Utdanning nummer 03 2013 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

26 | Utdanning nr. 3/8. februar 2013 Reportasje ning til å ta avsluttende eksamen på 10. trinn fra 8. trinn, kan bidra til å redusere frafallet. Oppdaterte tall fra Akershus fylkeskommune viser feilrapportering. 285 elever står oppført i GSI, men per i dag er rett tall 233 elever. De fordeler seg på 184 i matematikk 1T, 47 i engelsk og én elev i henholdsvis matematikk R1 og fransk II. Lange avstander i Finnmark Rektor Eva Britt Birkenes i Tana trekker fram utfordringer med lange avstander som gjør det vanskelig å gjennomføre slike tilbud. Avdelingsleder ved studieforberedende avdeling ved Kirkenes videregående skole, Kari Hoseth, opplyser at det ikke er vanlig at elever fra ungdomsskolen tar fag på høyere nivå. Hun kan imidlertid fortelle om én elev som de siste tre åra har fulgt undervisning i matematikk til høyeste nivå på videregående. Eleven er fortsatt i ungdomsskolen, i dag på 9. årstrinn. – Han ønsket i utgangspunktet å fortsette å ta fag hos oss, men på grunn av timeplanen i ungdomsskolen og hos oss ble dette vanskelig. Eleven ønsker samtidig å være mest mulig sammen med sine jevngamle i ungdomsskolen, sier Hoseth. – I og med at det dreier seg om så få elever som ønsker dette, gjør skolen det den kan for å fi nne ei løsning for elever som ønsker å ta fag ved Kirkenes videregående skole. Renate Th omassen, avdelingsleder i Troms fylkeskommune opplyser at de i dag ikke har oversikt på skolenivå. – Enkelte skoler gir et slikt tilbud, men vi har altså ikke en felles struktur fra skoleeiersiden, sier Th omassen. Hun opplyser at fylkesutdanningssjefen planlegger et samarbeid med Tromsø kommune på området. – Skolene må ta initiativ Rådgiver Tone Erdal ved Flora vidaregåande skule i Sogn og Fjordane opplyser at skolen i utgangspunktet ikke gir tilbud. Hun mener ungdomskoler med særlig fl inke elever som trenger utfordringer, må ta initiativ. Som matematikklærer har hun hatt én elev som hadde lært vg1-pensumet på ungdomskolen, og derfor tok vg2 matematikk mens han gikk på vg1. Enkeltlærere la forholdene til rette for dette. – I Aust-Agder har kun Dahlske videregående skole i Grimstad gitt tilbudet, i utgangspunktet til alle ungdomsskolene i kommunen. I de tre åra skolen har gitt tilbudet, har om lag 30 elever tatt fellesfag engelsk vg1 og t-matte vg1. De har oppnådd meget gode resultater, opplyser assisterende utdanningssjef ved fylkesrådmannens kontor, Toril Askestad. I Oppland får Utdanning opplyst at fylkeskom- munen arbeider med dette som ett av fl ere tiltak. Ved Gjøvik videregående skole tas ungdomsskoleelever inn ved forespørsler i skolens eksisterende grupper. Fagene har så langt vært matematikk 1T og engelsk. I Rogaland viser statistikken at 30 elever deltar i ordningen. St. Olav videregående skole har lang tradisjon i å tilby naturfag til 10. klasse. I Vest-Agder gir to videregående skoler dette skoleåret opplæring på videregående nivå til ungdomsskoleelever. Vågsbygd videregående skole i Kristiansand gir tilbud i alle fag på alle nivåer til ungdomsskoleelever, men inneværende skoleår tar én ungdomsskoleelev engelsk på vg1. Ved Mandal videregående skole har ordninga eksistert i tre år. I år tar fi re ungdomsskoleelever engelsk. Det er uttrykt ønske om matematikk, men skolen har ikke plass. Fra Vestfold fylkeskommune melder Hege Lunder følgende: – Ikke mange av de videregående skolene i Vestfold tilbyr dette. Jeg har fått tilbakemelding på at kun Th or Heyerdahl videregående skole i Larvik tilbyr dette i år, på femte året: matematikkundervisning, matematikk 1t for 10. årstrinn, til alle grunnskolene i Larvik. Utover i landet synes det å være mange praktiske problemer med å la ungdomsskoleelever forsere i enkelte fag. På Ringerike videregående skole er det først i år at det gis tilbud i matematikk.
