blyttia - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

Roger Halvorsen og Trond Grøstad Pollsivaks Schoenoplectus tabernaemontani vokste i store bestander i flere av dammene. I et par smådammer på østsida av området ble det funnet noen små forekomster av småslirekne Persicaria minor. Flere steder i strandengene ble det notert engstorkenebb Geranium pratense. Dessuten ble småvassoleie Ranunculus aquatilis var. diffusus funnet i en liten dam ytterst mot rullesteinsstrendene. I samme dammen ble busttjønnaks Potamogeton pectinatus funnet året etter. Strandvortemelk Euphorbia palustris ble registrert mange steder rundt hele Kinnhalvøya. I 1999 ble en større del av området undersøkt flere ganger med stadig mer overraskende resultat. På et større tørrengsområde med mye blodstorkenebb Geranium sanguineum ble det funnet mengder av bevregras Briza media, store forekomster av krattalant Inula salicina og en ørliten bestand av hårstarr Carex capillaris. Vårstarr Carex caryophyllea ble funnet på et lite område av tørrenga på østsida. Dette året ble det også funnet ennå en liten bestand av hårstarr. I små engpartier med bedre vanntilgang ble det registrert vårmarihand Orchis mascula og smalsøte Gentianella uliginosa. I de mest fuktige områdene og i små kildeframspring ble det funnet særbustarr Carex dioica, rustsivaks Blysmus rufus, tettegras Pinguicula vulgaris, skrubbær Cornus suecica og, der det var litt sterkere saltpåvirkning, strandrødtopp Odontites litoralis. Flere steder ble også den sørlige jåblomunderarten Parnassia palustris ssp. palustris registrert, en underart som ikke er vanlig å finne (se Lid & Lid 1994). I små fragmenter av strandeng mellom hvalskrottformasjonene lengst ute ble det også funnet to små forekomster av dverggyllen Centaurium pulchellum. På vestsida av området, mot Hummerbakkfjorden, ble det flere steder funnet små vannansamlinger på svaberga med uvanlige arter som firling Crassula aquatica og evjebrodd Limosella aquatica. I rullesteinsstrender og steinete strandenger på vestsida vokste også knortestarr Carex otrubae, store mengder av strandsnyltetråd Cuscuta europaea ssp. halophyta snyltende på en rekke arter, strandkål Crambe maritima og østersurt Mertensia maritima. Andre botanikere på besøk I juni 2000 tok forfatterne med seg en studentgruppe under ledelse av professor Reidar Elven fra Botanisk museum i Oslo til Kinn. Foruten å demonstrere de artene som allerede var kjent, ble det funnet en ny art for Vestfold: trådtjønnaks Potamogeton filiformis. Denne har en spredt utbredelse i Norge. Professor Elven karakteriserte området som et av de fineste områdene han hadde sett på kysten av Skagerrak. (Han feiret deretter besøket med en sigar av beste sort!) Samme høst fikk vi besøk av Erik Ljungstrand, Askim ved Göteborg og Åke Svensson, Knislinge i Skåne som ville ta i nærmere øyesyn disse flotte naturmessige og botaniske områdene. Dette besøket førte til nye fine funn. Mens vi lette etter smalsøte, ble det funnet flere små bestander av bakkesøte Gentianella campestris ssp. campestris på engene sentralt i området. Den største overraskelsen kom likevel da Erik Ljungstrand påpekte at det i en av dammene vokste noen få og små sterile eksemplarer av noe han mente kunne være flytegro Luronium natans. Han hadde tidligere funnet denne arten på en liknende forekomst på vestkysten av Sverige. Et eksemplar ble tatt opp til nærmere undersøkelse. Det hadde flyteblad som minte om vassgro Alisma plantago-aquatica, men hadde en karakteristisk rosett av smale, gjennomskinnelige undervannsblad som i form kunne minne om bladene hos ålegras Zostera marina, dog litt kortere. Vi var alle enige om at høyst sannsynlig ikke var en vassgro, men det var ikke råd å finne ut av det bare utfra beskrivelsen i Lid. Da vi seinere fikk konferert med tegningene i Nordhagens flora (1970), ble vi temmelig sikre på at Erik hadde rett. Bestemmelsen ble