Utdanning nummer 03 2013 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

46 | Utdanning nr. 3/8. februar 2013 Debatt Fagforeningsvennlige Høyre? Til «Mattesuksess med nivå deling» på utdanningsnytt.no Clemet på krigsstien Kristin Clemet er igjen på krigsstien mot lærerne. Jeg vil anbefale leserne av Utdanning å gå inn på «Clemet.blogg.no» og lese hennes innlegg «Skolerevolusjon i Danmark? Om en dypt bevart hemmelighet.» Kanskje får dere hakeslepp? Her er kortversjonen av innlegget: «Hemmeligheten» hun henviser til, er lærernes arbeidstidsordning, inkludert sommerferien. Skolerevolusjonen i Danmark går på at Kommunenes Landsforbund (KL) skal sette hardt mot hardt for å få slutt på arbeidstidsavtalen. Den danske arbeidstidsavtalen er på linje med den norske. Clemet hyller forøvrig den danske sosialistregjeringen, som, ifølge henne, støtter KL fullt ut. Hun håper at alle nå står sammen om dette til fagforeningen gir seg. I den sammenhengen skryter for øvrig Clemet av at hennes mindretallsregjering i sin tid gjorde det som «alle» visste burde gjøres, nemlig å overføre forhandlingsansvaret for lærerne til KS. Mange av oss vil tenke at dette føyer seg inn i et mønster når det gjelder Clemets holdninger til lærerne. Som minister annonserte hun at «udugelige» lærere burde sparkes. Vi kan vel vanskelig tenke oss at en ny justisminister starter med å si at «udugelige» politifolk skal sparkes, eller at en ny arbeidsminister sier at «udugelige» Nav-medarbeidere må sies opp. Derfor vil jeg oppfordre mine kolleger til å lese Clemets innlegg, så dere selv får se hvilke holdninger Høyre-politikeren målbærer. Ekstra interessant er dette i et valgår der Høyre frir til lærerne og markedsfører seg som fagforeningsvennlig. Nei, Høyre får ikke min stemme denne gangen heller! Her fi nner dere Clemets innlegg: http://clemet. blogg.no/1354655906_skolerevolusjon_i_dan.html gunnulv Hellesylt Lillestrøm videregående skole Kristin Clemet. foto: TOM-EGIL JENSEN Ros til Strinda og kritikk til Terje Ogden Jeg synes det er helt fantastisk det Strinda videregående skole har fått til. Det er helt tydelig at dette fungerer og at Strinda har funnet en god oppskrift. Terje Ogdens kritikk faller på sin egen urimelighet når han først kritiserer resultatene ved å antyde en bevisst eller ubevisst triksing med tallene bak: «... i praksis har det vist seg at en ikke sjelden får det resultatet en ønsker seg». Deretter følger han opp med at «forskning har vist at de svakeste elevene ikke blir løftet opp, og at det i særlig grad går ut over dem å være nivådelt...» og i tillegg sier han at «det er såpass mye forskning som viser at det ikke er heldig med nivådeling.» Det første sitatet viser at Terje antyder en hel del når det gjelder resultatene til Strinda videregående skole, og de to andre sitatene fal- Ingen bombe Det er ingen bombe at et slikt opplegg fungerer. Ei heller er det en bombe at en velkjent skoleforsker som skriver pensumbøker i pedagogikk, nekter å godta at dette kan ha noe for seg. Det er i det hele tatt et meget fornuftig opplegg. Jeg har selv undervist i matematikk i fl ere år på ungdomstrinnet, og det er ingen tvil om at «alle skal lære det samme» er fullstendig meningsløst. Ved felles undervisning vil det bli for lett for noen, for vanskelig for noen, men passelig for middelmådighetseleven. Nivå- og/eller kjønnsdeling ville i mange tilfeller vært særdeles gunstig, spesielt For omtrent to år siden, 6.1.11, hadde Dagsavisen et stort oppslag om hvordan elevene opplever skolen. Overskriften var «Mister motivasjon hvert eneste år». Professor ved NTNU, Einar Skaalvik, mener etter å ha gjort en undersøkelse med 8971 elever, at skolen burde tilrettelegge for valgfag også i de skriftlige fagene. Læreplan i for eksempel matematikkfaget for grunnskolen er altfor ambisiøs og omfattende. Faget burde vært delt i en mindre grunnleggende del, og en valgfagdel for dem som ønsker det. Elever som har spesielle evner på andre områder, eksempelvis språk, kan lære seg grundig de grunnleggende matematiske ferdigheter og fordype seg i emner innenfor ler på argumentet i det første sitatet. Det er helt riktig at man ofte får det resultatet man vil ha, uten at jeg vil antyde at resultatene til Strinda videregående skole skyldes dette. Poenget er at dette i aller høyeste grad også er aktuelt i forskningen Terje Ogden henviser til. Hvorfor kan han ikke heller være ydmyk og innrømme at dette er interessante resultater? Før han uttaler