Utdanning nummer 03 2013 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Innspill Tilskuddet til lærebedrifter må økes! Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener det er på høy tid at tilskuddet til lærebedrifter øker fra dagens nivå på cirka 109.000 kroner per lærling, til hva en yrkesfaglig skoleplass koster, cirka 139.000 kroner. 38 | UTDANNING nr. 3/8. februar 2013 Svein Oppegaard direktør for arbeidslivspolitikk, NHO FOTO: CAROLINA ROKA «Vi er overbevist om at den beste opplæringen foregår i bedrift.» Alle framskrivinger av arbeidsmarkedets behov peker i samme retning: Norge trenger tusenvis av nye fagarbeidere og håndverkere i årene som kommer. Denne utviklingen er ikke reversibel, og vi kan ikke basere oss utelukkende på arbeidsinnvandring. Da er det desto mer bekymringsfullt at kun drøyt halvparten av elevene som begynner på et yrkesfaglig utdanningsprogram på videregående trinn 1 (vg1), fullfører til fagbrev/svennebrev etter fem år. For å rekruttere fl ere elever til yrkesfagene og få fl ere gjennom hele løpet, er arbeidslivet nødt til å tilby fl ere læreplasser til ungdom. Mangel på læreplasser er en trussel mot en ellers velfungerende lærlingmodell, et spleiselag mellom utdanningsmyndighetene og arbeidslivet. Gjennom samfunnskontrakten for fl ere læreplasser har partene i arbeidslivet innsett at vi må gjøre noe med dette. NHO og LO jobber sammen gjennom prosjektet Nasjonal Aksjon lærebedrift for å skaff e fl ere læreplasser i privat sektor. Vi vet at lærlingtilskuddet betyr spesielt mye for små og mellomstore bedrifter som er sårbare for konjunkturer. Disse bedriftene utgjør to av tre NHO-bedrifter. Vår erfaring er at bedriftene gjerne stiller opp og tar sitt nødvendige samfunnsansvar, men de trenger en vitamininnsprøytning, ikke minst for å komme i gang som lærebedrift. Da er det besynderlig at regjeringen ikke viser noen vilje til å hjelpe dem i gang. Tilskuddet til lærebedrifter har nå kun blitt infl asjonsjustert gjennom en årrekke. For lærebedriftene er fagopplæring isolert sett et tapsprosjekt, med mindre de senere kan ansette lærlingen. Rekrutteringshensynet skal ikke være eneste motiv for lærlingordningen. I dag er det kun store og ressurssterke bedrifter som makter å lære opp fl ere fagarbeidere og håndverkere enn de selv trenger. Dette er en trussel mot ordningen, for 73 prosent av alle lærebedrifter fi nnes i privat sektor. For å få utdanningsmyndighetene på banen vil vi belyse enkelte påstander som ofte brukes for å begrunne mangel på politisk vilje til å øke tilskuddet. Påstand 1: Ingen andre sammenlignbare land har off entlige tilskudd til lærebedrifter Andre europeiske land har en såkalt vekslingsmodell der bedriften og skolen veksler på opplæringsansvaret gjennom hele løpet. Den norske modellen er spesielt kostnadskrevende for virksomhetene, fordi bedriften påtar seg hele ansvaret for opplæringen de to siste årene, noen ganger lenger, fram til fagbrev/svennebrev. Likevel er NHO stolte over at vi organiserer mer enn 6000 lærebedrifter som påtar seg et slikt ansvar. I Danmark og Sverige er yrkesopplæringen i langt større grad skolebasert. Vi er overbevist om at den beste opplæringen foregår i bedrift. Danmark og Sverige ønsker nå å kopiere deler av den norske modellen. Påstand 2: Virksomhetene tenker kun på rekruttering, og tilskuddet har mindre betydning. De store og ressurssterke bedriftene, for eksempel Statoil og noen av de største entreprenørene i byggebransjen, tar alltid inn fl ere lærlinger enn de selv trenger. De ønsker å ta samfunnsansvar. Mindre bedrifter har ikke ressurser til dette. NHO ønsker at fl ere av våre medlemsbedrifter skal ta slikt ansvar, også de som ennå ikke har tradisjoner for det, og som befi nner seg i konjunkturutsatte bransjer. Videre er vi opptatt av at store bedrifter velger underleverandører som er lærebedrifter. Skal vi gå ut til våre medlemmer og oppfordre dem til å bidra mer, må myndighetene på sin side ha noe å gi til næringslivet. Påstand 3: Det er for dyrt for samfunnet å øke tilskuddet. Økt tilskudd til lærebedriftene som årlig inngår rundt 13.000 nye lærekontrakter, vil samlet utgjøre et betydelig mindre beløp enn det som brukes på for eksempel «Ny giv»-prosjektet, regjeringens satsing for å få ned frafallet i den videregående opplæringen. Merverdien av en slik investering vil bety fl ere læreplasser, økt rekruttering til fag- og yrkesopplæringen, og fl ere som fullfører til fagbrev/svennebrev. Samfunnsøkonomisk er dette en investering vi ikke har råd til å la være. Altfor mange unge havner i dag hos Nav. Flere av opposisjonspartiene på Stortinget er nå samstemte om at grep må tas for å stimulere bedrifter som tar inn lærlinger. Vi tror det vil være mest målrettet å øke tilskuddet. Da ser virksomheten helt konkret hva den får for å bidra som opplæringsarena. Vi har forventninger til at de fi re borgerlige partiene vil vise handlekraft på dette området, men dette burde være en samlende sak for begge sider i politikken. Økte tilskudd til lærebedrifter er den mest konkrete måten å gi samfunnskontrakten tyngde på.
