens gate igjen, så vi avslutningsvis noen veikantugress (litt N for gangbroen som krysser den) som hundepersille Aethusa cynapium, grenmjølke Epilobium roseum og småtorskemunn Chaenorhinum minus. Ekskursjonen representerer langt fra noen grundig inventering av Akershusområdet, så det kan godt være «lommer» med interessante ting vi har oversett. Det mest lovende området er imidlertid den bratte vestsiden med sine berghyller og stup, men skal de kunne undersøkes må man ha stige! Tore Berg 29. september til Sødra Cell, Tofte, Hurum Årets ruderatplantetur ble lagt til cellulosefabrikken Sødra Cell, Tofte, dels på selve bedriftsområdet, dels på barkfyllinger utenfor. Hensikten var å undersøke hva som var kommet med tømmertrafikken. De ca. 10 deltagerne fikk først en velsmakende lunsj i bedriftens kantine samtidig som vi ble ønsket velkommen av informasjonsjefen, Frank Tangen. Deretter fikk vi en omvisning i fabrikken og på bedriftsområdet hvor vi fikk gjennomgått produksjonsprosessen fra tømmer til cellulose ved Jan H. Mørch, noe som var lærerikt og nytt for de fleste. Imponerende var det hvor fullautomatisert hele produksjonen er. Så startet vi med å gå over selve det ellers avsperrede bedriftsområdet, spente på om det ville dukke opp noen «godbiter» i år. Og det gjorde det! På kaiområdet fant vi først peruskjellfrø Galinsoga parviflora og piggtistel Carduus acanthoides på selve transportanlegget (ett velutviklet eks. av begge), og langs sjøen (kai 3) en svær tue av ramkarse Coronopus didymus ilag med ett forvokst eks. av nonsblom Anagallis arvensis med delvis tre blad i krans, og litt lenger ute ett lite og ungt individ av en søtvier, ant. Solanum subglobosum, i knopp. Her var også endel mongolspringfrø Impatiens parviflora. Bak renseriet (bygning 10) dukket 3 velutviklede tuer av byfaks Bromus unioloides opp, nær den sto et svært, men sterilt eks. av flekksneglebelg Medicago arabica. På opplagsplassen for tømmer fant vi ca. 10 eks. (dessverre steril) heksehirse Panicum capillare, en steril tue geitvikke Galega officinalis, grenkarse Lepidium densiflorum (ett eks.), grønn busthirse Setaria viridis (spredt), og det mest ekslusive, møllekattehale Lythrum hyssopifolia, med en 7-8 stengler i blomst og frukt. En lastebilhenger var også plassert her, og på selve hengeren (!) fant vi liten busthirse Setaria geniculata (funn nr. 2 i Norge), nonsblom (ett eks. av hver), og så selve rosinen i pølsen: noen sterile eks. av sitronmelde eller jesuitterte Chenopodium ambrosioides. Selv om disse var sterile, var de lett kjennelige gjennom kombinasjonen av eikeaktige blad og karakteristisk duft: hele planten lukter diesel! «Dieselmelde» ville vært et langt mer karakteristisk navn. At planten skulle by på spesiell god te for jesuitter kan man betvile, men kanskje er det norsk lavkirlelig mistenksomhet ovenfor jesuitter som gjør seg gjeldende – grunnlovsforbudet som nektet dem adgang til riket ble først opphevet i 1956. N for pumpestasjonen kom vi over en flere m 2 stor bestand av fortiriltunge Lotus uliginosus, som satt så løst i jorden at det var lett å demonstrere dens lange basalutløpere fra rotsystemet som skiller den fra vanlig tiriltunge. På en flisvoll fant vi en liten steril tue av en meget mystisk mjelt Astragalus – sikkert en raring som er ny for Norge. Denne ble sammen med Solanum'en og flekksneglebelgen tatt med og satt inn i drivhus og har så langt trivdes fint – så vi får bere ta tiden til hjelp og håpe at den blomstrer. Etter endt økt på bedriftsområdet dro vi over til Toftedalen, som brukes som deponiområde for bedriften. Alt ved innkjørselen (vis-a-vis port 2) fant vi rikelig med piggtistel, flere store tuer fôrtiriltunge og en bestand av den klassiske giftplanten skarntyde Conium maculatum (flere, tildels store eks., samt flere rosetter). I motsatt veikant står en stor bestand av kardeborre Dipsacus sylvestris, rundt 10 kraftige og sterkt forgrenede planter med mengder av kurver, og mange rosetter. Litt innenfor, på et brakkområde rundt en idrettsplass, fant vi enkeltstående eksemplarer av kåltistel Cirsium oleraceum spredt over et større område, strandsvingel og kjempesvingel Festuca arundinacea og gigantea (spredte tuer av begge), og på noen jordhauger litt steril krypmure Potentilla reptans. En stor forekomst av en noe merkelig stankbeinurt Ononis hircina finnes også her, men den er mindre håret og lukter mindre. 140 Blyttia 60(2), 2002
