ForFlytninger i Fortiden

100 Fortid 3/11 Bokomtaler 101
boken kan derfor anbefales til langt
flere enn bare historikere. Men siden
dette er en bok hvor de lange linjene
blir prioritert, vil jeg anbefale eventuelle
lesere å ha en grunnleggende
oversikt over Europas – og helst også
Amerikas og Asias – historie før du
begynner på den. Det vil gjøre det enklere
å følge med, for Ferguson dveler
ikke lenge ved hver stats utvikling.
Niall Ferguson er en av de historikerne
som ikke unnskylder seg på Vestens
vegne overfor de kulturene som ble
hengende etter i moderniseringen eller
ikke klarte å skaffe seg et verdensherredømme.
Han påpeker allerede i introduksjonen
at det er en lettvint løsning
å skylde på imperialisme for å forklare
Vestens suksess, og at en slik forklaring
ikke holder mål. For hvordan
kunne de europeiske statene skape seg
imperier i helt andre deler av verden
i utgangspunktet, om alt bare handler
om den beste våpenteknologien?
Også her lå Kina og det osmanske
riket lenge foran Europa. Tvert imot
fremhever han gjennom hele Civilization
at det nettopp ikke var bedre
våpen eller imperialisme som gjorde
Vesten til historiens vinner – de var
bare produkter av de egentlige suksessfaktorene.
Og disse suksessfaktorene
var nettopp killer appene. Han
tar skarpt avstand fra relativismen,
som han i innledningen kaller en absurd
ideologi. Å påstå at alle sivilisasjoner
er like, at Vesten ikke kan mene
seg overlegen de andre, faller på sin
egen urimelighet, mener han. Ingen
annen sivilisasjon har hatt en suksess
som kommer i nærheten av det man
har hatt i Vesten. Visst, sier Ferguson,
har Vesten sine svin på skogen. Visst
har den begått mange overgrep. Men,
å påstå at det ikke finnes noe godt ved
vår sivilisasjon er like absurd som relativismen.
Fordelene og fremskrittene
overstråler langt ulempene.
Tendensen til å romantisere historiens
tapere er en annen trend som Ferguson
advarer på det sterkeste imot.
Han kaller den rett ut farlig. Disse
andre sivilisasjonene, da i første rekke
Kina og det osmanske riket, som han
hyppigst sammenligner Vesten med,
men også det aztekiske riket og inkariket,
gjorde like mye grusomt som
den vestlige, og mest åpenbart klarte
de ikke å gi deres innbyggere en forbedring
i materiell levestandard, noe
som både ville forlenget livet og forbedret
livskvaliteten. Bare Vesten har
klart dette.
Ferguson er derfor en av de store motstanderne
av historieundervisningen
slik som den praktiseres i klasserom
over hele den vestlige verden i dag.
Han skriver at gjennom hele skolegangen
blir den oppvoksende generasjonen
i Vesten eksponert for et relativistisk
– hvis ikke et direkte Vestenfiendlig
syn – hvor andre kulturer blir
løftet frem som noe udelt positivt,
mens Vesten bare er imperialisme (i
en negativ betydning), slaveri og Holocaust.
Og, sier Ferguson i konklusjonen,
dette er hovedgrunnen til Vestens
tilbakegang som vi har observert
siden slutten av 2. verdenskrig.
Et romantisk syn
Så hva er Vestens fremtid? Vil den
blekne bort og forsvinne, slik Romerriket
gjorde forrige gang et vestlig
imperium gikk under, eller bare bli
svakere og skjøvet ut på sidelinjen?
Ferguson avslutter optimistisk i konklusjonen
ved å påpeke at mange av
den vestlige sivilisasjonen særtrekk vil
overleve i landene på østsiden av det
eurasiske kontinentet, gjennom at de
har tatt til seg det som gjorde Vesten
til en verdensmakt i utgangspunktet:
konkurranse, teknologi, respekt for
lov og ordensmakt, moderne medisin,
konsumsamfunnet og den protestantiske
arbeidsmoral. Særlig Kina trekker
han frem som et eksempel på dette.
Alle de østasiatiske landene som er
på fremmarsj her har lastet ned disse
killer appene i større eller mindre grad
(s. 306), som Ferguson skriver, og derfor
begynner gapet mellom Vesten og
resten å lukke seg.
Den største trusselen mot Vestens
videre eksistens, avslutter han, kommer
ikke fra Kina, islamisme eller
klimaforandringer, men fra oss selv.
Gjennom å ha forlatt de verdiene som
gjorde oss til vinnerne i utgangspunktet,
som at vi har glemt historien, oppgitt
kristendommen, og ikke minst
latt relativisme-doktrinen som spre
seg i alle klasserom, er vi på tilbakemarsj.
Fergusons konklusjon er at om
Vesten skal kunne reise seg fra det (i
første rekke) økonomiske uføret vi
har havnet i, og om vi ønsker å gjenvinne
det tidligere hegemoniet, må
vi finne tilbake til det som er Vestens
tradisjonelle (protestantiske, eventuelt
kristne) kjerneverdier.
Man kan like eller mislike Fergusons
premisser for historisk analyse, men
han har unektelig et poeng i at killer
appene la grunnlaget for utviklingen
i Vesten. Jeg skulle ønske at han
kunne gi en grundigere skildring av
de sosiale, kulturelle og økonomiske
forholdene i Kina og det osmanske
riket, som han så ofte bruker i sammenligningen,
og disse kulturenes
eventuelle muligheter for å kunne
ha satt i gang moderniseringen i stedet
for Vesten, men jeg antar at dette
skyldes plassmangel. Civilization er
på mange måter en motreaksjon på
mye av historieskrivingen som er blitt
produsert siden 1960-tallet, da nye
idealer om at alle kulturer skal tolkes
på deres egne premisser festet grep.
Ferguson representerer således en
gammel, imperialistisk retning som
ser den vestlige sivilisasjonen som det
ypperste menneskeheten har produsert,
og hans syn er i overkant romantisk,
men Civilization kan også tolkes
som et forsøk på å jevne ut en type
historieskriving hvor Vesten ofte blir
betraktet som et stort onde.
Men først og fremst er Ferguson en
historiker for dem som liker å se de
lange linjene snarere enn å lese nærstudier,
og sånn sett passer Civilization
godt for dem som ønsker en bred
innføring i Vestens historie fra ca. år
1500 og frem til i dag.
Mali Kristine Lunde
Master i historie, UiO
Studentenes
egen bokhandel
Butikken er ikke akkurat din, men den er eid av studentene
gjennom SiO. Akademika ble opprettet av studentene i 1952
fordi man ønsket god og rimelig tilgang til pensumlitteratur,
faglitteratur, skjønnlitteratur og alt annet man har bruk for
i studiene.
Det betyr at du er med på å bestemme, både som kunde og
som student. Vår målsetting er kort og godt å sørge for at du får
det du trenger, og bidra til å gjøre studiehverdagen litt enklere.
Høres ikke det greit ut?
www.akademika.no