ForFlytninger i Fortiden

56 Fortid 3/11 På tema 57
prosent menn. 25 Uansett blir det klart at kvinneandelen
blant vestegdene var høyere enn hos nordmenn forøvrig,
sjøl om de kanskje ikke har utgjort det flertallet de utgjør
i de nederlandske hovedkildene.
Unge migranter fra alle samfunnslag
Hodne godtgjør at det i all hovedsak var unge voksne
som dro ut: Han finner at langt de fleste brudefolkene
fra Vester-Risør og Bergen var under tredve år gamle,
skjønt brudgommene fra Bergen var markert eldre enn de
andre. Ellers merker han seg en viss tendens til stigning
fra 1650-tallet til 1690-tallet, noe han forklarer ved at
1650-tallet var en økonomisk høykonjunktur, og at man
følgelig kan vente å finne både flere unge innvandrere og
flere som gifter seg unge. 26 Dette inntrykket bekreftes av
Lian og Sogner: Lian finner fødselsår og utreiseår for 62
personer i sine kilder, og kommer fram til en gjennomsnittsalder
på 22,6 år. Sogner finner en gjennomsnittsalder
på 22,2 år på 63 bortreiste menn i manntallet av 1701 for
Jæren og Dalane, hvorav de fleste helt sikkert eller sannsynligvis
er i Holland. 27 Hun anslår også et tilsvarende
aldersgjennomsnitt for de rogalendingene hun finner igjen
både som kommunikanter og brudefolk, nemlig 21–23 år
for menn og 24–25 for kvinner. Dette er basert på hvor
lang tid før lysninga de meldte seg inn i menigheta. 28
Hodne finner, basert på norske kilder, en ganske jevn sosial
fordeling både i Vanse (på Listalandet), 29 Bergen og
Kristiansand, 30 bare med en svak tendens til høyere emigrasjon
fra Vanse jo fattigere gardene er, og en sterkere deltakelse
fra det høyere borgerskap i Bergen. Sogner finner
at de fleste av de bortreiste mennene nevnt ovenfor er av
bondestand, bare et fåtall er husmenn. 31 Undersøkelsene
er basert på ulike premisser, og omfatter forskjellige perioder
og områder, så de er vanskelige å jevnføre.
Mange velger norsk ektefelle
Ved en studie av migrasjon og migranter er integrasjon et
sentralt tema, og én målestokk på dette er hvem migrantene
giftet seg med. Hodnes tabeller viser en markert endogami
32 hos brudefolk fra Vester-Risør – 45 prosent av
mennene og 43 prosent av kvinnene gifter seg med en fra
samme sted. For Bergen er de samme tallene henholdsvis
17 og 29,2 prosent. Særlig for Vester-Risør, og særlig for
kvinnenes vedkommende, gjelder også at de ellers helst
gifter seg med en landsmann. På den annen side er mennene,
og særlig bergenserne, svært tilbøyelige til å gifte seg
med nederlendere: 35,6 prosent av de bergenske brudgommene
og 20,6 prosent av de fra Vester-Risør gjør dette,
hovedsakelig med innfødte amsterdammers. For brudene
er de tilsvarende tallene svært lave. 33 Sogners undersøkelse
avviker betydelig fra Hodne med et forholdsvist fravær
av inngifte blant rogalendingene i tidsrommet 1700–20:
Bare 11 giftemål er registrert der både brud og brudgom
er rogalendinger, det vil si 18 og 12 prosent henholdsvis
for brudene og brudgommene. Imidlertid er det mange
som gifter seg med en nordmann fra andre steder i Norge,
og mennenes tendens til å gifte seg med amsterdammers er
like framtredende som hos Hodnes bergensere: 37 prosent
velger seg amsterdamsk brud. 34
Hvorfor disse forskjellene? Det kan være rimelig å anta at
de forskjellige gradene av endogami i de forskjellige gruppene
beror på gruppenes størrelse, i og med at vestegdene
for eksempel var langt mer tallrike enn bergenserne, som
igjen var mer tallrike enn rogalendingene. Når det gjelder
bergenserne, påpeker Hodne dessuten at disse gjerne hadde
delvis utenlandsk opphav sjøl, og var mer vant til fremmede
kulturer. 35 Imidlertid har van Lottum og Sogner
undersøkt norske brudefolk i hele perioden 1621–1720,
og funnet at ikke bare giftet mange nordmenn seg norsk –
45 prosent av brudgommene og 60 prosent av brudene for
hele perioden – men at svært mange av disse giftet seg med
en fra samme sted, og særlig på 1640- og 1650-tallet. På
1650-tallet, for eksempel, var det nesten like mange norske
par der begge kom fra samme sted (131 par), som par
der de to kom fra forskjellige steder (141). Utover mot slutten
av 1600-tallet minker ekteskap mellom sambygdinger
både relativt og absolutt. 36 Undersøkelsen differensierer
ikke mellom forskjellige deler av Norge, men gir etter min
mening likevel et rammeverk der både Hodnes og Sogners
tidligere undersøkelser ser ut til å passe inn.
