ForFlytninger i Fortiden

48 Fortid 3/11 På tema 49
ren til å erklære slaveriet for å være avskaffet, til forargelse
for regjeringen i København (i mellomtiden var Frederik
VII blitt konge og eneveldet reelt avskaffet). Danmark var
altså en sinke hva gjaldt avskaffelsen av slaveriet. Akkurat
den biten blir som oftest dysset ned til fordel for det faktum
at Danmark-Norge var det første landet som forbød
slavehandelen, i 1803, altså før Storbritannia i 1807. Men
da må en legge til at slavehandelen fortsatte med omtrent
uforminsket styrke fra de områdene danskene mer eller
mindre kontrollerte på Guinea-kysten også en god stund
etter 1803 (og etter 1807). Forbudet mot slavehandelen
gjaldt jo bare de få som var danske borgere, og de var
uansett lite interessert i å ta opp kampen mot styggedommen.
22
Fortjener Kristian Fredrik sin plass i Stortingssalen? ■
Noter
1 Novick, That noble dream: the «objectivity question» and the
American historical profession.
2 Nørregaard, Guldkysten. De danske etablissementer i Guinea,
s. 112.
3 Det relevante dokumentet finnes i det danske riksarkivet. Det er
lettest tilgjengelig – om enn i engelsk oversettelse i Justesen, red.
Danish Sources for the History of Ghana 1657–1754, s. 847–8.
4 Guinea-kysten er navnet på hele den vestafrikanske kysten,
Gullkysten og Slavekysten inkludert.
5 De danske turistene jeg støtte på på Jomfruøyene for en god del
år siden var selvsagt klar over at slaveriet florerte i dansketiden.
Men de var, like selvsagt, hellig overbevist om at de danske
slavene ble spesielt humant behandlet. Forskningen har
imidlertid vist at det motsatte er tilfellet. Se f.eks. Hall, Slave
Society in the Danish West Indies …
6 Feldbæk & Justesen, Kolonierne i Asien og Afrika. Nok en
kuriositet: det er i dag ikke vanskelig å støte på ghanesere som har
etternavn som Hansen, Reindorf, Quist osv.
7 Den første som brukte betegnelsen Slavekysten skal ha vært Erick
Tilleman i 1697. Den nyeste utgaven av hans bok er det Selena
Axelrod Winsnes som har stått for: En kort og enfoldig beretning
om det landskab Guinea og dets beskaffenhed. A short and simple
account of the country Guinea and its nature.
8 Den ledende autoriteten på historien til den sentrale og østlige
delen av Slavekysten, er Robin Law. Hans to mest sentrale verker
er The Slave Coast of West Africa 1550–1750. The Impact of the
Atlantic Slave Trade on an African Society; og Ouidah. The Social
History of a West African ‘Port’. Det som følger er basert, dersom
intet annet er opplyst, på disse to bøkene.
Personlig mener jeg at noen av Laws konklusjoner trenger å bli
revidert, dog ingen av de som er relevante for denne artikkelen.
Jeg planlegger å redergjøre for min uenighet med Law i en
framtidig bok.
For den vestligste delen av Slavekysten, tilsvarende en flik av
det moderne Ghana, samt kysten av Togo, og hvor danskene
lenge var aktive, har vi bl.a. Strickrodt, «Afro-European Trade
Relations on the Western Slave Coast, 16th to 19th centuries»;
og Gayibor (ed.), Histoire des Togolais, vol. I: Des origines à 1884.
9 Higman, «The sugar revolution», s. 213–36.
10 Jeg har tidligere tatt for meg hele denne problemstillingen i et
bidrag kalt «Le questionnement de Ouidah Côte des Esclaves»,
s. 125–36.
11 Dog, tillat meg å ta med et ofte oversett fenomen, dette at
slaveskipene av og til måtte vente i månedsvis før de fikk tak i det
nødvendige antall slaver. Hvordan denne ventetiden fortonte seg
for de først kjøpte slavene, kan jeg ikke en gang forestille meg.
Ellers var det mange slaveskip som forliste eller som brant og/eller
eksploderte (de hadde jo mye krutt ombord), eller som ble kapret
av sjørøvere (som oftest rasistiske sådanne), eller som forvillet seg
inn i det beryktede stillebeltet rundt ekvator. I tillegg kommer så
de skipene hvor slavene gjorde opprør, med som oftest tragiske
konsekvenser for dem selv som for mannskapet.
Detaljerte referanser til alt dette er det ikke plass til i denne
artikkelen. Men en av de få som har interessert seg for denne
problemstillingen er Johannes Menne Postma. Hans bok – The
Dutch in the Atlantic Slave Trade 1600–1815 – inneholder mange
relevante eksempler.
12 Hvis de da ikke gikk mer eller mindre berserk. Det kan skrives
mye om alt det vanvittige europeerne på fortene foretok seg. En
av de verste var en bergenser på Christiansborg i 1740-årene,
samt ikke minst hans mulatt-kone. Sistnevnte, som het Anna
Sophia, var ikke til å spøke med, hun skal angivelig ha tatt livet
av opptil flere suksesive danske guvernører – med gift. Hernæs,
«Den Balstyrige Bergenser på Gullkysten», s. 127–38; samt
diverse dokumenter i Justesen, Danish sources …, s. 634–5,
s. 649 & 663; samt Nørregaard, Guldkysten …, s. 173.
13 Se f.eks. Verger. Le Fort St. Jean-Baptiste d’Ajuda.
14 Se f.eks. Law. «Between the Sea and the Lagoons: The Interaction
of Maritime and Inland Navigation on the Precolonial Slave
Coast», s. 209–37; og Smith, «The Canoe in West African
History», s. 515–33.
