ForFlytninger i Fortiden

38 Fortid 3/11 På tema 39
Christen Smith
En norsk oppdagelsesreisende
i Kongo
anne helness, universitetsleKtor, iFiKK, universitetet i oslo
I århundret etter at Carl Linné publiserte sitt Systemae naturae i 1735 fulgte en betydelig
botanisk kartlegging av verden. Det meste av denne kunnskapen ble samlet i London
hos Joseph Banks, som gjennom Kew Gardens, sørget for at London var det naturlige
sentrum for slik forskning. I 1816 valgte han den norske botanikeren Christen Smith som
offisiell botaniker på en ekspedisjon for å kartlegge Kongo-elven finansiert av det britiske
marinedepartementet.
Vegetationen var yppig og meget skjøn. Grønne
Duftvæxter, store græsartede Planter, og tykke
Grupper af Palmer stødte Øiet vexelsviis paa.
Landet frembød de skjønneste Former, de meest
indtagende Situationer. Jeg befandt mig ligesom
i en ny Verden, jeg forhen kun kjendte i min
Indbildning eller af Tegninger. … Jeg løb nogle
faa Skridt til Venstre, hvor den tykke og mørke
Skov gikk ned lige til Stranden; men da jeg
standsedes i min Gang af Buske og Græs, som
gjorde det umulig for mig at komme videre,
vendte jeg mig til den modsatte Side. Grunden
var sandig. Stranden var paa faa Steder nogle fod
bred; men i Almindelighed lod Vegetationen intet
Mellemrum aabent. 1 …
Vi gikk rundt omkring Bugten, i hvis øvre Ende
en stor Bæk udrinder, og over de fornævnte Høie
gjennom tvende Landsbyer. Øverst oppe havde
vi en Udsigt over Flodens Krumninger, der dreie
sig med tvende Bugter omkring Høiene og tilsidst
vende sig i en stor Halvsirkel mod Østen, og siden
i Følge Indbyggernes Beretning, mod Syden.
Denne Rekke av Høie bestaar af Leerskifter; de
høieste vi saae deraf ere strygende Vest og Øst og
faldende mod Nord, som er Aarsag til Flodens
Krumninger. 2
Dette er det første og det siste Christen Smith skrev om
Kongo i dagboken sin, datoene er henholdsvis 7. juli og
9. september 1816. To år tidligere var Christen Smith
(1785–1816) blitt utnevnt til den første professor i botanikk
og sosialøkonomi ved det nye universitetet i Kristiania.
Han hadde fått sin utdannelse i botanikk og medisin
fra universitet i København og arbeidet deretter noen år
som lege, før en arv i 1812 gjorde ham i stand til å vie seg
botanikken på heltid. Han fikk økonomisk støtte fra blant
annet Norges Vel til noen lengre fjellreiser i Norge i 1812
og 1813 for å foreta en vitenskapelig kartlegging av floraen
i den norske fjellheimen. 3 Også under studietiden hadde
Smith og hans studiekamerater, venner og fagfeller vært
på gjentatte ekskursjoner hvor de samlet planter over store
deler av Østlandet. Da han ble utnevnt som professor ved
Det kongelige Frederiks universitet i juni 1814 fikk han
umiddelbart innvilget et par års forskningsfri for å botanisere
i utlandet. Han reiste til Scotland, Wales og Irland
og i 1815 dro han til Madeira og Kanariøyene sammen
med vennen, geologen Leopold von Buch (1754–1853). På
denne turen samlet han flere hundre planter hvorav 48 var
ukjente. 4 Da de vendte tilbake til London i desember 1815
tilbød Joseph Banks (1743–1820), president i The Royal
Society, Smith stillingen som botaniker og geolog på en
umiddelbart forestående ekspedisjon til Kongo. Da skipene
var innom Kapp Verde-øya, St. Iago, samlet Smith i
løpet av to og en halv dag 88 planter, «hvorav omtrent et
dusin var antatt å være nye for vitenskapen.» 5
I anledning årets 200-årsjubileum for grunnleggelsen av
Universitetet i Oslo, ønsker jeg i denne artikkelen å presentere
denne «vitenskapens martyr» 6 som aldri rakk å
besette sitt professorat. Jeg vil fokusere på selve ekspedisjonens
reise oppover Kongo-elven med utgangspunkt i
det Smith skrev i sin reisedagbok. 7
Smiths oppdrag
De to innledende sitatene viser at Christen Smith fokuserte
på de oppgavene han var blitt tildelt i instruksen
fra det britiske marinedepartementet. Det fremgår av instruksen,
som departementets høyeste embetsmann John
Barrow (1764–1848) utarbeidet, at Smith var å anse som
den viktigste av vitenskapsmennene på ekspedisjonen som
ble ledet av iren James Kingston Tuckey (1776–1816). I
instruksen pålegges Smith å «samle sammen så mange eksemplarer
av planter som vokser på elvens bredder som tid
og anledning gir muligheter til», og siden man forventet
at herbariet fra dette tidligere uutforskede området ville
bli omfattende, var Smith den eneste av vitenskapsmennene
som fikk med seg en assistent. Han skulle også samle
planter og frø til Kew Gardens, den kongelige botaniske
hagen i London. Tuckey ble derfor pålagt å sørge for at det
var nok plass om bord på det spesialbygde skipet «Congo»
til å lagre alt materialet som ble samlet, samt å sørge for
at Smith alltid hadde tilgang på skipets tømmermenn
til å felle eventuelle interessante trær. 8 Videre påla
instruksen Smith å undersøke de geologiske
forholdene i landet langs elven og samle
inn mineralprøver, for selv om «Mr.
