Utdanning nummer 03 2013 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

44 | Utdanning nr. 3/8. februar 2013 Debatt Utfordringer Belæring via Facebook Nylig (medio januar 2013) så jeg denne posten på Facebook som forklarer hvor positivt det er å snakke om «learning differences», et ord forfatteren av teksten stavet feil, istedenfor «learning diffi culties». Konge! Kjempefi nt! Endelig har noen knekt den pedagogiske gåten vi pedagoger ikke er i stand til å løse selv! Tusen hjertelig takk! Jeg skrev en muligens mindre høfl ig kommentar om at dette var pensum på lærerhøgskolen allerede i 2001 (Høgskolen i Bergen), at landets pedagoger var klar over dette, og at vi hver dag gjør vårt beste, noe som kanskje ikke er like lett om en har en klasse på 31 elever, som jeg hadde i fjor. Jeg klarte heller ikke å la være å kommentere at det er en viss forskjell på «learning differences» og «learning diffi culties». «Learning differences» er veldig generelt, da ingen elever har samme oppnåelse ved lik læringsstrategi. Alle elever lærer på forskjellige måter. «Learning diffi culties» er noe bare noen få elever har. Det betyr at de har store problemer å tilegne seg faget, Fremmed nynorsk uansett didaktisk metode. Ja, forfatteren av teksten omtaler seg selv som pedagog, men jeg mener hun bommer litt. Kall det «læringsvansker», kall det «læringsforskjeller» – hvordan skal dette hjelpe elevene til å tilegne seg stoffet? Og hva blir vår utfordring? Å stryke ordet «læringsvansker» fra det pedagogiske vokabular? Hvilken fordel vil elevene ha av dette? Litt av min frustrasjon er at den som delte denne posten på Facebook, ikke er pedagog, og det er heller ikke de fl este som har trykket «liker» på den. Dette er nok et tegn på at vi lærere har et yrke komplett blottet for status – kvinnen/mannen i gaten kjenner jo vårt eget yrke bedre enn vi selv gjør! Og ikke nok med det, de – hvis utdanning er uviss – kan lære oss mer enn våre statlige utdanningsinstitusjoner! Har jeg virkelig pådratt meg over 400.000 kroner i studielån for å la meg belære via Facebook av lekmenn hva mine 7 år lange studier ved både høgskole og universitet ikke er intel- ligente nok til å lære meg? Hjelp meg, vær så snill… (Men helst ikke gjennom lekmenn på Facebook.) Jørgen Hordnes lektor med tillegg Sidemåls opplæring for nynorskens skyld Som svar til Henning Fjørtofts innlegg «Kan nynorsken reddes med karakter?» skriver mållagets leder Håvard B. Øvregård at opplæringen i sidemålet vil bli svekket hvis antall karakterer i norsk reduseres. Jeg må si meg enig i hans vurdering. For de fl este elever er nok karakteren den eneste grunnen til å lære seg å skrive på sidemålet. Tanken på eksamen skremmer dem gjennom sidemålsopplæringen. Men er det rimelig at elever med nynorsk som hovedmål skal få konkurransefortrinn? Dette spørsmålet svarer ikke Øvregård på. Språkrådet skriver i sitt brev til Kunnskapsdepartementet at de ønsker dette konkurransefortrinnet for nynorskbrukerne. Nynorskelevene har en fordel, i og med at de møter både nynorsk og bokmål daglig. Dette bidrar til at de får bedre karakterer i begge målformene. Denne fordelen ønsker Språkrådet at nynorskelevene skal beholde. Når Språkrådet har dette som begrunnelse for å fortsette ordningen vi har i dag, sier rådet indirekte at vi bruker karakteren til å undertrykke elever i bokmåldominerte områder. I områder der bokmålet dominerer, er faktisk norskfaget det eneste stedet elevene møter sidemålet. Ellers ser de aldri en nynorsk tekst. NRK, som har noe teksting på nynorsk, er ikke lenger et interessant medium for ungdom. Deres verden er blottet for tekster på nynorsk. Språket er fullstendig fremmed for elevene. Det er en uoverkommelig oppgave for norsklærere og elever å bevare det. Å endre samfunnet slik at elevene møter nynorsk oftere, er også en umulig oppgave. I tillegg vil kunnskapsminister Kristin Halvorsen gi elever som velger nynorsk som hovedmål, tilleggspoeng. Bokmålelevene skal virkelig måtte kjempe for plassene ved universiteter og høyskoler. Mållaget og Språkrådet legger til grunn et skolesyn som ikke er gunstig for samfunnet. De ønsker å språkpolitisere skolen, sidemålsopplæringen er der for nynorskens skyld, ikke for elevenes. Elevene, derimot, vil gå på skolen for å utvikle seg og for å lære noe de kan bruke i samfunnet når de kommer ut i det. Hvem ønsker å være brikker i et språkpolitisk spill? Språket må være et middel til å uttrykke kunnskaper og tanker, ikke et mål i seg selv, slik Mål- I områder der bokmåley dominerer, er faktisk norskfaget det eneste stedet elevene møter sidemålet. iLL.foto: HARALD F. WOLLEBÆK laget og Språkrådet ønsker. Derfor er det på tide å avvikle sidemålsopplæringen. Helene fæste