Graden av endogami reiser spørsmålet om familiemigrasjon.
Hodne sier om Vester-Risør at det er naturlig å tenke
seg at mange av dem som ble gift i Amsterdam kjente
hverandre fra før, og kanskje til og med dro ut parvis. 37
Sogner derimot, i Ung i Europa, konsentrerer seg om et
utvalg som oppviser særdeles liten grad av endogami, og
argumenterer for at kvinner dro ut alene. Dette begrunner
hun bl.a. ved at kvinnene inngikk ekteskap i Amsterdam
– ikke hjemme, at hennes rogalandskvinner gjerne hadde
bodd i byen i flere år før de inngikk ekteskap, samt at de
sjelden giftet seg med menn fra Rogaland. 38
Dette kjønnsperspektivet skiller Sogner klart fra Hodne. I
de nyere artiklene hennes finner vi dog et mer differensiert
synspunkt. På grunnlag av tendensen til færre ekteskap
sambygdinger imellom mener hun og van Lottum at familieflytting
kan ha dominert på midten av 1600-tallet,
mens det kan ha vært mer enslig flytting senere. 39 Vi kjenner
til minst ett par som kan ha kjent hverandre fra før og
emigrert for å gifte seg i Amsterdam: Magnus Andresen
og Barbara Pieters fra Kristiania, et av parene fra brevene
til De Ruyters flåte. 40 Dette angår derimot neppe dem
som ikke inngikk ekteskap i Amsterdam, disse kan ha
hatt et mønster som avviker fra de som giftet seg der. Jeg
finner det rimelig å anta at begge deler var vanlig: utreise
i forbindelse med en (vordende) ektemann eller mannlig
slektning, men også alene eller sammen med andre kvin-
ner. Spørsmålet blir da i hvilken grad de forskjellige fenomenene
gjorde seg gjeldende.
Sjømenn og tjenestejenter
For brudgommene var sjømannsyrket altoverveiende – 91
prosent av de bergenske og hele 96 prosent av dem fra Vester-Risør
var sjømenn. Dette var ikke en særlig høyt sosialt
ansett yrkesgruppe i samtida, og Hodne beskriver dem
som «en gruppe litt på siden av det øvrige samfunn». 41 Noe
flere bergensere enn vestegder ble håndverkere, men dette
endrer ikke det totale inntrykket, ei heller at Sogner finner
at hennes rogalendinger oppfører seg helt på linje med
sine landsmenn: 332 brudgommer er oppført som sjøfolk,
bare 15 som noe annet. 42 Vi har allerede sett på en undersøkelse
av nederlandske handelsskip i det første tiåret
av 1700-tallet. Et annet eksempel på at nordmenn kunne
spille ei viktig rolle i den nederlandske sjøfarten, finner vi
i admiral De Ruyters flåte i 1664, der nesten 23 prosent
av mannskapet på hovedskipet De Spiegel var nordmenn. 43
Van Lottum viser et tilsvarende bilde: I hans tabell over
yrkestilhørighet blant brudgommer på 1600-tallet (basert
på lysningsregistrene) finner vi at skandinaver utgjorde litt
under ti prosent av brudgommene, men nesten en fjerdedel
av sjømennene. Og av skandinavene utgjorde nordmennene
nesten halvparten. 44 Skandinavene var sterkt
underrepresentert i alle andre yrkesgrupper. Med andre
ord: Norske – og generelt skandinaviske – mannlige immigranter
innrettet seg så å si utelukkende mot sjømannsyrket,
muligens fordi det var dette middelet de hadde til å
søke lykken i Amsterdam.