seg mer kan han kanskje sjekke opp ordningen på Strinda videregående skole nærmere, slik at han vet hva han snakker om! Stå på, Strinda! Jeg ser frem til den dagen en tilsvarende ordning er innført i alle skoler i Norge der det er hensiktsmessig! dåreth ohrvik i matematikk. Tilpasset undervisning kan løses på mange måter, men det som er blitt gjort her, virker absolutt som en fornuftig løsning. At Ogden nekter å innse at dette kan ha noe for seg, minner mest om «kjønnsforskerne» som ble avslørt i Harald Eias program Hjernevask. De nektet for at utenlandske forskere som mente det var en forskjell på kjønnene fra naturens side, kunne ha et poeng. Enhetsskolen? Nei, middelmådighetsskolen, det er et mer passende navn. Jon Leknes Flere valgmuligheter språk. Allerede i oktober 2010 fi kk Kunnskapsdepartementet på bordet rapporten «Matematikk for alle . . . men alle trenger ikke kunne alt». Den oppnevnte faggruppen mente også at målene for matematikkfaget er altfor store, og at elevene bør gis anledning til å velge videre fra et grunnpensum. Kristin Halvorsen plasserte rapporten på et trygt støvsamlersted. Det må være viktigere at en snekker er trygg på forskjellen mellom millimeter og centimeter, enn at vedkommende kan løse kvadratiske likninger. Per Ødegaard
Grunnskolen som fellesarena Forkynnelse i skolen forbudt siden 1969 Det er skolens oppgave å gi elevene kunnskap om tradisjoner og religioner i samfunnet. Den offentlige skolen skal og kan ikke være en reklamekanal for en religion som systematisk får ta av elevenes og de ansattes tid. I 1969 sluttet kristendomsundervisningen å være en del av statskirkens dåpsopplæring. Under en gudstjeneste foregår det per defi nisjon forkynnelse. Høyesterett har, i kjølvannet av RLE-dommen mot Norge i Menneskerettighetsdomstolen, slått fast at det ikke er anledning til å drive med aktiviteter som er egnet til å påvirke elevene til å bli kristne eller religiøse i videste forstand. Med alt dette i bakhodet, les hva Den norske kirke selv sier at en gudstjeneste er: ● «Gudstjenesten er stedet der de kristne trer fram som en menighet, et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud.» ● «Gudstjenesten skal være stedet der en kan feire Jesu oppstandelse og oppleve Guds nærvær og nåde.» ● «Gudstjenesten er ikke noe man overværer, hører på eller er til stede ved. Det er noe man gjør.» Nå er det en fritaksmulighet fra gudstjenestene, og man får regne med at det kun er barn av foreldre som ønsker det, som deltar. Gudstjenestene arrangeres per defi nisjon heller ikke i undervisningstid, da forkynnelse i skolen er forbudt. Gudstjenestene foregår dermed i en mystisk «gråsonetid». Når en bestemt religion får gjennomføre sine arrangementer i skoletid og i samarbeid med skolen som institusjon, er dette soleklar diskriminering, og dermed et menneskerettighetsbrudd. Samrøret skole-kirke gir inntrykk av at skolen har en religiøs agenda, noe den ifølge alle gjeldende lover og forskrifter ikke skal ha. Foreldre som ønsker at barna skal delta i gudstjenester, er utmerket godt i stand til å besøke kirken på fritiden. Grunnskolen er en fellesarena der likestilling og likeverd er grunnleggende verdier, og der diskriminering er noe man ellers aktivt motarbeider. Det er en menneskerett å holde sin religiøse tilhørighet hemmelig – men ved å måtte ta stilling til barnets deltagelse på gudstjenester i offentlige institusjoner, må foreldrene enten avsløre sin religiøse tilhørighet eller la barna delta på en religionsutøvelse de egentlig ikke ønsker. Kjell Roll Elgsaas Rett på sak Sentralisering Mellom bakkar og berg… …fi nner du gjerne en lærerutdanningsinstitusjon. Nærmere 30 av dem. Er dette av hensyn til distriktene, eller er det uforsvarlig bruk av fagkompetanse? I Norges off entlige utredninger (NOU) 2008:3 «Sett under ett» kommer det mye omtalte «Stjernø-utvalget» med fl ere bekymringer rundt strukturen i norsk høyere utdanning. De er bekymret for kvaliteten på de korte profesjonsutdanningene, som lærer-, sykepleier- og ingeniørutdanningene. Noen av grunnene til bekymringen er små fagmiljøer, en stor andel studenter som benytter seg av desentraliserte tilbud, og svak søkning til de mindre utdanningsinstitusjonene. Utvalget kommer også med et direkte forslag: «All høyere utdanning i Norge samles i 8-10 fl ercampusuniversiteter med tyngdepunkt i ulike deler av landet». Dette var selvsagt en kontroversiell anbefaling, spesielt i et land som gjør det vi kan for å være