Hoppet over ungdomstrinnet Over en kaffekopp i stortingsrestauranten fi kk vi Høyres fi nanspolitiske rådgiver på Stortinget, Tore Vamraak (32), i tale om hvordan han gjorde unna grunnopplæringa i ei heseblesende fart og ble siviløkonom før fylte 20. At elever tar fag på høyere nivå er nemlig ikke nytt. Det var bare vanskeligere å få det til før utdanningsminister Kristin Clemet (H) fi kk politisk gjennomslag for det med reformen Kunnskapsløftet. Mens jevnaldrende tok fatt på videregående opplæring, begynte Vamraak på Handelshøyskolen. – Det er positivt at det er blitt mer normalt å forsere opplæringa. Da slipper man alle de tilpasningene jeg fi kk. Situasjonen min var veldig spesiell og krevde en voldsom stå-på-vilje fra foreldrene mine og en positiv innstilling fra skolen lokalt. – Ikke alle er så godt inne i systemet som mine lærerforeldre var, men talentfulle elever skal heller ikke være avhengige av det, sier Vamraak. I ettertid ser han en rekke gunstige sammentreff som gjorde den spesielle skolegangen hans mulig. Han lar seg imidlertid ikke imponere av kunnskapsminister Kristin Halvorsens (SV) positive holdning til å få fl ere elever til å ta fag på høyere nivå. – Hun kommer haltende etter når hun nå begynner å ta eierskapet for Kunnskapsløftet. Da Vamraak var ni år, satt han i Mehamn i Finnmark og fulgte med på farens kveldsundervisning i gymnasmatematikk for voksne. Interessen var så sterk at dette ble innledninga til at han i 6. klasse ville ta sats og hoppe over hele ungdomstrinnet. Han hadde lært å lese som treåring og viste interesse for læring. På skolen, da lærerne oppdaget talentet hans, motiverte de ham til å holde lærelysten oppe. Når familien var på skitur og han som yngstemann i en brødrefl okk på tre sakket akterut, ble han ikke lokket med sjokolade for å henge med, men med regneoppgaver. – Det var klart en fordel å være yngst og bli trukket med av brødrene mine, som var to og fi re år eldre enn meg, sier han. Lingit + Textpilot = sant Nå får du alle de beste lese- og skrivestøtteprogrammene fra samme leverandør En søknad til grunnskoleavdelinga i det daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet førte ikke fram. Søknad til videregående avdeling førte derimot fram. – Dermed ble det til at min eldste bror og jeg utgjorde en tredel av elevene i første klasse i videregående, forteller Vamraak. Som 12-åring tok han altså fatt på videregående skole med full fagkrets unntatt matematikk. Med velvilje fra skoleledelsene lot det seg gjøre å synkronisere læreplanene. Vamraak fl yttet på hybel for å ta det andre året i Honningsvåg. Da familien fl yttet til Ringerike, avsluttet han videregående skole med toppkarakter på Hønefoss. Deretter gikk turen til Handelshøyskolen i Bergen. – Hvordan var det å komme dit som 15-åring? – Aldersspredninga var stor blant studentene. Snittalderen var 22 år. Jeg ble på en måte maskot i dette miljøet. – Sosialt kunne det vel ikke være så greit? Du kunne jo ikke bli med og ta en øl på byen? – Jeg ble godt mottatt over alt og fi kk venner for livet på høyskolen. I Bergen ble han siviløkonom og har rukket innom fi re karrierespor. I studietida deltok han i programvareutvikling av en søkemotor for nyheter på nett. Militærtjenesten førte til at han ble forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt i seks år. Deretter gikk turen til New York hvor han var porte føljeforvalter i Norges Bank Investment Management i fi re år. I to og et halvt år har han vært rådgiver på Stortinget. Lingdys Tysk www.lingit.no og www.textpilot.no Høyres fi nanspolitiske rådgiver på Stortinget, Tore Vamraak, fi kk forsert opplæringsløpet sitt på 1990-tallet. Han framhever at det var en rekke spesielle omstendigheter som gjorde at han lyktes med det. 27 | UTDANNING nr. 3/8. februar 2013
Page 1 and 2: Min favorittlærer | 20 - Med natur
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Rekordår for Fredssenteret Over 20
Page 7 and 8: Pris for undervisning til blinde og
Page 9 and 10: Benjaminprisen 2012 til greveskogen
Page 11 and 12: Aktuelt navn Bodil Jenssen Houg (42
Page 13 and 14: melen opp for lingsmodellen Program
Page 15 and 16: «På sikt ser vi for oss at halvpa
Page 17 and 18: Støtter vekslingsmodellen - Med ve
Page 19 and 20: Ut i verden Tyskland Nei til dødst
Page 21 and 22: spør hun alltid etter meg. Det er
Page 23 and 24: May-Britt Andersson (72) er pensjon
Page 25: Raske penger til klassetur Lite utb
Page 29 and 30: - Hvordan er det? undrer Sana, spil
Page 31 and 32: Livet med ulvene Frank André Soma
Page 33 and 34: Sultne gauper Gaupe er det eneste v
Page 35 and 36: Frisonen Klikker i fritida Å klikk
Page 37 and 38: Aktuell bok ANMELDT AV Ståle Johns
Page 39 and 40: noen som passer for meg? Tarjei Hel
Page 41 and 42: «Lærerorganisasjonenes arbeid for
Page 43 and 44: For bemanningsnorm Kvalitet i barne
Page 45 and 46: Til Utdannings artikler om spesialu
Page 47 and 48: Grunnskolen som fellesarena Forkynn
Page 50 and 51: Kronikk egne elever. Videre skal de
Page 52 and 53: Annonser Øst-Norge Undervisningsst
Page 54 and 55: Annonser Øst-Norge LYSENDE LÆRERE
Page 56 and 57: Annonser Øst-Norge 56 | Utdanning
Page 58 and 59: Annonser Øst-Norge Førskolelærer
Page 60 and 61: Annonser Øst-Norge Rådhuset 3300
Page 62 and 63: Annonser Vest-Norge 62 | Utdanning
Page 64 and 65: Annonser Nord-Norge 64 | Utdanning
Page 66 and 67: Annonser Kungjøringer AKTIVE KLASS
Page 68 and 69: Annonser Kunngjøringer Kursholder:
Page 70 and 71: Minneord foto: privat Kari Hauge Ra
Page 72 and 73: Fra forbundet Utdanningsforbundet S
Page 74 and 75: Fra forbundet nesten halvparten kut
Page 76:
Reis med hjerte, hjerne og holdning
show all

Utdanning nummer 03 2013 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?