noen som passer for meg? Tarjei Helland høyskolelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus. foto: privat Når det gjelder yrkesvalg, må jeg være blant verdens mest privilegerte. Verre er det når det gjelder fagforeningstilhørighet. «Mange kolleger fortalte meg riktignok at Utdanningsforbundet ikke løfter en finger for ansatte i universitets- og høyskolesektoren, men jeg tenkte de burde få en sjanse.» Med ni år bak meg i grunnskolen og nå ansatt i lærerutdanningen har jeg ikke bare hatt verdens beste jobb, men verdens to beste jobber! Det har vært greit for meg å forlate ungdomsskolen (midlertidig?), for jeg har det fantastisk fint i lærerutdanninga også. Etter et drøyt år som høyskolelektor, og etter å ha gjennomført en lang og krevende streik som medlem av Utdanningsforbundet, stiller jeg meg spørsmålet: Finnes det i det hele tatt en hovedsammenslutning og en fagforening som vil jobbe for å ivareta mine interesser på en akseptabel måte? Jeg begynner å tvile på det. La oss begynne ved begynnelsen og se på hovedsammenslutninger. Det er vel først og fremst Akademikerne som presenterer seg som hovedsammenslutningen for de med lang universitetsutdannelse. Men for oss som ikke ønsker å bruke fagforeningene til å bekjempe nettopp fagforeningenes innflytelse er ikke Akademikerne noe alternativ. Så vekk med dem for min del. LO er også et dårlig alternativ. I all deres politikk og agitasjon er det tydelig at privat sektor og primært grupper med kort utdannelse i privat sektor er deres hjertebarn. Det har sågar blitt brukt som argument mot lederkandidaters kandidatur i LO at de er rekruttert fra offentlig sektor. Så vekk med dem også. YS er vel streng tatt ikke et veldig utbredt valg for undervisningspersonell. Da står vi igjen med Unio. Også Unio framstår med tydelighet som en hovedsammenslutning for grupper med høyere utdanning, men med en klar vekting i retning av grupper med inntil 3–4 års utdanning etter videregående opplæring. De med lengre utdanning stilles ofte i skyggen. I Unio er det Utdanningsforbundet eller Forskerforbundet som er alternativene for meg. Med min bakgrunn fra grunnskolen var jeg allerede medlem av Utdanningsforbundet og fortsatte med det som høyskolelektor. Mange kolleger fortalte meg riktignok at Utdanningsforbundet ikke løfter en finger for ansatte i universitets- og høyskolesektoren, men jeg tenkte de burde få en sjanse. Det er jo ellers mye jeg er enig med Utdanningsforbundet i, og dessuten er Utdanningsforbundet en stor og innflytelsesrik organisasjon i Unio, mens Forskerforbundet er små og sikkert ikke har samme påvirkning på Unios politikk og prioriteringer. Ved lønnsoppgjøret skulle Unio framheve høyskolelektorene som en gruppe som har tapt stygt i lønnsutviklingen. Jeg gikk inn i streiken som organisert i Utdanningsforbundet med hevet hode og kamplyst. Jeg var sikker på at høyskolelektorenes sak skulle bli godt belyst. For hvilken takknemlig oppgave skulle en ikke tro det ville være å snakke til media om urimeligheten i at en lektor i lærerutdanninga på høyskoler og universiteter i snitt tjener 70.000 kroner mindre enn lektorer i grunnskole og videregående opplæring? Nå kan en selvsagt mene at denne lønnsforskjellen mellom undervisningspersonell i grunnopplæringen og i høyere utdanning ikke er urimelig. Men dersom en mener at det er verdifullt at en andel av de ansatte i profesjonsutdanningene har erfaring fra profesjonene de skal utdanne folk inn i, kan en vel i det minste enes om at en