distriktsvennlige. Responsen var at konsekvensene av dette ville bli fatale, og at uten lærerutdanning i distriktene ville vi heller ikke rekruttere lærere til distriktene. Den kommende lærermangelen ble brukt som hovedargument, og det så ut til at det kontroversielle forslaget skulle forbigås i stillhet. Finland tilbyr lærerutdanning ved kun åtte universiteter. Disse universitetene har et kompetent fagmiljø, lange tradisjoner med lærerutdanning og dedikerte studenter som har jobbet hardt for å få starte på lærerutdanningen. I Norge ser vi ofte til Finland når vi skal fi nne et land å strekke oss etter. Med god søkning til lærerutdanningene, høye opptakskrav og intervjuer for å få starte på utdanningen, masterløp og en lærerutdanning som ikke Jan Ola Ellingvåg leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet foto MARIANNE RUUD har hatt en eneste stor reform siden 70-tallet, peker lærerutdanningen i Finland seg ut som en vinner, og nærmest en fasit på hvordan god lærerutdanning skal være. Det må ikke være tvil om at Finland har gjort noe riktig ved å sentralisere lærerutdanningen. Ved å samle fagpersoner, fagmiljøer og kompetansen til større utdanningsinstitusjoner får man helt unike forhold til å kunne drive, og ikke minst utvikle, gode lærerutdanninger. Noe som tar meg videre til mitt neste poeng: De få reformene, eller rettere sagt, omstillingene som har vært i fi nsk skole og utdanning siden 1970-tallet har vært styrt innenfra, fra profesjonen selv. Her i Norge var til og med utvalgene som skulle se på læreplaner i norsk lærerutdanning, politisk oppnevnt og i noen grad også styrt av politikerne. Departementet og Stortinget har siste ord når nye rammeplaner skal vedtas, ikke de som faktisk driver lærerutdanning på daglig basis. Kan det å samle fagkompetanse til åtteti fl ercampusuniversiteter være et ledd i å gi profesjonen eierskap til egen utdanning? Kan vi på denne måten få en lærerutdanning tilpasset skolens behov, ikke politikernes? Hvilke konsekvenser vil det å tilby lærerutdanning på færre utdanningsinstitusjoner ha for rekrutteringen av lærere til distriktene? Pedagogstudentene tar utfordringen og skal debattere sentralisering av lærerutdanning på vårt landsmøte i Hurdal 11. -14. april. Jeg gleder meg til en opphetet debatt med delte meninger og synspunkter! Enten vi ønsker å følge Stjernø-utvalgets anbefaling om åtte-ti fl ercampusuniversiteter eller gå vår egen vei, skal det ikke være tvil om at Pedagogstudentene setter kvalitet i utdanningen foran alt annet.
Page 1 and 2: Min favorittlærer | 20 - Med natur
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Rekordår for Fredssenteret Over 20
Page 7 and 8: Pris for undervisning til blinde og
Page 9 and 10: Benjaminprisen 2012 til greveskogen
Page 11 and 12: Aktuelt navn Bodil Jenssen Houg (42
Page 13 and 14: melen opp for lingsmodellen Program
Page 15 and 16: «På sikt ser vi for oss at halvpa
Page 17 and 18: Støtter vekslingsmodellen - Med ve
Page 19 and 20: Ut i verden Tyskland Nei til dødst
Page 21 and 22: spør hun alltid etter meg. Det er
Page 23 and 24: May-Britt Andersson (72) er pensjon
Page 25 and 26: Raske penger til klassetur Lite utb
Page 27 and 28: Hoppet over ungdomstrinnet Over en
Page 29 and 30: - Hvordan er det? undrer Sana, spil
Page 31 and 32: Livet med ulvene Frank André Soma
Page 33 and 34: Sultne gauper Gaupe er det eneste v
Page 35 and 36: Frisonen Klikker i fritida Å klikk
Page 37 and 38: Aktuell bok ANMELDT AV Ståle Johns
Page 39 and 40: noen som passer for meg? Tarjei Hel
Page 41 and 42: «Lærerorganisasjonenes arbeid for
Page 43 and 44: For bemanningsnorm Kvalitet i barne
Page 45: Til Utdannings artikler om spesialu
Page 50 and 51: Kronikk egne elever. Videre skal de
Page 52 and 53: Annonser Øst-Norge Undervisningsst
Page 54 and 55: Annonser Øst-Norge LYSENDE LÆRERE
Page 56 and 57: Annonser Øst-Norge 56 | Utdanning
Page 58 and 59: Annonser Øst-Norge Førskolelærer
Page 60 and 61: Annonser Øst-Norge Rådhuset 3300
Page 62 and 63: Annonser Vest-Norge 62 | Utdanning
Page 64 and 65: Annonser Nord-Norge 64 | Utdanning
Page 66 and 67: Annonser Kungjøringer AKTIVE KLASS
Page 68 and 69: Annonser Kunngjøringer Kursholder:
Page 70 and 71: Minneord foto: privat Kari Hauge Ra
Page 72 and 73: Fra forbundet Utdanningsforbundet S
Page 74 and 75: Fra forbundet nesten halvparten kut
Page 76: Reis med hjerte, hjerne og holdning

Utdanning nummer 03 2013 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?