De nederlandske kildene Hodne bruker, gir ingen opplysninger
om kvinnenes yrke, men han går ut fra at de ble
tjenestejenter. 45 Sogner bestrider ikke dette, men påpeker
at bildet er mer nyansert: Rettsprotokoller for Amsterdam
1660–1800 viser at tjenestejenter gjerne ble satt til det
håndverket man livnærte seg ved i husholdet: «skomaker,
sypike, butikkpike, øltapper, tauarbeider, diamantsliper,
prostituert m.m.» er nevnt. 46 Det var forøvrig relativt få
prostituerte blant de norske kvinnene, noe som kan henge
sammen med at Norge var lite urbanisert, da det «synes å
være en sammenheng mellom bymiljø og prostitusjon». 47
Blant de norske migrantene i Amsterdam ser det med andre
ord ut til at kvinnene har hatt et mer differensiert arbeidsmiljø
enn mennene.
Immigrantsamfunnet i Amsterdam
– lite integrerte nordmenn?
I sin artikkel av 2007 om immigrantsamfunnet bruker van
Lottum og Sogner tre faktorer som definisjon på et immigrantsamfunn,
nemlig felles yrkestilhørighet, felles bosted
og felles religion. 48 Yrkestilhørighet og inngifte (som disse
forfatterne grupperer sammen) har jeg allerede belyst, og
vi har sett at Hodnes konklusjoner på disse feltene står
relativt støtt. Hodne gjorde derimot ingen undersøkelse
av bosted, men hans formening var at de østlige bydelene
hadde en stor andel lutherske innvandrere. 49 Dette er vesentlig
grundigere belyst i den nevnte artikkelen av 2007,
der Lastage og området rundt nevnes – bydeler som i all
hovedsak var befolket av de lavere lag, og gjerne sjømenn.
En samtidig kilde hevder at fire familier kunne være stuet
sammen på ett rom i disse strøkene – ifølge lysningsregistrene
hadde mange bruder og brudgommer til og med
samme adresse. 50 Det var også i disse strøkene at våre venner
fra tidligere, Magnus og Barbara, bodde. 51
Med andre ord: Nordmenn i Amsterdam valgte i stor utstrekning
norske ektefeller, hadde dårlige skriveferdigheter,
var tilknyttet sjømannsyrket – et typisk lavstatusyrke,
og bodde i de fattigste bydelene. Mange av dem tilhørte
også den lutherske kirka, karakterisert av Kuijpers som ei
immigrantkirke. 52 Alle disse faktorene til sammen tyder
på at de norske immigrantene var dårlig integrert. Den
lave skrivekyndigheten styrker dette bildet: Under ti prosent
av brudefolkene fra Vester-Risør underskriver lysningene
sjøl. Hos de bergenske brudgommene ligger tallene
langt høyere (26 prosent i 1661–1665), og viser en stigende
tendens (47 prosent i 1691–1700). Dette er lave tall i forhold
til gjennomsnittet av alle brudefolk i Amsterdam: I
1660 kunne 37 prosent av brudene og 64 prosent av brudgommene
undertegne med eget navn. 53 På den annen side
virker det som om de fleste av brevene til sjømenn ombord
på De Ruyters flåte er skrevet av kvinnene sjøl.
Oppsummering
Det er ingen til nå som har kommet med forskning som
står i direkte motsetning til hva Hodne har funnet. Ingen
går Hodne imot når det gjelder hvem som migrerte
– det vil si migrantenes kjønnsfordeling, aldersfordeling
og sosiale bakgrunn. Derimot har vi, ved hjelp av senere
forskning, fått et mer nyansert bilde av det norske immigrantsamfunnet
i Amsterdam. Der Hodne finner en stor
grad av endogami, bare brutt av brudgommenes tendens
til å velge amsterdammers, har vi nå sett at bildet er mer
variert, også over tid, og at vi sannsynligvis har med flere
typer migrasjon å gjøre.
Én ting Hodne i liten grad gjorde, var å problematisere
lysningsregistrene som representativ kilde. Som vi har
sett, gjorde Sogner en undersøkelse der hun bare fant et
mindretall av kommunikantene igjen som brudefolk. Basert
både på dette, og på tilsvarende undersøkelser, anslo
Kuijpers at bare omtrent førti prosent av immigrantene
giftet seg. 54 Ikke minst har Aarsbog funnet store antall
immigranter som i all hovedsak må ha gått utenom både
lysningsregistre og kommunikantbøker. Den dokumenterte
arbeidsmigrasjonen til VOC reiser ytterligere tvil om
hvorvidt lysningsregistrene gir et riktig bilde av migrasjonens
omfang. Her må vi imidlertid skille mellom emigra- ➤