Smith beskjedent har avslått å påta
seg vervet som profesjonell geolog,
så … kan det ikke betviles at han
innehar tilstrekkelig kunnskaper
i denne grenen av den fysisk
kunnskap til å gjøre ham i stand
til å samle slike prøver som kan
være av nytte for å kaste lys over
geologien i de deler av det sørlige
Afrika gjennom hvilke dere
måtte reise,» 9 mente Barrow. Det
fremgår av Smiths dagbok at han
tok begge oppgavene alvorlig.
Vitenskapsmennene dro i land og hadde
sin første lengre utforskning i elvemunningen
11. juli. Det hadde tatt ekspedisjonen
fire måneder å komme dit. De fant utallige
planter som «oppholdte oss en lang
Tid,» skrev Smith. Skogen bestod av kratt som «gjorde ethvert
Skridt vanskeligt; men til Erstating derfor opdagede
vi ved ethvert Skridt nye Planter». Han beskrev halvøyen
om ens i struktur,
Brændingen, som arbeider mod Strømmen af
Floden, har opkastet en stor Sandrevle langs
Stranden; ovenover denne Sandrevle ere uhyre
Moradser, bedækkede med Mangrovetræer.
Landet ved Siden af Floden ere jevnt og sandigt,
tildeels bevoxe med høie Grupper av Hyphærie.
Grundet er bedækket med en Art Arundo, og
en Art Andropogon med brede Blade. Disse vare
omtent 12 Fod høie, men havde mangesteds
været sat Ild paa. Vor Vei faldt igjennem disse
Hyphæne-Palmer, hvis Frugt hang ned i grenede
Klaser. 10
Selv om det zoologiske utbyttet av utflukten var magert,
«vi bemærkede kun faa Incecter, og Fuglene vare meget
Portrett av Christen Smith,
ca. 1810. Wikimedia Commons.
skye», så vendte botanikerne fullastede tilbake til skipet:
«vi saa snarere ud til at komme fra Skovhugst end fra en
botanisk Excursion,» 11 noterte Smith, som fant det tilrådeligst
å følge med resten av følget om bord: «Vi hadde
samlede saa mange Planter, at deres Undersøgelse vilde
udfordre hele Uger, endskjønt Excursionen havde været
saa kort og ikke længre end fire Timer. Lockhart [gartneren]
og jeg havde nok at bestille den hele Eftermiddag og
Aften med at lægge ind Plante-Exemplarene» 12 , noe som
også opptok dem hele neste dag.
Den 13. juli om ettermiddagen forlot selskapet transportskipet
og begynte på reisen oppover floden med fire mindre
båter, og nådde i kveldingen frem til «Congo»,
som ikke hadde hatt like store vanskeligheter
som transportskipet med å forsere elvemunningen.
Turen mellom de to skipene,
hvor de passerte små flytende
øyer, hørte papegøyer og sangfugler
beskrives som «en skjøn og høitidelig
Scene». Det eneste som formørker
«de behagelige Udsigter vi
havde» var «det Mismod, Nogle
af os ikke kunde tilbageholde,
naar Talen var om de overdrevne
Efterretninger, vi havde om Floden,
og den Formodning, vi vare
tilbøielige til at nære, om at Reisen
snart ville faae Ende». 13 Smith
hadde «den hele Dag igjennem [hatt]
nok at bestille med at lægge Planter i
Papir, og havde liten Tid til at undersøge
dem. Jeg har allerede faaet tre eller fire nye
Slægter, og jeg troer, at de to Trediedele af
alle de Planter vi havde samlet rimeligvis
ville befindes at være nye Arter. Samlingen
af Fugle og Insecter er liden». 14
Først 20. juli lettet «Congo» anker fra Sheervoods Creek
i elvemunningen og «fulgte Flodbredden, som frembød
de meest indtagende og afvexlende Situationer», og Smith
ble med Tuckey og de andre vitenskapsmennene videre i
en av de mindre båtene. 15 De neste dagene gikk vekselsvis
med til å vandre omkring på de mange småøyene de
passerte på den langsomme seilasen oppover elven, mens
de observerte at landskapet endret seg: «de maleriske og
afvexlende Situationer som Skovene og Buskene dannede»
ble erstattet av gresskledde sletter med grupper av palmer
som igjen ble etterfulgt av palmeskoger. «Det utseende
hele Landet faaer ved disse to Vexter erindrer mig levende
om de Tegninger jeg har seet af Ægyptiske Landskaber,» 16
noterte Smith i dagboken 24. juli.
Slike emosjonelle kommentarer som i disse sitatene var
relativt nytt på denne tiden. Den første vitenskapelige reisende
som visst nok skal ha lagt vekt på det følelsesmes-
➤