FilmChronik: Nordfriesland / Nordfriislon ... - Nordfriisk Instituut
FilmChronik: Nordfriesland / Nordfriislon ... - Nordfriisk Instituut
FilmChronik: Nordfriesland / Nordfriislon ... - Nordfriisk Instituut
Sie wollen auch ein ePaper? Erhöhen Sie die Reichweite Ihrer Titel.
YUMPU macht aus Druck-PDFs automatisch weboptimierte ePaper, die Google liebt.
ferteel<br />
iinjsen!<br />
���� �������<br />
��� �����<br />
Noa de Krich es ii Lun weer<br />
apbuwwet würn. De Halunders<br />
wear weer dren en kiid weer wat<br />
fertiine. Alles wear nai: de Hiisder,<br />
Stroaten, Goater; de Kläow<br />
lochtet weer rooad, deät Gaars<br />
küm oawerlang green it, en letj<br />
Booamen hid dja uk ploantet.<br />
De Boaders hoa djam welfiilt<br />
en de Doageliksgassen kiid de<br />
bülli Woorn fan’t Lun henthüs<br />
trakke.<br />
Ii Mem ferhiirt uun’e Boadtid<br />
Dörnsken uun Fremmen, dear<br />
lewwet wi fan. Uun’e föftiger<br />
en söstiger Djooarn wür de Bitterdeer<br />
noachtemens uk ni tusleeten,<br />
iaars uun’e seäbentiger<br />
Djooarn es deät soo kümmen,<br />
dat de Fremmen uk en Sleetel<br />
fer de nai Bitterdeer brikt.<br />
Oawers fan’e Sleeteler hid<br />
wi man ni soo feln. Wi Künner<br />
fin keen, en wan wi dear dan<br />
noachtemens leeter henthüs<br />
küm, mos wi deer deät Kellergat<br />
kotje. Djin’e Deer klappe uuder<br />
klingele dörs wi ni. De Boaders<br />
mos do herrem Ruu hoa en dörs<br />
ni steert wür.<br />
Nä es do hiir iip Lun de<br />
tains August en groot Dai. De<br />
10. August 1890 hat do Kaiser<br />
Wüllem ii letj Lun oawernümmen.<br />
Dearom wart ark Djooar<br />
iip’e tains August en Regatta<br />
moaket med de Rudders fan’e<br />
Beert. Dja brau med fol Kraf.<br />
Arkiaan wel de iaars wee, iaandun<br />
of de green See’n uun Bür<br />
stört uuder bi de Ten’n deät<br />
Spatterweeter de Boaders, wat<br />
medbrau dör, folspuutet. Deät<br />
gungt om Prüssen, en din’n kan<br />
djam si lat.<br />
Innemens wart dan fiirt<br />
uun’e Beers. De Fremmen hid<br />
herrem Sömmertschich uun,<br />
en di soas, dat manni-iaan fan’e<br />
Sen ferbaarnt wear. Bi uurs<br />
hekken luuket en brensk Lüf it.<br />
Ii Skeppers en de Kruuws wear<br />
measens uk machti brensk, en<br />
wiil dja nä herrem Kwappen<br />
ufnümmen hid, lochtet herrem<br />
Pööten hel as de apgungen<br />
Sen oawer de Taffeler. Dear<br />
wür uun’e Beers slampampet,<br />
ferhoalt, sprungen en sungen,<br />
en uk iaan noa de uur letj Hiips<br />
nümmen. Uf en tu nekket uk<br />
manni-iaan tu.<br />
Nä wür deät med de Tid uk<br />
machti leet, de Sen küm al weer<br />
ap en ik hoa rüstet, om henthüs<br />
tu keemen. En letj Snür hid<br />
ik uk al en ben noa de Mellinstroat<br />
hendoielt. Oo, fan Skrek,<br />
deät hiir Moal hoa ik keen Sleetel<br />
uun Skrap. Miin Baad teowt,<br />
en hen uun Skin mos ik uk.<br />
Djin’e Deer klappe dörs ik ni,<br />
de Fremmen dörs do ni steert<br />
wür. Il teowt en teowt, of dear<br />
heellech no alli tufelli hekken<br />
fan ii Hüs de Stroat langs küm,<br />
oawers niks tu moaken.<br />
Nä hoa ik market, dat ii<br />
Fremmen fan Nr. 1 herrem<br />
Balkongdeer en liirletj betjen<br />
eepen lat hoa om tu lochten. En<br />
Geleägenhait!<br />
Alli sach oawer de Miir, dan<br />
deer’e Heek en iin uun Dörnsk.<br />
De hiir tau Fremmen küm al<br />
djooarnloang it Bergedorf fer<br />
tau Wekken noa’t Lun. Igor<br />
– soo hit de Man – snarket, en<br />
siin Inge slüp bitu.<br />
Ik wul akkeroat om’et Baad<br />
rin-om noa de benners Deer<br />
tu, as Inge apwoaket, hoogkant<br />
iip’et Baad seät en mi<br />
uun’et Skummerigens med<br />
groot Oogen uunluuket. Ik fin<br />
en machtigen Skrek, nüm miin<br />
Finger feer’e Mit en püstet<br />
„Pschschsch“... en ging feersechti<br />
fiider en dan gau it de<br />
Deer noa de Toal. Blooat ni<br />
omluuke ... De uur Dai mooremens<br />
huallowwai neägen seät<br />
Klaus Köhn ist Schlosser und Heizungsbauer.<br />
1937 auf Helgoland geboren,<br />
erlebte er den großen Angriff vom<br />
18. April 1945 im Bunker mit. Mit der<br />
Familie wurde er umgesiedelt nach<br />
Hörnum auf Sylt. 1976 kehrte er nach<br />
Helgoland zurück. Sein besonderes<br />
Interesse gilt seiner Muttersprache,<br />
dem ��������. Beim dritten von der<br />
NDR Welle Nord gemeinsam mit der<br />
Nord-Ostsee Sparkasse, der Spar- und<br />
Leihkasse zu Bredstedt AG und dem<br />
���������� ��������� durchgeführten<br />
Wettbewerb �������� ��������� im Jahre<br />
2004 gewann er mit seinem Beitrag<br />
zum Thema ������������ den vierten<br />
Preis. (Adresse: Kieler Str. 394, 27498<br />
deät Lun/Helgoland.)<br />
de Boaders uun ii Freesteksdörnsk,<br />
faini med Rinstekken<br />
en keeket Ai, Marmeload en<br />
no mear deartu. Erna, ii Mem,<br />
hid deät machtigen hül, dan<br />
arkiaan wul no nai Koffi uuder<br />
Tee deartu.<br />
En dear heart ii Mem, dat<br />
Inge feersnaaket, dji hid wat<br />
Potsigens drömt: „Djüm leow<br />
deät ni, oawers ik hoa drömt,<br />
dat dear iaan uun ii Sleapdörnsk<br />
wear. Hi hat siin Finger feer’e<br />
Mit hüln, hat „Pschschsch“<br />
sooit en wear uk mediaans weer<br />
wech. Potsigernug, oawers ik<br />
hoa wel tufel Kniipers etten,<br />
djüster In. Hiir iip Lun passeart<br />
sekwat do ni ...“<br />
Bit dollung hoa Inge en Igor ni<br />
to wetten fin’n, dat ik noachtemens<br />
deer herrem Sleapdörnsk<br />
doielt ben. Es uk beeter soo.<br />
30 NORDFRIESLAND 152 – Dezember 2005