Til Utdannings artikler om spesialundervisning i Finland Vinklet perspektiv Jeg er overrasket over vinklingen av Utdannings artikler i 21/2012 om spesialundervisning i Finland. I en artikkel blir lærerfagforeningens uvilje mot integrering løftet fram. Utdannings konklusjon stemmer ikke med virkeligheten. Da reformen ble diskutert, var ministeriets syn at den burde være kostnadsnøytral. Lærerfagforeningen i Finland mente først og fremst at reformen ville føre til merarbeid for lærerne, uten noen form for økt lønn eller arbeidstidskompensasjon, og stilte seg derfor avvisende til lovendringen. I og med at lovendringen ble godkjent og de sentrale, nasjonale læreplanene (som ligger til grunn for de lokale læreplanene) ble revidert, kan lærerne ikke lenger avvise lovendringen, men må i stedet forsøke å innpasse den i hverdagen på best mulig måte. For et vellykket resultat kreves innsats fra hver eneste lærer. Tolkningen, at lærerfagforeningen OAJ skulle gjøre en utredning om lærernes innstilling til integrering, er feil. Lærerne i Finland sliter med samme problemer som sine nordiske kolleger, nemlig en økende arbeidsbelastning. OAJ utreder derfor nå hvordan lovendringen om elevenes rett til støtte har påvirket arbeidsbelastningen for lærerne. Også Riksdagen har vist interesse for nettopp dette. I en lengre artikkel i Utdanning med tittelen «Utenforlandet» beskrives hvordan spesialundervisning gjennomføres ved en skole i Esbo i Finland. Her beskrives en måte å drive spesialundervisning på, men lovendringen omfatter ikke bare spesi- Hvem skal redde velferdsstaten? Økte skatter!? UNIO-leder Anders Folkestad vil ha økte skatter for å redde velferdsstaten. Riktignok har sola snudd, men solstikk så tidlig i sesongen er heller uvanlig. Er det underbetalte lærere, sykepleiere og politi som skal redde velferdsstaten, mens millionærene blir flere og rikere? Skal noen betale høyere skatt, må det være de som har råd til det: Folk med kunstig høye inntekter, for eksempel over én million kroner. Hvis vi slutter å være sosialkontor for hele verden, har vi kanskje penger nok til landets egne alundervisning, men mye mer. Forandringen innebærer at læreren skal differensiere (elevtilpasse) undervisningen, veilede eleven og gi støtteundervisning. Støtteundervisning innebærer midlertidig ekstrahjelp til en elev som ligger etter, for eksempel på grunn av sykdom. Støtteundervisningen gis vanligvis av den læreren som underviser eleven i faget til daglig. Det trengs ingen formelle vedtak for at en elev skal få støtteundervisning. Dette bestemmes i stedet av den enkelte læreren ved behov. Dessuten skal det legges vekt på samarbeidet mellom hjem og skole, slik at foreldrene får bedre innsyn i barnas skolegang. Mot slutten av artikkelen kan leseren få den oppfatningen at skolene får ekstra ressurser for spesialundervisning. Kommunene får ikke ekstra ressurser fra staten for den type spesialundervisning som beskrives i artikkelen, men jeg vet at Esbo kommune fordeler sine ressurser slik det gjengis i artikkelen. Slik gjøres det i en del, men ikke alle kommuner. Intet skolesystem er perfekt, men via en dialog i positiv tone er jeg overbevist om at skolen i Norden kan utvikles. Lærerfagforeningen i Finland har som grunnleggende oppgave å sørge for at lærerne ikke pålegges nye arbeidsoppgaver uten tilleggsgodtgjørelse eller kompensasjon gjennom omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor nåværende arbeidstid. Christer Holmlund | forbundssekretær Finlands Svenska Lärarförbund (FSL) iLL.foto: INGER STENVOLL innbyggere. Men det er tydeligvis viktigere for Jens og kompani å få stjerner i boka i FN, enn å bry seg så mye om landets egne innbyggere. Karl-Erik Larsen Delta i debatten på utdanningsnytt.no Jul i eget land Deilig