Her gjorde vi også turens beste funn, selv om vi først ble klar over det senere: vi fant en stor tue av en starr i vårstarr/bakkestarrgruppen, noen strå av denne ble tatt med og senere vist Finn Wischmann, som bestemte den til filtstarr Carex tomentosa – ny for Norge. Denne østeuropeiske kalkengplanten har sine nærmeste forekomster i det sydøstlige Sverige. Helt innerst i Toftedalen, rundt et deponi, var det rikelig med fortiriltunge, en tue strandtiriltunge Lotus tenuis, fôrvikke Vicia sativa (2 x med mange stengler) og et par busker kostgyvel Cytisus scoparius. Etter Toftedalen dro noen hjem, men de fleste holdt ut og fortsatte på barkdeponier utenfor fabrikken. Det første deponiet ligger nedenfor krysset mellom Vestre Strandvei/Granåsen. Selv om det er veldig gjengrodd, holder fortsatt en tue av en merkelig kveke Elytrigia cf. elongata ut, mens den tidligere svære bestanden av piggtistel har gått sterkt tilbake. Også kardeborre er kanskje forsvunnet herfra, den har gjerne opptrådt med ett til to individer. Men det dukket opp et par planter av narresennep Hirschfeldia incana, på omtrent samme sted som ballasthunderot Ballota nigra ssp. foetida viser seg år om annet – senest i fjor, men dessverre ikke i år. Nedenfor dette krysset, mot inngangen til Gamle Hurum fabrikker, viste Finn Lunde oss en kjempeforekomst av svinesennep Erucastrum gallicum. I dette området finnes også noen berlinerpopler, og en av dem er overgrodd av misteltein Viscum album. Han viste oss også en forekomst av strandkarse Lepidium latifolium på strandkanten nedenfor (S for) Shellstasjonen. Planten dannet her to tette delbestander, hver på flere m 2 , hver med mange skudd. Sammen med den vokste strandkål Crambe maritima. Tilslutt dro vi ut på en barkfylling 500 m V for Sagene, også denne dessverre sterkt gjengrodd de senere år, selv om enkelte av buskene holder seg eller ekspanderer. Som forventet fant vi lodnebjørnebær Rubus septentrionalis som nå danner et svært kratt som ekspanderer for hvert år, R. leptothyrsus som fikk en knekk for noen år siden men nå muligens begynner å ta seg litt opp igjen, gyvel og en kraftig busk akasie Robinia pseudoacasia som (vel for første gangen) hadde blomstret og sto med halvmodne belger. Vi så også en rikelig forekomst over flere m 2 av skarntyde, og piggtistel holder seg godt her og er fremdeles rikelig. Men vi fikk en uventet overaskelse her også, rett bak buskene med lodnebjørnebær vokste en flere m 2 tett og rikelig bestand av en påfallende rødblomstret då, som viste seg å være den meget celebre arten mykdå Galeopsis pubescens – tidligere kun funnet i 1991 med noen få eks., men på samme barkdeponi. Årets bestand var så stor og så rikelig fruktsettende at den burde kunne bygge opp en solid frøbank og kanskje holde seg. Stranden nedenfor kan også her by på strandkål. Med såpass mye rare funn var det en meget fornøyd gjeng som tilslutt ga seg på kvelden da skumringen alt hadde kommet langt. Vi vil tilslutt få takke Sødra for omvisning og bevertning, informasjonsjef Frank Tangen for tilrettelegging og informasjon, og Jan H. Mørch for interessant guiding i fabrikken Blyttia 60(2), 2002 NORSK BOTANISK FORENING og om produksjonsprosessen, samt en av ekskursjonsdeltagerne, Finn Lunde, for fremvisning av artige funn. Tore Berg Østfold Botaniske Forening Årsmelding 2001 Styret har bestått av: Jan Ingar Iversen Båtvik (leder), Bjørn Petter Løfall (nestleder), Svein Åstrøm (sekretær), Monica Kristiansen (kasserer), Solveig Vatne Gustavsen (styremedlem) og Hermod Karlsen (styremedlem). Revisor: Bård Haugsrud. Valgkomite: Øivind Lågbu og Ole Petter Skallebakke Foreningen har hatt 3 styremøter og behandlet 21 saker. ØBF har hatt 8 ekskursjoner og ett medlemsmøte. To av dem var fellestur for Østfold Botaniske Forening, NOF avd. Østfold, Østfold Entomologiske Forening, Fredrikstad Soppforening og Halden Soppforening. 