seinere på året bekreftet av Reidar Elven på Tøyen etter å ha sammenliknet med herbariemateriale. På en ekskursjon til Kinn med Larvik lokallag og Telemarksavdelingen høsten 2001 ble småtjønnaks P. berchtoldii funnet i samme dammen som flytegro. I en av dammene ble også kransalgen papillkrans Chara delicatula funnet. Litt om noen av artene Fire av artene som er funnet på Kinnhalvøya står på den norske rødlista (DN 1999). Disse er flytegro Luronium natans, smalsøte Gentianella uliginosa, dverggyllen Centaurium pulchellum og strandrødtopp Odontites litoralis. Flytegro Luronium natans er i Norge svært sjelden og bare kjent fra fire vann i Oslo: Alnsjøen, Svartkulp, Breisjøen og Dausjøen. Arten har rødlistestatus som akutt truet (E) (DN 1999). Antagelig er arten utgått i Alnsjøen, og kanskje også i Svartkulp. Status i Breisjøen er usikker, men arten ble sett der først på 1990-tallet av en av forfatterne, RH, som sammen med Petter Eriksen og Thor A. 120 Blyttia 60(2), 2002
Wiersdalen besøkte lokaliteten. Da ble det funnet store mengder av flytegro. Artens viktigste forekomst i dag er trolig Dausjøen i Maridalen, der den ble oppdaget av Bjørn Rørslett for rundt 20 år siden. I Danmark og Sverige regnes arten også som svært sjelden. Den er kjent fra noen ytterst få lokaliteter i Sverige. Dagens kjente svenske forekomster finnes i Skåne på Bjärehalvøen og i nordre og midtre Halland. Tidligere er den også funnet i en sjø i Värmland. De danske forekomstene er i hovedsak konsentrert i midtre delen av Vest-Jylland (Hulten 1971). Arten er på tilbakegang (Hansen 1988). Til Brunlanes er flytegro høyst sannsynlig kommet med vannfugl. Det er blitt observert et større utvalg av andefugler og vadere i de små dammene både vår, sommer og høst. Smalsøte Gentianella uliginosa ble funnet i et par små bestander langs noen svaberg i sør, i et lite område med saltsprutpåvirket strandeng innafor rullesteinssona (se ellers Grøstad 1999!). Arten har rødlistestatus som sårbar (V). Dverggyllen Centaurium pulchellum synes å være på tilbakegang på kysten av Oslofjorden, og det er relativt få lokaliteter hvor arten fortsatt finnes. De fleste av forekomstene er små. Arten har rødlistestatus som hensynskrevende (DC). Strandrødtopp Odontites litoralis ble funnet i en liten bestand på østsida, i et fuktområde nedenfor de små dammene. Dette området er sannsynligvis også forholdsvis sterkt saltpåvirket. Arten har rødlistestatus som hensynskrevende (DC). Trådtjønnaks Potamogeton filiformis og småtjønnaks P. berchtoldii finnes i to forskjellige dammer med få meters avstand. Trådtjønnaks og busttjønnaks (som ble funnet i nabodammen) hybridiserer ofte, og det vil ikke være overraskende om denne hybriden vil bli funnet ved seinere undersøkelser. Den skal se ut som en storvokst trådtjønnaks. Busttjønnaks P. pectinatus er en sjelden art i Vestfold fylke. Til nå er den registrert på rundt fem lokaliteter, alle tidligere fra nordre delen av fylket. Arten anbefales til ettersøkning. Hårstarr Carex capillaris er en sjelden art på kysten av Vestfold. Mange av forekomstene ligger på øyer, og det er få registreringer på fastlandet (se Halvorsen 2001!) Firling Crassula aquatica og evjebrodd Limosella aquatica er begge to meget sjeldne arter i Vestfold. Voksestedet, små dammer på kystsvaberg, er dessuten ikke den vanligste lokalitetstypen for de to artene, som heller trives på leirete Blyttia 60(2), 2002 Kinnhalvøya i Brunlanes og et funn av flytegro ferskvannsstrender. De fleste artene som er nevnt i denne artikkelen er belagt ved herbariet i Oslo. Behov for grundigere undersøkelser og vern av området Kinnhalvøya må uten tvil kunne betraktes som et av de mest interessante områdene langs Oslofjorden/Skagerrakkysten. Det er uhyre sjelden å finne en slik artsrikdom og så stor variasjon av vegetasjonstyper på et så konsentrert og relativt lite område. Vi har ikke gjort noen systematiske undersøkelser i