Utdanning nummer 03 2013 - Utdanningsnytt.no

Min favorittlærer | 20 – Med naturlig disiplin Reportasje | 24 Tjuvstarter i videregående 

Fotoreportasje | 30 Tett på ville dyr Frisonen | 35 Klikker i fritida 

3 

8. FEBRUAR 2013 

utdanningsnytt.no 

Tester ny vei til 

fagbrev

Redaksjonen 

Knut Hovland 

Ansvarlig redaktør 

kh@utdanningsnytt.no 

Harald F. Wollebæk 

Sjef for nett, desk og layout 

hw@utdanningsnytt.no 

Paal M. Svendsen 

Nettredaktør 

ps@utdanningsnytt.no 

Ylva Törngren 

Deskjournalist 

yt@utdanningsnytt.no 

Sonja Holterman 

Journalist 

sh@utdanningsnytt.no 

Jørgen Jelstad 

Journalist 

jj@utdanningsnytt.no 

Lena Opseth 

Journalist 

lo@utdanningsnytt.no 

Kirsten Ropeid 

Journalist 

kr@utdanningsnytt.no 

Marianne Ruud 

Journalist 

mr@utdanningsnytt.no 

Inger Stenvoll 

Grafisk formgiver 

is@utdanningsnytt.no 

Tore Magne Gundersen 

Grafisk formgiver 

tmg@utdanningsnytt.no 

Ståle Johnsen 

Korrekturleser/bokansvarlig 

sj@utdanningsnytt.no 

Synnøve Maaø 

Markedssjef 

sm@utdanningsnytt.no 

Helga Kristin Johnsen 

Markedskonsulent 

hkj@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud 


rs@utdanningsnytt.no 

Berit Kristiansen 


bk@utdanningsnytt.no 

Hilde Aalborg 


ha@utdanningsnytt.no 

Carina Dyreng 


cd@utdanningsnytt.no 

2 | Utdanning nr. 3/8. februar 2013 

3 

8. febrUar 2013 

Innhold 

utdanningsnytt.no 

Frisonen 

Aktuelt 4 

Aktuelt navn 11 

Hovedsaken 12 

Kort og godt 18 

Min favorittlærer 20 

Reportasje 22 

Fotoreportasje 30 

Friminutt 34 

Frisonen 35 

På tavla 36 

Innspill 38 

Debatt 42 

Innhold 

12 

Jens Harald Myklebost har klikkertrent 

hunden sin til å finne nøklene og mobilen 

når han har forlagt dem. 

Kronikk 48 

Stilling ledig/ 

kunngjøringer 52 

Minneord 70 

Lov og rett 71 

Fra forbundet 72 

Hovedsaken: 

Veien mot fagbreVet 

en ny opplæringsmodell blir i disse 

dager testet på Sogn videregående 

skole i Oslo. Målet er å redusere 

frafallet i yrkesfagene. 

20 

Min favorittlærer 

Stortingsrepresentant Mette Hanekamhaugs favorittlærer fikk alle til å føle 

seg som favoritteleven. Marit Henden Kalhovd håndhevet to spesifikke regler 

i alle klassene hun var klasseforstander for.

Utdanning på nettet 

På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av 

bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no 

Fotoreportasje 

30 

Gauper, ulver, fjelltur og førstehjelpsøvelse er 

noen av ingrediensene i Norsk Leirskoleforenings 

årlige kurs for leirskolelærere. 

24 

Tjuvstarter i videregående 

En del ungdomsskoleelever tar fag på videregående 

nivå før sine klassekamerater. På 

Ringe rike videregående skole i Hønefoss 

samles ungdomsskoleelever èn gang i måneden 

for å få matematikkundervisning. 

Utdanning 

Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Besøksadresse 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Postadresse 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

e-postadresse 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall 

Per 1. halvår 2012: 146.622 

issn: 1502-9778 

Design 

Itera Gazette 

Dette produktet er trykket etter svært 

strenge miljøkrav og er svanemerket, 

CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. 

Trykk: 

Aktietrykkeriet AS 

www.aktietrykkeriet.no 

Abonnementsservice 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten 

og Vær Varsom-plakatens 

regler for god presseskikk. Den som 

likevel føler seg urettmessig rammet, 

oppfordres til å ta kontakt med 

redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, 

behandler klager mot pressen. PFUs 

adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet 

Rasmus Vikhamar-Sandberg 

skal bli tømrer. Han ser fram 

til å få mer av opplæringen 

ute i bedrift gjennom 

vekslingsmodellen. 

Foto: Erik M. Sundt 

Leder Ragnhild Lied 

1. nestleder Terje Skyvulstad 

2. nestleder Steffen Handal 

Sekretariatssjef Cathrin Sætre 

Leder 

Knut Hovland | Ansvarlig redaktør 

Lytt til lærerne 

Det er ikke noe å si på rikspolitikernes engasjement og 

interesse for det som skjer i norsk skole. Det går nesten 

ikke en dag uten at vi ser et utspill eller en kommentar fra 

ledende politisk hold om et skolepolitisk tema. At statsministeren 

engasjerer seg så direkte som han har gjort 

den siste tiden, innebærer at de andre politiske lederne 

også må ta dette på største alvor. Ikke minst ser vi at 

lærerne blir trukket fram som den viktigste ressursen i 

skolen. Nesten samtlige partier sier de vil satse på lærerne 

og styrke deres kompetanse. Vi håper i det lengste at det 

også innebærer noe i praksis. 

Norsk skole har gjort viktige framskritt de senere år. Det 

har vi blant annet sett gjennom resultatene i de internasjonale 

målingene. All oppmerksomheten disse målingene 

får, kan man like eller ikke like, men de er høyst 

sannsynlig kommet for å bli. Når norske elever gjør det 

bedre enn for bare 7–8 år siden, kan i stor grad lærerne 

og skolelederne ta æren for framgangen. De har arbeidet 

systematisk, målrettet og tålmodig for å komme dit vi 

er i dag, i nært og godt samarbeid med elevene og deres 

foresatte. Verken de rødgrønne partiene eller den forrige 

borgerlige regjeringen – som la grunnlaget for Kunnskapsløftet 

– kan sole seg for mye i glansen av det som 

har skjedd. Det har også kunnskapsminister Kristin 

Halvorsen gitt klart uttrykk for. 

Når de ulike partiene i så stor grad vektlegger lærernes 

betydning, regner vi også med at de i den kommende 

valgkampen vil legge vekt på det lærerne selv sier er nødvendig 

for å skape en enda bedre skole. Kompetanseutvikling 

for dem som allerede er i skolen, er avgjørende. 

Men da må det sørges for at dette blir en reell mulighet 

for lærerne rundt om i landet. Fortsatt ønsker langt flere 

lærere å ta etter- og videreutdanning enn dem som i praksis 

får muligheten. Når vi har over 100.000 yrkesaktive 

lærere er det for dårlig at bare et par tusen av dem selv 

kan sette seg på skolebenken for kortere eller lengre tid. 

Noe annet lærerne er svært opptatt av, er rekruttering 

og utdanning av nye lærere. Dette er det blitt satset tungt 

på gjennom Gnist-samarbeidet de siste årene, og noen 

positive resultater har det også gitt. Men fortsatt er det for 

få som ønsker å ta lærerutdanning, og det er også relativt 

mange som faller fra underveis. I Finland har lærerutdanningen 

høy status, og det er svært mange søkere hvert 

eneste år. Målet bør være å komme i nærheten av dette 

også her i landet. Det er slett ikke noen umulig tanke. 

3 | Utdanning nr. 3/8. februar 2013

Vurdering 

Aktuelt 

– Pålegg om anonym retting e 

- Å gi pålegg om anonym 

retting er et uttrykk for 

mistillit, mener Steffen 

Handal. 

aRkivFoto: toM EgiL JEnSEn 


kommuner som pålegger lærere 

anonym retting, driver utidig 

innblanding, mener nestleder 

Steffen Handal i Utdanningsforbundet. 

tEkSt Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no 

Lokalpolitikere i Lier i Buskerud, Brandbu i Oppland 

og Ålesund i Møre og Romsdal har vedtatt at 

alle eller enkelte skoler skal prøve ut ordningen 

med anonym retting av heldagsprøver i ungdomsskolen. 

Nestleder Steff en Handal i Utdanningsforbundet 

reagerer kraftig på det han kaller utidig innblanding 

fra politikerne. 

– Dette kan tolkes som mistillit mot lærerne. Det 

er vi som lærere som er gitt ansvaret for læringen til 

elevene, og politikerne skal vokte seg vel for å overprøve 

de faglige vurderingene som gjøres i skolen, 

sier Handal. Han mener at anonym retting er noe 

lærere har drevet med lenge, men på eget initiativ. 

– Det fi nnes utallige eksempler på lærere som 

enten har fått kolleger til å rette prøver anonymt 

og dermed sikret et annet blikk på elevarbeid. I tillegg 

har noen benyttet seg av elevnummer i stedet 

for navn på besvarelser. Dette er det åpning for i 

skolen, sier han. 

Navnet påvirker karakteren 

Debatten om anonym retting har fått mye oppmerksomhet 

etter at en masteroppgave fra Handelshøgskolen 

ved Universitetet i Stavanger avslører at 

navnet til eleven har betydning for hvilken karakter 

vedkommende får på eksamen. Likelydende oppgaver 

ble rettet av 400 tilfeldige personer som ble bedt 

om å gi karakterer på en deloppgave av en eksamensbesvarelse 

fra videregående skole, og enkelte 

navn ga høyere score enn andre. Navnet Ronny 

var lite populært blant retterne, mens elever som 

het Alexander kom godt ut. Dette har fått fl ere til 

å hevde at retting av besvarelser på universitetene 

med anonymiserende kandidatnummer, også bør 

innføres på videregående skoler. 

Mange elever får ikke undervisning de trenger 

Opplæring i digital dømmekraft er en del av læreplanen. likevel mottar mange elever ikke slik undervisning. 

Derfor er dette hovedtema for Safer internet Day 5.februar, heter det i en pressemelding fra 

Medietilsynet Trygg bruk. 

Fikk gjennomslag 

I Ålesund har man allerede innført anonyme prøver 

i ungdomsskolen. Dette ble foreslått av Høyre 

og startet dette skoleåret. 

Også i Lier har Unge Høyre foreslått anonym 

retting på heldagsprøver på 10. trinn i Lier, skriver 

Drammens Tidende. De borgerlige partiene og 

SV har gått inn for å sette i gang et prøveprosjekt 

med anonym retting. En skole i Lier skal forsøke 

dette i to år, men hvilken skole det blir, er ennå ikke 

bestemt. 

I Brandbu pålegges lærere i ungdomsskolen 

en utprøving av anonym retting i fagene engelsk, 

norsk og matematikk ved tentamen på 10. trinn 

inneværende skoleår. Dette ble vedtatt av kommunestyret 

i november 2012, og ordningen foreslås 

innført fra neste skoleår, skriver avisen Hadeland. 

Kraftig provosert 

Utdanningsforbundets nestleder er provosert over 

at lokale myndigheter har vedtatt anonym retting. 

– Vi har fått en ny vurderingsforskrift fra sentrale 

myndigheter, og at den nå blir overprøvd på kommunalt 

nivå, er utidig. Kommunepolitikerne lytter

Rekordår for Fredssenteret 

Over 200.000 besøkende fant veien til Nobels Fredssenter i 2012, som dermed 

ble Fredssenterets beste år siden det åpnet i 2005. Det er en økning på 

13 prosent fra 2011. Nesten 900 skolegrupper kom til senteret i 2012, heter 

det i en pressemelding fra senteret. 

r utidig 

Hvis du er jente og heter Alexandra får du en bedre 

score enn om du er gutt og heter Ronny, viser en 

masteroppgave om vurdering i videregående skole 

som har vakt debatt. aRkivFoto: ANNE l. FlAvik 

altså verken til faglige råd eller til myndighetene 

sentralt, sier Handal. 

Han mener det er åpninger for å få til anonym 

retting, men det er lærerne som må avgjøre om 

dette skal tas i bruk. 

– Dersom lærerkorpset i en kommune ønsker 

anonym retting som en fast ordning på noen prøver, 

må skolen søke om å få starte en forsøksordning 

med dette, sier Handal. 

Underveisvurdering? 

Fylkesmannen i Buskerud mente dette var i strid 

med opplæringslovens bestemmelse om at elever 

skal få underveisvurdering. Også lokallaget til 

Utdanningsforbundet i Lier mener dette er en 

dårlig idé. 

– Anonym retting vanskeliggjør underveisvurderingen 

av elevene, fordi lærerne ikke vet hvem 

de vurderer, sier Stian Hofvind, hovedtillitsvalgt i 

Utdanningsforbundet i Lier til Drammens Tidende. 

Elevorganisasjonen og Unge Høyre i Lier mener 

at det bare er under selve rettingen at elevene er 

anonyme. Prøveresultatene skal brukes i elevenes 

læringsprosess. 

Jentenavn 

bedre enn 

guttenavn 

Med et såkalt høystatusnavn 

får man bedre karakter enn 

hvis man har et ordinært navn, 

viser en masterstudie om 

temaet. Jenter scorer også 

bedre enn gutter. 

Likelydende oppgaver ble rettet av 400 tilfeldige 

personer som ble bedt om å gi karakterer på en 

deloppgave av en eksamensbesvarelse fra videregående 

skole, skriver Aftenbladet. 

– Vi gikk gjennom en rekke artikler om navneforskning 

for å komme frem til to guttenavn og to 

jentenavn vi mente var forbundet med høy og lav 

status, og endte opp med Alexander og Alexandra 

Greve Bjelland samt Ronny og Jenny Olsen, forklarer 

Iselin Fardal og Silje Kvalbein, som sammen 

står bak masteroppgaven. 

Disse fire navnene ble brukt til å signere deler 

av en eksamensbesvarelse fra videregående skole. 

Oppgaven svarte på hva ordet yrkesetikk betyr. 

Nøyaktig den samme oppgaven ble signert med 

de ulike navnene, og til sammen 400 personer ble 

bedt om å gi oppgaven poeng på en skala fra 1–15 

der 15 er best. 

Alexander scorer mye høyere enn Ronny, 10,5 

poeng mot 8,6. Alexandra scorer litt høyere enn 

Jenny, 11,4 poeng mot 11,0. Jentenavn scorer i snitt 

betydelig høyere enn guttenavn, 11,21 poeng mot 

9,54. Høystatusnavn scorer i snitt betydelig høyere 

enn lavstatusnavn, 10,92 poeng mot 9,86. 

I studiet ble det også kartlagt om typiske innvandrernavn 

og navn tilknyttet opplysning om at 

eleven har dysleksi hadde noe å si for karaktersettingen. 

Farstad og Kvalbein mener retting av besvarelser 

på universitetene med anonymiserende kandidatnummer, 

også bør innføres på videregående 

skoler. De håper funnene i masteroppgaven blir 

gjenstand for diskusjon på lærerværelsene. 

Elev politianmeldt og utvist etter å ha slått lærer 

21. januar slo en elev seg vrang ved Glemmen videregående skole i Fredrikstad 

sentrum. En lærer fikk så alvorlige skader at han endte på sykehuset. Eleven 

utvises nå fra skolen, skriver Fredriksstad Blad. 

klipp fra debatten om temaet fra 

utdanningsnytt.no: 

Anonym retting 

Møre og Romsdal fylkeskommune gjorde 

også vedtak i 2012 om anonym retting 

av skriftlege prøver for avgangselevar 

i vidaregåande opplæring. … Elev- og 

lærlingombodet støtta fullt ut dette 

framlegget og viste til at mange elevar 

hadde kontakta henne om at vurdering 

der «trynefaktoren» vart sterk, var eit 

stort problem. 

Utdanningsforbundet åtvara sterkt 

mot denne praksisen og viste til vurderingsforskrifta, 

og melde saka til 

Fylkesmannen for å få ei vurdering av om 

vedtaket var lovleg. vi fekk diverre negativt 

svar frå fylkesmannen, vedtaket var 

politisk lovleg, men det vart åtvara mot 

denne praksisen. 

Gerd Botn Brattli 

Anonym retting er bra og 

nødvendig 

vi har prøvd ut anonym retting ved vår 

skole, og jeg må si det er veldig deilig kun 

å forholde seg til det rent faglige, uten å 

se for seg et ansikt. Det gjør også at man 

må skjerpe seg og synkronisere seg som 

lærerkollegium, og gi tilbakemeldinger 

på noenlunde lik måte. 

Det var hverken dyrt eller kjedelig å 

gjennomføre dette; vi brukte logicas 

egen eksamensinnloggingsløsning og ga 

elevene brukernavn og passord. 

Haavard Pettersen 

Eleven er heller ikke en egen øy 

Det er lærerens kompetansebeskrivelse 

og tips for videre arbeid som er viktig, og 

det må rettes i riktig retning. Da er det 

like greit at læreren vet hvem hun leser 

fra og skriver til. 

Jeg skal ikke underslå effekten av 

å diskutere kvaliteter i elevarbeider 

med andre lærere, og å forhøre seg 

med andre om hvor grensene går mellom 

mestringsnivåer. Det virker likevel 

unødig tungvint, og dessuten kjedelig og 

dyrt, å gjennomføre 100 prosent anonymisering, 

enten det er faglæreren selv 

som gjennomfører to vurderingsrunder 

eller det er en annen lærer som bidrar 

med en egen gjennomgang. 

Bjarne Amdahl 


Aktuelt 

Arbeidskonfl ikt 

TEKST Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no 

I de pågående tautrekningene om ny folkeskolereform 

i Danmark lyder det forpliktende samarbeidet 

mellom Kunnskapsdepartementet, KS og 

lærerorganisasjonene som musikk i øra til danske 

lærere. Det er nettopp mangel på et slikt samarbeid 

som kan føre til en stor arbeidskonfl ikt i forbindelse 

med innføringa av reformen. 

– Før de forestående tariff -forhandlingene truer 

Kommunernes Landsforening (KL, tilsvarende 

norsk KS) med lockout, hvis de ikke blir enige 

6 | UTDANNING nr. 3/8. februar 2013 

Leder i Rogaland trakk seg 

Danskene ser til Norge 

Danmarks Lærerforening ser til utlandet i debatten om ny dansk skolereform, sier DLFs sjefsforhandler, Palle Rom. 

FOTO: FRED HARALD NILSSEN 

Danmarks Lærerforening (DLF) 

ser på norske læreres trepartsavtale 

om etterutdanning som 

et eksempel til etterfølgelse. 

Fylkesleder i Utdanningsforbundet i Rogaland, Kristian Bøe, har trukket seg fra vervet. Nestleder 

Anita Olufsen stepper inn. – Det er ingen dramatikk i dette. Bøe så at familielivet ikke var forenlig 

med et så stort verv, sier Anita Olufsen til Utdanning. 

med lærerne. Det har vi aldri opplevd før, sier 

DLFs sjefsforhandler Palle Rom. 

Etter de kraftige lærerreaksjonene da regjeringa i 

desember i or kom med reformforslaget, synes 

stillheten nå å være øredøvende. 

Rom forklarer noe av stillheten med at partene 

posisjonerer seg. Lærerorganisasjonen har lagt 

om taktikken fra ordkrig til å fronte hva lærerne 

kan bidra med for å gjøre folkeskolen enda bedre. 

I et utspill «Sammen gør vi en god skole bedre», 

vises det til at alle parter må bidra hvis folkeskolereformen 

skal lykkes. DLF ser utenfor landets 

grenser og oppfordrer KL og regjeringa til å lære 

av hvordan trepartsamarbeid bygd på pedagogisk 

forskning og gjensidig respekt, kan få alle parter 

til å trekke i samme retning. 

Rom beklager at det er langt fram til slike tilstander. 

Han forteller at DLF nå arbeider med å 

forklare lokalpolitikerne hvilke konsekvenser 

folkeskolereformen kan få. 

Regjeringas reformforslag 

Den danske regjeringa vil gi folkeskolen et faglig 

løft. For å få til det, legger de vekt på tre 

hovedområder: 

– Klare mål for folkeskolens utvikling og mer lokal 

frihet gjennom å gjøre regelverket enklere. 

– Styrket etterutdanning og bruk av kunnskap om 

god undervisning. 

– En sammenhengende og aktiv skoledag 

med fl ere og bedre timer til undervisning og 

aktiviteter. 

Det siste skal skje ved at elevene i løpet av folkeskoletida 

får 600 timer mer, eller to mer per uke. 

Utover det økes timetallet med «aktivitetstimer», 

en kombinasjon av fritidsaktiviteter og undervisning. 

Til sammen får småskoletrinnet 30 timers 

skoleuke. Mellomtrinnet, 4.-6. klasse, får 35 

timers skoleuke og skoleuka på ungdomstrinnet 

blir 37 timer. 

– Det er kommunevalg i høst, og da ønsker nok 

de fl este ordførere å unngå en pågående arbeidskonfl 

ikt med lærerne. 

– Hva skyldes egentlig DLFs bitre uenighet med regjeringa 

og KL? 

– Det skyldes at lærerne må bidra til reformen 

ved å være mer på skolen. Arbeidsgiver vil ha mer 

styringsrett over lærerne. Hva det innebærer, får 

vi ikke vite. Det blir bare svart «noe annet» enn 

dagens ordning. Dessuten vil KL frata lærerne 

lokale forhandlinger om arbeidsvilkår. 

Rom sier at DLF ikke er uenige om alt når det 

gjelder reformen. KL og DLF står sammen i kravet 

om statlig fi nansiering. 

– Vi mener reformen koster et sted mellom tre 

og fem milliarder kroner, sier Rom. 

Det lyktes ikke Utdanning å få en kommentar fra 

KLs leder, Erik Nielsen, før bladet gikk i trykken.

Pris for undervisning til blinde og svaksynte 

Huseby kompetansesenter i Oslo vant årets Comenius-pris. Gjennom europeisk 

samarbeid har senteret bidratt til at blinde og svaksynte elever får 

tilpasset og god undervisning, heter det i en pressemelding fra Senter for 

internasjonalisering av utdanning (SIU). 

Barnehage 

Skader skal 

kartlegges 

Utdanningsdirektoratet har foreslått et nasjonalt 

system for skaderegistrering i barnehager. 

tekSt Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no 

Barn blir stadig sendt til lege eller 

tannlege for medisinsk sjekk på 

grunn av ulykker i barnehagen. I forslaget 

fra Utdanningsdirektoratet går 

det imidlertid fram at det i dag ikke 

blir innhentet data om ulykker som 

fører til skader på barn, verken gjennom 

portalen Basil (system for registrering 

av opplysninger om Norges 

barnehager), eller andre undersøkelser. 

Direktoratet mener derfor at 

rapportering til Basil vil være hensiktsmessig 

for å registrere ulykker i 

barnehager. Det skal gi et godt statistikkgrunnlag 

og et bilde av omfanget 

av ulykker og hendelser i barnehager. 

Svært få undersøkelser 

Ifølge direktoratet er det gjort svært 

få undersøkelser om barnehageulykker. 

I forslaget til løsninger har 

direktoratet sett på hva som finnes 

eller planlegges utviklet av andre 

registre, eksterne undersøkelser og 

forskning. Oppdatert, vesentlig og 

tilstrekkelig informasjon blir også 

trukket fram som viktig for at nasjonale 

utdanningsmyndigheter skal 

kunne vurdere eventuelle nasjonale 

skadeforebyggende tiltak. 

Det blir pekt på at det per i dag 

ikke er hjemmel til å pålegge barnehager 

eller kommuner å rapportere 

opplysninger. Derfor avventer 

Utdanningsdirektoratet nærmere 

beskjed fra Kunnskapsdepartementet 

om at det gis hjemmelsgrunnlag 

for de opplysningene det er ønskelig 

å få samlet inn. 

6500 barn til lege 

En betydelig svakhet ved gjennomførte 

kartlegginger er at alvorlighetsgraden 

ikke er oppgitt, ifølge 

direktoratet. En undersøkelse som 

det daværende Barne og familiedepartementet 

fikk i 2000, viste at 

rundt 6500 barn årlig måtte til lege 

for å behandle skader de hadde 

pådratt seg ved uhell i lekeplassutstyr. 

Statistikken skilte i liten grad 

mellom alvorlige skader og småskader. 

Kartlegging klar i vår 

Dronning Mauds Minne Høgskole for 

førskoleutdanning har derfor fått i 

oppdrag å kartlegge dagens skadeomfang. 

