blyttia - Universitetet i Oslo

akkurat hvor plantelistene er fra og Finn tok bra med
belegg, men likevel har det vært en del enkeltfunn som
har vært vanskelig å gjenfinne. Derfor var det veldig fint
å ha med Finn rundt på gamle trakter denne helga for å
kunne få eksakt lokalisering av en del godbiter.
Vi starte med å lete etter bittergrønn Chimaphila
ubellata i Kiseskogen. Lokaliteten har vært søkt gjenfunnet
tidligere uten å ha lykkes, men ved hjelp av Finns
gode hukommelse gikk vi omtrent rett på forekomsten. Vi
fant en pen forekomst i «Kiseskogen» mellom Kampetind
og Kise (UTM: NN WG 9804,4046), ca 120 skudd i lysåpen
barblandingskog over et areal på ca 3 x 4 m. Litt nedenfor
og vest for denne forekomsten var det et fint lite parti
med gransumpskog med grøftesoleie Ranunculus flammula
og nubbestarr Carex loliacea. På grunn av storstilt
grøfting av sumpskog har disse artene pluss andre krevende
sumpskogsarter som veikstarr Carex disperma
og dalfiol Viola selkirkii gått svært sterkt tilbake på Nes
siden 1960.
På lørdag startet vi med å se etter knottblom Microstylis
microstylis på den ene av dens to lokaliter fra
1960, litt VNV Bjørnstad (PN 017,399). Her var sumpskogen
grøftet og ganske gjengrodd så arten har trolig
forsvunnet, men det er fortsatt et rikt område med en
liten intakt forekomst av engmarihånd Dactylorhiza incarnata.
Deretter dro vi til strandenga ned for Sandvoll (NN
974,396) hvor Finn fant tre marinøkler (vanlig marinøkkel
Botrychium lunaria, huldrenøkkel B. matricarifolium og
høstmarinøkkel B. multifidum) på samme sted i 1958.
Stedet var helt gjengrodd med strandkrattskog, mens det
den gang var åpen beitemark ned til Mjøsa, så forekomstene
kan trygt betraktes som utgått.
Deretter dro vi til den «klassiske» rike kalkknausen
ved Sterud østre hvor det tidligere var store forekomster
av noe som syntes å ha vært villtimotei Phleum pratense
ssp. nodosum. Vi ble ikke riktig klok på det vi fant av
timotei her. Knausen er noe gjengrodd og forekomsten
kan ha gått ut, men dette er og blir et litt dubiøst takson
som det ikke er helt greit å bli klok på. Ved fjøset på Østre
Sterud var det en god del bulmeurt Hyoscyamus niger,
og inne i et tomt plastveksthus var det en kjemperosett
av samme art, bortimot en meter i diameter, en klar norgesrekord.
Så dro vi ned til Vestre Sterud og gikk bortover
den kortvokste og beita stranda mot vest hvor det lengst
mot vest er en fin liten sump med engmarihånd (PN
001,385); og på stranda var det mye fjellsnelle Equisetum
variegatum, åkersnelle E. arvense og merkelige mellomformer
mellom disse to og eventuelt med noe elvesnelle
E. fluviatile med på lasset for å skape ekstra forvirring.
På søndag dro vi først opp til Duenger for å se på en
nyoppdaget forekomst av møllesøtgras Glyceria grandis
på noe sumpete engmark litt øst for gården (PN 0523,
4303). Her fantes ca 10 kloner spredt over et areal på ca
5 x 20 m. En telefon til Kvål Engelstad Hedmark forsøksring,
noen dager senere, kunne fortelle av det for 5-6 år
siden var sådd ut strandrør Phalaris arundinacea (sorten
«Vantage») på den forsumpete enga for å prøve å binde
denne slik at den kunne bli mer brukbar som eng. Frøet
kom fra Canada og det er svært trolig at møllesøtgraset
har fulgt med som frøforurensning. I nærheten, i kanten
Blyttia 60(2), 2002
NORSK BOTANISK FORENING
av kornåkeren dumpet vi over et eksemplar av bråtestorkenebb
Geranium bohemicum – ikke akkurat et typisk
sted for denne arten, men likevel er det typisk nok det at
den strengt tatt kan dukke opp hvor som helst og ikke
akkurat på bråter som det er svært så lite av i skogen i
dag. Litt lengere mot vest, rett vest for Enger (PN 052,426)
var det et fint parti med sørvendt blandingskog (PN
052,426) og her kikket vi på en liten forekomst av kalkgrønnaks
Brachypodium pinnatum, en regionalt svært
sjelden art som heldigvis fortsatt har en liten håndfull
forekomster på Hedemarken. Helgeturen ble avsluttet
med klatring og klyving etter huldreblom Epipogium
aphyllum i østskrenten av Liberget. Skogen på lokaliteten
har fortsatt urskogspreg, så selv om vi denne gangen
ikke kom langt nok opp til å finne arten er det all grunn til
å tro at den fortsatt vokser her.
For oss som har holdt på med reinventering av Nesfloraen
40 år etter Finns registreringer var det umåtelig
givende å kunne ha med Finn på en ny runde i gamle
trakter og selv om mye er forandret, skogen er grøftet,
bestandskogbruket har tatt over og beitinga har opphørt
er det fortsatt mange godbiter å se på i kalkområdene på
Nes.
Anders Often
23.september til Akershus festning i Oslo
5 deltagere til å begynne med, noe avtagende etterhvert.
Hensikten med turen var dels å fremvise en gammel og
sjelden «festningsplante», nemlig hunderot Ballota nigra
ssp. nigra, og dels se om vi kunne finne andre planter
knyttet til festningens historie, samt generelt se på tørrbakkene
på og rundt festningen.
Vi startet med å besøke hunderotlokaliteten under
murene innerst i trekanten litt V for Vippetangen. Denne
var tydeligvis blitt slått for å gjøre festningens omgivelser
mer «presentable» i forbindelse med kronprinsbryllupet
tidligere, slik at nesten alle stenglene lå pent avkuttet på
bakken! Dog hadde deler av en stengel overlevd med
blomster, slik at planten kunne demonstreres. Dermed
var det også mulig å demonstrere en typisk trussel mot
planteelementet tilknyttet festninger ol, nemlig mangel på
kunnskap hos de som forvalter festningene. Imidlertid
har planten et solid rotsystem, så vi regner med den vil
klare seg trass i «halshuggingen.»
Rundt hunderoten vokste planter som jordbær Fragaria
vesca, markmalurt Artemisia campestris, brennesle
Urtica dioica, sneglebelg Medicago lupulina, hvitdodre
Bert av arrangementskomiteeneroa incana, døvnesle
Lamium album o.l.
Vi gikk så nordover langs Akershusstranda og så på
bergskrentene mot Akershus innenfor den nedlagte jernbanen.
Ved N-enden av den sydligste tunellen passerte
vi en busk stikkelsbær Ribes uva-crispa. Her var det
naturlig nok mest tørketålende ting som berggull Erysimum
hieracifolium, flatrapp Poa compressa, små- og stankstorkenebb
Geranium pusillum og robertianum, markmalurt
(mye), villøk og strandløk Allium oleraceum og vineale,
smørbukk Sedum telephium, bitter- og hvit bergknapp S.
acre og album, samt sneglebelg – altså ikke noe voldsomt
å rope hurra for så langt.
139