blyttia - Universitetet i Oslo

Innledning
I Norge har vi sju offentlige herbarier. Utenom de
store universitetsherbariene i Oslo (O), Bergen
(BG), Trondheim (TRH) og Tromsø (TROM) har vi
mindre herbarier ved landbrukshøyskolen på Ås
(NLH), Agder Naturmuseum i Kristiansand (KMN)
og ved Arkeologisk Museum i Stavanger (SVG).
Totalt har universitetsherbariene drøyt 3 millioner
objekter, fordelt på 1,8 million i O, 650 000 i
BG, 434 000 i TRH og 212 000 i TROM. I tillegg er
det 75–100 000 objekter ved de andre herbariene,
med hoveddelen i KMN (ca. 55 000). (Tallene er
stort sett basert på museenes web-sider). Av karplanter
finnes det omkring 1,9 million objekter.
Vi skal her se nærmere på samlingene av karplanter,
som finnes ved alle sju institusjonene.
Disse herbariene er organisert på litt ymse vis,
men gjerne i en norsk/nordisk del, en arktisk del
og en utenlandsk del. Tabell 1 beskriver de nordiske
og arktiske karplanteherbariene i Norge
tallmessig litt nærmere.
Basis for denne artikkelen er en samkjøring
av databasene ved våre fem største herbarier, O,
BG, TRH, TROM og KMN pr. 31. desember 2001.
Blyttia 60(2),2002
BLYTTIA
NORGES BOTANISKE ANNALER
Karplanteherbariene – hva har samlet seg der ?
Oddvar Pedersen
Pedersen, O. 2002. Karplanteherbariene – hva har samlet seg der? Blyttia 60: 103-116.
What has accumulated in the public vascular plant herbaria?
There are seven public herbaria in Norway with vascular plant collections. They contain about 1.5 million
specimens collected in Norway. In this article data from the five largest herbaria are included, i.e. Oslo (O),
Bergen (BG), Trondheim (TRH), Tromsø (TROM) and Kristiansand (KMN).
Computerization of the collections started in a small way in 1986 (TRH), intensified from 1990 onwards,
and further in 2000 thanks to resources from the Museum Project. By January 2002 690.000 specimens are
recorded (about 45% of the vascular plants specimens collected in Norway). In the various herbaria the
situation varies from fully computerized (TROM) to about 10% computerized (BG).
The geographic dispersion of the collected, and computerized, specimens are presented in different
ways, in counties and municipalities, as total numbers, as density of collections per km 2 and as number of
recently collected (i.e. 1990-2001) specimens. Briefly the most frequently collected species and the keenest
collectors are presented.
Recommendations for future collection of vascular plants in Norway are indicated: More frequently
collecting in regions with few former collections, more frequently collecting of common and easily recognized
plants, early flowering plants, water plants and recently spreading alien plants.
Oddvar Pedersen, Botanisk museum, NHM, Postboks 1172 Blindern, N-0318 Oslo
Det lyktes dessverre ikke å få overført basene fra
NLH og SVG tidsnok. Som vist i tabell 1 består
denne samkjørte basen av bortimot 690.000 registrerte
ark fra «Fastlands-Norge». Vi begrenser oss
altså videre til fastlandet, dvs. vi holder våre arktiske
øyer utenfor.
Hvorfor samle planter?
De offentlige herbariene har minst fire viktige hovedformål:
• • Grunndokumentasjonen for botanisk
mangfold
– De mest pålitelige kilder for botanisk data av
typen; hva, hvor, når og hvem
– De eneste kilder som kan «revideres» når
det kommer nye oppfatninger, nye metoder
etc.
– På litt sikt også genetiske databanker
• • • Grunndokumentasjon for systematikken
– Typesamlinger som navneverket er knyttet til
– Flere hundre års innsamlinger over store
avstander; kan ikke erstattes av feltarbeid
– Dokumentasjon for variasjon og struktur,
103