området, noe som anbefales på det sterkeste, særlig med tanke på vern. Melding om våre funn og vurderinger er gitt til fylkesmannens miljøvernavdeling i Vestfold uten at vi har fått noen tilbakemelding. Det er beklagelig om det ikke skulle være mulig å føre dette området inn i Verneplan for Oslofjorden (RPR-sonen). Feltarbeidet for denne planen ble utført i 1993, og planen er fortsatt under forberedelse. Det må være mulig å få et så viktig område (jf. Reidar Elvens uttalelse!), som først er blitt kjent i ettertid, med i planen. Vi frykter at det snart kan være for sent og området blir ødelagt av hyttebygging. Vi anbefaler fylkesmannen i Vestfold og Larvik kommune å se nærmere på området så snart som råd er. Begge instanser er i alle fall varslet om hva som er funnet i området. Takk Vi vil gjerne få rette en takk til spesielt Erik Ljungstrand, Askim ved Göteborg, for opplysninger om utbredelsen av flytegro i Sverige en kristisk gjennomgang av manuset. Litteratur DN 1999. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DNrapport 1999-3. Direktoratet for Naturforvaltning. Grøstad, T. 1999. Smalsøte Gentianella uliginosa (Willd) Börner funnet på tre lokaliteter i Larvik kommune. Blyttia 57: 37. Halvorsen, R. 2001. Hårstarr Carex capillaris L. en fjellart med voksesteder i Vestfold og en underlig lavlandslokalitet på Kinnhalvøya i Brunlanes. Fagus 2001:1: 5-8. Halvorsen, R. 2001. Nytt funn av hårstarr Carex capillaris. Fagus 2001:1: 13. Hansen, K. (red.) Dansk feltflora. 1.utg. 4. oppl. Gyldendal, København. Hultén, E. 1971. Atlas över växternas utbredning i Norden. Generalstabens litografiska anstalts förlag, Stockholm. Nordhagen, R. 1970. Norsk flora. Illustrasjonsbind del 1. Aschehoug, Oslo. Lid, J. & Lid, D.T. 1994. Norsk flora. 6. utg. ved Reidar Elven. Det norske samlaget, Oslo. 121
Page 1 and 2:
BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TI
Page 3 and 4:
Blyttia 60(2), 2002 BLYTTIA NORSK B
Page 5 and 6:
de sterkt forstørra øreblada. På
Page 7 and 8: ekskursjoner avlyst på grunn av li
Page 9 and 10: tallet. Kommunen overtok eiendommen
Page 11 and 12: tum, røsslyng Calluna vulgaris, og
Page 13 and 14: er en del av området beplantet med
Page 15 and 16: lokalt, er eit fredeleg naturområd
Page 17 and 18: otenden. Her fant vi ellers rødbel
Page 19 and 20: Blyttia 60(2),2002 BLYTTIA NORGES B
Page 21 and 22: Blyttia 60(2), 2002 «Beretning om
Page 23 and 24: einrose og bergrublom. Reinrose-for
Page 27 and 28: Stien fortsetter nordover den langs
Page 29 and 30: ste forekomst i Engerdal-Rendalen-T
Page 33 and 34: anstalts förlag, Stockholm. Lid, J
Page 35 and 36: Karaktertrekk, utbredelsesdata m.m.
Page 37 and 38: Økonomi Foreningens egenkapital ha
Page 39 and 40: skrinneblom Arabis arenaria. De som
Page 41 and 42: Innledning I Norge har vi sju offen
Page 43 and 44: MusPro i karplanter både i Oslo og
Page 45 and 46: e en 0,25 funn pr. km 2 , så dukke
Page 47 and 48: Tabell 3. Kommune Reg. Reg./km 2 Ar
Page 49 and 50: siste tiår, slik at alle kommunene
Page 51 and 52: Blyttia 60(2), 2002 Karplanteherbar
Page 53 and 54: Figur 5. Fordeling av innsamlinger
Page 55 and 56: Blyttia 60(2),2002 BLYTTIA NORGES B
Page 57: Figur 3. Strandsnyltetråd Cuscuta
Page 61 and 62: Litteratur Lid, R. & Lid, D.T. 1994
Page 63 and 64: Dagbok: (original på Botanisk muse
Page 65 and 66: På verdsbasis er det hittil regist
Page 67 and 68: pestrot, rødsildre Saxifraga oppos
Page 69 and 70: Helgerød og gikk bare gjennom den
Page 71 and 72: (!) marinøkkel Botrychium lunaria.
Page 73 and 74: store poser med hjem med avleggere
Page 75 and 76: fastruter lagt ut i ulike retninger
Page 77 and 78: akkurat hvor plantelistene er fra o
Page 79 and 80: Her gjorde vi også turens beste fu
Page 81 and 82: Siste stopp på turen var Løkkeber
Page 83 and 84: BLYTTIAGALLERIET Astri Løken 23.01
show all

blyttia - Universitetet i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?