Kartlegginga skal være ferdig 

i vår, og den vil gi svar på følgende: 

– Omfang av skader og ulykker som 

medfører skader på barn i alle barnehager 

– Alvorlighetsgrad på skadene 

– Hvilke type skader og hvor og i 

hvilke situasjoner skjer ulykker? 

– Hvilke rutiner har barnehagene? 

– Hvilke rutiner finnes i barnehager 

og kommuner, i hvilken grad følges 

rutinene, og er rutinene gjenstand 

for evaluering og revidering? 

– Hvilken opplæring og trening gis 

ansatte i barnehagene i skadeforebygging 

og håndtering av ulykker? 

– Skogen Lund har tapt troverdigheten 

NHO-sjefen har tapt troverdighet i pensjonsdebatten, sier Unio-leder Anders 

Folkestad til Dagsavisen etter avsløringene om Kristin Skogen Lunds gullpensjon 

nylig. Hun mottar årlig en halv million kroner i innskudd til pensjonen. 

I dag samles det ikke inn data om ulykker som fører til skader på barn i barnehage. 

iLL.foto fra arkivet: INGer SteNvOLL 

rettelse 

I Utdanning 02/2013, i portrettet med venstreleder trine Skei Grande, 

nederst på side 25, står det «Det er i år 80 år siden det ble utnevnt en utdanningsminister 

fra venstre, Knut Liestøl. Nå er det sannelig på tide med en ny, 

synes Skei Grande.» 

takk til rolf-erik Sundstrøm, som har gjort redaksjonen oppmerksom på 

at dette er feil. Han skriver «Olaf Kortner fra venstre ble i 1963 utnevnt til 

kirke- og undervisningsminister i regjeringen Lyng. riktignok fungerte denne 

regjeringen i bare fire uker. Før dette hadde Kortner vært formann i daværende 

Norsk Lektorlag. Han markerte seg i flere år etterpå som en ivrig skolepolitiker 

og som skoleadministrator. Han var forøvrig utdannet lektor.» 


Aktuelt 

Pedagogikk 

Bærum vil at Hosletoppen ungdomsskole 

i høst får sette i gang 

et treårig forsøk hvor elevene gjør 

unna matematikkopplæringa på 

ungdomstrinnet i løpet av to år. I 

opplæringslovens paragraf 8.2 står 

det imidlertid «Til vanleg skal organiseringa 

ikkje skje etter fagleg nivå, 

kjønn eller etnisk tilhør.» I søknaden 

til Utdanningsdirektoratet går det 

fram at alle parter ved skolen stiller 

seg bak forsøket. 

I en protokoll fra forhandlingsmøtet 

mellom kommunen og Utdanningsforbundets 

lokallag får forsøket støtte, 

men lokallaget har noen forbehold. 

Det er at andre elever får nok tilbud å 

velge mellom i valgfag. Hvis forsøket 

fører til økt bruk av ressurser, må skolen 

også få tildelt fl ere ressurser. Og 

forsøket skal ikke føre til permanent 

nivådeling på noen årstrinn. 

Dersom Utdanningsdirektoratet 

legger vekt på Utdanningsforbundets 

motstand mot nivågruppering, kan 

det velte hele forsøket. 

– Så mye makt tror jeg ikke vi 

har, sier lokallagsleder Halldis Stenhamar. 

Hun opplyser at merknaden er gitt 

på prinsipielt grunnlag. 

– Vi mener at alle elever skal kunne 

få bli bedre i matematikk, og at de kan 

bli det i ordinær undervisning. 

For øvrig beklager hun at merknaden, 

som er i strid med klubbens 

vedtak, ikke ble drøftet med klubben 


Underskrifter for en minstebemanning 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen fi kk 29. januar overlevert 17.500 underskrifter fra foreldre og 

fagfolk som vil ha en lovfestet bemanningsnorm i barnehagene. alt tyder på at det blir kamp om lovbestemt 

bemanningsnorm når regjeringen til våren legger fram forslag til ny barnehagelov. 

Vil ha forsøk med 

nivågruppering 

En søknad om å sette i gang et matematikkforsøk i Bærum i 

akershus kan føre til nivågruppering av elevene. Siden dette er et 

omstridt politisk spørsmål, er det mulig forsøket ikke får grønt lys. 

tEkSt Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no 

og rektor før forhandlingsmøtet med 

kommunen. 

Kjente ikke til protokoll 

Rektor Peder Gjedrem ved Hosletoppen 

skole var ukjent med protokollen 

fra møtet mellom kommunen 

og lokallaget da Utdanning gjorde 

ham oppmerksom på den. Etter å ha 

undersøkt saka, sier han at fagforeningas 

merknad ikke har noe å si for 

søknaden. 

– I motsetning til avtaler som inngås 

på skolenivå, kreves det ikke partsenighet 

på kommunalt nivå. Skoleeier 

har styringsrett, sier Gjedrem. 

Han legger til at han er usikker på 

hva forbundet mener, når det er enig 

i at Hosletoppen søker om å få godkjent 

forsøket. 

Gjedrem forklarer at positive signaler 

fra kunnskapsminister Kristin 

Halvorsen (SV) om å prøve ut ulike 

matematikkopplegg har virket motiverende 

for å søke om forsøket. 

Satser på matematikk 

I søknaden kommunen har sendt, er 

en av begrunnelsene med forsøket at 

skolen satser særlig på faget matematikk, 

og kan vise til blant annet 

betydelig framgang på nasjonal prøve 

i regning fra 8. trinn til 9. trinn. Det går 

også fram av søknaden at skolen er 

kommet langt i arbeidet med valgfag, 

men man mener at ikke alle elever har 

behov for en mer praktisk rettet skole. 

Hosletoppen ungdomsskole har søkt om å få sette i gang et forsøk med nivågruppering. 

ill.foto fRa aRkiVEt: TOM eGIL JeNSeN 

Forsøket 

elevene på 8. trinn får tilbud om 

matematikkpensum (lokal plan) for 

9. trinn, som dermed blir et annet 

valgfag enn det læreplanen legger 

opp til. dermed kan elever på 9. trinn 

som har gjennomført årstrinnets 

pensum få opplæring i 10. trinns pensum, 

i matematikk i egen gruppe hele 

skoleåret. all matematikkundervisning 

blir parallellagt på 9. trinn. På 10. 

trinn er matematikktimene allerede 

lagt samtidig med undervisningen i 

faget ved nærmeste videre gående 

skole.

Benjaminprisen 2012 til greveskogen videregående 

Statsråd Kristin Halvorsen ga 28. januar Benjaminprisen til Greveskogen 

videregående skole i Tønsberg. Gjennom målrettet arbeid har skolen møtt 

utfordringer knyttet til rasisme, ifølge en pressemelding fra Senter for 

studier av Holocaust og livssynsminoriteter. 

Ansettelse 

tar sjølkritikk 

etter vikaransettelse 

Etter at Sivilombudsmannen 

kritiserte hvordan to lærervikarer 

ble tilsatt, lover skoleeier 

bedring. nå vil kommunen 

gjennomføre obligatorisk 

internopplæring i offentleglova. 

tEkSt Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no 

Ifølge sivilombudsmannen.no dreier saka seg 

om to utlyste lærervikariater, og at det bare var 

to interne søkere ved skolen som ble innkalt til 

intervju. 

En lærer klaget tilsettinga av lærervikarene 

inn for Sivilombudsmannen. Klager hadde også 

bemerkninger til skolens håndtering av kravet 

hans om innsyn i tilsettingssakas dokumenter. 

Da Sivilombudsmannen ba om innsyn i saksdokumentene 

fra skolen, fikk han oversendt ei 

nærmere redegjøring for tilsettingen. Det ble blant 

annet opplyst at det hadde skjedd endringer i de 

økonomiske rammene som hadde hatt konsekvenser 

for tilsettingene. Det ble også opplyst at 

klageren hadde vært invitert til et møte for å få 

informasjon om tilsettingene, og at han nå ville 

få oversendt dokumentene han hadde etterspurt. 

Bare interne til intervju 

Sivilombudsmannen fikk også bekreftet at 

de eneste som hadde vært til intervju, var to 

interne søkere som senere fikk stillingene. 

Den ene stillinga, opprinnelig utlyst som en 

«gymnastikklærer»-stilling, ble senere endret 

fordi det var ekstra behov for ressurser til en elev 

med spesielle behov. Ingen eksterne søkere ble 

innkalt til intervju. 

På bakgrunn av disse opplysningene ble kommunen 

bedt om å redegjøre ytterligere for tilsettinga. 

Spesielt for utlysningsteksten, betydninga 

av at det hadde skjedd en endring i den økono- 

– Utfordre elevene om bistand 

– Lærerne bør utfordre elevene til å se nyansene i bistandsdebatten, var et 

av budskapene under et seminar for lærere om bistand og utvikling 24. januar 

i Norads informasjonssenter i Oslo; Utviklingshuset. 

Det var galt bare å kalle inn to interne søkere til to ledige stillinger, mener Sivilombudsmannen. ill.foto: HaraLd F. WOLLeBæK 

miske situasjonen underveis og gjennomføringa 

av intervju. Videre ville Sivilombudsmannen ha 

kommunens syn på om saksbehandlingen hadde 

sikret at tilsettingene skjedde i tråd med kvalifikasjonsprinsippet. 

Erkjenner feil 

I kommunens svar ble det erkjent at flere forhold i 

tilsettingsprosessen «kunne vært håndtert annerledes 

og bedre». Dette gjaldt både utformingen av 

utlysningsteksten, hvordan tilsettingsprosessen 

burde vært endret i tråd med at det dukket opp 

andre behov, og at flere eksterne søkere burde 

vært innkalt til intervju. Kommunens praktisering 

av offentlighetslova ble kommentert. Det ble 

vist til at man ikke kan sette vilkår om samtale/ 

gjennomgang av dokumenter det ønskes innsyn 

i, for å imøtekomme innsynskravet. Det ble også 

opplyst at kommunen ville gjennomføre obligato- 

risk internopplæring i offentlighetsloven i januar/ 

februar 2013. 

– Må endre praksis 

Ved avslutninga av saka uttalte Sivilombudsmannen 

at «Det er viktig med ryddige prosesser for 

å sikre tillit til forvaltningens avgjørelser. Saksbehandlingsreglene 

er utformet for å bidra til at 

avgjørelser tas på forsvarlig og uhildet grunnlag. 

Kommunens erkjennelse av at «rektor burde ha 

håndtert saken annerledes», er på sin plass. Tilsettingene 

og saksbehandlingen er kritikkverdige. 

Kommunen må påse at nødvendige endringer 

eller presiseringer i rutinene for tilsettinger gjennomføres 

og gjøres kjent for de relevante tilsettingsmyndighetene 

slik at liknende feil unngås 

ved framtidige tilsettinger i kommunen.» 

Navnet på kommunen er anonymisert i tråd 

med vanlig praksis hos Sivilombudsmannen. 


Politikk 

Aktuelt 

Høyre vil ha yrkesfagløft 

Yrkesfagene trenger et løft nå, mener Høyre, 

som lanserte fl ere endringsforslag i Stortinget 

22. januar. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 

avviste forslagene. 

TEKST OG FOTO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

– Både evalueringen av Kunnskapsløftet og signalene 

fra næringslivet om behovet for faglært 

arbeidskraft framover, tilsier at endringer i strukturen 

bør gjøres nå, sier Elisabeth Aspaker, Høyres 

utdanningspolitiske talsperson, til Utdanning før 

stortingsdebatten. 

Hun synes det er for defensivt av regjeringen 

bare å vise til den kommende stortingsmeldingen 

våren 2013. 

– Ifølge OECDs rapport «Education at a Glance 

2012» gjennomfører bare 42 prosent av yrkesfagelevene 

på normert tid, påpeker Aspaker. 

Hun vil blant annet åpne for at fl ere elever kan ta 

mer opplæring i bedrift, som i vekslingsmodellen 

Utdanning skriver om i denne utgaven. 

Høyres partileder Erna Solberg foreslo i januar 

2010 et yrkesfagløft i ni punkter. Det ble nedstemt 

i Stortinget. 22. januar 2013 tok Høyre opp ni nye 

forslag. Også disse ble nedstemt. 

– Det er sjelden opposisjonen legger fram forslag 

som er mindre ambisiøse enn regjeringens, sa 

kunnskapsminister Kristin Halvorsen i stortingsdebatten. 

Hun sa at regjeringen allerede er i gang med å 

gjennomføre mange av Høyres forslag. 

Høyre vil myke opp 2+2-modellen, ha egne 

læreplaner for yrkesfag, et program for å rekruttere 

fl ere yrkesfaglærere og åpne for at programmet 

«tekniske og allmenne fag» tilbys i alle fylker. 

– Frafallet er høyt, tusenvis av læreplasser mangler, 

bransjeorganisasjonene klager over at utdanningsprogrammene 

er for brede, og elevene for 

dårlig forberedt. Fagbrev kan være et stoppested, 

men også et springbrett til teknisk fagskole, ingeniørutdanning 

via yrkesfag, eller ved nye yrkesfaglige 

veier som barne- og ungdomsarbeider til barnehagelærer, 

sier Aspaker. 


Stifter foreldregruppe for Oslobarnehagene 

19. mars holdes stiftelsesmøte for «Foreldregruppa for Oslobarnehagene». Alle foreldre fra 

foreldre rådenes arbeidsutvalg ved barnehagene i Oslo er invitert. Målet er å styrke foreldrenes 

mulighet til å påvirke barnas hverdag. For mer informasjon, se www.oslobarnehagene.info/ 

Elisabeth Aspaker og 

Høyre vil ha et yrkesfagløft, 

men det ble avvist 

av kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen. 

Hun er også opptatt av å få gjennomført yrkesretting 

av fellesfagene. 

Kunnskapsministeren viste i Stortinget til forskriftsendringen 

som ble vedtatt høsten 2010. Den 

pålegger skoleeier å yrkesrette. En spørreundersøkelse 

Utdanningsdirektoratet foretok i 2012, viser 

at fem fylkeskommuner i liten grad har fulgt opp 

forskriftsendringen. Åtte har i noen grad fulgt den 

opp, bare tre har fulgt den opp i stor grad. 16 av 19 

fylkeskommuner har svart. 

– Etter pålegget om yrkesretting har fl ere 

fylkeskommuner opprettet arbeidsgrupper og 

knutepunktskoler som jobber med å yrkesrette 

fellesfagene, men mange skoler sliter med at de 

må slå sammen elever fra ulike programområder 

i fellesfagene, sa Anne Tingelstad Wøien (Sp). 

– Vi er enig med Høyre i at enkelte utdanningsprogram 

er for brede. Senterpartiet vil også ha fl ere 

læreplasser og myke opp 2+2-modellen, sa hun. 

Mette Hanekamhaug (Frp) var skuff et: 

– Vi forstår at det kan være problematisk å gå inn 

for enkeltforslag før stortingsmeldingen, men at 

regjeringen ikke vil diskutere eller vurdere de ulike 

forslagene, vitner om at de enten ikke har forstått 

situasjonens alvor eller mangler respekt for andre 

partiers ønske om å bedre situasjonen, sa hun. 

Henning Warloe (H) sa at statsråden opptrådte 

arrogant. 

Til beskyldningene sier Halvorsen: 

– Jeg forstår at det faller Høyre tungt for brystet 

når jeg viser til at vi allerede er i gang med fl ere av 

forslagene de fremmer. Jeg har lenge påpekt at fag- 

og yrkesopplæringen er ett av mine aller viktigste 

arbeidsområder, og det vil også komme fram i den 

varslede stortingsmeldingen. 

Se også sidene 12-17.

Aktuelt navn 

Bodil Jenssen 

Houg (42) 

Hvem 

Landets første 

mobbeombud 

Aktuell 

Begynte i jobben 

1. januar. I løpet av 

våren skal hun besøke 

alle de videregående 

skolene i Buskerud. 

«Læreren har den 

viktigste jobben i 

dette arbeidet.» 

Mobbeombud 

i arbeid 

Hun har tatt fatt på jobben som landets første mobbeombud, men 

synes krenkelse er et bedre uttrykk enn mobbing. 

tekst Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no 

foto Buskerud fylkeskommune 

Hva innebærer jobben som mobbeombud? 

Jeg skal jobbe for rettighetene til elever og lærlinger 

i videregående opplæring. Jeg skal informere 

elevene om rettighetene deres, snakke med lærere 

og elever om rettigheter og plikter, veilede lærere 

og skoleledere og sørge for at elevene opplever at 

de har like rettigheter enten de bor i Uvdal eller i 

Drammen. Mobbing er ikke et skoleproblem, men 

et samfunnsproblem. 

Hvorfor har Buskerud fylkeskommune ansatt 

et mobbeombud? 

Politikerne her setter arbeidet mot mobbing høyt 

og har mot til å prioritere. 

Hva betyr det at mobbeombudet skal være 

uavhengig? 

Jeg er ikke underlagt noen faginstans i fylkeskommunen 

og skal være en kritisk talskvinne i alle 

saker. 

Hvor utbredt er mobbing i videregående 

opplæring? 

Elevundersøkelsen gir en oversikt, men mange 

historier kommer ikke fram der. 

Hvordan definerer du mobbing? 

Ondsinnet og rammende trakassering som pågår 

over tid med en ubalanse i styrkeforholdet, både 

fysisk og psykisk. Opplevelsen av mobbing er 

subjektiv, og definisjonsretten ligger hos den som 

føler seg utsatt for mobbing. Jeg bruker heller ordet 

krenkelse. Det er det som står i lovteksten. 

du har som mål at elevene skal oppleve en 

skolehverdag uten mobbing og krenkelser. 

Hvordan? 

Målet mitt i de to åra jeg er tilsatt, er å bli overflødig. 

Alle krenkelser klarer vi nok ikke å bli kvitt. 

Jeg skal først og fremst skape bevissthet om hvordan 

vi kan lage rom for å løse saker og hvordan 

skolene kan forebygge for å unngå saker. Læreren 

har den viktigste jobben i dette arbeidet. 

Hvilke personlige erfaringer har du med 

mobbing? 

Som lærer og rektor/inspektør har jeg håndtert 

mange saker. I tillegg har jeg stor tro på at kunnskap 

om å løse konflikter er til stor nytte. Jeg har 

vært med på å sette i gang elevmekling, og ser det 

som et godt forebyggende tiltak. 

Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? 

Jan Egeland. Han mekler der det trengs mest i 

verden. Og Maria Montessori. Hennes styrke var 

engasjementet for fredsarbeid, og hvordan hun 

gjorde det via barn og unge. 

Hvem ville du gitt straffelekse? 

Jeg har ikke tro på straff. Men voksne forbilder, 

som enkelte politikere som henger ut andre i 

det offentlige rom, har jeg lite sans for. De burde 

skamme seg! 

du får holde en undervisningstime for den 

norske befolkning. Hva handler timen om? 

Konflikthåndtering. 

Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? 

«Jeg er Prableen» av Prableen Kaur. Jeg håper å få 

lest boka før jeg møter henne i et dialogmøte på 

Lørenskog i mars. 

Hvem er favorittpolitikeren din? 

Selv om vi ikke er enige om alt, er det svigermor 

Tora Aasland. Hun har en vanvittig arbeidskapasitet 

og er profesjonell i alt hun gjør. 


12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011 

Hovedsaken 

Tom 

veks

melen opp for 

lingsmodellen 

Programfaglærer Trond Berg har 

hatt intensiv opplæring med elevene 

som skal ut i bedrift etter bare 

et halvt år på skole. Fra venstre: 

Philip Granhaug, Tom-Erik Jenssen, 

Morten Tutvedt og Rasmus 

Vikhamar-Sandberg. 

Vekslingsmodellen skal 

få flere yrkesfag elever 

til å fullføre med 

fagbrev. Metoden lar 

elevene komme 

raskere ut i lære, og 

den omfavnes nå av 

politikere på både 

høyre- og venstresiden. 

13 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011


Hovedsaken 

yrkesfag 

raskere ut i lære 

«Det er sånne 

ingeniører 

bedriftene 

etterspør.» 

Fredrik Jansen (16), 

elev og tømrerlærling 

Elever i bygg- og anleggsfag på Sogn videregående 

skole i Oslo har nylig tegnet lærekontrakt, etter kun et 

halvt år på skolen. Resten av opplæringsløpet bytter 

elevene mellom skole og bedrift. 

tEKSt Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

FOtO Erik M. Sundt 

– Jeg gleder meg til å få opplæring i bedrift og er 

glad for at jeg får være med på å prøve ut vekslingsmodellen, 

sier Fredrik Jansen (16), elev og 

lærling i tømrerfaget. 

De deltagende elevene tegnet lærekontrakter i 

tømrerfaget, rørleggerfaget og blikkenslagerfaget 

i januar i år. 

Når Utdanning besøker lærere og elever på 

Sogn videregående skole i midten av januar, er 

elevene inne i sin aller siste skoleuke før de skifter 

læringsarena til bedrift. Som i den ordinære 

2+2-modellen i yrkesfag skal opplæringen gå over 

fi re år. Målet: Å fi nne ut om denne måten å organisere 

fagopplæringen på kan redusere det høye 

frafallet i de yrkesfaglige studieretningene. 

– Faren min har utdanning og praksis innen 

tømrerfaget, og selv har jeg alltid likt å jobbe praktisk. 

Jeg har blant annet vært med på å bygge et 

anneks på hytta vår. Helt siden jeg gikk på ungdomstrinnet 

har jeg visst at jeg ville ta tømrerfag 

på videregående, sier Jansen. 

Han har fagbrev som sitt første mål. 

– Etter fagbrevet skal jeg utdanne meg videre til 

ingeniør. Derfor har jeg tenkt å ta et allmennfaglig 

påbyggingsår etter å ha fullført fagbrevet, sier 

Jansen. 

– Hvorfor velger du fagopplæring? 

– Jeg har bestemt meg for å ta fagbrev i tømrerfaget 

før jeg begynner på ingeniørutdanningen. 

Det er sånne ingeniører bedriftene etterspør, sier 

Jansen. 

– Du kan komme inn på ingeniørutdanningen uten 

allmennfaglig påbyggingsår også. Hvorfor vil du ta det 

året? 

– Jeg tror jeg trenger litt mer matematikk før 

ingeniørstudiet. Da er det smart å ta påbyggingsåret, 

mener Jansen. 

Nye klasser neste år 

Elevene i pilotprosjektet har hatt to ukers praksis 

i bedrift i løpet av høsten. De fl este har fått læreplass 

i bedriften de har hatt praksis i. Det gjelder 

også Jansen, som mandag morgen 28. januar 

klokka sju stilte i arbeidstøy hos Selvaag i Oslo. 

Skolen har fremdeles opplæringsansvar for elevene, 

i samarbeid med bedrift og opplæringskontor. 

Både programfaglærere og fellesfaglærere skal det 

neste halvåret undervise elevene på arbeidsplassene. 

I tillegg skal elevene delta på samlinger med 

jevne mellomrom. 

Selv om vekslingsmodellen kun er et forsøksprosjekt, 

er det planlagt nye klasser neste år i både 

Oslo og Bergen. Evaluering av undervisningsopplegget 

skal skje fortløpende. En større evaluering 

skal foreligge i 2017 når hele fi reårsløpet for årets 

oppstartkull er gjennomført. 

Valgt ut etter intervju 

I likhet med medelevene har Jansen vært til intervju 

før han kom med i vekslingsmodellen. 

– Vi har ikke valgt ut elever etter beste karakterer 

på ungdomstrinnet. Målet for prosjektledelsen 

er å fi nne motiverte elever, sier programfaglærer 

Petter Mortensen til Utdanning. 

Han møter Utdanning sammen med programfaglærer 

Trond Berg og fellesfaglærerne i henholdsvis 

norsk og matematikk, Tone Ålovsrud 

Røse og Mads Christofer Haugen. Begge fellesfaglærerne 

har det siste halvåret undervist elevene 

inne i verkstedhallen – iført hjelm og vernesko. 

– For oss er denne måten å undervise på helt 

ny. Selv om det lenge har vært et mål å yrkesrette 

fellesfagene, har vi ikke fått det til i praksis. 

Nå yrkesretter vi fellesfagene slik at de blir mest 

mulig relevante for fagområdene elevene jobber i, 

sier Årlovsrud Røse. 

– Mange av elevene i vekslingsmodellen har 

ikke så gode karakterer fra ungdomstrinnet. Derfor 

legger vi vekt på grunnleggende ferdigheter. 

Men selv om vi yrkesretter fellesfagene, tar vi også 

vare på det mer helhetlige perspektivet, slik at vi 

oppfyller alle målene i læreplanene, legger norsklæreren 

til. 

