ForFlytninger i Fortiden

22 Fortid 3/11 På tema 23
Noter
1 Dreyer, Zheng He, s. 187.
2 «Qian zhongguan Zheng He deng lai chi wang yu xiyang
zhuguo, bing ci zhuguo wang zhi jin, wen qi, cai juan, ge you
cha». (Ming Cheng Zu shi lu, juan sanshiwu). Se også Dreyer,
Zheng He, s. 195.
3 Wang, «Early Ming Relations with Southeast Asia: A
Background Essay», s. 58.
4 Needham, «The Chinese Contribution to the Development of the
Mariner’s Compass», s. 240.
5 Sun, «The Development of China’s Navigation Technology and
of the Maritime Silk Route», s. 292.
6 Lo, «The Emergence of China as a Sea Power During the Late
Sung and Early Yüan Periods».
7 Duyvendak var den første som fikk kronlogien i orden,
se Duyvendak, «The True Dates of the Chinese Maritime
Expeditions in The Early Fifteenth Century».
8 Ma Huan, Yingya sheng lan. Mills, Ma Huan er en grundig og
detaljert kommentert utgave av Ma Huans verk.
9 Gong Zhen, Xi yang fan guo zhi.
10 Fei Xin, Xingcha sheng lan.
11 Tsai, Perpetual Happiness, s. 210.
12 Tsai, Eunuchs in the Ming Dynasty.
13 Se http://seldenmap.bodleian.ox.ac.uk/
14 State Council Information Office: «White Paper on China’s
Peaceful Development Road», Xinhua, 22. desember 2005.
15 Huang shang … ming He deng tongshuai guan … wang lai zhi,
suoyi xuan de hua er rou yuan ren ye. Se også Duyvendak, «The
True Dates of the Chinese Maritime Expeditions in The Early
Fifteenth Century», s. 349.
16 «…qie yu yao bing yi guo, shi Zhongguo fu qiang.» (Ming shi,
Zheng He zhuan, juan 304). Se også Dreyer Zheng He, s. 187.
Litteraturliste
Dreyer, Edward L. Zheng He. China and the Oceans in the Early Ming
Dynasty, 1405–1433. Pearson Longman, New York, 2007.
Duyvendak, J. J. L. «The True Dates of the Chinese Maritime
Expeditions in The Early Fifteenth Century», i T’oung Pao, vol. 36,
s. 341–399, 1938.
Fei, Xin. Xingcha sheng lan (Oversyn fra den stjernefylte flåten). Ingen
utgave tilgjengelig, 15. århundre.
Gong, Zhen. Xi yang fan guo zhi (Beretning om barbariske land i
Vesterhavet). Ingen utgave tilgjengelig, 15. århundre
http://seldenmap.bodleian.ox.ac.uk/
Lo, Jung-pang. «The Emergence of China as a Sea Power During the
Late Sung and Early Yüan Periods», i Far Eastern Quarterly, Vol 14,
No. 4, s. 489–503, 1955.
Ma, Huan: Ming chao ben «Yingya sheng lan» jiaozhu. (Ming) Ma
Huan yuan zhu. Wan Ming jiaozhu. Haijun chubanshe. Beijing.
(Kritisk og annotert utgave av Ma Huans «Oversyn over oseanenes
strender» etter håndskrevet utgave fra Ming-dynastiet. Ma Huans
opprinnelige verk. Kritisk og annotert utgave ved Wan Ming. Marinens
forlag, Beijing.), 2005.
Menzies, Gavin: 1421 – The Year China Discovered the World. Bantam
Books, London, revidert utgave, 2003.
Mills, J.V.G. Ma Huan: Ying-yai sheng-lan – ‘The Overall Survey of
the Ocean’s Shores’. (1433). Translated from the Chinese text edited
by Feng Ch’eng – Chün with introduction, notes, and appendices by
J.V.G.Mills, formerly Pusine Judge Straits Settlements. Published for
the Hakluyt Society, Cambridge U Press, 1970.
Needham, Joseph. «The Chinese Contribution to the Development of
the Mariner’s Compass», i Needham, Joseph: Clerks and Craftsmen in
China and the West. Cambridge U Press, Cambridge, 1970.
Needham, Joseph. «The Chinese Ship in Philology and Archaeology»,
del (3) og (4), i Science and Civilization in China, Vol. 4, Part III,
Cambridge U Press, Cambridge, s. 477–553, 1971.
Sun, Guangqi. «The Development of China’s Navigation Technology
and of the Maritime Silk Route», i Elisseeff, Vadime, ed.: The Silk
Roads. Highways of Culture and Commerce. Berghahn Books, N.Y.,
2000.
Tsai, Shih-shan Henry. Eunuchs in the Ming Dynasty. SUNY Press,
Albany, 1995.
