Begynnelser : Johannesevangeliet som fortelling, dialog og drama

More documents

Recommendations

Info

14 Begynnelser : Johannesevangeliet som fortelling, dialog og drama Til og med Maria Magdalena, som i kunst og litteratur opp igjennom århundrene har vært en så sentral person, er med i handlingen bare et par ganger. Første gang hun nevnes, er ved Jesu kors, som vitne til hans død. Deretter møter hun Jesus utenfor den tomme graven og blir vitne om hans oppstandelse. Vi møter Jesus flere ganger på tempelplassen der han går kraftig ut mot undertrykkende praksiser og varsler noe nytt – det han kaller et nytt tempel. Vi får høre om en ny ånd som stadig kommer, som skal bringe menneskene sannhet, og der relasjonene mellom Gud og mennesker ikke lenger forstås gjennom begrepspar som herre–tjener, men foreldre–barn og vennskap. Johannes viser oss en læremester som selv vasker sine disiplers føtter, og som ber dem om å være hverandres tjenere og elske hverandre. Johannesevangeliet griper tilbake til alle tings begynnelse og beveger seg i byer og bygder der folk får nye begynnelser. Allerede i starten får vi vite at Gud har blitt menneske og tatt bolig iblant menneskene. Gud i Johannesevangeliet er knyttet til mennesker og deres grunnleggende erfaringsverden. I sluttscenen sitter Jesus og disiplene sammen ved et bål på stranda ved Galileasjøen. Fortellingen peker framover mot stadig nye begynnelser for menneskene og den verden vi lever i. Erkjennelsen og erfaringen av Gud begynner hele tiden der det alminnelige livet leves. Det vil si i familielivet, arbeidet, festene, sorgene. Altså der folk bor sammen, spiser sammen, der de arbeider, driver sauehold, dyrker vingårder, fisker eller beveger seg langs veiene. Dette er noe av det som fascinerer oss veldig med Johannesevangeliet. Begynnelsen er ikke et brudd med livet folk lever. Tvert imot, Gud har blitt menneske, og hvem Gud er, forstås gjennom metaforer fra det livet menneskene lever. Og gjennom dette er mennesker gitt en enorm status og verdi. Johannesevangeliet har vært omgitt av omfattende interesse opp gjennom århundrene. Evangeliet har vært knyttet til apostelen Johannes. Han er ikke nevnt i Johannesevangeliet, i stedet møter vi den ikke nærmere identifiserte «Disippelen Jesus hadde kjær». Om dette er den samme som de andre evangeliene kaller Johannes, er et åpent spørsmål. Men uansett er Johannesevangeliet lest som kjærlighetens evan
Kapittel 1 · Begynnelsen 15 gelium. Det uttrykker lite av makt eller hvordan kirken skal organiseres, og kanskje har kirken i større grad holdt seg til Peter eller Paulus på dette området og kalt opp kirker etter dem. Men også Johannes har gitt navn til mange kirker. En av disse finner vi i Paris ved den nedre delen av det populære turiststedet Montmartre. Der ligger den store og rommelige Johanneskirken, Saint-Jean de Montmartre. Om du går inn i den, finner du malerier og skulpturer fra scener i Johannesevangeliet som bryllupet i Kana og det siste måltidet. Som en sammenbindende dekor er det malt vinranker som viser til ordene om vintreet og grenene. Saint-Jean de Montmartre er en ganske ny kirke til å være i Paris. Den sto ferdig i 1904, og ideen var å bygge en romsligere kirke som lå nærmere boligområdet og derfor var mer tilgjengelig for folket som bodde der. Den mange århundrer gamle Peterskirken, Saint-Pierre de Montmartre ved toppen av høyden, var både for trang og for langt unna. Å knytte den nye kirken til Johannesevangeliet, var trolig et bevisst valg av Abbed Sobaux som lanserte ideen. Nærheten til folket er nettopp en hovednerve i Johannesevangeliet der fortellingene beveger seg i landskaper der folk bor, lever sine hverdagsliv og har sine store og små markeringer av sorger og gleder som følger det å være menneske. Vi leser handlingen som et eksistensielt og religiøst frigjøringsprosjekt som søker å bringe menneskene nærmere hverandre og nærmere hva det vil si å være til. Gud beskrives med begrepet Jeg er – og i møte med dette inviterer Johannes sine lesere til å utforske hvem vi er, hvem jeg er. Her anes konturene av spennende begynnelser, og det er noe av dette som tar tak i oss med denne gamle tidløse teksten. Hva vet vi om Johannesevangeliet? Johannesevangeliet antas å være det yngste av de fire evangeliene som er tatt med i Det nye testamentet. 1 Trolig er det fra slutten av det første århundret. 2 Evangeliet etter Markus regnes for å være det eldste, trolig 1 Det er en tradisjon for å knytte en kanonisering (godkjenning) av hva som skulle være kirkelige tekster til kirkemøtet i Nikea år 325, men dokumentasjonen for denne antagelsen er svak. Se Moxnes, 2015. 2 Keener, 2003, s. 140–142.
Page 3: egynnelser
Page 6 and 7: © Efrem forlag 2020 Illustrasjon f
Page 8 and 9: 6 Forord å si hvem av oss som har
Page 10 and 11: 8 Innhold Jesus og Gud Far 43 Disip
Page 12 and 13: 10 Innhold Kapittel 5 Beretninger o
Page 15: Begynnelser : Johannesevangeliet so
Page 19 and 20: Kapittel 1 · Begynnelsen 17 Evange
Page 21 and 22: Kapittel 1 · Begynnelsen 19 ganger
Page 23 and 24: Kapittel 1 · Begynnelsen 21 Brudde
Page 25 and 26: Kapittel 1 · Begynnelsen 23 sosial
Page 27 and 28: Kapittel 1 · Begynnelsen 25 For å
Page 29 and 30: Begynnelser : Johannesevangeliet so
Page 31 and 32: Kapittel 2 · Johannesevangeliet so
Page 33 and 34: Kapittel 2 · Johannesevangeliet so

Begynnelser : Johannesevangeliet som fortelling, dialog og drama

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?