Motiveres av relevante oppgaver 

Norsklærer Årlovsrud Røse har lært seg mye av

«På sikt ser vi for oss at 

halvparten av lærlingene 

i bygg- og anleggsbransjen 

kan rekrutteres fra 

vekslingsmodellen.» 

Arvid Søgaard, daglig leder i Byggmesterforbundet 

i Oslo og Opplæringskontoret 

for tømrerfaget 

Selv om matematikk 

er et teoretisk fag, skal 

lærlingene daglig anvende 

faget i praksis. Her får elev 

Kristian Hellener veiledning 

av matematikklærer 

Mads Christofer Haugen. 

Norsklærer Tone Årlovsrud 

Røse er blitt vant til 

hjelm og vernesko som 

arbeidsantrekk. Elev 

Fredrik Jansen har planer 

om ingeniørstudier. Da er 

fellesfagene viktige. 

fagterminologien i bygg- og anleggsfagene for lettere 

å kunne bistå elevene med rapportskriving 

og andre oppgaver knyttet til praksisopplæringen. 

Også matematikklærer Haugen har lært seg det 

gjeldende stammespråket. Elevene har regnet ut 

areal og materialforbruk, målt og beregnet vinkler 

– noe som har gjort matematikkfaget mer relevant 

og interessant. Matematikklæreren har sett at noen 

av elevene mangler grunnleggende ferdigheter i 

faget, men med tettere oppfølging og mer relevante 

oppgaver har de fått ny motivasjon, merker han. 

Alle deltakerne i vekslingsmodellen fikk en 

praktisk-teoretisk prøve i midten av januar for å 

sjekke hva de har lært så langt. Bedriftene som har 

tegnet lærekontrakt med elevene, har påtatt seg et 

opplæringsansvar for elevene i fire år, i samarbeid 

med skole og opplæringskontor. Representanter 

for bedriftene var på Sogn videregående skole 24. 

januar, der lærekontraktene ble undertegnet. 

Felles dokumentasjonssystem 

– Med så tidlig utplassering av elevene får vi et bedre 

samarbeid mellom skole og bedrift, mener Arvid 

Søgaard, daglig leder i Byggmesterforbundet i Oslo 

(BFO) og Opplæringskontoret for tømrerfaget (OFT). 

Søgaard er med i prosjektledelsen for vekslingsmodellen. 

25. januar hadde bedriftsrepresentanter, lærere 

og Søgaard møte for å legge en plan for hvordan 

vekslingen mellom teori og praksis skal foregå det 

neste halvåret. 

– I tillegg gjennomgikk vi hvordan lærlingene 

skal følges opp og vurderes gjennom hele opplæringsløpet 

i et felles dokumentasjonssystem både 

skolen og bedriftene har tilgang til, forteller han. 

Skolen og lærerne har hovedansvaret for vurderingsarbeidet. 

Samtidig har bedriftene et ansvar 

for å dokumentere opplæringen lærlingene får på 

arbeidsplassene. 

Forhandlinger gjenstår 

Tilskuddet til lærebedriftene i vekslingsmodellen 

er tilnærmet det samme som bedriftene får for 

andre lærlinger, men utbetalingen blir noe annerledes 

fordi lærlingene skal veksle mellom skole 

og bedrift i en lengre periode. Bedriftene verken 

får tilskudd eller betaler lønn når elevene er på 

skolen. 

Lærerne som deltar i vekslingsmodellen, må 

organisere arbeidstiden sin på en litt annen måte 

enn i 2+2-modellen. 

– Vi får en økt arbeidsbelastning det første halvåret. 

Det skal kompenseres gjennom at vi får færre 

undervisningstimer når lærlingen er i bedrift. Vi 

har ikke fått på plass en konkret avtale for organisering 

av lærernes arbeidsår ennå, fordi vi ønsker 

å teste ut hvordan det er mest hensiktsmessig å 

gjøre dette rent praktisk, sier programfaglærer 

Mortensen. 

Også opplæringskontoret skal følge lærlingene 

tett, i samarbeid med instruktørene i bedriftene, 

programfaglærerne og fellesfaglærerne. 

– På sikt mener vi denne opplæringsmodellen 

vil gi mer motiverte elever og lærlinger, mindre 

frafall for skolene, bedre rekruttering og bedre fagarbeidere, 

uttaler Søgaard fra BFO og OFT. 

– Ser du for deg at vekslingsmodellen erstatter 

2+2-modellen? 

– Nei, jeg tror ikke denne modellen passer for 

alle elever. Noen er usikre på hvilke fag de vil 

velge og trenger lengre tid. På sikt ser vi for oss at 

halvparten av lærlingene i bygg- og anleggsbransjen 

kan rekrutteres fra vekslingsmodellen, sier 

Søgaard. 

Trenger 10.000 nye fagarbeidere årlig 

– De store endringene i arbeidsmarkedet innen 

bygg- og anleggsbransjen etter EUs østutvidelse 

i 2004 er noe av det som gjør det viktig å satse på 

lærlinger nå, hevder Søgaard. 

Siden den gang har det kommet 150.000 polakker 

til Norge. I dag bor og jobber rundt 80.000 her, 

de fleste i Oslo og Akershus. 

Under en femdel av de polske bygningsarbeiderne 

i Oslo har fast jobb i et norsk firma, ifølge 

forsker Jon Horgen Friberg fra Institutt for arbeids- 

> 


Hovedsaken 

yrkesfag 

«Vi er 

positive til 

å prøve ut 

vekslingsmodellen.» 

Evy Ann Eriksen i 

Utdanningsforbundets 

sentralstyre 


livs- og velferdsforskning. Han har skrevet en 

doktorgradsavhandling om polsk arbeidsinnvandring 

til Norge. Til Klassekampen sier Friberg at de 

polske arbeidsinnvandrerne leies inn midlertidig, 

blant annet gjennom bemanningsbyråer. 

– Deler av arbeidslivet har tilpasset seg den 

nye situasjonen, med tilgang på billig og fleksibel 

arbeidskraft. De som tjener på at arbeidsinnvandrerne 

ikke lærer seg norsk og blir «for integrerte», 

er på mange måter arbeidsgiverne, sier 

Horgen Friberg til Klassekampen. 

– Billig polsk arbeidskraft kan også fortrenge 

inntaket av lærlinger, medgir Søgaard. 

En rekke tiltak er gjennomført for å motvirke 

det. Blant annet sikring av minstelønn gjennom 

avtaler og vikarbyrådirektivet, krav til legitimasjon 

for bygningsarbeidere og en lærlingklausul 

For bygg- og anleggsnæringen har 

det lenge vært en drøm å få tak i 

motiverte lærlinger tidlig og klare 

å holde på dem gjennom hele det 

fireårige opplæringsløpet. 

– Kunnskapsløftet har ikke bidratt til å bedre 

overgangen mellom andre og tredje år i videregående 

for yrkesfagelever, sa forsker Nils Vibe til 

Utdanning da Stiftelsen Nordisk institutt for studier 

av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) 

la fram sin siste evalueringsrapport. 

Han mener reformen har bidratt til en akademiseringstrend. 

Innen bygg- og anleggsteknikk er 

andelen som oppnår fagbrev redusert med 2 prosentpoeng 

etter innføringen av Kunnskapsløftet. 

Rapporten viser også at 90 prosent av elevene på 

studieforberedende har fulgt vanlig studieprogre- 

Hvis Philip Granhaug, 

Morten Tutvedt og Hannan 

Khokar fullfører til fagbrev, 

blir de tre av 10.000 

nye fagarbeidere bransjen 

trenger årlig. 

som krever at bedrifter som tar inn lærlinger 

skal ha fortrinnsrett til kontrakter ved offentlige 

anbudsrunder. 

– Men så lenge både privatkunder og firmaer 

kun etterspør pris og ikke er like opptatt av kvalitet, 

har vi et gråsvart marked. Prispresset fører 

også til at færre bedrifter er villige til å påta seg et 

opplæringsansvar, sier Søgaard. 

– Vi må klare å utdanne norske fagarbeidere 

framover. Vi kan ikke basere næringen på innleid 

utenlandsk arbeidskraft. Hva skjer da når finanskrisen 

er over og polakkene reiser hjem? Bygg- og 

anleggsbransjen trenger 10.000 nye fagarbeidere 

i året. Det betyr at vi også har et stort behov for 

lærlinger. 

Han mener utdanningsmyndighetene nå må ta 

dette på alvor. 

Vil akademiseringen til livs 

sjon. Av yrkesfagelevene er 30 prosent i lære, 20 

prosent tar allmennfaglig påbygging og mellom 12 

og 13 prosent går yrkesfaglig vg3 i skole. 

Byggenæringens landsforening (BNL) har vært 

en aktiv pådriver for å få til vekslingsmodellen. 

– BNL har fått gjennomslag for at elever lærer 

mer og bedre når bedriftene knyttes tettere til 

fagutdanningen, sier Jørgen Leegaard, direktør for 

kompetansepolitikk i BNL. 

Han hevder at statsminister Jens Stoltenberg 

omfavnet vekslingsmodellen på Bratteli-seminaret, 

arrangert av Arbeiderpartiet i januar i år. 

Arbeiderpartiet varsler at de vil sette inn nye 

tiltak for at flere skal fullføre og bestå videregående 

opplæring. Som en del av dette varsles mer 

yrkesretting av fellesfagene på de yrkesfaglige programmene, 

uten at kunnskapskravene reduseres. 

– Det er svært positivt at kravene til kunnskap 

ikke skal nedprioriteres i fornyelsen av yrkesfagene, 

sier Leegaard. 

Programfaglærerne 

Trond Berg og Petter 

Mortenssen skal følge opp 

og undervise elevene ute i 

bedriftene.

Støtter vekslingsmodellen 

– Med vekslingsmodellen gjør vi et forsøk på å 

opprettholde og øke inntaket av lærlinger, gjennom 

at vi har lyttet både til bedriftenes, lærernes 

og elevenes ønsker. Våre bedrifters klare tilbakemelding 

etter innføringen av Kunnskapsløftet er at 

elevene kan enda mindre fag enn før. Det skyldes 

blant annet færre og bredere utdanningsprogrammer. 

Også evalueringen av Kunnskapsløftet peker 

på de negative konsekvensene for yrkesfagene, 

påpeker han. 

Utdanningsforbundet positive 

– Vi er positive til å prøve ut vekslingsmodellen, 

så lenge skolen får ha et overordnet ansvar for å 

ivareta det helhetlige perspektivet i opplæringen. 

For det er lærerne som har vurderingskompetansen, 

sier Evy Ann Eriksen i Utdanningsforbundets 

sentralstyre. 

Hun legger vekt på at elever som ikke ønsker 

å velge fagretning allerede det første året, må få 

mulighet til å ombestemme seg. Derfor mener hun 

det er viktig å beholde 2+2-modellen. 

– Jeg er veldig opptatt av at det må finnes tilbud 

til de svake elevene. Det betyr at det også er viktig 

å beholde muligheten til å ta videregående trinn 3 

i skole for dem som ikke får læreplass. 

Også Petter Høyland, avdelingsleder ved Ulsrud 

videregående skole og Utdanningsforbundets 

representant i Nasjonalt fagråd for bygg- og 

anleggsfagene er positiv til pilotprosjektet. 

Han er representant i prosjektledelsen for vekslingsmodellen. 

– Jeg har stor tro på at kombinasjonen teori og 

praksis tidlig i utdanningsløpet er motiverende 

for mange elever. Det vi må få til nå, er en god 

organisering av lærernes arbeidstid som gjør at 

arbeidsbelastningen ikke blir for høy i perioder. 

Lærerne på Sogn er veldig dedikerte, men det er 

ikke meningen at de skal jobbe gratis, understreker 

Høyland, og legger til: 

– På sikt håper jeg vi skal få tilbud om vekslingsmodellen 

her på Ulsrud også. 

Rasmus Vikhamar- 

Sandberg har fått lærerkontrakt 

hos Brødrene 

Tohje AS. Allerede på 

ungdomstrinnet visste han 

at han ville bli tømrer. 

Vekslingsmodellen 

Fireårig yrkesfagopplæring 

som testes ut 

på Sogn videregående 

skole. 

Avviker fra den tradisjonelle 

2+2-modellen 

der elevene først er to 

år i skole og deretter to 

år i lære i bedrift. 

Elevene tegner lærekontrakt 

etter bare 

et halvt år på skolen. 

Deretter veksler opplæringen 

mellom skole 

og bedrift i resten av 

opplæringsløpet. 

Forsøket startet opp 

i september 2012 og 

skal vare i fire år. Lærekontrakter 

ble tegnet 

i januar i år. Skolen har 

opplæringsansvaret i 

samarbeid med bedrift 

og opplæringskontor. 

Staten tar inn 

færrest lærlinger 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen innrømmer at 

det inngås for få lærekontrakter i statlig sektor. 

Kunnskapsministeren mener det er 

behov for flere læreplasser. Hun har 

uttalt at samfunnskontrakten som er 

inngått mellom myndighetene og en 

rekke arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, 

er en viktig årsak til 

at antallet lærekontrakter i 2012 er 

litt høyere enn i 2011. 

De ferske lærlingtallene på Kunnskapsdepartementets 

nettsider viser 

imidlertid at 71 prosent av de nye 

lærekontraktene er opprettet i privat 

sektor. Kommunene står for rundt 

17 prosent og statlig sektor kun for 

6 prosent. Derfor opprettes det nå et 

statlig kontor som skal ha som oppgave 

å få fortgang i arbeidet med flere 

lærekontrakter i offentlig sektor. 

Per 1. november 2012 var det ifølge 

Utdanningsdirektoratet totalt 23.519 

primærsøkere til læreplass, men bare 

15.000 lærekontrakter var inngått. I 

bygg- og anleggsnæringen fikk 71 prosent 

av primærsøkerne lærekontrakt. 

Elisabeth Aspaker, Høyres utdanningspolitiske 

talskvinne og medlem 

i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen 

på Stortinget, er positiv til 

å prøve ut vekslingsmodellen: 

– Høyre konstaterer at mange av 

dem som ender på påbygg, ikke gjør 

det av fri vilje, men tvinges til det på 

grunn av mangel på læreplass. Da er 

det her innsatsen må trappes opp. Vi 

har mangel på faglært arbeidskraft. 

Derfor må flest mulig yrkesfagelever 

bringes fram til fagbrev ved å stimulere 

til flere læreplasser – ikke ved 

å flikke på påbyggingsåret. På dette 

punktet er Høyre helt på linje med 

Elevorganisasjonen. De understreker 

at elevene ikke etterlyser mer skole 

og teori, men mer opplæring i bedrift 

tidligere og mer praktisk læring. 


????? 


Kort og godt 

Matkurs ved Middelhavet 

Univat. 

Uke 38 fant nok et kurs sted, d 

Opp 

«Så nådde vi bunnen, igjen går det opad / 

igjen går det fremad mot lys og mot sol.» 

Fra «De mørkeste dage», ukjent forfatter, Finnmark 1915, gjengitt i «Viser i nord» (1983). 

FOTO: SXC 

Tre- og metallarbeid Statistikk 

Kursdeltakar Firak Gudbrandsen skjer fylling til ei dør 

på kurs sommaren 2012. 

FOTO: WWW.HJERLEID.NO 

Lær å skjere i tre og å smi 

Senter for Bygdekultur held i år for fyrste gong 

kurs for lærarar i kunst- og handverk i grunnskolen. 

Lærarane vil få inspirasjon og oppdatert kunnskap 

om tre- og metallarbeid med barn og ungdom. 

Senter for Bygdekultur held til på Hjerleid på 

Dovre, og er eigd av Norsk Kulturarv. 

For meir informasjon, sjå www.hjerleid.no. 

«Den største tragedien er ikke onde menneskers brutalitet, 

men gode menneskers taushet.» 

Martin Luther King jr. (1929-1968), baptistprest og borgerrettighetsforkjemper 

Medlemsvekst i Målungdomen 

Norsk Målungdom passerte 1000 betalande medlemer 

under 26 år i 2012. Det utgjer ein vekst på 

over 25 prosent frå 2011. Etter gjennomgangen av 

medlemslister og kontingentbetalingar for 2012, 

ligg det førebelse talet an til å verta 1012 betalande 

medlemer under 26 år. Medlemstalet skal 

stadfestast av revisor seinare i vinter, ifylgje ei 

pressemelding frå Målungdomen. 

Studentenes levekår 

Ni av ti får studielån 

Ni av ti studenter mottar studiestøtte gjennom 

Lånekassen. Undersøkelsen «Levekår blant studenter 

2010» ble offentliggjort av Statistisk sentralbyrå 

(SSB) før jul. Den viser at Lånekassen er et helt 

sentralt virkemiddel for å gi studenter like muligheter 

til å ta høyere utdanning, samtidig som den viser 

at studiestøtten utgjør en noe mindre andel av studentenes 

disponible inntekter enn i 2005, ifølge en 

pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. 

Finnmark 

Går inn for universitetsby 

på vidda 

Rektor Jelena Porsanger ved Samisk høgskole i 

Kautokeino sier til Ságat.no at hun er svært glad 

for at Universitets- og høgskolerådet i Norge 

(UHR) mener Samisk høgskole bør utvikles til 

et urfolksuniversitet. Rådet skriver dette i sin 

høringsuttalelse til rapporten om Samisk høyere 

utdanning og forskning, som Butenschøn-utvalget 

har gjort for regjeringen. 

Utredningen begynte i 2010 og har vært på 

høring. I høringsuttalelsen fra UHR heter det at 

høgskolen bør vurderes utviklet til et globalt 

urfolksuniversitet, både for det samiske folk i 

Norge, Sverige, Finland og Russland, og for urfolk i 

andre deler av verden. 

Det at samisk høgskole har blitt synliggjort 

gjennom de siste 20 år, med kvalitetsutdannelse 

på et høyt nivå, har bidratt til at denne tanken har 

meldt seg, mener rektoren. 

Ideell verksemd 

Brukte frimerke, prospektkort og telekort kan sendast 

til Tubfrim, PB 1, 3541 Nesbyen. 

ARKIVFOTO: HARALD WOLLEBÆK 

Ønskjer seg fl eire frimerke 

Den ideelle verksemda Tubfrim, som samlar inn 

og sel brukte frimerke, prospektkort og telekort 

til inntekt for funksjonshemma barn og unge og 

i kampen mot tuberkulose, samarbeider no med 

dei fl este av landets kommunar. Over 300 kommunar 

har takka ja til gratis innsamlingskasse. Sjå 

www.tubfrim.no for ei oversikt over desse. Dei 

fl este kommunar har plassert innsamlingskassa 

på Servicetorget eller i resepsjonen i kommunen. 

Tubfrim er no også på Fjesboka og har oppretta 

netthandel, men har enno ei utfordring i å skaffe 

nok frimerke til etterspørselen. Har du nokre liggande, 

kan dei sendast til Tubfrim, PB 1, 3541 

Nesbyen.

Ut i verden 

Tyskland 

Nei til dødstrøtte fl yansatte 

«TODmüde», DØDStrøtt, står 

det på denne sovemasken. 22. 

januar sto European Cockpit 

Association (ECA) og European 

Transport Workers' Federation 

bak markeringer for mer sikkerhet 

og mot et forslag om at 

fl yvere og kabinansatte kan 

jobbe over tolv timer i døgnet. 

ECA mener passasjerenes sikkerhet 

settes i fare og ber EU om 

å innføre begrensninger. Bildet 

er fra Frankfurt am Main. 

FOTO: FREDRIK VON ERICHSEN/DPA 

LYDLEK 

LEKBASERT 

Nyhet! 

De norske språklydene/ 

språklydkombinasjonene 

Språklydstrening 

Artikulasjonstrening 

Leseforberedende aktiviteter 

5 permer + diverse spillutstyr 

m/bl.a. “fiskedam” i plast 

• Kop. or. • Kun BM • Samlet pris kr 4000,- + mva 

HISTORIE OG GEOGRAFI 

Forenklet opplegg. To nivå 

NORGESHISTORIE 

• Tre permer 

• Kop. or. • Kun BM 

• CD m/ elevoppg. PP presentasjoner 

• Samlet pris kr 2800,- + mva. 

GEOGRAFI 

• Norge og Norden + CD 

• Europa + CD 

• Verdensdelene + CD 

• Kop. or. • Kun BM 

• CD m/ elevoppg. PP presentasjoner 

• Kr 600,- pr. perm inkl. CD + mva. 

Nyhet! 

Belgia 

Lærerstudenter mangler basiskunnskaper 

Ny forskning viser at et stort antall framtidige belgiske 

ungdomsskolelærere strever i fagene geografi , 

politikk og historie, skriver nyhetsbyrået Reuters. 

Blant sisteårsstudenter fant én av tre ikke USA på et 

kart, nesten halvparten visste ikke hvor Stillehavet 

ligger, og to av tre kjente ikke igjen den tidligere 

kinesiske partilederen Mao Zedong på et fotografi . 

Forskere ved Limburg katolske høgskole testet 

tusen studenter ved åtte lærerskoler i den fl amske 

regionen. Studentene svarte på 114 spørsmål. 

Moldova 

Risikerer fengsel for russar-hets 

Det er reist tiltale mot ein lærar i Moldova etter at 

han i ein geografi time omtala russarar som okkupantar 

og at dei «driv berre med skit». Elevar fi lma 

utbrotet og la fi lmklippet ut på nettstaden Youtube. 

Læraren Viktor Kravtsjenko risikerer opptil tre 

års fengsel for å fyre opp under fi endskap mellom 

nasjonalitetar, meldar det moldovske nyhendebyrået 

Moldova-Novosti. 

REPETERT LESING 

Effektiv lesemetode 

Repetert lesing ABC 

1. og 2. trinn 

Repetert lesing 1–3 

3. og 4. trinn 

Repetert lesing 4–6 

5.–7. trinn 

Oppgavemiks. Artikler 1-6 

72 artikler i 6 hefter 

U. trinn, vgs, voksne. 

• Kop. or. • BM og NN • Pris kr 400,- pr. hefte 

• Dersom digital versjon ønskes, kommer mva. i tillegg. 

JEG VIL LÆRE Å REGNE 1-5 

Begynneropplæringen i matematikk 

POPULÆRE BØKER PÅ 1. TRINN 

• Kr 50,- pr. bok. • A5 format • BM og NN 

ARBEID MED ORD 

Tlf: 38033002 - www.arbeidmedord.no 

19 | UTDANNING nr. 3/8. februar 2013

E leven 

Hvem 

Mette Hanekamhaug 

(25) 

Den yngste stortingsrepresentanten 

på 

Stortinget, sitter 

for Fremskrittspartiet. 

Medlem av 

Utdanningskomiteen. 

Foto: FrP 

L æreren 

Hvem 

Marit Henden Kalhovd 

tidligere lærer ved 

Sellanrå barneskole i 

Molde, nå pensjonist. 


Min favorittlærer 

– Med 

naturlig 

disiplin 

Ifølge Mette Hanekamhaug ropte eller kjeftet 

favoritt læreren hennes aldri. I sju år delte hun og 

Marit Henden Kalhovd skolehverdagen på Sellanrå 

barneskole i Molde. 

tEKSt Kari Oliv vedvik | kov@utdanningsnytt.no 

For fi re år siden la Marit Henden Kalhovd ned 

rødpennen og pensjonerte seg etter over 40 år 

som lærer. Når vi ringer henne hjemme i Molde 

og forteller at Mette Hanekamhaug har trukket 

henne frem som sin favorittlærer, jubler damen 

i andre enden: 

– Fantastisk moro! 

– Det er stor stas når elevene mine sier at jeg 

gjorde en god jobb, sier Kalhovd. 

– Marit var streng og hadde disiplin, men vi 

oppfattet henne alltid som rettferdig. Mitt inntrykk 

er at alle i vår klasse trivdes på skolen og hadde det 

bra, forteller Mette Hanekamhaug. 

Da klassen feiret tiårsjubileum, fortalte en 

av Hanekamhaugs klassevenninner at hun nok 

hadde vært lærerens gullunge. 

– Nei, sa en annen og en tredje av mine medelever. 

De hadde vært lærerens favoritt. Det vitner 

om hvor genial hun var som lærer: Hun fi kk alle 

til å føle seg som en favoritt. Jeg følte også at Marit 

likte meg. Tenk så heldige vi var, som hadde en så 

fl ott lærer, sier stortingsrepresentanten til Utdanning 

over telefon. 

Hun ivrer for en bedre skole. 

– Jeg sitter blant annet i Utdanningskomiteen og 

prøver å påvirke som best jeg kan, slik at fl ere skal 

få en god skolehverdag. 