er jorden 20. desember 2012 var hele Furuset kirke stappfull. Stappfull av for det meste mørkhudete barn og unge i alderen 7–16 år. Noen var etnisk norske, men majoriteten hadde opprinnelse fra andre verdensdeler. Det var en stemningsfull, kald vintermorgen. Både voksne og barn hadde tatt på seg sitt varmeste ulltøy og vandret til Furuset kirke fra Gran og Jeriko skole. Vi opplevde vinteren bitende vakker i det gryende dagslyset på vår vei til kirken. Kirketjeneren måtte hente alle ekstra kontorstoler for at vi skulle få plass. Endelig kunne orgeltonene bruse, mens elever fra Gran skole utgjorde den majestetiske prosesjonen vi alle hilste; andektig stående, og stille. Elevene skred ned og opp i kirkerommet i sine handlinger; lesninger, fremføringer av evangeliet, sanger og lystenning. Alle i kirken fulgte med. Ingen var opptatt av noe annet enn det som foregikk i dette store kirkerommet. Derfor var det så oppmerksomt stille overalt. Presten guidet oss gjennom vår gudstjenestereise. Plutselig oppstod det en dialog mellom presten og en dukke borte ved krybben, om en stor presang omgitt av et lysskinn. Så bruste orgelet igjen. Så sang et lite kor nydelige julesanger for oss. Og før vi visste ordet av det, stod vi alle samlet og sang den vakreste av alle folkets sanger, finalesangen: «Deilig er jorden». Alle sang, alle var samlet, og alle var tilfredse over å ha opplevd det samme – at det ble satt i regi og system for oss i den viktige høytiden: Julen! «Hvorfor er dette så merkverdig?» spør du. Det er på en måte det det ikke er – merkverdig. Bare deilig at vi alle sa til hverandre etterpå at det var fint at det var slik det var. Det var godt at vi fra Jeriko skole opplevde et ungdomstrinn fra Gran skole som ble henvist til de bakerste radene; at de satt musestille og ikke bølla en eneste gang. Det var tilfeldig og passende at jeg ble sittende sammen med sosiallæreren på Gran, fikk hilst og samtalt med henne om hvor fantastisk flinke Gran skole var til å få med seg majoriteten i kirken- de som nesten ikke har etnisk norske elever! Vi ble kjent med våre naboer, og fryktet dem ikke. Takk til kirken, som bidro til at vi knyttet kjærlighetens hellige bånd og lovet å elske hverandre. Mari Braanaas assisterende rektor ved Jeriko skole 45 | Utdanning nr. 3/8. februar 2013
Page 1 and 2: Min favorittlærer | 20 - Med natur
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Rekordår for Fredssenteret Over 20
Page 7 and 8: Pris for undervisning til blinde og
Page 9 and 10: Benjaminprisen 2012 til greveskogen
Page 11 and 12: Aktuelt navn Bodil Jenssen Houg (42
Page 13 and 14: melen opp for lingsmodellen Program
Page 15 and 16: «På sikt ser vi for oss at halvpa
Page 17 and 18: Støtter vekslingsmodellen - Med ve
Page 19 and 20: Ut i verden Tyskland Nei til dødst
Page 21 and 22: spør hun alltid etter meg. Det er
Page 23 and 24: May-Britt Andersson (72) er pensjon
Page 25 and 26: Raske penger til klassetur Lite utb
Page 27 and 28: Hoppet over ungdomstrinnet Over en
Page 29 and 30: - Hvordan er det? undrer Sana, spil
Page 31 and 32: Livet med ulvene Frank André Soma
Page 33 and 34: Sultne gauper Gaupe er det eneste v
Page 35 and 36: Frisonen Klikker i fritida Å klikk
Page 37 and 38: Aktuell bok ANMELDT AV Ståle Johns
Page 39 and 40: noen som passer for meg? Tarjei Hel
Page 41 and 42: «Lærerorganisasjonenes arbeid for
Page 43: For bemanningsnorm Kvalitet i barne
Page 47 and 48: Grunnskolen som fellesarena Forkynn
Page 50 and 51: Kronikk egne elever. Videre skal de
Page 52 and 53: Annonser Øst-Norge Undervisningsst
Page 54 and 55: Annonser Øst-Norge LYSENDE LÆRERE
Page 56 and 57: Annonser Øst-Norge 56 | Utdanning
Page 58 and 59: Annonser Øst-Norge Førskolelærer
Page 60 and 61: Annonser Øst-Norge Rådhuset 3300
Page 62 and 63: Annonser Vest-Norge 62 | Utdanning
Page 64 and 65: Annonser Nord-Norge 64 | Utdanning
Page 66 and 67: Annonser Kungjøringer AKTIVE KLASS
Page 68 and 69: Annonser Kunngjøringer Kursholder:
Page 70 and 71: Minneord foto: privat Kari Hauge Ra
Page 72 and 73: Fra forbundet Utdanningsforbundet S
Page 74 and 75: Fra forbundet nesten halvparten kut
Page 76: Reis med hjerte, hjerne og holdning

Utdanning nummer 03 2013 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?