15 Den beste innføringen i emnet er fremdeles Eltis, Economic
Growth and the Ending of the Transatlantic Slave Trade.
16 Ciarcia, «Restaurer le futur. Sur la Route de l’Esclave à Ouidah
(Bénin)» , s. 687–705, Codo, «Quelques aspects du Benin sur la
route de l’esclave», s. 63–5.
17 Trenden startet som bekjent med Alex Haley og hans berømte
historiske roman Roots: The Saga of an American Family, fra 1976
– også oversatt til norsk.
18 De rimelig få som havnet på bomullsplantasjene i Nord-Amerika
var de «heldige», gitt at bomullsplanten er ekstremt mindre
arbeidskrevende enn sukkerrøret.
19 Dette er det for all del subjektive inntrykket jeg sitter igjen med
etter diverse opphold der, inklusive samtaler med mange lokale
historikere, samt etter å ha lest en god del arbeider av de samme
lokale historikerne, dvs. av etterkommere etter slaver. Jeg vil
særlig anbefale Knight (ed), General History of the Caribbean,
vol. III: The slave societies of the Caribbean; og Beckles, A History of
Barbados. From Amerindian settlement to nation-state; samt Hall,
Slave Society in the Danish West Indies …
20 Kabou, Et si l’Afrique refusait le développement?, og spesielt et
berømt intervju med henne med tittelen «L’Afrique serait-elle
incurable?», i ukemagasinet Paris-Match, 20.8.1992.
21 Hall, Slave Society in the Danish West Indies …, s. 206–7.
22 Feldbæk & Justesen, Kolonierne i Asien og Afrika, siste kapittel.
Litteratur- og kildeliste
Beckles, Hilary McD. A History of Barbados. From Amerindian
settlement to nation-state. Cambridge UP, Cambridge, 1990.
Ciarcia,Gaetano. «Restaurer le futur. Sur la Route de l’Esclave à
Ouidah (Bénin)». I Cahiers d’Études Africaines, nr. 192, 2008.
Codo, Bellamin C. «Quelques aspects du Benin sur la route de
l’esclave». I Adande, Joseph, Codo, Bellamin C., & Soumonni, Elisée
(eds.). Le Bénin et la Route de l’Esclave, ONEPI, Cotonou, 1994.
Eltis, David. Economic Growth and the Ending of the Transatlantic
Slave Trade. Oxford UP, Oxford, 1987.
Feldbæk, Ole & Ole Justesen. Kolonierne i Asien og Afrika.
Politikens Forlag, København, 1980.
Fuglestad , Finn. «Le questionnement de Ouidah (Côte des
Esclaves)». I Rian, Øystein, Johannessen, Finn Erhard, Sørensen,
Øystein og Fuglestad, Finn, red. Revolusjon og resonnement.
Festskrift til Kåre Tønnesson. Universitetsforlaget, Oslo, 1995.
Gayibor, Nicoué Lodjou (ed.). Histoire des Togolais, vol.
I: Des origines à 1884. Presses de l’Université du Benin, Benin, 1997.
Hall, Neville A. T. (Higman, B. W, ed). Slave Society in the Danish
West Indies. St. Thomas, St.John, and St. Croix. University of the West
Indies Press, Jamaica, 1992 & 1994.
Higman, B. W. «The sugar revolution». I Economic History Review,
bind LIII, no.2 2000.
Hernæs, Per O. «Den Balstyrige Bergenser på Gullkysten».
I Norsk Sjøfartsmuseum. Årsberetning 1995, Oslo, 1996.
Justesen, Ole (red.). Danish Sources for the History of Ghana
1657–1754. Royal Danish Academy of Sciences and Letters,
København, 2005.
Kabou, Axelle. Et si l’Afrique refusait le développement?
Paris, l’Harmattan, Paris, 1991.
Knight, Franklin W.(red.). General History of the Caribbean, vol. III:
The slave societies of the Caribbean. UNESCO, 1997.
Law, Robin. «Between the Sea and the Lagoons: The Interaction of
Maritime and Inland Navigation on the Precolonial Slave Coast».
I Cahiers d’Études Africaines, nr. 114, 1989.
Law, Robin. The Slave Coast of West Africa 1550–1750. The Impact of
the Atlantic Slave Trade on an African Society. Oxford UP, Oxford,
1991.
Law, Robin. Ouidah. The Social History of a West African ‘Port’.
Ohio UP; Athens & James Currey, Oxford, 2004.
Menne Postma, Johannes. The Dutch in the Atlantic Slave Trade
1600–1815. Cambridge UP, Cambridge, 1990.
Novick, Peter. That noble dream: the «objectivity question» and the
American historical profession. Cambridge UP, Cambridge, 1988.
Nørregaard; Georg. Guldkysten. De danske etablissementer i Guinea.
Bind 8 av Brøndsted, Johannes. Vore gamle tropekolonier. Fremad,
København, 1968(andre utg.).
Smith, Robert. «The Canoe in West African History».
I Journal of African History, bind XI, no.4, 1970.
Strickrodt, Silke. «Afro-European Trade Relations on the Western
Slave Coast, 16th to 19th centuries.» Upublisert Ph.D-avhandling,
University of Stirling, Stirling, 2003.
Tilleman, Erick (Axelrod Winsnes, Selena, (red.)). A short and simple
account of the country Guinea and its nature. African Studies Program,
University of Wisconsin-Madison, Madison, 1994.
Verger, Pierre. Le Fort St. Jean-Baptiste d’Ajuda. Mémoire de l’Institut
de recherches appliquées du Dahomey, Porto Novo, 1966.