4. april: medlemsmøte på Tomb jordbruksskole med temaet «Rødlistearter – forteller utvalget sannheten?» av professor Klaus Høiland, ca 30 deltagere. Familieturen ved Foten i Onsøy 17. juni avlyst da kun lederen Svein Åstrøm møtte. 2. september: fellestur – soppkontroll og utstilling i Ertemarka, Halden. Ledet av Halden Soppforening. 80- 100 personer var innom utstillingen. Se forøvrig ekskursjonsreferatene. Foreningens medlemmer har utvist stor aktivitet. Medlemmene har samlet ca 500 kollekter av karplanter. To av styremedlemmene har begynt å plukke ut materiale ved herbariet i Gøteborg for dataregistrering i <strong>Oslo</strong>, anslagsvis 70% gjenstår. To-fire av medlemmene har dataregistrert materiale på Tøyen i <strong>Oslo</strong> av tilsendt Østfoldmateriale fra Vitenskapsmuseet, Trondheim, ca 15 % gjenstår. Utplukking og dataregistrering av eldre materiale ledes av J. Ingar I. Båtvik. Bjørn Petter Løfall samlet ca. 1100 kollekter av lav og skrev 135 krysslister. Tre av styremedlemmene har deltatt i Statens vegvesen sitt veikantprosjekt med sluttføring av rapporten. Særlig gode funn er: Dråpekjuke fra Våler (Tom Hellik Hofton, Ola Wergeland Krog). Mosen grønnsko ble funnet på noen lok. i Våler (Tom Hellik Hofton, Ola Wergeland Krog), samt Askim (Guttorm Gundersen). Lavarten Leptogium schraderi ble funnet på to skjellsandbanker på Akerøya, Hvaler. Bleikfiol fra Trøgstad (Nils Orderud). Dvergsivaks fra Øra, Fredrikstad, gjenfunn av arten etter mer enn 20 år (J. Ingar I. Båtvik). Bittergrønn ble funnet på Søndre Sandøy, Hvaler (Gunnar Engan m.fl.) og Torsnes i Fredrikstad (medd. Svein Åstrøm). ØBF har 36 A-, 42 B- og 7 C-medlemmer, samt ett livsvarig og ett æresmedlem. Bare ett hefte av Natur i Østfold ble utgitt. Økonomien er OK. Ekskursjonsreferater 2001 14. april til Åsermarka, Askim Overraskende nok møtte det fram hele 14 personer på 141
Page 1 and 2:
BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TI
Page 3 and 4:
Blyttia 60(2), 2002 BLYTTIA NORSK B
Page 5 and 6:
de sterkt forstørra øreblada. På
Page 7 and 8:
ekskursjoner avlyst på grunn av li
Page 9 and 10:
tallet. Kommunen overtok eiendommen
Page 11 and 12:
tum, røsslyng Calluna vulgaris, og
Page 13 and 14:
er en del av området beplantet med
Page 15 and 16:
lokalt, er eit fredeleg naturområd
Page 17 and 18:
otenden. Her fant vi ellers rødbel
Page 19 and 20:
Blyttia 60(2),2002 BLYTTIA NORGES B
Page 21 and 22:
Blyttia 60(2), 2002 «Beretning om
Page 23 and 24:
einrose og bergrublom. Reinrose-for
Page 25 and 26:
Blyttia 60(2), 2002 «Beretning om
Page 27 and 28: Stien fortsetter nordover den langs
Page 29 and 30: ste forekomst i Engerdal-Rendalen-T
Page 31 and 32: Blyttia 60(2), 2002 «Beretning om
Page 33 and 34: anstalts förlag, Stockholm. Lid, J
Page 35 and 36: Karaktertrekk, utbredelsesdata m.m.
Page 37 and 38: Økonomi Foreningens egenkapital ha
Page 39 and 40: skrinneblom Arabis arenaria. De som
Page 41 and 42: Innledning I Norge har vi sju offen
Page 43 and 44: MusPro i karplanter både i Oslo og
Page 45 and 46: e en 0,25 funn pr. km 2 , så dukke
Page 47 and 48: Tabell 3. Kommune Reg. Reg./km 2 Ar
Page 49 and 50: siste tiår, slik at alle kommunene
Page 51 and 52: Blyttia 60(2), 2002 Karplanteherbar
Page 53 and 54: Figur 5. Fordeling av innsamlinger
Page 55 and 56: Blyttia 60(2),2002 BLYTTIA NORGES B
Page 57 and 58: Figur 3. Strandsnyltetråd Cuscuta
Page 59 and 60: Wiersdalen besøkte lokaliteten. Da
Page 61 and 62: Litteratur Lid, R. & Lid, D.T. 1994
Page 63 and 64: Dagbok: (original på Botanisk muse
Page 65 and 66: På verdsbasis er det hittil regist
Page 67 and 68: pestrot, rødsildre Saxifraga oppos
Page 69 and 70: Helgerød og gikk bare gjennom den
Page 71 and 72: (!) marinøkkel Botrychium lunaria.
Page 73 and 74: store poser med hjem med avleggere
Page 75 and 76: fastruter lagt ut i ulike retninger
Page 77: akkurat hvor plantelistene er fra o
Page 81 and 82: Siste stopp på turen var Løkkeber
Page 83 and 84: BLYTTIAGALLERIET Astri Løken 23.01
show all

blyttia - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?