lønnsreduksjon på 70.000 kroner om ikke annet er dårlig rekrutteringspolitikk. Men denne lønnsforskjellen hørte vi fint lite om under streiken. Det vil si, jeg vet at både Utdanningsforbundets og Unios talsmenn og -kvinner nevnte det – akkurat nok til å kunne tilbakevise påstanden jeg nettopp kom med, men dette er altså så dårlig kommunisert og så lite vektlagt at ingen utenfor våre egne rekker har fått det med seg. Og det er på ingen måte en sak som har fått prioritet i møte med forhandlingsmotparten. Det kan sikkert være mange grunner til det, men det synes nærliggende å fundere på om Utdanningsforbundet ikke tør løfte fram dette lønnsgapet av frykt for hva det vil få opinionen til å tenke om lærerlønningene i grunnopplæringen. Jeg endte opp med å streike i to uker, og hele Norges befolkning trodde det var på samme streikegrunnlag som Unios og LOs ansatte i kommunesektoren. Det er faktisk ganske frustrerende, og jeg har opplevd tiden før, under og etter streiken som et sammenhengende bevis på at mine kolleger har rett: Utdanningsforbundet løfter ikke en finger for de ansatte ved høyskoler og universiteter. Skal jeg så melde meg inn i Forskerforbundet i stedet? Kanskje, men så var det dette med innflytelse i Unio da. Jeg står i realiteten igjen med valget mellom en stor, innflytelsesrik fagforening som gir blaffen i meg, eller en liten fagforening som bryr seg om meg, men med dårlig gjennomslag i hovedsammenslutningen. Nei, det er nok ingen som passer for meg … Håper noen vil vise at jeg tar feil! 39 | Utdanning nr. 3/8. februar 2013
Page 1 and 2: Min favorittlærer | 20 - Med natur
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Rekordår for Fredssenteret Over 20
Page 7 and 8: Pris for undervisning til blinde og
Page 9 and 10: Benjaminprisen 2012 til greveskogen
Page 11 and 12: Aktuelt navn Bodil Jenssen Houg (42
Page 13 and 14: melen opp for lingsmodellen Program
Page 15 and 16: «På sikt ser vi for oss at halvpa
Page 17 and 18: Støtter vekslingsmodellen - Med ve
Page 19 and 20: Ut i verden Tyskland Nei til dødst
Page 21 and 22: spør hun alltid etter meg. Det er
Page 23 and 24: May-Britt Andersson (72) er pensjon
Page 25 and 26: Raske penger til klassetur Lite utb
Page 27 and 28: Hoppet over ungdomstrinnet Over en
Page 29 and 30: - Hvordan er det? undrer Sana, spil
Page 31 and 32: Livet med ulvene Frank André Soma
Page 33 and 34: Sultne gauper Gaupe er det eneste v
Page 35 and 36: Frisonen Klikker i fritida Å klikk
Page 37: Aktuell bok ANMELDT AV Ståle Johns
Page 41 and 42: «Lærerorganisasjonenes arbeid for
Page 43 and 44: For bemanningsnorm Kvalitet i barne
Page 45 and 46: Til Utdannings artikler om spesialu
Page 47 and 48: Grunnskolen som fellesarena Forkynn
Page 50 and 51: Kronikk egne elever. Videre skal de
Page 52 and 53: Annonser Øst-Norge Undervisningsst
Page 54 and 55: Annonser Øst-Norge LYSENDE LÆRERE
Page 56 and 57: Annonser Øst-Norge 56 | Utdanning
Page 58 and 59: Annonser Øst-Norge Førskolelærer
Page 60 and 61: Annonser Øst-Norge Rådhuset 3300
Page 62 and 63: Annonser Vest-Norge 62 | Utdanning
Page 64 and 65: Annonser Nord-Norge 64 | Utdanning
Page 66 and 67: Annonser Kungjøringer AKTIVE KLASS
Page 68 and 69: Annonser Kunngjøringer Kursholder:
Page 70 and 71: Minneord foto: privat Kari Hauge Ra
Page 72 and 73: Fra forbundet Utdanningsforbundet S
Page 74 and 75: Fra forbundet nesten halvparten kut
Page 76: Reis med hjerte, hjerne og holdning

Utdanning nummer 03 2013 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?