– Mine elever 

I løpet av årene som lærer var Kalhovd blant annet 

klasseforstander for fem klasser. 

– De blir liksom «mine» elever. Jeg vet hvor 

mange bor og hva de gjør. Treff er jeg kjente, spør 

jeg alltid etter dem, sier læreren som underviste i 

de fl este fag. 

– Når kjemien stemmer mellom klasse og lærer, 

er det en stor fordel å få følge dem over fl ere år. 

Dess mer man vet om klassen, dess bedre kan en 

tilpasse opplæringen slik at alle lærer, sier Kalhovd. 

– Molde er en by der de fl este kjenner hverandre. 

Mine foreldre forteller at når de treff er Marit,

spør hun alltid etter meg. Det er jo koselig at hun 

bryr seg ennå, sier Hanekamhaug. 

– Elevene har valgt forskjellige utdanningsveier 

i livet. Det viktigste er at de trives med det de gjør 

og har det godt. Alle er like mye verdt i mine øyne. 

Jeg er glad i dem alle, sier Kalhovd. 

Disiplin 

I Mettes klasse begynte 24 elever i første klasse. 

Noen kom til, noen flyttet, men store deler av barneskoleårene 

besto klassen av 27-28 elever. 

– Skal man klare å se alle elevene, må man ha 

disiplin. Det gikk helt fint å gå i en såpass stor 

klasse, så lenge vi hadde en lærer som hadde kontroll 

over oss. Det hendte jo at vikarer eller andre 

lærere underviste klassen. Da testet vi grensene – 

selvfølgelig så langt det gikk, forteller Mette. 

Ifølge henne ropte eller kjeftet klasseforstanderen 

aldri. Hun hadde en naturlig autoritet som 

gjorde at klassen forholdt seg rolig. 

Læreren synes klassen var en god klasse å være 

lærer for: 

– Mette gikk i en svært positiv, kunnskapshungrig 

og arbeidsom klasse med et godt læringsmiljø. 

Både foreldre og besteforeldre var positive ressurser 

for klassen. 

– Selvfølgelig var vi ikke enige i alt hun sa og 

foreslo, det var takhøyde for å si ifra, men det ble 

aldri unødig støy for det, sier Hanekamhaug. 

– Jeg hadde to regler som jeg ønsket at alle mine 

klasser skulle etterleve: Ingen banning, og at det 

ikke var lov å si høyt at noe var kjedelig. Hvis én 

begynner å si at matte er kjedelig, så sprer det seg, 

forklarer læreren. 

– Faglig sterk skravlebøtte 

Læreren beskriver sin tidligere elev som sosial, 

med gode talegaver, kreativ, faglig sterk og selvstendig. 

– Sa hun det? Det var jo snilt av henne. Under 

foreldresamtaler minnes jeg at det at jeg snakket 

litt mye, var et tilbakevendende tema. Jeg hadde et 

i overkant stort behov for å meddele meg muntlig, 

noe som nok kunne virke forstyrrende, tror Mette 

Hanekamhaug, som er i sitt fjerde år på Stortinget. 

Yrkesstolthet 

Basisferdighetene Hanekamhaug tilegnet seg på 

barneskolen, har selvfølgelig kommet til god nytte. 

Å ha lært å samarbeide og løse oppgaver i fellesskap, 

er også noe Hanekamhaug fremhever. 

– Det er så viktig at en får en god lærer og trives 

på skolen. At alle de 25 fra min klasse som møtte 

til jubileet, var i jobb eller utdanning og tilsynelatende 

hadde det bra, er et lite vitnesbyrd om at de 

alle fikk en bra start når det gjelder innlæring av 

kunnskap, sier Hanekamhaug. 

– Jeg blir så glad og rørt når jeg får snakke om 

mine tidligere elever. Jeg gleder meg over deres 

fremgang, men føler også med dem når det butter. 

Mette var og er en dyktig og selvstendig jente. Jeg 

ønsker henne lykke til i den tøffe valgkampen, sier 

klasseforstanderen. 

«Hun fikk 

alle til å føle 

seg som en 

favoritt» 

Mette Hanekamhaug 

om Marit 

Henden Kalhovd 

Her er Marit Henden Kalhovd fotografert for fire år 

siden i forbindelse med at hun ble takket av etter 40 års 

fartstid som lærer. 

Foto: Kjell Petter Stene 

Sammen med klassekameratene 

finner vi Mette 

Hanekamhaug i forreste 

rekke, innringet. Dette er 

klassebilde fra 1. klasse 

ved Sellanrå skole. lærer 

Marit Henden Kalhovd 

innringet på bakerste 

rekke. 

Foto: Privat 


Dro til Kina 

med vinnerprodukt 


Reportasje 

Ungdomsbedriften Frii fra 

Nøtterøy videregående skole 

vant NM i entreprenørskap i or 

sommer med en oppfi nnelse 

som overfører lyd trådløst fra 

internett til alle slags høyttalere. 

Nå har ungdommene ordnet seg 

nyttige kontakter i fl ere land. 

TEKST OG FOTO Vidar Langestrand 

Ungdomsbedriften har det siste skoleåret fått 

kontakter i Romania, Bulgaria, Belgia, USA og ikke 

minst i Kina. 

– Da vi vant NM, fi kk vi høre at vi hadde et godt 

konsept. Deretter kom vi i kontakt med bedriften 

Komplett, som også har kontakter i Danmark og 

Sverige. Vi har solgt 500 eksemplarer av Frii. Overskuddet 

har gått til oss og blant annet fi nansiert 

reise til Kina, forteller Bjørn Sondre Saltvik, daglig 

leder av Frii UB. 

I tillegg til ham består Frii UB av produktansvarlig 

Karoline Krogstad, økonomisjef Vegard 

Røise Samuelsen og markedssjef Sebastian Førum. 

Læreren deres er Arild Nordahl Johnsen. 

– Vi var i Hong Kong og Beijing og ble veldig 

godt mottatt. Det var tydelig at kineserne ikke 

var vant til å få besøk av bedrifter, og slett ikke 

fra Norge. Ved å besøke dem viser vi at vi har tillit 

til dem. Det er en fordel. Vanligvis blir de bare 

kontaktet via mail. Jeg tror vi gjorde et gjensidig 

bra inntrykk, forteller Saltvik. 

Veien videre 

Frii UB har ikke tatt patent på produktet sitt, men 

logoen er beskyttet. Foreløpig handler det om lydoverføring, 

men de tenker seg å utvikle produktet 

med fi lm etter hvert. 

Kineserne hadde kontakt med bedriften Skywing 

Electronics, som har produkter de leverer 

til USA. Her ser ungdommene mange muligheter 

videre. 

– Vi diskuterte muligheten for å gjøre produktet 

enklere med fabrikkledelsen i Skywing Electronics. 

Vi har fl ere muligheter etter at vi slutter skolen, 

sier ungdomsbedriftens daglige leder. 

– Vi kan bare løse opp ungdomsbedriften, eller 

vi kan danne et AS og jobbe videre. Vi kommer 

nok alle til å utdanne oss videre innenfor næring, 

for dette har gitt oss en god forsmak. Vi har lært 

veldig mye. 

I Beijing besøkte de unge ambassaden, der man 

diskuterte det videre opplegget. Også Innovasjon 

Norge ble besøkt. 

– Vi lærte spesielt om hvordan man etablerer 

seg i Kina. Det ga oss en kjempegod erfaring vi har 

lyst til å jobbe videre med, understreker Saltvik. 

Ifølge Innovasjon Norge kan dette kan være litt 

opp og frem. Man kjenner ingen ungdomsbedrift 

som har gått direkte fra skolen og ut i næringslivet. 

De fl este ønsker seg mer utdanning først. Det går 

ofte noen år fra fullført videregående til man blir 

involvert i det private næringsliv. Når de kommer 

så langt, kan de unge få gratis veiledning og hjelp 

hos Innovasjon Norge. 

Gode mentorer avgjørende 

Næringssjef Jonathan Hall i Nøtterøy kommune 

er svært positiv til Frii. Han sier at både kommu- 

Karoline Krogstad, Bjørn 

Sondre Saltvik, Vegard 

Røise Samuelsen, lærer 

Arild Nordahl Johnsen 

og Sebastian Førum 

har opparbeidet seg 

bedriftskontakter i fl ere 

land. Ungdomsbedriften 

fra Nøtterøy videregående 

skole i Vestfold har allerede 

solgt 500 eksemplarer 

av oppfi nnelsen sin. 

nen og Gründerhuset, etablert av kommunen og 

næringslivet på Nøtterøy i samarbeid med Tønsberg 

kommune, vil være behjelpelig. 

– Det er sjelden at ungdomsbedrifter kommer 

lenger enn til å selge til onkler og tanter. Hvis Frii 

danner et AS etter hvert og kommer inn på verdensmarkedet, 

blir det spennende. Da blir det en 

helt annen virkelighet. I så fall vil de oppdage at 

de er blant ulver. Men det er artig hvis de kan få 

det til. De vet det ikke er selvsagt at de vil lykkes, 

men de har vist gode egenskaper. De vet at de må 

tilpasse seg det kundene vil ha. 

Næringssjefen understreker at de unge trenger 

gode hjelpere. De har allerede Steinar Krüger fra 

Micasa som mentor. Micasa representerer en rekke 

eiendomsselskaper i Vestfold som sponser private 

gründerbedrifter. Krüger var med da ungdommene 

og lærer Arild Nordahl Johnsen dro til Kina. 

Alt i løpet av to semestre 

Ungdomsbedriften har også fått oppmerksomhet 

fra næringsminister Trond Giske. 

– Jeg er imponert over hva Frii UB har klart å 

skape i løpet av et skoleår, sier næringsministeren. 

Hans inntrykk er at elevene har et høyt kunnskapsnivå 

og stort engasjement. Han synes også 

det er fl ott at de har vært opptatt av designrettigheter 

på produktet, og at de er kommet langt 

i samarbeidet med produsenter og distributører. 

– Frii UB fremstår som en verdig vinner av NM 

for beste ungdomsbedrift i 2012. De er med på 

å synliggjøre verdien av regjeringens satsing på 

entreprenørskap i utdanningen, hvor Ungt Entreprenørskap 

er en sentral samarbeidspartner, uttaler 

Giske.

May-Britt Andersson (72) er pensjonert lærer, men vil ikke forlate klasserommet. Hun er en av de mange «farmorene» 

i den fi nlandssvenske skolen. 

Farmor i skolen 

Skolefarfar og skolefarmor blir de kalt. De er populære blant 

elevene i den fi nlandssvenske skolen. 

TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no 

FOTO Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no 

Elevene i erde klasse på Mattliden skole i Esbo 

ved den fi nske hovedstaden Helsingfors har geografi 

. Læreren står ved kateteret og peker på et 

kart. May-Britt Andersson går mellom pultene. 

Hun stanser ved siden av eleven som har rakt 

opp hånda. Lavt spør hun eleven hva han lurer på. 

Andersson er 72 år og en av de mange pensjonistene 

som jobber i den fi nlandssvenske skolen. 

– Jeg har vært lærer og kunne ikke forlate faget, 

sier May-Britt Andersson. 

Over ett hundre skoler i Finland har det de kaller 

«skolefarmor» og «skolefarfar». Dette er eldre 

som ikke nødvendigvis er besteforeldre til barna 

i skolen. 

– Det er hyggelig å ha de eldre i skolen. Både 

lærerne og barna er veldig fornøyd med ordningen, 

sier Laila Andersson, rektor på Mattliden skole. 

Voksenkontakter 

Det er Folkhälsan, en organisasjon som jobber for 

bedre helse blant fi nlandssvenske, som organiserer 

ordningen med eldre i skolen. På nettsiden 

sin søker organisasjonen etter eldre som er glade 

i barn. En gang i uka er de assistenter for lærerne 

på lokalskolen sin. 

På Mattliden får elevene gratis og varm lunsj på 

skolen. Det får også de eldre. 

– Det er veldig trivelig å være i skolen én dag i 

uka, sier May-Britt Andersson. 

Flere enn 200 eldre gjør som henne og er med 

sine «barnebarn» i den fi nlandssvenske skolen. 

I Norge fi nnes det ikke noe lignende opplegg 

med pensjonister som hjelper til i undervisningen, 

men Røde Kors organiserer leksehjelp hvor mange 

eldre stiller opp. 

Leksehjelp 

Norges Røde Kors opplyser til Utdanning at de har 

leksehjelp 119 ulike steder i landet. Leksehjelpen 

fra Røde Kors fi nnes i alle landets fylker, og mange 

av de frivillige leksehjelperne er eldre. De frivillige 

i leksehjelpen jobber gratis, og tilbudet gis på 

ettermiddagene. En del av de frivillige er pensjonister, 

og Røde Kors har hatt egne kampanjer rettet 

spesielt mot seniorer for å rekruttere pensjonister 

som leksehjelpere. 

Kunnskapsreisen starter første 

skoledag. Derfor inviterer vi til: 

Tidlig innsats 

–vi viser deg hvordan 

2013 

Aschehougs skolekonferanse 

tar de yngste elevenes 

lærelyst på alvor. 

I år med mange nyheter! 

Hit kommer vi: 

4. april: Hamar 

9. april: Kristiansand 

11. april: Stavanger 

16. april: Bergen 

19. april: Molde 

23. april: Trondheim 

25. april: Oslo 

Les mer og meld deg på via 

www.aschehoug.no/grs 

Påmeldingsfrist: 15. februar 

Konferansen er gratis. 

Du får: 

> en innholdsrik og nyttig fagdag 

> demonstrert hvordan du enkelt 

kan bruke den interaktive tavla 

> klasseromsnære tips 

> faglig faglig påfyll påfyll 


Tjuvstarter 

i videregående 


Reportasje 

En dag i måneden samles ungdomsskoleelever på Ringerike videregående 

skole sentralt i Hønefoss. Her får de større faglige utfordringer 

enn matematikklærerne på ungdomsskolene kan gi dem. 

tEKSt Og FOtO Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no 

Utdanning overvar en innføring i logaritmer, 

eksponentialfunksjonen og eksponentialligninger 

i januar. 

I løpet av ei tre timer lang økt ga lektor Sven 

Koksrud innføring i emnene som elever på videregående 

trinn 1 (vg1) bruker tre uker på. 

– Vi er i gang med et toårig forsøk, et såkalt forseringsprosjekt, 

som Buskerud fylkeskommune 

har tatt initiativet til, forklarer Koksrud og opplyser 

at et tilsvarende opplegg fi nner sted i Drammen, 

Eiker og Kongsberg. 

En vesentlig del av forsøkene gjøres for å fi nne 

fram til gode samarbeidsmodeller mellom ungdomsskolen 

og videregående skole. 

– Fylkesutdanningssjefen ønsket tilbud i engelsk 

og matematikk. For å komme i gang valgte vi ett 

fag. 

Koksrud forteller at det har vært problematisk å 

fi nansiere prosjektet. Kommunene har begrensede 

budsjetter, og Ringerike videregående skole er blitt 

nødt til å bruke av skolens budsjett. 

Målet er videregående eksamen 

Elever fra seks ungdomsskoler i distriktet; Haugsbygd, 

Hov, Tyristrand, Hole, Veienmarka og Jevnaker, 

var med fra starten i høst, men ifølge Koksrud 

ser det ut til at elevene fra Jevnaker er i ferd med å 

falle fra. Kommunen har for øvrig ikke registrert 

Jevnaker-elevene i grunnskolens informasjonssystem 

(GSI). 

Oppfølging av elevene ved de ulike skolene er 

svært forskjellig. Ved én skole får elevgruppa opp- 

følging et par timer én dag i uka. Elever fra to av de 

andre skolene får også være med på det. 

Målet er at elevene i vår, ved siden av grunnskoleprøva, 

skal ta videregående eksamen i faget. 

– Lykkes de med det, får de fl ere valgmuligheter 

i videregående opplæring. De kan fortsette med 

matematikk på 2. trinn eller bruke tida på andre 

fag, sier Koksrud. 

Han forteller videre om en positiv faglig bieff ekt 

av forsøket. 

– Lærerne i ungdomsskolen melder at elevene 

gjør det bedre i faget på sitt årstrinn. 

«Gøy med utfordringer» 

For Tuva Bjerkestrand Eid fra Haugsbygd ungdomsskole 

er det nettopp utfordringer hun er ute 

etter. Mathilde Sæter fra Hov ungdomsskole sier 

hun syns det er gøy med utfordringer. Hun vil forsere 

i matematikk slik at hun kan få fritimer eller 

konsentrere seg om andre fag når hun begynner 

på videregående skole til høsten. 

– Hva sier klassekameratene deres når dere forsvinner 

fra den ordinære undervisninga? 

Sæter forteller at noen synes det er dumt, mens 

Bjerkestrand Eid forteller om å bli kalt nerd. 

– Men de synes nok det er litt kult, sier hun og 

forteller at hun meldte seg på forsøket fordi matematikklæreren 

spurte elever de mente kunne 

være med. 

De legger ikke skjul på at for å henge med i opplegget 

kreves mye arbeid og sjølstudier. 

Mathilde Sæter (t.v.) og 

Tuva Bjerkestrand Eid 

kommer fra hver sin ungdomsskole 

på Ringerike, 

men de har det felles at de 

vil ha større faglige utfordringer 

i matematikk. 

Fylkesoversikten, 1. oktober 2012 

Oslo 426 

Akershus 285 

Buskerud 153 

Sør-Trøndelag 58 

Hordaland 50 

Aust-Agder 38 

Oppland 37 

Nord-Trøndelag 29 

Vestfold 24 

Kilde: Grunnskolens informasjonssystem 

Rogaland 30 

Telemark 15 

Østfold 8 

Vest-Agder 6 

Hedmark 5 

Møre og Romsdal 5 

Nordland 4 

Finnmark 3 

Sogn og Fjordane 1

Raske penger til klassetur 

Lite utbredt utenfor 

Oslo-gryta 

i Sogn og Fjordane tar én ungdomsskoleelev fag 

i videregående skole, i Oslo og akershus gjør 

611 elever det, viser Utdannings spørrerunde i 

fylkeskommunene. 

Skolereformen Kunnskapsløftet i 2006 åpnet 

for at ungdomsskoleelever som var svært sterke i 

noen fag, kunne få nye utfordringer ved at de fikk 

ta realfag på videregående skoles nivå. Dette skoleåret 

utvides ordninga til alle fellesfag, og elever 

kan også gå opp til grunnskoleeksamen i ulike fag 

allerede etter det første året i ungdomsskolen. 

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 

viser at det i inneværende skoleår er 1184 elever 

på ungdomstrinnet som tar fag på videregående 

opplæring, eller forserer utdanningsløpet sitt. Det 

er en økning på 228 elever fra forrige skoleår. 

Etter Oslo og Akershus på topp følger Buskerud, 

som først dette året har trappet opp tilbudene. I 

fjor høst ble det registrert 153 elever i fylket. Deretter 

følger Sør-Trøndelag med 58 elever og Hordaland 

med 50. I hele Nord-Norge deltar bare 14 

elever i ordningen. 

Utfordrende dobbeltarbeid 

Opplegget i Oslo viser imidlertid en tilbakegang fra 

445 registrerte elever i både private og kommunale 

skoler fjor til 426 i år. En gjennomgang av tall fra 

Utdanningsetaten i Oslo viser at det høsten 2011 

ble påmeldt 335 ungdomsskoleelever til engelsk og 

matematikk. 253 av elevene fikk undervisning ved 

fire videregående skoler, finansiert av kommunen. 

Blant elevene som var påmeldt til de fire skolene 

(Foss, Hellerud, Oslo handelsgymnasium og Ulsrud), 

falt 95 elever fra underveis og fikk dermed 

ikke sluttvurdering. 

I Oslo følges elevene opp av faglærere både 

på den videregående skolen der undervisninga 

foregår og på egen skole. Det er utfordrende for 

noen av elevene å ta fag på 10. trinn og på vg1-nivå 

samtidig. At elever i ungdomsskolen nå gis anled- > 

D13 Annonse Utdanningsnytt_197x30.indd 1 24.01.13 13.16 



Reportasje 

ning til å ta avsluttende eksamen på 10. trinn fra 

8. trinn, kan bidra til å redusere frafallet. 

Oppdaterte tall fra Akershus fylkeskommune 

viser feilrapportering. 285 elever står oppført i GSI, 

men per i dag er rett tall 233 elever. De fordeler seg 

på 184 i matematikk 1T, 47 i engelsk og én elev i 

henholdsvis matematikk R1 og fransk II. 

Lange avstander i Finnmark 

Rektor Eva Britt Birkenes i Tana trekker fram 

utfordringer med lange avstander som gjør det 

vanskelig å gjennomføre slike tilbud. 

Avdelingsleder ved studieforberedende avdeling 

ved Kirkenes videregående skole, Kari Hoseth, 

opplyser at det ikke er vanlig at elever fra ungdomsskolen 

tar fag på høyere nivå. Hun kan imidlertid 

fortelle om én elev som de siste tre åra har 

fulgt undervisning i matematikk til høyeste nivå 

på videregående. Eleven er fortsatt i ungdomsskolen, 

i dag på 9. årstrinn. 

– Han ønsket i utgangspunktet å fortsette å ta 

fag hos oss, men på grunn av timeplanen i ungdomsskolen 

og hos oss ble dette vanskelig. Eleven 

ønsker samtidig å være mest mulig sammen med 

sine jevngamle i ungdomsskolen, sier Hoseth. 

– I og med at det dreier seg om så få elever som 

ønsker dette, gjør skolen det den kan for å fi nne ei 

løsning for elever som ønsker å ta fag ved Kirkenes 

videregående skole. 

Renate Th omassen, avdelingsleder i Troms fylkeskommune 

opplyser at de i dag ikke har oversikt 

på skolenivå. 

– Enkelte skoler gir et slikt tilbud, men vi har 

altså ikke en felles struktur fra skoleeiersiden, sier 

Th omassen. 

Hun opplyser at fylkesutdanningssjefen planlegger 

et samarbeid med Tromsø kommune på 

området. 

– Skolene må ta initiativ 

Rådgiver Tone Erdal ved Flora vidaregåande skule 

i Sogn og Fjordane opplyser at skolen i utgangspunktet 

ikke gir tilbud. Hun mener ungdomskoler 

med særlig fl inke elever som trenger utfordringer, 

må ta initiativ. Som matematikklærer har 

hun hatt én elev som hadde lært vg1-pensumet 

på ungdomskolen, og derfor tok vg2 matematikk 

mens han gikk på vg1. Enkeltlærere la forholdene 

til rette for dette. 

– I Aust-Agder har kun Dahlske videregående 

skole i Grimstad gitt tilbudet, i utgangspunktet til 

alle ungdomsskolene i kommunen. I de tre åra 

skolen har gitt tilbudet, har om lag 30 elever tatt 

fellesfag engelsk vg1 og t-matte vg1. De har oppnådd 

meget gode resultater, opplyser assisterende 

utdanningssjef ved fylkesrådmannens kontor, Toril 

Askestad. 

I Oppland får Utdanning opplyst at fylkeskom- 

munen arbeider med dette som ett av fl ere tiltak. 

Ved Gjøvik videregående skole tas ungdomsskoleelever 

inn ved forespørsler i skolens eksisterende 

grupper. Fagene har så langt vært matematikk 1T 

og engelsk. 

I Rogaland viser statistikken at 30 elever deltar 

i ordningen. St. Olav videregående skole har lang 

tradisjon i å tilby naturfag til 10. klasse. 

I Vest-Agder gir to videregående skoler dette 

skoleåret opplæring på videregående nivå til ungdomsskoleelever. 

Vågsbygd videregående skole i 

Kristiansand gir tilbud i alle fag på alle nivåer til 

ungdomsskoleelever, men inneværende skoleår 

tar én ungdomsskoleelev engelsk på vg1. Ved 

Mandal videregående skole har ordninga eksistert 

i tre år. I år tar fi re ungdomsskoleelever engelsk. 

Det er uttrykt ønske om matematikk, men skolen 

har ikke plass. 

Fra Vestfold fylkeskommune melder Hege Lunder 

følgende: 

– Ikke mange av de videregående skolene i 

Vestfold tilbyr dette. Jeg har fått tilbakemelding 

på at kun Th or Heyerdahl videregående skole i 

Larvik tilbyr dette i år, på femte året: matematikkundervisning, 

matematikk 1t for 10. årstrinn, 

til alle grunnskolene i Larvik. 

Utover i landet synes det 

å være mange praktiske 

problemer med å la ungdomsskoleelever 

forsere 

i enkelte fag. På Ringerike 

videregående skole er det 

først i år at det gis tilbud i 

matematikk.

