Begynnelser : Johannesevangeliet som fortelling, dialog og drama

More documents

Recommendations

Info

24 Begynnelser : Johannesevangeliet som fortelling, dialog og drama og jødisk tenkning. Når Johannesevangeliet er på sitt mest greske, er det også på sitt mest jødiske. 33 Det er en dynamisk innarbeiding av begge tradisjonene som bidrar til å utvide forståelseshorisontene. Sammenligning med greske tragedier setter oss på sporet av hvordan helten og heltens motstandere interagerer, hvordan det sceniske har betydning for handlingen, betydningen av vendepunktshendelser, og hvordan helter kan dø, men samtidig seire og opphøyes. Den greske dramalitteraturen har et mangfold av helteberetninger, hvorav mange er skrevet med tanke på framføring ved de store teatrene som fantes i antikken eller for å vises eller leses i hjem som hadde råd til en skrevet kopi av et slikt stykke. I århundrene før Kristus var det en høykultur i antikken for heltediktning, ofte i form av tragediespill, og i mange tilfeller var teaterframføringene knyttet til store religiøse fester og feiringer som befolkningen i byen tok del i. Teateret var dermed integrert i byens festligheter og borgerne var inkludert som engasjert publikum til framføringene. 34 Det er gode grunner til å lese Johannesevangeliet i lys av gresk dramatradisjon, noe vi skal utdype nærmere i kapittel 3. Drama er et gresk ord som kan oversettes med handling, avledet av verbet drao som betyr Jeg gjør. Johannesevangeliet utfolder seg gjennom de mange scenene som kommer på rekke og rad med hendelser fra hverdagsliv og høytider, og med dialoger med gjenkjennelser og avvisninger. Det er relatering til dagliglivets erfaringer med å spise og drikke, gjete sauer og vandre langs veiene, dyrke jorda og i det hele tatt gjøre alt det som hører med i vanlige menneskers liv. Til sist gjøres også død til liv. Johannesevangeliet er handling. Historien om Jeg er framstilles i sjangeren Jeg gjør. Bokas oppbygning Bokas struktur er bygd på tematikken fra tre dialoger som vi kaller begynnelsesdialoger. Disse dialogene følger et felles mønster, de finner sted ved begynnelsen av tre markante deler av skriftet, og de bearbeider felles temaområder. 33 Parsenios, 2010, s. 46. 34 Helland & Wærp, 2011.
Kapittel 1 · Begynnelsen 25 For å kunne dra nytte av begynnelsesdialogene som styrende struktur for boka, trengs en basisforståelse av fortellinger og drama som tilnærminger til Johannesevangeliet. Vi starter derfor med to kapitler der vi først utforsker Johannesevangeliet med briller fra narrativ forskningstradisjon, deretter setter vi på oss dramabriller og nærmer oss skriftet i lys av dramaforståelse. Hvis noen av leserne har dette stoffet godt på plass, er det selvsagt fullt mulig å hoppe rett til kapittel 4. Der vil vi forfølge problemstillinger som baserer seg på våre egne arbeider med Johannesevangeliet. Vi har dermed følgende struktur for boka: I kapittel 2 tar vi for oss Johannesevangeliet gjennom narrative tilnærminger og legger vekt på hvordan skriftet framtrer som fortelling. Hva preger handlingen og de viktigste spenningene som driver beretningen framover? Hva kjennetegner persongalleriet og konteksten det er skrevet i? I kapittel 3 utforsker vi Johannesevangeliet i lys av gresk drama og heltediktning. Kan skriftet forstås som en type drama beregnet enten på lesing eller framføring? Hva slags drama- eller teaterkonvensjoner finner vi? Og hva gjør det med lesningen av Johannesevangeliet om vi tenker oss at vi som lesere er tilskuere til en rekke scener med mange ulike karakterer, dialoger og hendelser? Hvordan er forholdet mellom den greske og den jødiske bakgrunnen? Og hvordan bidrar dramatilnærmingen til å få fram nye perspektiver i Johannesevangeliet? I kapittel 4 følger vi det vi ser som sentrale temaer i de tre begynnelsesdialogene som vi finner i starten av viktige sekvenser hos Johannes – nærmere bestemt ved starten av Jesu offentlige virke, rettshistorien og oppstandelseshistorien. De tre temaene som vi særlig løfter fram fra begynnelsesdialogene, er det å søke, sted og gjenkjennelse. Disse utforsker vi i sammenheng med de omfattende tekstavsnittene med tegn-beretninger og Jeg er-fortellinger. I kapittel 5 går vi under overskriften Beretninger om begynnelser nærmere inn i et utvalg av tekstsekvenser – de sju som omhandler tegnberetninger og de femten der Jesus bruker Gudsnavnet Jeg er om seg selv. Det meste av dette finnes bare hos Johannes og får på særskilte
Page 3: egynnelser
Page 6 and 7: © Efrem forlag 2020 Illustrasjon f
Page 8 and 9: 6 Forord å si hvem av oss som har
Page 10 and 11: 8 Innhold Jesus og Gud Far 43 Disip
Page 12 and 13: 10 Innhold Kapittel 5 Beretninger o
Page 15 and 16: Begynnelser : Johannesevangeliet so
Page 17 and 18: Kapittel 1 · Begynnelsen 15 gelium
Page 19 and 20: Kapittel 1 · Begynnelsen 17 Evange
Page 21 and 22: Kapittel 1 · Begynnelsen 19 ganger
Page 23 and 24: Kapittel 1 · Begynnelsen 21 Brudde
Page 25: Kapittel 1 · Begynnelsen 23 sosial
Page 29 and 30: Begynnelser : Johannesevangeliet so
Page 31 and 32: Kapittel 2 · Johannesevangeliet so
Page 33 and 34: Kapittel 2 · Johannesevangeliet so

Begynnelser : Johannesevangeliet som fortelling, dialog og drama

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?