Tsai, Shih-shan Henry. Perpetual Happiness: The Ming Emperor
Yongle. University of Washington Press, Seattle, 2001.
Wang, Gungwu. «Early Ming Relations with Southeast Asia: A
Background Essay», I Fairbank, John King, ed. The Chinese World
Order: Traditional China’s Foreign Relations. Harvard UP, s. 36–62
og 294–99, 1968.
I Marco Polos fotspor
Min vei til Xanadu
torBjørn FærøviK, ForFatter oG cand. philol.
Jeg jubilerer. Ti år er gått siden jeg utga boken Veien til Xanadu – En reise i Marco Polos
fotspor. Som min inspirator kastet jeg loss i Venezia, seilte ut Adriaterhavet og gikk i land
i Tyrkia. Derfra – med vannflasken i den ene hånden og Marco Polos berømte bok i den
andre – fulgte jeg «sporene» så godt det lot seg gjøre. Tre måneder senere nådde jeg forjettede
Xanadu, det mongolske imperiets sommerhovedstad. Men i motsetning til Marco
fant jeg ingen keiser å knele for, bare ruiner, noen benrester og en knugende taushet.
Marco Polo etterlot seg naturligvis
ingen fotspor. Uttrykket er billedlig
ment. Det eneste vi har etter ham, er
en bok som mange har strevd med å
forstå. Reiseruten han kan ha fulgt,
fremgår ikke tydelig av teksten. Boken
består i stor grad av steds- og landskapsbeskrivelser,
men inneholder lite
av det selvopplevde. Dette, i tillegg til
de faktiske feilene og underlige utelatelsene,
har fått mange til å tvile på
om Marco egentlig reiste til Kina.
Uansett har boken fascinert millioner
av lesere, og nesten sju hundre år etter
hans død reiser stadig flere gjennom
landskapene han beskriver. Det er en
stille og vakker opplevelse, skjønt byene
som Marco omtaler, nok er langt
mer støyende nå enn på 1200-tallet.
Min lange reise begynte i april 2000. Tidspunktet ble
valgt med omhu, for jeg ønsket ikke å dra gjennom de
kalde dalførene i det vestlige Himalaya vinterstid. I Venezia
ble jeg forundret over at byen hadde gjort så liten ære
på sin mest berømte borger. Ingen museer eller utstillinger
til Marcos pris, bare en flyplass som bar hans navn. Selv i
den gjenreiste Corte del Milion, bygården han vokste opp
i, så jeg ingen skilt som alarmerte turistene. Heller ingen
byster eller statuer.
Stille, med en due som eneste vitne, åpnet jeg Marco Polos
bok for å repetere forordet, skrevet av hans samtidige Rustichello
av Pisa:
Keisere, konger, hertuger, markier, grever og
riddere og alle andre som ønsker å få kjennskap til
menneskeslektens og rasenes mangfoldighet i alle
deler av Østen ... Les denne bok, og dere vil der
Portrett av Marco Polo fra 1500-tallet.
Opphav ukjent. Wikimedia Commons.
finne de beste og mest treffende
kjennetegn for disse folk, særlig
for dem som bor i Armenia, Persia
og Tataria, slik de hver for seg er
beskrevet i dette verk av mester
Marco Polo, en klok og lærd
borger av Venezia ... For det må
være klart, at fra Adams skapelse
til denne dag har intet menneske
... noengang sett så mye og
utforsket så mange merkelige ting
som den nevnte Marco Polo ... 1
Så la jeg avsted. Først over havet med
landgang i Tyrkia, så gjennom dalførene
med kurs for Araratfjellet, over
grensen til Iran, videre til Tabriz, Esfahan,
Shiraz og Yazd, for til slutt å
ende ved Hormusstredet. Polo-ene
hadde muligens tenkt å reise sjøveien til Kina, men kan
ha ombestemt seg etter å ha inspisert båtene ved Hormus:
«Skipene deres er svært dårlige og mange av dem forliser,
for de er ikke skrudd sammen med jernnagler ...» 2 I stedet
synes han å ha fulgt en lite beferdet rute gjennom Afghanistan
og Pamirfjellene.
Det samme ville jeg, men krigen som på den tiden raste
i Afghanstans nordlige provinser, hindret meg i mitt forsett.
Den trange passasjen gjennom Pamir var heller ikke
åpen. I stedet krysset jeg grensen til Pakistan. Overalt benyttet
jeg de transportmidlene som bød seg, mest buss.
Aldri følte jeg meg i fare, og vennlige mennesker hjalp
meg hver gang jeg hadde et problem. En reise i Marco
Polos fotspor er først og fremst er reise blant muslimer, og
den islamske arkitekturen, slik jeg møtte den i Iran – det
gamle Persia – var en sann nytelse for øyet. Marco Polo,
derimot, synes å ha hatt lite til overs for muslimene og ga
dem ofte negative karakteristikker.
➤