Hoppet over 

ungdomstrinnet 

Over en kaffekopp i stortingsrestauranten 

fi kk vi Høyres fi nanspolitiske rådgiver på 

Stortinget, Tore Vamraak (32), i tale om hvordan 

han gjorde unna grunnopplæringa i ei heseblesende 

fart og ble siviløkonom før fylte 20. 

At elever tar fag på høyere nivå er nemlig ikke 

nytt. Det var bare vanskeligere å få det til før 

utdanningsminister Kristin Clemet (H) fi kk politisk 

gjennomslag for det med reformen Kunnskapsløftet. 

Mens jevnaldrende tok fatt på videregående 

opplæring, begynte Vamraak på Handelshøyskolen. 

– Det er positivt at det er blitt mer normalt å forsere 

opplæringa. Da slipper man alle de tilpasningene 

jeg fi kk. Situasjonen min var veldig spesiell og 

krevde en voldsom stå-på-vilje fra foreldrene mine 

og en positiv innstilling fra skolen lokalt. 

– Ikke alle er så godt inne i systemet som mine 

lærerforeldre var, men talentfulle elever skal heller 

ikke være avhengige av det, sier Vamraak. 

I ettertid ser han en rekke gunstige sammentreff 

som gjorde den spesielle skolegangen hans 

mulig. Han lar seg imidlertid ikke imponere av 

kunnskapsminister Kristin Halvorsens (SV) positive 

holdning til å få fl ere elever til å ta fag på høyere 

nivå. 

– Hun kommer haltende etter når hun nå 

begynner å ta eierskapet for Kunnskapsløftet. 

Da Vamraak var ni år, satt han i Mehamn i Finnmark 

og fulgte med på farens kveldsundervisning 

i gymnasmatematikk for voksne. Interessen var så 

sterk at dette ble innledninga til at han i 6. klasse 

ville ta sats og hoppe over hele ungdomstrinnet. 

Han hadde lært å lese som treåring og viste 

interesse for læring. På skolen, da lærerne oppdaget 

talentet hans, motiverte de ham til å holde 

lærelysten oppe. Når familien var på skitur og han 

som yngstemann i en brødrefl okk på tre sakket 

akterut, ble han ikke lokket med sjokolade for å 

henge med, men med regneoppgaver. 

– Det var klart en fordel å være yngst og bli 

trukket med av brødrene mine, som var to og fi re 

år eldre enn meg, sier han. 

Lingit + Textpilot 

= sant 

Nå får du alle de beste lese- og skrivestøtteprogrammene 

fra samme leverandør 

En søknad til grunnskoleavdelinga i det daværende 

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 

førte ikke fram. Søknad til videregående 

avdeling førte derimot fram. 

– Dermed ble det til at min eldste bror og jeg 

utgjorde en tredel av elevene i første klasse i videregående, 

forteller Vamraak. 

Som 12-åring tok han altså fatt på videregående 

skole med full fagkrets unntatt matematikk. 

Med velvilje fra skoleledelsene lot det seg gjøre 

å synkronisere læreplanene. 

Vamraak fl yttet på hybel for å ta det andre året 

i Honningsvåg. Da familien fl yttet til Ringerike, 

avsluttet han videregående skole med toppkarakter 

på Hønefoss. Deretter gikk turen til Handelshøyskolen 

i Bergen. 

– Hvordan var det å komme dit som 15-åring? 

– Aldersspredninga var stor blant studentene. 

Snittalderen var 22 år. Jeg ble på en måte maskot 

i dette miljøet. 

– Sosialt kunne det vel ikke være så greit? Du kunne 

jo ikke bli med og ta en øl på byen? 

– Jeg ble godt mottatt over alt og fi kk venner for 

livet på høyskolen. 

I Bergen ble han siviløkonom og har rukket 

innom fi re karrierespor. I studietida deltok han 

i programvareutvikling av en søkemotor for 

nyheter på nett. Militærtjenesten førte til at han 

ble forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt i 

seks år. Deretter gikk turen til New York hvor han 

var porte føljeforvalter i Norges Bank Investment 

Management i fi re år. I to og et halvt år har han 

vært rådgiver på Stortinget. 

Lingdys Tysk 

www.lingit.no og www.textpilot.no 

Høyres fi nanspolitiske 

rådgiver på Stortinget, 

Tore Vamraak, fi kk forsert 

opplæringsløpet sitt på 

1990-tallet. Han framhever 

at det var en rekke 

spesielle omstendigheter 

som gjorde at han lyktes 

med det. 


Nei-kvinnen og ja-kvinnen 


Reportasje 

Sana er muslim og må forholde 

seg til strenge regler. Nora sverger 

til det frie liv, der hun kan danse, 

leve og ha sex med hvem hun vil. 

tEKSt Kari Oliv vedvik | kov@utdanningsnytt.no 

I en fullsatt sal i Riksteaterets bygg i Nydalen i 

Oslo opplever et trollbundet publikum hvordan 

to tenåringsjenter med hver sin storebror lever 

forskjellige liv i teaterstykket «Søstra mi». 

Når Nora våkner opp hjemme hos Sana, etter en 

natt med hennes bror, utveksler de erfaringer og 

meninger. Sana vet forsvinnende lite om sex, Nora 

har litt av hvert å fortelle. 

Med stor freidighet gjør hun et røft overslag og 

kommer opp i fl ere hundre seksualpartnere. Sana, 

spilt av Hina Zaidi, får knapt gå noe sted uten 

anstand av en av familiens mannlige medlemmer. 

I en monolog til publikum bringer Sana sin 

reaksjon på hvordan norske ungdommer møter 

henne: 

– Jeg blir spurt om jeg kan velge hvem jeg skal 

være sammen med og gifte meg med. Når jeg spør 

om det er noen av dere som vil være sammen med 

meg, får jeg ikke noe svar. Hvorfor skal jeg ville 

være sammen med dere, hvis dere ikke vil være 

sammen med meg? 

Brødrene 

Begge storebrødrene har ulik grad av beskyttelsesinstinkt 

overfor sine litt yngre søstre, Sanas bror 

i langt større grad enn Noras bror. 

Når de to brødrene møtes, står en kulturell vegg 

mellom dem. Dessuten er den muslimske gutten 

tilsynelatende vellykket, med jobb og dametekke. 

Den norske gutten tilbringer tiden foran en eller 

annen skjerm uten å delta i samfunnet og prøver 

å hevde seg ved hjelp av sin kulturelle bakgrunn. 

De blir ikke bestevenner. 

Nora med H 

For første gang blir Nora betatt av en av sine fl ammer: 

Sanas bror. Fortiden innhenter henne. Jenter 

er jenter verst også i «Søstra mi», total fornedrelse 

og fordømmelse innhenter Nora når elektroniske 

medier tas i bruk for å spre budskapet. 

Mobben bytter ut forbokstaven i navnet hennes 

med H, og de stempler den unge kvinnen som 

ønsker å leke og danse seg gjennom livet. 

På turné 

«Søstra mi» er en enakter med fem skuespillere 

som spiller, leker, slåss og prøver å elske.

– Hvordan er det? 

undrer Sana, spilt av Hina 

Zaidi. Nora, spilt av Gitte 

Witt, deler frimodig sine 

erfaringer med den jevngamle 

jenta, som knapt 

har fått et kyss. 

Foto: RiKSteAtRet 

s stengsler 

Hundre år etter at norske kvinner fikk allmenn 

stemmerett, har sosiolog Hannah Helseth skrevet 

et stykke basert på egen forskning og fragmenter 

av ungdommers historie i dagens samfunn. 

«Søstra mi» er et bestillingsverk i forbindelse med 

Stemmerettsjubileet 2013. 

Noras mor blir spilt av Anne Krigsvoll. 

Krigsvolls mangeårige erfaring fra de skrå bredder 

virket solid, og de yngre skuespillerne får god 

tid til å høste erfaring fra veteranen i løpet av opptredener 

37 andre steder i Norge. 

Riksteatret turnerer med «Søstra mi» fra slutten 

av januar fram til påske. Teaterstykket hadde 

premiere i Oslo 17. januar. 

«Søstra mi» 

Manus: Hannah Helseth 

Regi: Kjersti Horn 

Skuespillere: Gitte 

Witt, Hina Zaidi, Anne 

Krigsvoll, Mads Sjøgård 

Pettersen og Zardasht 

Rad. 

Urpremiere: Riksteatret 

i Oslo, 17. januar. Skal 

på turne til 37 andre 

steder i Norge. 

Der stykket spilles, 

arrangeres seminarer 

for ungdom og foredrag 

for foreldre i samarbeid 

med regionale 

likestillingssentre. 

Teaterturen til Oslo svarte til forventningene for elevene fra Gjøvik. Bak står Christoffer 

Myrdal (t.v.) og Lasse Friborg. i forreste rekke: Orchide Zubor, Sarah Ystanes og Christian 

Sørensen. 

Foto: KARi OLiv veDviK 

nakent og provoserende 

Etter premieren kom det bare lovord fra de syv elevene fra videregående 

skole Utdanning snakket med. 

– Stykket overrasket meg, men etter som det utviklet seg, blir Nora som 

ventet dømt, sier Martine Kaspersen. 

– Måten hun blir fordømt på, er veldig gjenkjennelig. Jenter i dag får også 

høre det hvis de gjør noe utenfor normene samfunnet har satt opp. Vi har 

ikke kommet lenger, sier Franciene Kandjo. 

Begge er elever ved Nydalen videregående skole i Oslo. 

Mange krav 

Elever fra dramalinjene ved Gjøvik videregående skole hadde også reist til 

Oslo for å se premieren. Guttene merket seg andre trekk ved teaterstykket 

enn jentene vi snakket med. 

– Jeg kjenner meg igjen i hvordan det å forholde seg til foreldregenerasjonen 

kan fortone seg. Vi vet jo ikke alltid hvordan vennene våre har det 

hjemme. Stykket fikk meg til å tenke på at jeg ikke vet så mye om det, sier 

Christoffer Myrdal. 

De andre to guttene i reisefølget sier seg enige, og så i tillegg på skuespillerprestasjonene. 

– Dette var helt fantastisk. Jeg synes prestasjonene fra alle fem jevnt over 

var gode. Stykket er veldig aktuelt og tar opp mange ting som opptar unge 

i dag. Både hvordan det er å vokse opp med et mangfold av krav, men også 

kulturforskjeller og makten sosiale medier har, sier Lasse Friborg. 

Nytt perspektiv 

Jentene fra Gjøvik fremhevet hverdagen til kvinner av i dag. 

– I 2013 er det fortsatt sånn at jenter forholder seg til flere stengsler og regler 

enn guttene gjør. Stykket setter på glimrende vis de ulike kravene til jenter 

og gutter på kartet, sier Orchide Zubor. 

Venninnen Sarah Ystanes nikker og tilføyer: 

– Gutter som flørter rundt og ligger med mange jenter, blir sett opp til, 

jenter som gjør noe lignende, blir stemplet og baksnakket. Det er utrolig at 

vi fortsatt har det sånn, sier Ystanes. 

Ingen av ungdommene ser noen løsninger for at samfunnet skal bedømme 

begge kjønn etter samme normer. 

– Et slikt stykke får en jo til å sette ting i perspektiv, men blir det en varig 

endring? 

Ingen av de unge tror at det vil skje over natten. 



Fotoreportasjen 

Tett på 

ville dyr 

Inne i innhegningene til ulver og gauper får 50 

leirskolelærere oppleve rovdyr på nært hold. 

Norsk Leirskoleforening avholdt sitt årlige kurs 

i november i Langedrag naturpark, ellgård og 

leirskole. 

tEKSt Og FOtO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

Omringes av ulv 

Her bor også fi re ville ulver i en stor innhegning. 

Frank André Soma tar leirskolelærerne med inn. 

Målet er at lærerne lærer og observerer for å 

kunne formidle kunnskaper og opplevelser videre 

til elevene. 

Alle må gå i rad: Ingen brå bevegelser eller høye 

stemmer. På bålplassen setter de seg i ring. Ulvene 

lukter at Soma har godbiter og nærmer seg. 

– Ulvene skal ikke spise fra hånden min. Vi vil at 

de bevarer sin naturlige skyhet for mennesker. Ulv 

angriper normalt ikke folk. Mister de sin naturlige 

skyhet, kan det imidlertid bli farlig, sier han.

Livet med ulvene 

Frank André Soma (i midten) har jobbet på Langedrag 

siden 1997 og fulgt både de sosialiserte 

og de ville ulvene siden de ble født. Til venstre 

leirskolelærer Lars Lyngdal. 

Bare Soma og Thorson går inn til de sosialiserte 

ulvene. Inn til de ville ulvene kommer kun voksne. 

Ulveekspertenes mål er å gi lærere og elever 

kunnskaper om og respekt for rovdyr. Langedrag 

holder gauper, sosialiserte ulver og ville ulver 

innestengt for at besøkende skal få observere 

disse norske rovdyrene på nært hold. Leirskolebarn 

tas imidlertid ikke med inn til verken sosialiserte 

ulver, ville ulver eller gauper. 

Lærer ulvespråk 

Til de tre sosialiserte 

ulvene, Ask, Irgas og Varg 

får bare ulveekspertene 

Frank André Soma og 

Tuva Thorson gå inn. De 

kjenner ulvens kroppsspråk 

og ulvene fra de var 

valper. 

Tuva oppfører seg som 

en ulv, holder kjøttbitene 

i en kasse tett inntil seg, 

viser tenner og knurrer. 

Ulvene knurrer tilbake. 

De venter på at hun skal 

blunke: signalet som sier 

at maten er servert. De 

kaster seg over maten, 

river henne nesten over 

ende, men rører henne 

ikke. 

Foto: Stian Rønning 



Fotoreportasjen 

Foring av gauper 

Tuva Thorson tar leirskolelærerne med inn for 

å fore gaupene. Kattedyrene smyger seg langs 

bena hennes mens de venter på maten. Med 

kjøttstykker i et tau viser Thorson hvor spenstige 

gaupene er og hvor høyt de hopper. Hun 

plasserer også et kjøttstykke oppe i et tre for å 

vise hvor fl inke de er til å klatre. I det fri jakter 

ulver i fl okk, mens gaupa streifer rundt alene.

Sultne gauper 

Gaupe er det eneste viltlevende kattedyret 

i Europa. Den har god hørsel, godt syn og bra 

luktesans, forklarer Thorson. Langedrag har 

nå åtte gauper. Aldersgrensen for å gå inn til 

gaupene, og til de ville ulvene, er 15 år. 

Førstehjelp 

På tur til seters er det lagt inn en førstehjelpsøvelse 

for leirskolefolket. Leirskolelærerne skal 

lokalisere tre skadde personer i terrenget, kartlegge 

skadene og sette i gang tiltak. Noe av det 

viktigste er at de som er skadet, ikke blir nedkjølt. 

Derfor pakkes de inn i ekstra klær og bobleplast. 

Instruktør Gunnulf Fossnes er fra Norsk Luftambulanse, 

pasientmarkør er Marianne Fjellstad og 

hjelper er Lars Lyngdal. 

Ut på tur 

Leirskolelærerne planlegger fjelltur til en gammel 

seter. På turen er det innlagt kurs i førstehjelp og 

livredning. Norsk Leirskoleforening ser det som 

sin viktigste oppgave å sikre at alle barn får et 

leirskoletilbud. På Langedrag har det vært drevet 

leirskole i 32 år. 


Petit 

PERSONALROMMET 

av Jorunn Hanto-Haugse 


Friminutt 

Fint å være pensjonistmedlem 

Stein Gjulem 

pensjonist og 

frilansskribent 

Det er fi nt å være snart seks-og-seksti, sånn som 

Wenche Myhre er. For da kan vi frike ut. Så det 

å bli eldre, sånn år om annet, det skal man ikke 

kimse av. Særlig ikke hvis man er pensjonistmedlem 

i Utdanningsforbundet. For det kan fort gi litt 

status hvis du svarer litt lurt, hvis noen spør … 

For jeg mener, hvis noen, for eksempel en dame, 

under samtalens gang spør deg: – Hva driver du 

med'a? Og du da svarer: – Jeg er pensjonistmedlem 

i Utdanningsforbundet, da kan du fort stige 

både i rang og anseelse. Det er nemlig ikke alle 

gitt å være pensjonistmedlem i vårt forbund. Og 

det ikke alle kan være medlem i, det gir mye høyere 

status enn å være medlem i noe alle kan være 

medlem i. 

Som sagt, det gjelder bare å svare lurt, for 

eksempel hvis damen da kommer med et oppfølgingsspørsmål: 

– Hvor mye koster det’a, å være 

pensjonistmedlem i Utdanningsforbundet? Og selv 

om svaret da egentlig er: Det koster nesten ingenting, 

bare 456 kroner i året, altså bare ei krone og 

24 øre om dagen – i et skuddår, ja, så svarer jeg jo 

ikke det, siden det høres så billig ut, og derfor ikke 

ville gi særlig status. 

Nei, i stedet svarer jeg, med en litt overbærende 

undertone: – Koster og koster, fru Blom, hvis det 

er det damen heter: – Nei, å være pensjonistmedlem 

i vårt forbund, det handler ikke om penger. 

Det handler om at du som ung, eller kanskje i litt 

moden alder, tok en målrettet, pedagogisk utdanning 

og deretter har jobbet med å utvikle den oppvoksende 

slekt til å bli «gagns menneske i heim 

og samfunn». 

«… så svarer jeg jo ikke det, 

siden det høres så billig ut…» 

Et slikt gjennomtenkt, men tilsynelatende 

impulsivt svar, det gir status som det er viktig å 

ha med seg mot slutten av livet, og kanskje litt før. 

Og i tillegg betyr jo det å være pensjonistmedlem 

at du kan lese bladet vårt, Utdanning. Bladet også 

for alle meningsfulle og -berettigede pensjonistmedlemmer. 

Bladet som er gratis, dersom du har 

betalt pensjonistmedlemskapet på 456 kroner 

i året, altså for året 2012. For nå har nemlig det 

nylig avholdte landsmøtet økt kontingenten til 468 

kroner for de nærmeste år. 

Altså med éi krone i måneden. 

Ei krone her og ei krone der. Ja, det strammer 

seg til! 

Tilbakeblikk 

For 25 år siden 

Store skadevirkninger 

Krevende arbeidsoppgaver 

og vanskelige arbeidsforhold 

er blitt et problem 

i læreryrket. Mange 

lærere opplever alvorlige 

belastninger i arbeidet 

sitt. Hvilke konsekvenser 

dette har for elevene, har 

vært tema for en hovedoppgave 

i pedagogikk. En 

av konklusjonene er at 

virkningene av lærerstress 

kan bli alvorlige, og at det 

derfor burde være en høyt 

prioritert oppgave å bedre 

lærernes arbeidsvilkår. 

Norsk Skoleblad 

nr. 5/1988 

For 50 år siden 

Dyptgripende strukturendring 

i skole og gymnas 

Man har, for å karakterisere 

den rolle skolen spiller 

i dagens og fremtidens 

samfunn, begynt å bruke 

uttrykket «utdannelsessamfunn», 

på engelsk har 

man laget et nytt ord, 

«meritocracy», for å dekke 

det syn, at morgendagens 

samfunn i høyere grad enn 

tidligere vil bli preget av 

en teoretisk toppkvalifi - 

sert elite. 

Tidsskrift for handelsutdannelse 

nr. 2/1963

Frisonen 

Klikker 

i fritida 

Å klikke kan man gjøre på godt eller vondt. 

Lærer Jens Harald Myklebost (30) klikker i 

fritida si for å slippe å skrike, slå eller kjefte på 

bikkja si. 

TEKST: Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no 

Myklebosts hund er en lagotto romagnolo, opprinnelig 

en italiensk vannhund og trøffeljeger. De mest 

attraktive trøfl ene vokser mellom breddegradene 

40 og 46 i Europa, så det var ikke på grunn av eksklusiv 

sopp at Myklebost skaffet seg hunden for 

fem år siden. Han har mest nytte av at hunden er en 

god apportør. 

– Jeg er litt distré. Ofte husker jeg ikke hvor jeg 

har lagt fra meg nøklene mine, eller mobiltelefonen. 

Da er det godt å kunne be Lauritz snuse seg fram til 

dem, forteller Myklebost. 

Hunden kan ta seg av en rekke praktiske gjøremål, 

som å skru av og på lys og åpne og lukke 

skapdører. Det er den er trent opp til gjennom klikkermetoden, 

en metode med blikk og klikk. Under 

klikkertreninga bruker Myklebost en liten duppeditt 

som lager en høy klikkelyd når han klemmer på den. 

Meninga er at hunden skal assosiere lyden med det 

den gjør bra. Klikket vil fungere som en slags umiddelbar 

belønning, som forteller hunden at han gjør 

noe riktig akkurat idet han gjør det. 

– Jeg har lært opp hunden til å gjøre ting ved å se 

ham inn i øynene. Gjør han det jeg ber om, klikker 

jeg med klikkeren og belønner ham. Lauritz har lært 

at klikk betyr en godbit. Og han gjør hva som helst 

for en godbit. At han har forstått at han må snuse 

seg fram til bilnøklene som ligger i ei jakkelomme 

for å få en bit ost, er jo ganske fascinerende, sier 

Myklebost. 

Belønningen er ost eller skinke. 

I denne spalten forteller 

våre lesere om hva de trives 

med å gjøre i fritiden. 

Jens Harald Myklebost trener Lauritz til å fi nne nøklene og mobiltelefonen når han har 

glemt hvor han la dem. 

FOTO: PRIVAT 

– Han har lyst på godbiter og vil gjøre det han kan 

for at jeg skal klikke. Det kan for eksempel være å 

sitte, rulle rundt og så videre. Vi trener fordi han har 

lyst. Tanken er å belønne atferd som skal forsterkes. 

Samtidig ignorerer jeg negativ atferd, understreker 

hundeeieren. 

– Det sies at metoden er blitt brukt på elever 

i norsk skole. Sant eller ikke – det høres ut 

som om dette kan være noe å ta med seg inn i 

klasserommet? 

– Ja, det er noen likhetspunkter. Jeg har god 

erfaring med å gi positiv tilbakemelding på ønsket 

atferd blant elevene framfor å gi oppmerksomhet 

til dårlig atferd. 

– Med ost og skinke? 

– Det er nok av andre belønningssystemer i skolen, 

men vi kan jo ikke helt ignorere negativ atferd 

i klasserommet slik vi kan gjøre i forbindelse med 

hundetrening. 

Les mer 

canis.no 

Mine 

tips 

Jens Harald 

Myklebost 

(30) 

Hvem 

Adjunkt med realfag 

ved Universitetet i Oslo 

og Høgskolen i Oslo. 

Arbeider på Hov ungdomsskole 

i Ringerike. 

Hva 

Trener hunden sin ved 

hjelp av blikket og en 

liten dings som lager en 

høy klikkelyd. 

Dette trenger du: 

En hund, en klikker, 

godbiter hunden gjør 

hva som helst for, klar 

kommunikasjon og en 

forståelse av positiv 

forsterkning. 

Myklebost forteller at det er om å gjøre å ha en 

god relasjon til hunden. Klikkermetoden stimulerer 

den til å være aktiv. Samtidig stiller metoden krav 

til hundeeieren. Hvis han vil at hunden skal være 

harmonisk, må den hele tida bli stimulert. Også her 

trekker Myklebost sammenligninger med hvordan 

det er med elevene. Blir de understimulert, blir de 

mer urolige. 

– Bruker du mye tid på trening? 

– Det går i perioder, forteller Myklebost. 

Klikkertreninga bygger på vitenskapelige 

læringsprinsipper som har vært godt kjent siden 

1930-tallet. Treninga er kun positiv. Hunden kommer 

ikke fordi den er redd for konsekvensene hvis 

den ikke kommer. I hundemiljøet er det først i det 

siste tiåret at metoden er blitt utbredt. 

35 | UTDANNING nr.3/8. februar 2013

På tavla 

Bøker 

Aktuell bok MELD AV Kirsten Flaten, Sogndal barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk 

Grundig innblikk i kva oppvekst er 

Boka «Oppvekst og sosialisering» 

syner tydeleg kva som skal til for å 

sette born og ungdom i stand til å 

ta ansvar for sine eigne liv. 

