blyttia - Universitetet i Oslo
blyttia - Universitetet i Oslo
blyttia - Universitetet i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
NORSK BOTANISK FORENING<br />
Imidlertid la vi i vei med godt håp om å finne den, og<br />
det gjorde vi men kun med knopp på noen få individer. De<br />
ivrigste forsøkte igjen seinere på våren og fikk da se<br />
denne vakre fjellplanten i full flor. 19 deltakere.<br />
Per Fadnes<br />
25. april: ettermiddagstur til Digernes<br />
Fremdeles lot våren vente på seg her vest og det meste<br />
var mye seinere enn det som er vanlig.<br />
Skjellrota Lathraea squamaria som normalt finnes i<br />
rikelige mengder på Digernes var et av målene for turen.<br />
Vi fant kun noen få eksemplarer av arten. Ellers var<br />
hvitveisen Anemone nemorosa en av de artene som<br />
viste oss at vi var på vei mot vår. 6 deltakere.<br />
Per Fadnes<br />
10. juni til Spissøy<br />
Deltagere møtte fram på Heiane hagesenter klokken<br />
10.00. Vi fordelte oss på tre biler og benyttet trekantsambandets<br />
broanlegg i Botanisk forening sammenheng<br />
for første gang. Noe godt kan da et omstridt anlegg brukes<br />
til.<br />
Vi parkerte bilene ved «Midtre Spissøy»-garden og<br />
entret beitemarkene og kulturlandskapet mot den sørøstlige<br />
delen av øya.<br />
Johannes Landmark var dagens utmerkete cicerone<br />
og ledet oss først mot buskas med fagerrogn Sorbus<br />
meinichii, rognasal S. hybrida og rogn S. aucuparia.<br />
Senere fant vi også sølvasal S. aria coll.<br />
Selvsagt måtte vi også beundre storvokste lauvtrær<br />
av mange slag. Mest imponerende var det kjempemessige<br />
almetreet som virklig ruver som et ekte «Sherwoodskog»-tre.<br />
Antagelig er treet fra midten av 1700-tallet og<br />
altså 250 år gammelt. Det vokste bl.a. også store lindetrær,<br />
osp, hassel og svartor for å nevne de viktigste av<br />
noen størrelse.<br />
Fra almetreet seg vi på botanikervis nedover «Longkjelo»<br />
ned mot Likvikjo. Både på beitemarkene hvor akkurat<br />
her det for tiden ikke gikk sau, og i liene som omkranser<br />
området fant vi en rekke arter som finnes i artslista nedenfor.<br />
Ved Likvikjo spiste vi nista vår og fortsatte på sjøsiden<br />
av Langkjelo. Etterhvert som vi kom tilbake mot Spissøygardane<br />
betsemte vi oss for å følge kulturlandskapet<br />
nordover mot hovedvegen. Også i dette partiet fant vi<br />
interessante ting som bl.a kalksvartburkne Asplenium<br />
trichomanes ssp. quadrivalens og olavskjegg A. septentrionale<br />
blant bregnene, og gulsildre Saxifraga aizoides,<br />
vassmynte Mentha aquatica, kystmaigull Chrysosplenium<br />
oppositifolium og myske Galium odoratum blant<br />
urtene for å nevne et lite utvalg.<br />
På veg tilbake til bilene tok vi en avstikker ned på<br />
østsida av øya, mot Spissøy hamn og hyttebebyggelsen<br />
der. Her fant vi blant annet purpurlyng Erica cinerea,<br />
tågebær Rubus saxatilis, firkantperikum Hypericum maculatum,<br />
raggtelg Dryopteris affinis og geittelg D. dilatata.<br />
Turen hadde 11 deltakere og ble avsluttet ca kl 14:15.<br />
Været holdt uten en dråpe nedbør!<br />
Fra artslista kan nevnes i tillegg til de som alt er<br />
nevnt: jordnøtt Conopodium majus, vårkål Ranunculus<br />
ficaria, hassel Corylus avellana, kusymre Primula vulgaris,<br />
