ForFlytninger i Fortiden

32 Fortid 3/11 På tema 33
Noter
1 Dette og det følgende fra:Feldbæk, Ole og Ole Justesen,
Kolonierne i Asien og Afrika, København 1980.
2 Det følgende er hentet fra: Frederik Faye Zimmer, Viceadmiral
Frederik Zimmer. Hans forfedre i Danmark og efterkommere i
Norge, Oslo 1981, s 60ff.
3 Opplysninger fra Zimmers journal er gjenfortalt i Zimmers
nevnte bok fra 1981. Fremstilingen er supplert med opplysninger
fra Huusman, J.H., Een kort Beskrivelse over Skibets Cron-Printz
Christians Reise baade til og fra China, Trondheim 1740.
4 Det følgende fra Huusman, En kort Beskrivelse … (upaginert)
5 Dette og det følgende fra Zimmer, Viceadmiral Frederik
Zimmer …, s 71ff.
6 Huusman, Een kort Beskrivelse … mot slutten.
7 Dette og det følgende fra Huusman, En kort Beskrivelse …
slutten.
8 Dette og det følgende fra: Feldbæk, Ole og Ole Justesen,
Kolonierne i Asien og Afrika, s 115–116 og 143–144.
Litteratur- og kildeliste
Huusman, J.H. En kort Beskrivelse over Skibets Cron-Printz Christians
lykkelig gjorde Reise baade til og fra China. Trondheim, 1740.
Zimmer, Frederik Faye. Viceadmiral Fredrik Zimmer. Hans forfedre i
Danmark og efterkommere i Norge. Oslo, 1981.
Feldbæk, Ole og Ole Justesen. Kolonierne i Asien og Afrika.
København, 1980.
Bilder av de andre
Nærblikk på en dansk-norsk reisebeskrivelse
fra Vest-Afrika
jarle siMensen, proFessor eMeritus i historie, universitetet i oslo
Den tidligste beretningen fra Afrika som er laget i Norge,
er Johannes Rask: En kort og sandferdig Rejse-Beskrivelse til
og fra Guinea/ sammenskreven ved Hr. Johannes Rask; udgiven
med Fortale av Frideric Nannestad, Trondhjem, Jens
Christensens Binding, 1754 (320 s). Den utgjør en interessant
kilde til å belyse hvordan «bilder av de andre» – i dette
tilfelle Afrika – dannes og omdannes. Av den grunn vil
denne reisebeskrivelsen i det følgende bli behandlet som
en levning, ikke primært som en beretning. Boken ble skrevet
mens forfatteren var prest i «Foldernæs eller Nølstad og
Kærringøernes Menigheder» i Salten prosti i Trondhjems
stift», et tilsynelatende paradoksalt geografisk spenn i forhold
til det temaet han behandlet.
Johannes Rask var dansk prestesønn født i Laaland i 1678.
Han ble teologisk kandidat i København og fikk som sitt
første kall å bli kapellan under Det Vestindisk-guineiske
Kompagnie på festningen Christiansborg på Gullkysten,
det nåværende Ghana i 1711. Der ble han, som de fleste
danske – og norske – på dette stedet syk, returnerte til
København i 1714 og ble deretter kallet til presteembetet
i Salten. Her viste det seg, som det sies i etterordet i
boka, at han «… utstod Nordens Kulde med bestandigere
Helbred, end den sydlige Heede». 1 Han ble gift og ble i
embetet til sin død i 1744. I ledige timer skrev han sine
erindringer basert på dagbøker fra afrikareisen og oppholdet
på Gullkysten.
Noen utgivelse av manuskriptet ble det lenge ikke noe av,
bl.a. fordi avstanden til forlag i København opplevdes som
prohibitiv. Det var biskop Friderich Nannestad i Trondheim
som under visitas i Salten fikk se manuskriptet og
fant en løsning med trykking i Trondheim. Dette gav biskopen
anledning til å legge fram sine teologiske betraktninger
over stoffet i et førti siders forord.
Hvor i reiselitteraturen kan så denne boka plasseres? Som
Erling Sandmo har påpekt i et tidligere nummer av Fortid, 2
var reisebeskrivelser fra fjerne kulturer i tidlig moderne tid
gjerne sterkt opptatt av eventyrlige og fabelartede fenomener.
Biskop Nannestad er i sitt forord full av forakt for
denne genren,
… hvor der findes de fleste urimelige og altsaa
forunderlige Fabler om sælsomme dyr, … eller om
uhørlige Skikke, umeneskelig Grumhed, laterlig
Afguderi … ganske usædvanlige Hændelser,
utrolige Naturens Mirakler av Berge, Kliper,
Stene, Træer, Frugter og dets lige mere … Saadant
er aabenbare Bedrageri. Men intet dets mindre ere
sådanne Jertegns Skrolder behagelig kram for den
største Mængde og ei alene begjærlig købes, men
end og læses og berømmes. 3
Mot en slik bakgrunn fremstår Johannes Rask som en
overraskende saklig observatør. Han viser stor interesse for
naturfenomener og materielle forhold av alle slag: Vindretninger,
havstrømmer, dyr, planter og lokale teknikk,
inkludert våpenutstyr. Det er det rasjonelle protestantiske
blikk som formidles, samtidig som denne interessen
naturligvis avspeiler avbeidsgiverens, Det Ostindiske
Kompaniets virkefelt på Gullkysten. Han er akademiker,
skolert i teologi og klassiske språk, dette er hans forståelsesverden,
og man kan bli slått av at den ikke er liten. Han
noterer seg paralleller mellom Gullkysten og skildringer i
gammeltestamentlige stammesamfunn og har stadig referanse
til bibelske skriftsteder i sin fremstilling.
For biskop Nannestad er slike paralleller en hovedsak, deler
av forordet arter seg til tider som den rene komparative
antropologi, der både bibelske forhold og eksempler fra
Homer trekkes inn. Biskopen tværer dette ut i en bestemt
hensikt: Mange av de fenomenene Johannes Rask beskriver
fra Gullkysten, verifiserer etter hans mening bibelske
fortellinger som kristendommens fiender har kalt for
fabler: Fikenblad store nok til å dekke kroppen, svermer
av digre gresshopper av den type Moses ernærte seg av i
ørkenen, skikken med å kaste seg i støvet for de høye og
vaske deres skosåler med håret. Nannestad ser en teologisk
betydning i at slike fenomener og skikker virkelig finnes:
«… på den Maade beholder Sindbildedet sin Rigtighed og
Skriften sin Majestæt og Sandruhet». 4 Slik blir det overordentlig
lange forordet ikke bare en del av resepsjonshistorien,
men også en kilde til å forstå den tanke- og begrepsverden
som Rask skrev sin beretning inn i mot.
➤