«Et samfunn avheng av neste generasjons moglegheiter 

og utvikling» (s. 13) set retning for korleis 

boka vinklar temaet. Øyvind Kvello har trekt 

inn fl eire forfattarar for å gje eit grundig innblikk 

i kva oppvekst inneber, frå individnivå til familie, 

barnehage/skule og samfunn generelt. Boka er 

grundig og kan ha interesse for ei brei lesargruppe. 

Særskilt kapittelet om barnehage og foreldre gav 

god innsikt. I boka vert det òg tatt opp ein tendens 

til at foreldre no krev individbehandling av barnet, 

utan å tenke på at barnet i ein sosialiseringsarena 

også skal vere del av ei gruppe. Dette kunne godt 

vore grundigare debattert. 

Sosialiseringsomgrepet vert grundig gjennomgått. 

Synet på born har endra seg mykje, frå 

ein barndom som eit forstadium til vaksenlivet, 

fram til notidas barndom som har verdi i seg sjølv. 

Sosialiseringa inneber at born lærer å styre tankar, 

åtferd og emosjonar som ein del av det å lære å ta 

ansvar for eige liv. Det meste av sosialiseringa skjer 

før fylte 25 år, men det er framleis utvikling etter 

dette. Kvello meiner det er ein livslang prosess, og 

brukar omgrepet sjølvsosialisering om vaksne si 

sosialisering. Risiko for at sosialiseringa ikkje er 

god nok, er til stades for born som veks opp med 


Oppvekstmiljø og 

sosialisering 

Av Øyvind Kvello (red.) 

Gyldendal Akademisk 

2012 

256 sider 

foreldre som ikkje heilt maktar rolla si, svake nettverk 

og nærmiljø, og der barnehage/skule ikkje 

gjev den støtta barnet treng. Kvello viser fallgruver 

som kan vere til stades i born si oppvekst, og 

kva born treng for å få ei sosialisering som gjev dei 

høve til å verte gode aktørar i sitt eige liv. Juridiske 

sider ved oppveksten vert gjennomgått i eit eige 

kapittel. 

Borns utvikling skjer ikkje i eit vakuum, ho er 

sett i lys av biologiske tilhøve og som ein sosial 

konstruksjon. Transaksjonsmodellen har god forklaringsverdi 

og «dominerer dagens forskingsfront» 

(s. 64). I denne modellen er både individet 

og omgivnadene i ein interaksjon med gjensidig 

påverknad og er i tett utvikling saman. Mennesket 

er biopsykososialt, ei kompleks samansetjing av 

biologi, psykologi og miljø som samverkar. Kvello 

meiner det er umogeleg å redusere mennesket til 

ein diskusjon om arv eller miljø – her er det meir 

enn «ja takk, begge delar». 

Boka gjev godt innblikk i at mykje har endra seg 

i borns oppvekst, og ikkje minst kor hurtig alt 

har skjedd. For knappe 50 år sidan gjekk berre 2 

prosent av borna i Noreg i barnehage, no er det 

rekna som eit sjølvsagt tilbod. Diskusjonen om 

barnehage handlar no om kvaliteten i barneha- 

gen. Barnehagen er i endring, på veg inn i utdanningssystemet, 

og skulen har fått tydeleggjort at 

om hovudoppgåva er opplæring og utdanning, 

så har han òg ei rolle i det å gje omsorg. Å skaff e 

kvalifi sert personale for å dekke dei oppgåvene 

barnehage og skule etter kvart har fått, vert framheva 

som utfordringa framover. Noko grunn til 

uro for utviklinga er det når 30 prosent av borna 

seier at dei har dagar då det ikkje er godt å vere i 

barnehagen. Borna fortel at dei vert erta og plaga 

så mykje at dei tykkjer det er fælt. Og for born er 

det ikkje alltid like lett å få vaksne til å ta dei på 

alvor når dei fortel om slike opplevingar. 

Ei anna utfordring som er i ferd med å vekse 

fram, er at foreldre stiller større krav til institusjonane 

som tek vare på borna. Foreldre har rett til 

å krevje at borna får det tilbodet dei er blitt førespegla 

i planar for barnehage og skule. Her er nok 

foreldre med og driv fram kvalitet gjennom sine 

krav. Det som kan verte den største utfordringa, 

er at foreldra ser sitt barn og set det individuelle 

framfor det at borna er gjensidig avhengige av 

kvarandre i eit sosialiseringsperspektiv. 

Barnehagen er blitt ein stadig viktigare del av oppveksten. 

ILLUSTRASJONSFOTO: TARJEI E. KROGH/SAMFOTO.

Aktuell bok 

ANMELDT AV Ståle Johnsen 

Digital ferskvare 

En interessant og viktig 

bok som hadde fortjent en 

bedre visuell skjebne. 

Det digitale landskapet endrer seg raskt, 

og det blir stadig mer krevende å holde seg 

oppdatert på verktøyfronten. Med Kunnskapsløftet 

i 2006 ble digitale ferdigheter 

innført som en femte grunnleggende ferdighet, 

på lik linje med lesing og skriving. 

I boka «Grunnleggende digitale ferdigheter 

for lærere» antyder Leif Harboe at man 

også burde kreve grunnleggende digitale 

ferdigheter for alle lærere, for eksempel 

kunnskap om tilgjengelige verktøy med 

relevans for lærerjobben, både til undervisning, 

forberedelser og etterarbeid. 

Den første delen av boka er hovedsakelig 

tilegnet presentasjon av nyttige verktøy. 

Her fi nner vi kapitler om ulike typer 

programvare, som sosiale medier, tekstbehandlings- 

og presentasjonsverktøy, 

tankekart og så videre. Harboe skriver 

både informativt og underholdende, med en 

entusiasme som forhåpentlig smitter over 

på leserne. Han gjør rede for hovedtrekk 

ved de ulike verktøyene og forteller hvordan 

han gjør bruk av dem i sin lærerjobb. 

Harboe har gjort en viktig jobb for oss – 

han bringer leserne gjennom mylderet av 

programmer og gir dem tips om hva som 

fortjener en nærmere undersøkelse. Men 

leserne bør skynde seg! Den raske veksten, 

endringen i tilbudet og mangfoldet av 

digitale hjelpemidler gjør at oversikter av 

denne typen går raskt ut på dato. Gitt bokas 

emne ville nok mange ventet at boka forelå 

i e-bokformat, men det gjør den dessverre 

ikke. 

I bokas avslutningskapittel, «Å undervise i 

det teknologitette klasserommet», drøfter 

Harboe et problem mange lærere kjenner: 

Elever bruker mobiltelefoner, nettbrett 

og PC-er til alt annet enn faglig arbeid. De 

digitale hjelpemidlene blir i mange tilfeller 

et forstyrrende element i undervisningen. 

Han presenterer ingen universalløsning, 

men understreker at det å vite når elevene 

bør slå av PC-ene også er en viktig del av 

lærernes digitale kompetanse. 

Layouten trekker dessverre ned totalinntrykket. 

Boka har omtrent like mange 

illustrasjoner som den har sider, men disse 

tilfører ikke noe særlig merverdi, verken 

innholdsmessig eller estetisk. Det blir for 

mange lavoppløselige, nesten uleselige 

skjermdumper og intetsigende programlogoer. 

Er Du lærEr på viDErEgåEnDE? 

Bestill vurderingseksemplar 

av nye læremidler nå! 

25 

Nyheter 

2013! 

Cappelen Damm lanserer mange 

nye læreverk og utgaver i 2013 

Som faglærer i videregående skole 

kan du nå forhåndsbestille gratis 

vurderingseksemplar. Du vil få 

læreboka automatisk tilsendt 

så fort den er ferdig og tilbud om 

å bestille gratis prøvelisens til 

aktuelle digitale læringsressurser. 

Grunnleggende digitale 

ferdigheter for lærere 

Av Leif Harboe 

Universitetsforlaget 

2012 

192 sider 

Se hele listen med nyheter! 

www.cdu.no 

velg videregående 

vgsinfo@cappelendamm.no 


Innspill 

Tilskuddet til lærebedrifter må økes! 

Næringslivets Hovedorganisasjon 

(NHO) mener det er på høy 

tid at tilskuddet til lærebedrifter 

øker fra dagens nivå på cirka 

109.000 kroner per lærling, til 

hva en yrkesfaglig skoleplass 

koster, cirka 139.000 kroner. 


Svein Oppegaard 

direktør for arbeidslivspolitikk, 

NHO 

FOTO: CAROLINA ROKA 

«Vi er overbevist om at den 

beste opplæringen foregår i 

bedrift.» 

Alle framskrivinger av arbeidsmarkedets behov 

peker i samme retning: Norge trenger tusenvis 

av nye fagarbeidere og håndverkere i årene som 

kommer. Denne utviklingen er ikke reversibel, og 

vi kan ikke basere oss utelukkende på arbeidsinnvandring. 

Da er det desto mer bekymringsfullt at 

kun drøyt halvparten av elevene som begynner 

på et yrkesfaglig utdanningsprogram på videregående 

trinn 1 (vg1), fullfører til fagbrev/svennebrev 

etter fem år. 

For å rekruttere fl ere elever til yrkesfagene og få 

fl ere gjennom hele løpet, er arbeidslivet nødt til å 

tilby fl ere læreplasser til ungdom. Mangel på læreplasser 

er en trussel mot en ellers velfungerende 

lærlingmodell, et spleiselag mellom utdanningsmyndighetene 

og arbeidslivet. Gjennom samfunnskontrakten 

for fl ere læreplasser har partene 

i arbeidslivet innsett at vi må gjøre noe med dette. 

NHO og LO jobber sammen gjennom prosjektet 

Nasjonal Aksjon lærebedrift for å skaff e fl ere 

læreplasser i privat sektor. Vi vet at lærlingtilskuddet 

betyr spesielt mye for små og mellomstore 

bedrifter som er sårbare for konjunkturer. Disse 

bedriftene utgjør to av tre NHO-bedrifter. Vår erfaring 

er at bedriftene gjerne stiller opp og tar sitt 

nødvendige samfunnsansvar, men de trenger en 

vitamininnsprøytning, ikke minst for å komme i 

gang som lærebedrift. 

Da er det besynderlig at regjeringen ikke viser 

noen vilje til å hjelpe dem i gang. Tilskuddet til 

lærebedrifter har nå kun blitt infl asjonsjustert 

gjennom en årrekke. For lærebedriftene er fagopplæring 

isolert sett et tapsprosjekt, med mindre 

de senere kan ansette lærlingen. Rekrutteringshensynet 

skal ikke være eneste motiv for lærlingordningen. 

I dag er det kun store og ressurssterke 

bedrifter som makter å lære opp fl ere fagarbeidere 

og håndverkere enn de selv trenger. Dette er en 

trussel mot ordningen, for 73 prosent av alle lærebedrifter 

fi nnes i privat sektor. 

For å få utdanningsmyndighetene på banen vil 

vi belyse enkelte påstander som ofte brukes for 

å begrunne mangel på politisk vilje til å øke tilskuddet. 

Påstand 1: Ingen andre sammenlignbare land har 

off entlige tilskudd til lærebedrifter 

Andre europeiske land har en såkalt vekslingsmodell 

der bedriften og skolen veksler på opplæringsansvaret 

gjennom hele løpet. Den norske 

modellen er spesielt kostnadskrevende for virksomhetene, 

fordi bedriften påtar seg hele ansvaret 

for opplæringen de to siste årene, noen ganger 

lenger, fram til fagbrev/svennebrev. Likevel er 

NHO stolte over at vi organiserer mer enn 6000 

lærebedrifter som påtar seg et slikt ansvar. I Danmark 

og Sverige er yrkesopplæringen i langt større 

grad skolebasert. Vi er overbevist om at den beste 

opplæringen foregår i bedrift. Danmark og Sverige 

ønsker nå å kopiere deler av den norske modellen. 

Påstand 2: Virksomhetene tenker kun på rekruttering, 

og tilskuddet har mindre betydning. 

De store og ressurssterke bedriftene, for eksempel 

Statoil og noen av de største entreprenørene 

i byggebransjen, tar alltid inn fl ere lærlinger enn 

de selv trenger. De ønsker å ta samfunnsansvar. 

Mindre bedrifter har ikke ressurser til dette. 

NHO ønsker at fl ere av våre medlemsbedrifter 

skal ta slikt ansvar, også de som ennå ikke har 

tradisjoner for det, og som befi nner seg i konjunkturutsatte 

bransjer. Videre er vi opptatt av at 

store bedrifter velger underleverandører som er 

lærebedrifter. Skal vi gå ut til våre medlemmer og 

oppfordre dem til å bidra mer, må myndighetene 

på sin side ha noe å gi til næringslivet. 

Påstand 3: Det er for dyrt for samfunnet å øke 

tilskuddet. 

Økt tilskudd til lærebedriftene som årlig inngår 

rundt 13.000 nye lærekontrakter, vil samlet utgjøre 

et betydelig mindre beløp enn det som brukes på 

for eksempel «Ny giv»-prosjektet, regjeringens 

satsing for å få ned frafallet i den videregående 

opplæringen. Merverdien av en slik investering vil 

bety fl ere læreplasser, økt rekruttering til fag- og 

yrkesopplæringen, og fl ere som fullfører til fagbrev/svennebrev. 

Samfunnsøkonomisk er dette 

en investering vi ikke har råd til å la være. Altfor 

mange unge havner i dag hos Nav. 

Flere av opposisjonspartiene på Stortinget er 

nå samstemte om at grep må tas for å stimulere 

bedrifter som tar inn lærlinger. Vi tror det 

vil være mest målrettet å øke tilskuddet. Da ser 

virksomheten helt konkret hva den får for å bidra 

som opplæringsarena. Vi har forventninger til at 

de fi re borgerlige partiene vil vise handlekraft på 

dette området, men dette burde være en samlende 

sak for begge sider i politikken. Økte tilskudd til 

lærebedrifter er den mest konkrete måten å gi 

samfunnskontrakten tyngde på.

noen som passer for meg? 

Tarjei Helland 

høyskolelektor, 

Høgskolen i Oslo og 

Akershus. 

foto: privat 

Når det gjelder yrkesvalg, må 

jeg være blant verdens mest 

privilegerte. Verre er det når det 

gjelder fagforeningstilhørighet. 

«Mange kolleger 

fortalte meg riktignok at 

Utdanningsforbundet ikke 

løfter en finger for ansatte i 

universitets- og høyskolesektoren, 

men jeg tenkte de 

burde få en sjanse.» 

Med ni år bak meg i grunnskolen og nå ansatt i 

lærerutdanningen har jeg ikke bare hatt verdens 

beste jobb, men verdens to beste jobber! Det har 

vært greit for meg å forlate ungdomsskolen (midlertidig?), 

for jeg har det fantastisk fint i lærerutdanninga 

også. 

Etter et drøyt år som høyskolelektor, og etter å 

ha gjennomført en lang og krevende streik som 

medlem av Utdanningsforbundet, stiller jeg meg 

spørsmålet: Finnes det i det hele tatt en hovedsammenslutning 

og en fagforening som vil jobbe 

for å ivareta mine interesser på en akseptabel 

måte? Jeg begynner å tvile på det. 

La oss begynne ved begynnelsen og se på 

hovedsammenslutninger. Det er vel først og fremst 

Akademikerne som presenterer seg som hovedsammenslutningen 

for de med lang universitetsutdannelse. 

Men for oss som ikke ønsker å bruke 

fagforeningene til å bekjempe nettopp fagforeningenes 

innflytelse er ikke Akademikerne noe alternativ. 

Så vekk med dem for min del. LO er også et 

dårlig alternativ. I all deres politikk og agitasjon 

er det tydelig at privat sektor og primært grupper 

med kort utdannelse i privat sektor er deres 

hjertebarn. Det har sågar blitt brukt som argument 

mot lederkandidaters kandidatur i LO at de 

er rekruttert fra offentlig sektor. Så vekk med dem 

også. YS er vel streng tatt ikke et veldig utbredt 

valg for undervisningspersonell. 

Da står vi igjen med Unio. Også Unio framstår 

med tydelighet som en hovedsammenslutning 

for grupper med høyere utdanning, men med 

en klar vekting i retning av grupper med inntil 

3–4 års utdanning etter videregående opplæring. 

De med lengre utdanning stilles ofte i skyggen. I 

Unio er det Utdanningsforbundet eller Forskerforbundet 

som er alternativene for meg. Med min 

bakgrunn fra grunnskolen var jeg allerede medlem 

av Utdanningsforbundet og fortsatte med det 

som høyskolelektor. Mange kolleger fortalte meg 

riktignok at Utdanningsforbundet ikke løfter en 

finger for ansatte i universitets- og høyskolesektoren, 

men jeg tenkte de burde få en sjanse. Det er 

jo ellers mye jeg er enig med Utdanningsforbundet 

i, og dessuten er Utdanningsforbundet en stor 

og innflytelsesrik organisasjon i Unio, mens Forskerforbundet 

er små og sikkert ikke har samme 

påvirkning på Unios politikk og prioriteringer. 

Ved lønnsoppgjøret skulle Unio framheve høyskolelektorene 

som en gruppe som har tapt stygt i 

lønnsutviklingen. Jeg gikk inn i streiken som organisert 

i Utdanningsforbundet med hevet hode og 

kamplyst. Jeg var sikker på at høyskolelektorenes 

sak skulle bli godt belyst. For hvilken takknemlig 

oppgave skulle en ikke tro det ville være å 

snakke til media om urimeligheten i at en lektor 

i lærerutdanninga på høyskoler og universiteter i 

snitt tjener 70.000 kroner mindre enn lektorer i 

grunnskole og videregående opplæring? 

Nå kan en selvsagt mene at denne lønnsforskjellen 

mellom undervisningspersonell i grunnopplæringen 

og i høyere utdanning ikke er urimelig. Men 

dersom en mener at det er verdifullt at en andel av 

de ansatte i profesjonsutdanningene har erfaring 

fra profesjonene de skal utdanne folk inn i, kan 

en vel i det minste enes om at en lønnsreduksjon 

på 70.000 kroner om ikke annet er dårlig rekrutteringspolitikk. 

Men denne lønnsforskjellen hørte 

vi fint lite om under streiken. Det vil si, jeg vet at 

både Utdanningsforbundets og Unios talsmenn 

og -kvinner nevnte det – akkurat nok til å kunne 

tilbakevise påstanden jeg nettopp kom med, men 

dette er altså så dårlig kommunisert og så lite vektlagt 

at ingen utenfor våre egne rekker har fått det 

med seg. Og det er på ingen måte en sak som har 

fått prioritet i møte med forhandlingsmotparten. 

Det kan sikkert være mange grunner til det, men 

det synes nærliggende å fundere på om Utdanningsforbundet 

ikke tør løfte fram dette lønnsgapet 

av frykt for hva det vil få opinionen til å tenke om 

lærerlønningene i grunnopplæringen. 

Jeg endte opp med å streike i to uker, og hele 

Norges befolkning trodde det var på samme streikegrunnlag 

som Unios og LOs ansatte i kommunesektoren. 

Det er faktisk ganske frustrerende, og 

jeg har opplevd tiden før, under og etter streiken 

som et sammenhengende bevis på at mine kolleger 

har rett: Utdanningsforbundet løfter ikke en 

finger for de ansatte ved høyskoler og universiteter. 

Skal jeg så melde meg inn i Forskerforbundet 

i stedet? Kanskje, men så var det dette med innflytelse 

i Unio da. 

Jeg står i realiteten igjen med valget mellom en 

stor, innflytelsesrik fagforening som gir blaffen i 

meg, eller en liten fagforening som bryr seg om 

meg, men med dårlig gjennomslag i hovedsammenslutningen. 

Nei, det er nok ingen som passer 

for meg … 

Håper noen vil vise at jeg tar feil! 


Innspill 

Høring i norsk muntlig? 

En kommentar til Utdanningsdirektoratets 

høringsforslag til muntlig eksamen i norsk. 

Aftenposten var ute med en reportasje om muntlig eksamen 

ved noen ungdomsskoler i Oslo i or. De kunne avdekke en 

hårreisende vurderingspraksis der foreldrenes evne og vilje til 

å hjelpe barna ble vurdert, ikke elevenes evner og kunnskaper. 

Kunnskapsministeren prøver å få bukt med ukulturen Aftenposten 

beskrev ved å endre eksamenspraksis. 

De fl este lærere har nok stusset over mulighetene som ligger 

i dagens ordning med forberedelsestid og forberedt foredrag om 

et gitt emne. De fl este skolene og sensorene har fulgt en oppfordring 

om å ikke vektlegge foredraget, men samtalen etter 

foredraget. Ordningen har vært moden for endring lenge. 

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet to forslag de ber oss ta 

stilling til. Variantene er kjent for de fl este lærere; det var slik vi 

ble vurdert da vi gikk på skolen. Det ene forslaget gir ikke elevene 

forberedelsestid før de skal gjennom en halvtimes høring 

av eksaminator. 

Det andre forslaget gir elevene noe forberedelsestid. De får 

oppgitt et emne og kan bruke et døgn på å lese seg opp. De får 

ikke ha med hjelpemidler til selve utspørringen. Også her vil de 

oppleve en halvtimes høring om hva de husker fra undervisning 

og lærebok. 

Begge forslagene legger til grunn at vi utelukkende skal vurdere 

hva elevene har av kunnskaper. Det er selvfølgelig viktig å 

ha kunnskaper, og de danner grunnlag for refl eksjon. Men den 

skisserte formen strider mot ønsket om en satsning på grunnleggende 

ferdigheter. 

Det er nemlig slik at myndighetene ønsker en satsing på 

grunnleggende ferdigheter. Læreplanene blir redigert med tanke 

på dette. Satsingen er viktig fordi vi ikke kan vite hva slags 

kunnskap som vil være relevant når elevene kommer ut i samfunnet, 

men vi kan være sikre på at ferdigheter er noe elevene 

vil trenge. En av de grunnleggende ferdighetene er «muntlig». 

Vi kan se på noen punkter i den reviderte versjonen av lære- 


Helene Fæste 

Lektor i norsk 

FOTO: PRIVAT 

planen. Dette er et utdrag fra delemnet «muntlig» i norskfaget: 

«Utvikling av muntlige ferdigheter i norskfaget innebærer å 

arbeide systematisk med muntlige sjangere og strategier i stadig 

mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Det innebærer å bruke 

det muntlige språket stadig mer presist og nyansert i samtaler 

og i andre typer muntlige tekster.» 

En muntlig utspørring gir imidlertid ikke anledning til å prøve 

muntlige ferdigheter utover det å svare på spørsmål. De vil ikke 

bli vurdert i komplekse talesituasjoner eller ulike sjangere. 

Hvis ønsket er en puggeskole, er forslagene gode. Men da bør 

kompetansemålene også kreve dette. Det gjør de ikke: 

Flere av de nye kompetansemålene i den reviderte læreplanen 

i norsk innebærer en vektlegging av muntlige ferdigheter: 

Elevene skal kunne «bruke kunnskap om retoriske appellformer 

i presentasjoner» etter videregående trinn 1 (vg1), og elevene 

skal kunne «bruke kunnskap om retoriske appellformer i 

diskusjoner og presentasjoner» etter vg2. 

En muntlig høring vil ikke teste disse ferdighetene. Forslagene 

vil føre til at lærerne vurderer elever etter ferdigheter i læringsprosessen. 

Når de kommer til eksamen og skal ha sluttvurdering, 

vil de bli vurdert etter noe helt annet. Dette er uheldig med 

tanke på at elevene ikke vil få en veiledning underveis om hvor 

de står i forhold til eksamen. Karakterene i standpunkt vil settes 

på grunnlag av noe annet enn eksamenskarakterene. Det vil bli 

store forskjeller i karakterene. 

Man kan også spørre seg om karakteren er nødvendig hvis 

utelukkende kunnskaper blir testet. For er kunnskaper om 

karakteren Hedvig i Henrik Ibsens «Villanden» en spesifi kt 

muntlig kunnskap? Det er trolig slikt elevene vil bli spurt om til 

muntlig eksamen. Dette er også kunnskap eleven viser i skriftlig 

eksamen. Kan man kalle dette skriftlig eller muntlig? 

Det kan være nyttig med en karakter i muntlige ferdigheter 

fordi muntlige og skriftlige ferdigheter kan være svært ulike. 

Det vil være relevant for en eventuell arbeidsgiver å få vite at 

Per kan holde foredrag som vurderes til 5, mens han sliter med 

å skrive, og her ligger på 2. 

Den rent muntlige høringen er forøvrig en krevende sjanger 

for både lærer og elev. Risikoen for at elevene ikke får vist sammenhengende 

forståelse av emnene i faget er stor når han eller 

hun bare skal svare på ulike typer spørsmål. 