murburkne A. ruta-muraria, blankburkne A. adianthum-nigrum,<br />
ramsløk Allium ursinum, vårmarihånd Orchis<br />
mascula, akeleie Aquilegia vulgaris, blodstorkenebb<br />
Geranium sanguineum, steinstorkenebb G. columbinum,<br />
skogsvinerot Stachys sylvatica, heiblåfjær Polygala serpyllifolia,<br />
fjellmarikåpe Alchemilla alpina, kystbergknapp<br />
Sedum anglicum, hagtorn Crataegus sp., trollnype Rosa<br />
pimpinellifolia, tusenfryd Bellis perennis, kystmaure<br />
Galium saxatile, kystmyrklegg Pedicularis sylvatica,<br />
geitsvingel Festuca vivipara, markfrytle Luzula campestris,<br />
bjønnkam Blechnum spicant.<br />
Anders Haug<br />
16.-17. juni: overnattingstur til Karmøy<br />
Åkresanden 16 juni. Mye er sagt om den fantastiske<br />
floraen på Karmøy. Noen hadde vært der før og opplevd<br />
floraen, mens for andre var dette en ny opplevelse.<br />
Været var lovende og 17 deltakere la av sted i privatbiler<br />
lørdag formiddag. Første turområde var Åkresanden like<br />
sør for Åkrehamn på vestsiden av Karmøy.<br />
Vi parkerte bilene og fikk oss en velfortjent matbit før<br />
vi startet på turen sørover langs stranden. Dette skulle<br />
vise seg å bli en spennede tur med mange botaniske<br />
godbiter. Vi så ganske raskt at vi godt kunne ha kommet<br />
14 dager seinere, for mange av plantene var bare i knopp.<br />
Da ville nok området ha utvist en fargeprakt bl.a. med<br />
stort innslag av solblom Arnica montana og fagerknoppurt<br />
Centaurea scabiosa. Imidlertid var det rikelig med blodstorkenebb<br />
Geranium sanguineum og andre vakre planter<br />
som lyste opp med sine vakre farger. Følget på 20<br />
beveget seg langsomt sørover for her var mye å studere,<br />
bl.a. fant vi marinøkkel Botrychium lunaria, som var et<br />
nytt bekjentskap for mange. Etter en ny rast og bading<br />
for de friskeste endte vi opp på Ferkingstad havn der<br />
dagens forventede godbit dukket opp, nemlig purpurmarihand<br />
Dactylorhiza purpurella.<br />
Nå var folk trøtte og så fram til en god middag med<br />
ditto drikke på Kopervik folkehøgskole.<br />
Av artslista forøvrig: rundbelg Anthyllis vulneraria,<br />
blodtopp Sanguisorba vulgaris, hjertegras Briza media,<br />
kantkonvall Polygonatum odoratum, strandarve Honkenya<br />
peploides, kvann Angelica archangelica, harerug<br />
Bistorta vivipara, svartknoppurt Centaurea nigra, lodnestorkenebb<br />
Geranium molle, liljekonvall Convallaria majalis,<br />
svarttopp Bartsia alpina, lodnerublom Draba incana,<br />
kystmyrklegg Pedicularis sylvatica, kystfrøstjerne<br />
Thalictrum minus, blåstarr Carex flacca, marehalm Ammophila<br />
arenaria, humle Humulus lupulus.<br />
Stangenesmarka 17. juni<br />
Etter en behagelig overnatting på Karmøy folkehøgskole<br />
og deilig frokost der, dro vi til parkeringsplassen for<br />
Stangenesmarka turområde. Dette ble utgangspunkt for<br />
dagens tur. Det var meldt muligheter for regn, og ved<br />
oppstart var himmelen overskyet. Temperaturen var<br />
behagelig for tur og botanisering.<br />
Området er preget av tilrettelagte turstier innover i<br />
marka/heia. En del av marka er beplantet med buskfuru<br />
(«bergfuru») som har vokst seg store og står der og<br />
spriker med nåleløse greiner – ikke noe pent syn. Ellers<br />
74 Blyttia 60(2), 2002