Det er underlig at det ikke er fl ere forslag med i høringen, 

forslag som ivaretar ferdighetsaspektet mer: En mulig løsning er 

å gi elevene en foreberedelsestid med vakt, der elevene kan få 

en halv time til å forberede et sammenhengende resonnement 

uten hjelp fra foreldre. 

«Hvis ønsket 

er en puggeskole, 

er forslagene 

gode. 

Men da bør 

kompetansemålene 

også 

kreve dette.»

«Lærerorganisasjonenes arbeid 

for pedagogisk gransking» 

John H. Stamnes 

foto: HøgskOLEN i NORD-TRøNDELag 

Slik lød overskriften i Norsk 

Skuleblad nr. 25 i 1957. Forfatter 

var skoleinspektør i Oslo, 

dr. Bernhof Ribsskog (1883- 

1963). Han foretok her et 20-årig 

tilbakeblikk og ga en kort 

beskrivelse av veien til midler 

til pedagogisk forskning her til 

lands. 

«Kan noen sitte på 

opplysninger som kan 

bidra til en oppklaring?» 

Ribsskog tok utgangspunkt i søknaden styrene 

for de tre store lærerorganisasjonene sendte til 

Kirke- og undervisningsdepartementet, samt Oslo 

bystyre i 1935, om å gi stønad til pedagogisk gransking. 

I brevet til departementet ble det pekt på 

betydningen av å få lagt grunnen for et vitenskapelig 

forskningsarbeid på skolens område. Virkelig 

sikre fremskritt kunne bare skje ad empirisk 

vei. Man argumenterte med at det i Norge ikke 

har eksistert noen som kunne ivareta pedagogisk 

forsk ning. Resultatet ble at pedagogikken led 

under planløshet og famling, med stadige mistak 

og kraftspill. Ribsskog argumenterte gjennomgående 

for at pedagogikken skulle bygge på 

sikre studier som i andre fag. Det akademiske 

kollegium, undervisningsrådet, lærerskolerådet 

og yrkesopplæringsrådet ga alle sin tilslutning til 

planene om å fremme pedagogisk forskning. Allerede 

i 1928 argumenterte Ribsskog i Aftenposten 

for å opprette et pedagogisk institutt og opprettelse 

av professorat med Helga Eng i embetet. 

Ribsskog så allerede den gang svakhetene ved at 

pedagogikk og skole bygde på antakelser og skjønn. 

Nå stilte man kravet om å få et tryggere grunnlag 

for reformarbeidet i skolen. Som kjent ble Ribsskog 

en viktig pådriver og aktør for det reformarbeidet 

som skjedde i skolen frem mot Normalplanen av 

1939, som han ble byggmesteren for. 

Kort tid i forveien, i 1934, hadde styrene for landets 

lærerorganisasjoner tatt opp saken på bredt 

grunnlag, og gjennom oppropet «Til arbeide for 

norsk pedagogisk forskning» redegjort for den 

pedagogiske forsknings oppgaver. Der fremmet 

man først og fremst følgende saker: 

1. Opprettelse av et pedagogisk forskningsinstitutt. 

2. Innsamling til et pedagogisk forskningsfond. 

3. Opprettelse av lærerstilling i pedagogikk ved 

Universitetet i Oslo. 

4. Dannelse av et landslag til fremme av pedagogisk 

forskning. 

I artikkelen skrev Ribsskog at innsamlingen 

til et pedagogisk forskningsfond ble satt i gang 

og drevet av lærerlagene over hele landet, gjennom 

det utsendte opprop. Det første bidraget på 

500,- kroner til pedagogisk forskningsfond kom 

i 1935 fra overlærer O. Strøm fra Oslo. Året etter 

bidro Ole Konrad Ribsskog med 50 kroner og 

Bernhof Ribsskog med 200 kroner. Rentene av 

fondets midler skulle brukes til norsk pedagogisk 

gransk ning ved bidrag til utførelse av bestemte 

undersøkelser av særlig betydning for undervisningen 

og for skolens ordning. Videre skrev 

Ribsskog at man i forbindelse med dannelsen av 

et landslag for pedagogisk forskning ville kunne 

gi verdifull hjelp til det vitenskapelige arbeidet, 

og bidra til å samle interesserte lærere og være til 

støtte for det aktive forsøksarbeid. Saken var for 

Ribsskog av stor betydning. Skolen og pedago- 

gikken sto overfor vanskelige kår, samtidig som 

man så konturene av nye pedagogiske impulser. 

Dette var forhold som hadde gitt den pedagogiske 

forskningen bred plass i andre kulturland. 

Det samme burde ifølge Ribsskog også skje her 

hjemme. Nye arbeidsmetoder krevde empirisk 

forskning. 

Organisasjonene gikk energisk inn for pengeinnsamlingen, 

og det kom inn 16.000 kroner. Det 

var mye mindre enn man hadde ventet. Det ble 

statsråd Hjelmtveit som gjorde utslaget i denne 

saken, med at han bevilget 36.000 kroner av 

overskuddet i Pengelotteriet. Det pedagogiske 

granskingsfond ble stiftet i 1937, med en kapital 

på omkring 57.000 kroner. I 1957 skrev Ribsskog: 

«I alle årene etter 1935, bortsett fra krigsårene, har 

staten gitt årlige tilskudd på «fra 15 til syv tusen», 

og i en årrekke har fondet gitt større eller mindre 

tilskudd til pedagogisk granskingsarbeid». 

Det har nå gått mange år siden Ribsskog skrev 

denne artikkelen. I ettertid har det ikke vært mulig 

å finne at verken han eller andre har etterlyst hvor 

det ble av denne ordningen med det «Norske 

pedagogiske forskningsfondet», midlene de rådde 

over, og hvor lenge staten ga midler til fondet. 

Denne stubben er skrevet som en form for etterlysning, 

og dermed har jeg signalisert et spørsmål: 

Kan noen sitte på opplysninger som kan bidra til 

en oppklaring? 

Referanser: 

Norsk Skuleblad (1935) Pedagogisk forskning, nr. 

5, s. 117. 

Norsk Skuleblad (1936) Til Norsk pedagogisk 

forskningsfond er innkommet:, nr. 10, s. 211. 

Ribsskog, B. Den pedagogiske forskning. Opprettelse 

av et professorat for dr. Helga Eng, Aftenposten, 

21. juni. 

Ribsskog, B. (1957) Lærerorganisasjonenes 

arbeid for pedagogisk forskning. Norsk Skuleblad, 

nr. 25, s. 633–635. 


Tariff revisjonen 2012 

Viser til Tariffrevisjonen per 1. mai 2012: Det 

anbefalte forslaget som er vedtatt mellom Utdanningsforbundet 

(UDF) og Kommunalsektorens 

organisasjon (KS). 

I avsnittet «Nærmere om videreføring av lokale 

lønnstillegg» under punkt 4 står det: 

«Bestemmelsen om videreføring av lokale 

tillegg gjelder ikke ved ny minstelønn senere i 

tariffperioden, for eksempel på grunn av ansiennitetsopprykk. 

Heller ikke tillegg gitt ved lokale 

lønnsforhandlinger etter hovedtariffavtalen kapittel 

4.1 med virkning fra 1.8. 2012 er avtalt videreført 

på ny minstelønn senere i tariffperioden.» 

Ved lønnsoppgjøret fra 2010 ble det innvilget 

kompetansetillegg med virkning fra 1. januar 

2011. Ett av våre medlemmer fi kk kompetansetillegg 

for 30 studiepoeng, 10 000 kroner, og 

hadde det liggende oppå lønna helt til 1. november 

2012, da hun gikk opp fra 8 år til 10 år. Altså 

ansiennitetsopprykk. 

Fra 6. juni 2012 ble hennes minstelønn 417.700 

kroner for 8 år. 1. november 2012 gikk hun opp til 

10 år, og står i dag på 427.700 kroner. (Dette er 

lønna for 8 år + kompetansetillegget som var gitt 1. 

januar 2011.) 

Dette viser at hun gikk 6800 kroner ned i lønn. 

Jeg har hatt noe korrespondanse med UDF 


Debatt 

Mistet lønnstillegg 

Molde, som sier at dette ikke er noe å be om 

7.1-forhandlinger på, og dermed tviste. Det ligger 

heller ingen automatikk eller sikring for de som får 

ansiennitetsopprykk etter 6.6; det vil si at de kan 

miste tidligere fremforhandlede kompetansetillegg, 

dersom det ikke står i en lokal protokoll at de 

skal fl yte oppå. 

I mange år har UDF kjempet for å få uttelling 

for kompetanse, og når det endelig kom på plass i 

Riksmeglingsmannen møtebok av 2008 med virkning 

fra 2010/2011, skulle en tro det var kommet 

for å bli. Det skulle være unødvendig å måtte starte 

på nytt med nye forhandlinger ved hvert lokale 

oppgjør. 

Dette synes svært lite tilfredsstillende, samtidig 

som jeg synes det er trist at UDF sentralt godkjenner 

et tilleggsnotat som får slike konsekvenser for 

våre medlemmer. 

Jeg vet ikke om dere kan gjøre noe med dette. I 

alle fall vil jeg at dere skal vite om konsekvensene 

av denne avtalen. Det gjelder ett av våre medlemmer, 

kanskje fl ere, og på landsbasis er det kanskje 

enda fl ere? Hvem vet? 

Dette til orientering. 

gerd Bang Brevik 

HTV, Utdanningsforbundet avdeling Ulstein 

Til «Motiveres ikke til å velge fremmedspråk» på utdanningsnytt.no 

Dramatisk for fremmedspråkopplæring 

i skolen 

Dette var trist lesing, rett og slett. Det at behovet 

for kompetanse i fremmedspråk øker, mens 

lærermangelen etterhvert blir prekær? Dette 

høres urovekkende ut. Allerede nå blir det nok satt 

inn lærere i fremmedspråkene med mangelfull 

kompetanse i faget. For eksempel personer med 

fremmedspråket som morsmål, men som overhodet 

ikke har pedagogisk bakgrunn. Dette skyldes fl ere 

ting. Det er ikke lett å fylle opp en stilling dersom 

behovet er noen få timer spansk, fransk eller tysk 

per uke på en skole. De fl este vil ha behov for en 

høyere stillingsprosent. Her må det gjøres noe. Problemet 

for fremmedspråkopplæringen i skolen er 

at få foreldre kan hjelpe til med leksene, da de selv 

ikke kan språket godt nok. Det er bare å fastslå de 

harde fakta: At fremmedspråk i ungdomsskolen 

spesielt, men også i videregående skole, vil møte en 

dramatisk mangel på kompetente lærere som igjen 

vil minske lysten på sikt for elever å velge å satse 

på fremmedspråkene. Samtidig blir det større og 

større behov for språkmektige personer i arbeidslivet. 

Dette er et tankekors Utdanningsdirektoratet 

bør ta meget alvorlig og prøve å gjøre noe med før 

det er for sent. 

anne Marie ferre 

Mitt språk 

Ingen krav til 

formell mestring 

i skriving? 

Jeg har merket meg denne: «Departementet ber 

direktoratet tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene, 

med spesielt fokus på lesing, skriving og 

muntlighet, i norskfaget.» 

Jeg sammenliknet dette med følgende forslag til 

endring i læreplanen i norsk i skolen: 

«Skriving på begge målformene begynner på mellomtrinnet, 

utan krav til formell meistring.» 

Morsomt. Og en ren språkpolitisk føring selvsagt, 

antakelig kjempet igjennom av en stadig mer 

desperat målbevegelse via aktiv lobbyvirksomhet i 

de rette fora de siste årene. 

Krav til formell mestring og faglighet må vike, ser 

det ut til. 

Her skal altså ingenting lenger være korrekt, 

eller nesten korrekt norsk, for elever på jakt etter 

forbilder og idealer, også språklig. Skriv som du 

lyster, skriv som du snakker. Dette er mitt språk. 

Lærer, respekter det! Mer ettergivende og kravløs 

SV-ideologi skal man lete lenge etter for å fi nne et 

bedre eksempel på. 

Ellers så ser det ut som det lett «megalomane» 

og hybrisaktige over norskfaget i skolen bare øker 

med endringsforslagene som nå ligger ute, i hvert 

fall i den videregående skolen, og når det gjelder 

kravet til sidemålskompetanse for elevene. 

Ja, det ser faktisk ut som eksamenskravet kan 

øke. Obligatorisk eksamen i sidemål for alle videregående-elever. 

Enten to målformer på samme dag 

(huff!) eller to eksamener med én målform hver dag, 

eller på forskjellig trinn, alternativ to og tre? 

Her ser det ut til at det blir mer språklig forvirring 

og kaos, til tross for føringene fra Kunnskapsdepartementet 

– og antakelig større rettebyrde og 

mer arbeid for norskhestene i skolen. Det var vel 

ikke akkurat det vi trengte? 

Og greier man å skrote arbeidstidsavtalen i skolen 

i tillegg, slik man nå forsøker i Danmark og slik 

Kristin Clemet og Høyre nå varsler at de ønsker, så 

kan norske lærere – og særlig norsklærerne kanskje, 

gå harde tider i møte. Enda hardere. 

Og la oss merke oss dette utsagnet fra en fjesbokbruker 

nylig, lett omskrevet: «Skoleforskning og 

skoleføringer der man tar hensyn til rammefaktorene 

i skolen, er det få politikere som er interessert 

i .» Hvem som betaler prisen, er man mindre interessert 

i, ser det ut til. 

Knut Michelsen | lektor i videregående skole

For bemanningsnorm 

Kvalitet i barnehagen 

Våre barn fortjener det beste. Gode barnehager 

med nok voksne er en forutsetning for et godt 

kvalitativt pedagogisk tilbud. Utdanningsforbundet 

støtter derfor forslaget om bemanningsnorm og 

pedagognorm i barnehagen, foreslått av regjeringens 

eget Øie-utvalg. 

Bemanningen i norske barnehager har ikke økt 

i takt med den store utbyggingen av barnehageplasser. 

Dette går hardt ut over kvaliteten i barnehagen. 

Det regjeringsoppnevnte Øie-utvalget 

peker på at all forskning tilsier at nok bemanning 

og rett kompetanse er de aller viktigste kvalitetselementene. 

Utdanningsforbundet mener at de 

viktigste kvalitetskriteriene må lovfestes, og er 

enig med Øie-utvalgets forslag som innebærer en 

generell bemanningsnorm som betyr én ansatt per 

tre barn under tre år eller én ansatt per seks barn 

over tre år, samt en skjerpet pedagognorm, som 

betyr én pedagog per seks barn under tre år, og én 

pedagog per 12 barn over tre år. 

Virkeligheten i dag er noe helt annet. I enkelte 

barnehager er det fire voksne på 14 barn under tre 

år. Utfordringen er at disse fire voksne ikke er på 

jobb samtidig hele dagen: Det er sykdom, møter og 

foreldresamtaler skal gjennomføres. I praksis er 

det dermed ofte kun to voksne på 14 barn under 

tre år store deler av dagen. 

Den ferske undersøkelsen «Hvordan få førskolelærere 

til å bli i barnehagen og hvordan bringe 

reservestyrken tilbake?» gjennomført av TNS 

Gallup, viser at lærere trives godt i barnehagen. 

Har du mykje på hjartet? 

Utfordringen er når det er for få ansatte på jobb, 

for få pedagoger og stadige økonomiske kutt, som 

vanskeliggjør det å gi et godt pedagogisk tilbud 

til barna. Vi får en ond sirkel når bemanningen blir 

dårligere, og flere velger å forlate yrket. Dette 

går utover kvaliteten i barnehagene og tilbudet til 

barna. 

Et minstekrav til antallet voksne i barnehagen 

og et minstekrav til antallet barnehagelærere er 

viktig for foreldre, barn og ansatte. Dette henger 

sammen. Det blir meningsløst å ha en pedagognorm 

uten en klar kobling til en bemanningsnorm. Det 

er viktig for alle i barnehagen at det er nok voksne 

til å ta seg av barna. Det er like viktig at det er nok 

barnehagelærere til å oppfylle de pedagogiske 

ambisjonene myndighetene har for barnehagen. 

Utdanningsforbundet Møre og Romsdal stiller 

seg bak et krav til regjeringen om å lovfeste en 

generell bemanningsnorm og en pedagognorm når 

Stortingsmeldingen om framtidens barnehage 

legges frem til våren. Vi er ikke alene om å støtte 

dette. Foreldreutvalget for barnehagen, Fylkesmennene, 

høgskolene, barneombudet med flere, 

gir også sin støtte. Vår oppfordring til de lokale 

folkevalgte er å engasjere seg i denne saken. Vi 

minner om at det haster. De som har ansvaret, må 

ta ansvar! 

Utdanningsforbundet Møre og Romsdal 

Borghild Moe, fylkesleder og 

Hilde Holmeide aandahl, fylkesstyremedlem 

Til «Stopper veileder om el-overfølsomme» på utdanningsnytt.no 

Hvem skal man ta alvorlig? 

Se dokumentaren Resonance - Beings of frequency: 

https://vimeo.com/54189727 . 

Interessant er det at når uavhengig forskning 

kan vise til flere og flere studier som peker på 

helsefare fra for eksempel mobilmaster, wi-fi 

og mobiltelefoner, så kjemper regulative myndigheter 

med nebb og klør for å undertrykke den 

samme informasjonen. Statens Strålevern og Folkehelseinstituttet 

ser ut til å ha en felles agenda 

her, og den ser ut til å være å spre mest mulig 

desinformasjon om dette temaet. Spørsmålet 

blir da: Hvem skal man ta alvorlig? De som stadig 

vekk viser til industri-sponsede studier som viser 

det industrien viser, eller forskning som viser at 

stråling kan ha en svært negativ effekt på helse 

for mennesker og dyr? Hadde det ikke vært en idé 

å ta innover seg hva uavhengig forskning viser, og 

vektlegge det, fremfor å stadig fly i skjørtekantene 

til industrien? Eller hva, Statens Strålevern 

og Folkehelseinstituttet? Takk til Folkets Strålevern 

og den viktige jobben de gjør! 

tore B. Krudtaa 

Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, 

innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane 

kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du 

debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større 

for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. 

For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 

12.000 og 17.000 teikn. 

Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no 

Underrapportert 

Tibet i flammer 

Nesten 100 tibetanere, for det meste munker og 

nonner, har så langt tent på seg selv som en flammende 

protest mot det kinesiske styret i Tibet. De 

fleste er døde og forteller med all tydelighet hva 

mange mener om Folkerepublikken Kinas styre og 

brutale okkupasjon av Tibet. Dette er utvilsomt 

fjorårets mest underrapporterte begivenhet! 

Kineserne forsøker med alle tenkelige og utenkelige 

midler å legge lokk på begivenhetene, og 

spesielt er disse flammende protestene et ømtålig 

tema – for å si det pent. Knyttneven er som 

vanlig svaret på disse fortvilte protestene, og det 

er forbundet med strenge straffer å forsøke å 

formidle til omverdenen hva som skjer i Tibet. Det 

overrasker neppe noen at det som vanlig er Dalai 

Lama og eksilregjeringen i Nord-India som får 

skylden for å stå bak disse splittelsesaksjonene 

for å skade kinesiske myndigheter. Kineserne tviholder 

på myten om at Dalai Lama ønsker at Tibet 

skal bryte med Folkerepublikken Kina og danne en 

egen, uavhengig tibetansk stat. 

Dette er så feil som det kan bli. Dalai Lama har 

for lengst akseptert selvstyre innenfor Folkerepublikkens 

grenser. Han har helt klart akseptert 

kinesisk kontroll med forsvars- og utenrikspolitikk. 

Men man krever respekt for tibetansk kultur, religion 

og respekt for menneskerettighetene. Også i 

Tibet. 

Folkerepublikken Kina tror imidlertid at tiden 

arbeider for deres sak. Etter Dalai Lamas død har 

de nok planer om å få utpekt en ny og lojal Dalai 

Lama. Og dermed skulle Tibet-spørsmålet være 

løst! Det gjenstår å se om dette slår til. Det motsatte 

kan like godt skje. Unge, sinte tibetanere kan 

ta både til gatene og opp i fjellene for å kjempe 

for et uavhengig Tibet og forkaste den nåværende 

Dalai Lamas ikke-voldelige linje. Derfor burde det 

absolutt være i Folkerepublikkens interesse å få 

til en forhandlingsløsning med den nåværende 

tibetanske eksilregjeringen. Dalai Lama har som 

kjent gått av som tibetanernes politiske leder. 

Ingen burde være tjent med at disse flammende 

protestene også i 2013 blir en del av Tibets triste 

hverdag! 

nils tore gjerde 

43 | Utdanning nr. . 3/8. februar 2013


Debatt 

Utfordringer 

Belæring via Facebook 

Nylig (medio januar 2013) så jeg denne posten 

på Facebook som forklarer hvor positivt det er å 

snakke om «learning differences», et ord forfatteren 

av teksten stavet feil, istedenfor «learning 

diffi culties». Konge! Kjempefi nt! Endelig har noen 

knekt den pedagogiske gåten vi pedagoger ikke er i 

stand til å løse selv! Tusen hjertelig takk! Jeg skrev 

en muligens mindre høfl ig kommentar om at dette 

var pensum på lærerhøgskolen allerede i 2001 

(Høgskolen i Bergen), at landets pedagoger var klar 

over dette, og at vi hver dag gjør vårt beste, noe 

som kanskje ikke er like lett om en har en klasse på 

31 elever, som jeg hadde i fjor. Jeg klarte heller ikke 

å la være å kommentere at det er en viss forskjell 

på «learning differences» og «learning diffi culties». 

«Learning differences» er veldig generelt, da ingen 

elever har samme oppnåelse ved lik læringsstrategi. 

Alle elever lærer på forskjellige måter. «Learning 

diffi culties» er noe bare noen få elever har. Det 

betyr at de har store problemer å tilegne seg faget, 

Fremmed nynorsk 

uansett didaktisk metode. 

Ja, forfatteren av teksten omtaler seg selv som 

pedagog, men jeg mener hun bommer litt. Kall det 

«læringsvansker», kall det «læringsforskjeller» – 

hvordan skal dette hjelpe elevene til å tilegne seg 

stoffet? Og hva blir vår utfordring? Å stryke ordet 

«læringsvansker» fra det pedagogiske vokabular? 

Hvilken fordel vil elevene ha av dette? 

Litt av min frustrasjon er at den som delte denne 

posten på Facebook, ikke er pedagog, og det er heller 

ikke de fl este som har trykket «liker» på den. 

Dette er nok et tegn på at vi lærere har et yrke 

komplett blottet for status – kvinnen/mannen i 

gaten kjenner jo vårt eget yrke bedre enn vi selv 

gjør! Og ikke nok med det, de – hvis utdanning er 

uviss – kan lære oss mer enn våre statlige utdanningsinstitusjoner! 

Har jeg virkelig pådratt meg 

over 400.000 kroner i studielån for å la meg belære 

via Facebook av lekmenn hva mine 7 år lange studier 

ved både høgskole og universitet ikke er intel- 

ligente nok til å lære meg? 

Hjelp meg, vær så snill… (Men helst ikke gjennom 

lekmenn på Facebook.) 

Jørgen Hordnes 

lektor med tillegg 

Sidemåls opplæring for nynorskens skyld 

Som svar til Henning Fjørtofts innlegg «Kan 

nynorsken reddes med karakter?» skriver mållagets 

leder Håvard B. Øvregård at opplæringen 

i sidemålet vil bli svekket hvis antall karakterer i 

norsk reduseres. Jeg må si meg enig i hans vurdering. 

For de fl este elever er nok karakteren den 

eneste grunnen til å lære seg å skrive på sidemålet. 

Tanken på eksamen skremmer dem gjennom 

sidemålsopplæringen. 

Men er det rimelig at elever med nynorsk som 

hovedmål skal få konkurransefortrinn? Dette 

spørsmålet svarer ikke Øvregård på. Språkrådet 

skriver i sitt brev til Kunnskapsdepartementet 

at de ønsker dette konkurransefortrinnet for 

nynorskbrukerne. Nynorskelevene har en fordel, 

i og med at de møter både nynorsk og bokmål 

daglig. Dette bidrar til at de får bedre karakterer 

i begge målformene. Denne fordelen ønsker 

Språkrådet at nynorskelevene skal beholde. Når 

Språkrådet har dette som begrunnelse for å fortsette 

ordningen vi har i dag, sier rådet indirekte 

at vi bruker karakteren til å undertrykke elever i 

bokmåldominerte områder. 

I områder der bokmålet dominerer, er faktisk 

norskfaget det eneste stedet elevene møter sidemålet. 

Ellers ser de aldri en nynorsk tekst. NRK, 

som har noe teksting på nynorsk, er ikke lenger 

et interessant medium for ungdom. Deres verden 

er blottet for tekster på nynorsk. Språket er fullstendig 

fremmed for elevene. Det er en uoverkommelig 

oppgave for norsklærere og elever å bevare 

det. Å endre samfunnet slik at elevene møter 

nynorsk oftere, er også en umulig oppgave. 

I tillegg vil kunnskapsminister Kristin Halvorsen 

gi elever som velger nynorsk som hovedmål, 

tilleggspoeng. Bokmålelevene skal virkelig 

måtte kjempe for plassene ved universiteter og 

høyskoler. 

Mållaget og Språkrådet legger til grunn et 

skolesyn som ikke er gunstig for samfunnet. De 

ønsker å språkpolitisere skolen, sidemålsopplæringen 

er der for nynorskens skyld, ikke for elevenes. 

Elevene, derimot, vil gå på skolen for å utvikle 

seg og for å lære noe de kan bruke i samfunnet når 

de kommer ut i det. Hvem ønsker å være brikker i 

et språkpolitisk spill? 

Språket må være et middel til å uttrykke kunnskaper 

og tanker, ikke et mål i seg selv, slik Mål- 

I områder der bokmåley dominerer, er faktisk norskfaget 

det eneste stedet elevene møter sidemålet. 

iLL.foto: HARALD F. WOLLEBÆK 

laget og Språkrådet ønsker. Derfor er det på tide å 

avvikle sidemålsopplæringen. 

Helene fæste

Til Utdannings artikler om spesialundervisning i Finland 

Vinklet perspektiv 

Jeg er overrasket over vinklingen av Utdannings 

artikler i 21/2012 om spesialundervisning i 

Finland. 

I en artikkel blir lærerfagforeningens uvilje mot 

integrering løftet fram. Utdannings konklusjon 

stemmer ikke med virkeligheten. Da reformen ble 

diskutert, var ministeriets syn at den burde være 

kostnadsnøytral. Lærerfagforeningen i Finland 

mente først og fremst at reformen ville føre til 

merarbeid for lærerne, uten noen form for økt 

lønn eller arbeidstidskompensasjon, og stilte seg 

derfor avvisende til lovendringen. 

I og med at lovendringen ble godkjent og de 

sentrale, nasjonale læreplanene (som ligger til 

grunn for de lokale læreplanene) ble revidert, kan 

lærerne ikke lenger avvise lovendringen, men må 

i stedet forsøke å innpasse den i hverdagen på 

best mulig måte. For et vellykket resultat kreves 

innsats fra hver eneste lærer. 

Tolkningen, at lærerfagforeningen OAJ skulle 

gjøre en utredning om lærernes innstilling til 

integrering, er feil. Lærerne i Finland sliter med 

samme problemer som sine nordiske kolleger, 

nemlig en økende arbeidsbelastning. OAJ utreder 

derfor nå hvordan lovendringen om elevenes rett 

til støtte har påvirket arbeidsbelastningen for 

lærerne. Også Riksdagen har vist interesse for 

nettopp dette. 

I en lengre artikkel i Utdanning med tittelen 

«Utenforlandet» beskrives hvordan spesialundervisning 

gjennomføres ved en skole i Esbo i Finland. 

Her beskrives en måte å drive spesialundervisning 

på, men lovendringen omfatter ikke bare spesi- 

Hvem skal redde velferdsstaten? 

Økte skatter!? 

UNIO-leder Anders Folkestad vil ha økte skatter 

for å redde velferdsstaten. 

Riktignok har sola snudd, men solstikk så tidlig i 

sesongen er heller uvanlig. 

Er det underbetalte lærere, sykepleiere og 

politi som skal redde velferdsstaten, mens millionærene 

blir flere og rikere? Skal noen betale høyere 

skatt, må det være de som har råd til det: Folk 

med kunstig høye inntekter, for eksempel over én 

million kroner. 

Hvis vi slutter å være sosialkontor for hele 

verden, har vi kanskje penger nok til landets egne 

alundervisning, men mye mer. Forandringen innebærer 

at læreren skal differensiere (elevtilpasse) 

undervisningen, veilede eleven og gi støtteundervisning. 

Støtteundervisning innebærer midlertidig 

ekstrahjelp til en elev som ligger etter, for eksempel 

på grunn av sykdom. Støtteundervisningen gis 

vanligvis av den læreren som underviser eleven i 

faget til daglig. Det trengs ingen formelle vedtak 

for at en elev skal få støtteundervisning. Dette 

bestemmes i stedet av den enkelte læreren ved 

behov. Dessuten skal det legges vekt på samarbeidet 

mellom hjem og skole, slik at foreldrene får 

bedre innsyn i barnas skolegang. 

Mot slutten av artikkelen kan leseren få den 

oppfatningen at skolene får ekstra ressurser for 

spesialundervisning. Kommunene får ikke ekstra 

ressurser fra staten for den type spesialundervisning 

som beskrives i artikkelen, men jeg vet at 

Esbo kommune fordeler sine ressurser slik det 

gjengis i artikkelen. Slik gjøres det i en del, men 

ikke alle kommuner. 

Intet skolesystem er perfekt, men via en dialog 

i positiv tone er jeg overbevist om at skolen i Norden 

kan utvikles. 

Lærerfagforeningen i Finland har som grunnleggende 

oppgave å sørge for at lærerne ikke 

pålegges nye arbeidsoppgaver uten tilleggsgodtgjørelse 

eller kompensasjon gjennom omfordeling 

av arbeidsoppgaver innenfor nåværende 

arbeidstid. 

Christer Holmlund | forbundssekretær 

Finlands Svenska Lärarförbund (FSL) 

iLL.foto: INGER STENVOLL 

innbyggere. Men det er tydeligvis viktigere for 

Jens og kompani å få stjerner i boka i FN, enn å bry 

seg så mye om landets egne innbyggere. 

Karl-Erik Larsen 

Delta i debatten på utdanningsnytt.no 

Jul i eget land 

Deilig er jorden 

20. desember 2012 var hele Furuset kirke stappfull. 

Stappfull av for det meste mørkhudete barn 

og unge i alderen 7–16 år. Noen var etnisk norske, 

men majoriteten hadde opprinnelse fra andre 

verdensdeler. Det var en stemningsfull, kald vintermorgen. 

Både voksne og barn hadde tatt på seg 

sitt varmeste ulltøy og vandret til Furuset kirke fra 

Gran og Jeriko skole. Vi opplevde vinteren bitende 

vakker i det gryende dagslyset på vår vei til kirken. 

Kirketjeneren måtte hente alle ekstra kontorstoler 

for at vi skulle få plass. Endelig kunne orgeltonene 

bruse, mens elever fra Gran skole utgjorde den 

majestetiske prosesjonen vi alle hilste; andektig 

stående, og stille. 

Elevene skred ned og opp i kirkerommet i sine 

handlinger; lesninger, fremføringer av evangeliet, 

sanger og lystenning. Alle i kirken fulgte med. 

Ingen var opptatt av noe annet enn det som foregikk 

i dette store kirkerommet. Derfor var det så 

oppmerksomt stille overalt. Presten guidet oss 

gjennom vår gudstjenestereise. Plutselig oppstod 

det en dialog mellom presten og en dukke borte 

ved krybben, om en stor presang omgitt av et lysskinn. 

Så bruste orgelet igjen. Så sang et lite kor 

nydelige julesanger for oss. Og før vi visste ordet 

av det, stod vi alle samlet og sang den vakreste 

av alle folkets sanger, finalesangen: «Deilig er 

jorden». Alle sang, alle var samlet, og alle var tilfredse 

over å ha opplevd det samme – at det ble 

satt i regi og system for oss i den viktige høytiden: 

Julen! «Hvorfor er dette så merkverdig?» spør du. 

Det er på en måte det det ikke er – merkverdig. 

Bare deilig at vi alle sa til hverandre etterpå at 

det var fint at det var slik det var. Det var godt at 

vi fra Jeriko skole opplevde et ungdomstrinn fra 

Gran skole som ble henvist til de bakerste radene; 

at de satt musestille og ikke bølla en eneste gang. 

Det var tilfeldig og passende at jeg ble sittende 

sammen med sosiallæreren på Gran, fikk hilst og 

samtalt med henne om hvor fantastisk flinke Gran 

skole var til å få med seg majoriteten i kirken- de 

som nesten ikke har etnisk norske elever! Vi ble 

kjent med våre naboer, og fryktet dem ikke. 

Takk til kirken, som bidro til at vi knyttet kjærlighetens 

hellige bånd og lovet å elske hverandre. 

Mari Braanaas 

assisterende rektor ved Jeriko skole 



Debatt 

Fagforeningsvennlige Høyre? Til «Mattesuksess med nivå deling» på utdanningsnytt.no 

Clemet på 

krigsstien 

Kristin Clemet er igjen på krigsstien mot lærerne. 

Jeg vil anbefale leserne av Utdanning å gå inn 

på «Clemet.blogg.no» og lese hennes innlegg 

«Skolerevolusjon i Danmark? Om en dypt bevart 

hemmelighet.» 

Kanskje får dere hakeslepp? 

Her er kortversjonen av innlegget: «Hemmeligheten» 

hun henviser til, er lærernes arbeidstidsordning, 

inkludert sommerferien. Skolerevolusjonen 

i Danmark går på at Kommunenes Landsforbund 

(KL) skal sette hardt mot hardt for å få slutt på 

arbeidstidsavtalen. Den danske arbeidstidsavtalen 

er på linje med den norske. Clemet hyller 

forøvrig den danske sosialistregjeringen, som, 

ifølge henne, støtter KL fullt ut. Hun håper at alle 

nå står sammen om dette til fagforeningen gir seg. 

I den sammenhengen skryter for øvrig Clemet av 

at hennes mindretallsregjering i sin tid gjorde det 

som «alle» visste burde gjøres, nemlig å overføre 

forhandlingsansvaret for lærerne til KS. 

Mange av oss vil tenke at dette føyer seg inn i 

et mønster når det gjelder Clemets holdninger til 

lærerne. Som minister annonserte hun at «udugelige» 

lærere burde sparkes. Vi kan vel vanskelig 

tenke oss at en ny justisminister starter med å si 

at «udugelige» politifolk skal sparkes, eller at en ny 

arbeidsminister sier at «udugelige» Nav-medarbeidere 

må sies opp. 

Derfor vil jeg oppfordre mine kolleger til å lese 

Clemets innlegg, så dere selv får se hvilke holdninger 

Høyre-politikeren målbærer. 

Ekstra interessant er dette i et valgår der 

Høyre frir til lærerne og markedsfører seg som 

fagforeningsvennlig. 

Nei, Høyre får ikke min stemme denne gangen 

heller! 

Her fi nner dere Clemets innlegg: http://clemet. 

blogg.no/1354655906_skolerevolusjon_i_dan.html 

gunnulv Hellesylt 

Lillestrøm videregående skole 

Kristin Clemet. 

foto: TOM-EGIL JENSEN 

Ros til Strinda og 

kritikk til Terje Ogden 

Jeg synes det er helt fantastisk det Strinda videregående 

skole har fått til. Det er helt tydelig at 

dette fungerer og at Strinda har funnet en god 

oppskrift. Terje Ogdens kritikk faller på sin egen 

urimelighet når han først kritiserer resultatene 

ved å antyde en bevisst eller ubevisst triksing med 

tallene bak: «... i praksis har det vist seg at en ikke 

sjelden får det resultatet en ønsker seg». Deretter 

følger han opp med at «forskning har vist at de 

svakeste elevene ikke blir løftet opp, og at det i 

særlig grad går ut over dem å være nivådelt...» og 

i tillegg sier han at «det er såpass mye forskning 

som viser at det ikke er heldig med nivådeling.» 

Det første sitatet viser at Terje antyder en 

hel del når det gjelder resultatene til Strinda 

videregående skole, og de to andre sitatene fal- 

Ingen bombe 

Det er ingen bombe at et slikt opplegg fungerer. 

Ei heller er det en bombe at en velkjent skoleforsker 

som skriver pensumbøker i pedagogikk, 

nekter å godta at dette kan ha noe for seg. Det 

er i det hele tatt et meget fornuftig opplegg. Jeg 

har selv undervist i matematikk i fl ere år på ungdomstrinnet, 

og det er ingen tvil om at «alle skal 

lære det samme» er fullstendig meningsløst. Ved 

felles undervisning vil det bli for lett for noen, for 

vanskelig for noen, men passelig for middelmådighetseleven. 

Nivå- og/eller kjønnsdeling ville i 

mange tilfeller vært særdeles gunstig, spesielt 

For omtrent to år siden, 6.1.11, hadde Dagsavisen 

et stort oppslag om hvordan elevene opplever 

skolen. Overskriften var «Mister motivasjon hvert 

eneste år». Professor ved NTNU, Einar Skaalvik, 

mener etter å ha gjort en undersøkelse med 8971 

elever, at skolen burde tilrettelegge for valgfag 

også i de skriftlige fagene. Læreplan i for eksempel 

matematikkfaget for grunnskolen er altfor 

ambisiøs og omfattende. Faget burde vært delt 

i en mindre grunnleggende del, og en valgfagdel 

for dem som ønsker det. Elever som har spesielle 

evner på andre områder, eksempelvis språk, kan 

lære seg grundig de grunnleggende matematiske 

ferdigheter og fordype seg i emner innenfor 

ler på argumentet i det første sitatet. Det er helt 

riktig at man ofte får det resultatet man vil ha, 

uten at jeg vil antyde at resultatene til Strinda 

videregående skole skyldes dette. Poenget er at 

dette i aller høyeste grad også er aktuelt i forskningen 

Terje Ogden henviser til. Hvorfor kan han 

ikke heller være ydmyk og innrømme at dette er 

interessante resultater? Før han uttaler seg mer 

kan han kanskje sjekke opp ordningen på Strinda 

videregående skole nærmere, slik at han vet hva 

han snakker om! Stå på, Strinda! Jeg ser frem til 

den dagen en tilsvarende ordning er innført i alle 

skoler i Norge der det er hensiktsmessig! 

dåreth ohrvik 

i matematikk. Tilpasset undervisning kan løses 

på mange måter, men det som er blitt gjort her, 

virker absolutt som en fornuftig løsning. At Ogden 

nekter å innse at dette kan ha noe for seg, minner 

mest om «kjønnsforskerne» som ble avslørt 

i Harald Eias program Hjernevask. De nektet for 

at utenlandske forskere som mente det var en 

forskjell på kjønnene fra naturens side, kunne ha 

et poeng. Enhetsskolen? Nei, middelmådighetsskolen, 

det er et mer passende navn. 

Jon Leknes 

Flere valgmuligheter 

språk. Allerede i oktober 2010 fi kk Kunnskapsdepartementet 

på bordet rapporten «Matematikk 

for alle . . . men alle trenger ikke kunne alt». Den 

oppnevnte faggruppen mente også at målene for 

matematikkfaget er altfor store, og at elevene bør 

gis anledning til å velge videre fra et grunnpensum. 

Kristin Halvorsen plasserte rapporten på et 

trygt støvsamlersted. Det må være viktigere at en 

snekker er trygg på forskjellen mellom millimeter 

og centimeter, enn at vedkommende kan løse kvadratiske 

likninger. 

Per Ødegaard

Grunnskolen som fellesarena 

Forkynnelse i 

skolen forbudt 

siden 1969 

Det er skolens oppgave å gi elevene kunnskap om 

tradisjoner og religioner i samfunnet. Den offentlige 

skolen skal og kan ikke være en reklamekanal for en 

religion som systematisk får ta av elevenes og de 

ansattes tid. 

I 1969 sluttet kristendomsundervisningen å være 

en del av statskirkens dåpsopplæring. Under en gudstjeneste 

foregår det per defi nisjon forkynnelse. Høyesterett 

har, i kjølvannet av RLE-dommen mot Norge 

i Menneskerettighetsdomstolen, slått fast at det ikke 

er anledning til å drive med aktiviteter som er egnet 

til å påvirke elevene til å bli kristne eller religiøse i 

videste forstand. 

Med alt dette i bakhodet, les hva Den norske kirke 

selv sier at en gudstjeneste er: 

● «Gudstjenesten er stedet der de kristne trer fram 

som en menighet, et fellesskap av mennesker som 

deler troen på Gud.» 

● «Gudstjenesten skal være stedet der en kan feire 

Jesu oppstandelse og oppleve Guds nærvær og nåde.» 

● «Gudstjenesten er ikke noe man overværer, hører på 

eller er til stede ved. Det er noe man gjør.» 

Nå er det en fritaksmulighet fra gudstjenestene, og 

man får regne med at det kun er barn av foreldre som 

ønsker det, som deltar. 

Gudstjenestene arrangeres per defi nisjon heller 

ikke i undervisningstid, da forkynnelse i skolen er 

forbudt. Gudstjenestene foregår dermed i en mystisk 

«gråsonetid». 

Når en bestemt religion får gjennomføre sine arrangementer 

i skoletid og i samarbeid med skolen som 

institusjon, er dette soleklar diskriminering, og dermed 

et menneskerettighetsbrudd. Samrøret skole-kirke gir 

inntrykk av at skolen har en religiøs agenda, noe den 

ifølge alle gjeldende lover og forskrifter ikke skal ha. 

Foreldre som ønsker at barna skal delta i gudstjenester, 

er utmerket godt i stand til å besøke kirken på 

fritiden. 

Grunnskolen er en fellesarena der likestilling og likeverd 

er grunnleggende verdier, og der diskriminering 

er noe man ellers aktivt motarbeider. Det er en menneskerett 

å holde sin religiøse tilhørighet hemmelig 

– men ved å måtte ta stilling til barnets deltagelse på 

gudstjenester i offentlige institusjoner, må foreldrene 

enten avsløre sin religiøse tilhørighet eller la barna 

delta på en religionsutøvelse de egentlig ikke ønsker. 

Kjell Roll Elgsaas 

Rett 

på sak 

Sentralisering 

Mellom bakkar og berg… 

…fi nner du gjerne en lærerutdanningsinstitusjon. 

Nærmere 

30 av dem. Er dette av hensyn 

til distriktene, eller er det uforsvarlig 

bruk av fagkompetanse? 

I Norges off entlige utredninger (NOU) 2008:3 

«Sett under ett» kommer det mye omtalte 

«Stjernø-utvalget» med fl ere bekymringer 

rundt strukturen i norsk høyere utdanning. De 

er bekymret for kvaliteten på de korte profesjonsutdanningene, 

som lærer-, sykepleier- og 

ingeniørutdanningene. Noen av grunnene til 

bekymringen er små fagmiljøer, en stor andel 

studenter som benytter seg av desentraliserte 

tilbud, og svak søkning til de mindre utdanningsinstitusjonene. 

Utvalget kommer også 

med et direkte forslag: «All høyere utdanning 

i Norge samles i 8-10 fl ercampusuniversiteter 

med tyngdepunkt i ulike deler av 

landet». Dette var selvsagt en kontroversiell 

anbefaling, spesielt i et land som gjør det vi 

kan for å være distriktsvennlige. Responsen 

var at konsekvensene av dette ville bli fatale, 

og at uten lærerutdanning i distriktene ville 

vi heller ikke rekruttere lærere til distriktene. 

Den kommende lærermangelen ble brukt som 

hovedargument, og det så ut til at det kontroversielle 

forslaget skulle forbigås i stillhet. 

Finland tilbyr lærerutdanning ved kun 

åtte universiteter. Disse universitetene har et 

kompetent fagmiljø, lange tradisjoner med 

lærerutdanning og dedikerte studenter som 

har jobbet hardt for å få starte på lærerutdanningen. 

I Norge ser vi ofte til Finland når vi 

skal fi nne et land å strekke oss etter. Med god 

søkning til lærerutdanningene, høye opptakskrav 

og intervjuer for å få starte på utdanningen, 

masterløp og en lærerutdanning som ikke 

Jan Ola Ellingvåg 

leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 

foto MARIANNE RUUD 

har hatt en eneste stor reform siden 70-tallet, 

peker lærerutdanningen i Finland seg ut som 

en vinner, og nærmest en fasit på hvordan god 

lærerutdanning skal være. 

Det må ikke være tvil om at Finland har 

gjort noe riktig ved å sentralisere lærerutdanningen. 

Ved å samle fagpersoner, fagmiljøer 

og kompetansen til større utdanningsinstitusjoner 

får man helt unike forhold til å kunne 

drive, og ikke minst utvikle, gode lærerutdanninger. 

Noe som tar meg videre til mitt neste 

poeng: 

De få reformene, eller rettere sagt, omstillingene 

som har vært i fi nsk skole og utdanning 

siden 1970-tallet har vært styrt innenfra, 

fra profesjonen selv. Her i Norge var til og med 

utvalgene som skulle se på læreplaner i norsk 

lærerutdanning, politisk oppnevnt og i noen 

grad også styrt av politikerne. Departementet 

og Stortinget har siste ord når nye rammeplaner 

skal vedtas, ikke de som faktisk driver 

lærerutdanning på daglig basis. 

Kan det å samle fagkompetanse til åtteti 

fl ercampusuniversiteter være et ledd i å 

gi profesjonen eierskap til egen utdanning? 

Kan vi på denne måten få en lærerutdanning 

tilpasset skolens behov, ikke politikernes? 

Hvilke konsekvenser vil det å tilby lærerutdanning 

på færre utdanningsinstitusjoner ha 

for rekrutteringen av lærere til distriktene? 

Pedagogstudentene tar utfordringen og skal 

debattere sentralisering av lærerutdanning 

på vårt landsmøte i Hurdal 11. -14. april. Jeg 

gleder meg til en opphetet debatt med delte 

meninger og synspunkter! Enten vi ønsker å 

følge Stjernø-utvalgets anbefaling om åtte-ti 

fl ercampusuniversiteter eller gå vår egen vei, 

skal det ikke være tvil om at Pedagogstudentene 

setter kvalitet i utdanningen foran alt 

annet.

Kronikk 

Matematikk 

Kompetansegivende kurs styrker lærerne! 

48 | Utdanning nr. 3/8 . februar 2013 

Ellen Konstanse 

Hovik 

Helga Kufaas 

Tellefsen 

Ansatte ved Høg skolen 

i Oslo og Akershus 

BEggE FOtO: PRIVAT 

Vi underviser lærere som deltar 

i videreutdanningsprogrammet 

«Kompetanse for kvalitet» ved 

Høgskolen i Oslo og Akershus 

(HiOA) i faget matematikk. I den 

forbindelse har vi gjennomført en 

undersøkelse for å få vite noe om 

erfart nytteverdi av studiet. 

iLLUStRaSJOn Lars Aurtande | lars@aurtande.no 

Innledning 

I hvilken grad opplever lærerne at gjennomføring 

av kompetansegivende kurs i matematikk påvirker 

deres daglige arbeid i skolen? 

I denne artikkelen vil vi presentere resultater 

fra undersøkelsen: Refl eksjoner skrevet av lærerne 

underveis i studiet, og en spørreundersøkelse som 

ble foretatt et halvt år etter at lærerne hadde gjennomført 

studiet. Bidrar våre kurs til at deltagerne 

opplever at de har endret egen praksis som matematikklærere? 

Hvordan er det med spredning av 

kompetanse til resten av kollegiet? Hvordan benytter 

ledelsen seg av deltagernes kompetanse? 

Kompetanseutvikling og endring av 

lærernes undervisning 

Gustavsson og Myrberg (2002) konkluderer med at 

av alle ressursfaktorer i skolen er lærernes kompetanse 

den enkeltfaktoren som har størst betydning 

for elevers læring. Studier viser at det er sammenheng 

mellom læreres kompetanse i matematikk 

på det nivået de underviser, og elevers læringsutbytte 

(Darling Hammond 2000, Monk1994). 

«Kompetanse for kvalitet» er i hovedsak en 

strategi for videreutdanning av lærere for å styrke 

elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen 

gjennom å øke lærernes faglige, fagdidaktiske og 

pedagogiske kompetanse. Forskning viser at videreutdanning 

gir størst eff ekt på elevenes læring når 

den er knyttet til lærerens daglige arbeid i skolen 

(Hagen og Nyen (2009). Studiet er praksisrettet ved 

at lærerens egen yrkespraksis knyttes til og brukes 

som utprøvningsarena og refl eksjonsgrunnlag for 

videreutdanningen. Ifølge en rapport fra Oxford 

Research og Danmarks Pædagogiske Universitetsskole 

(2011) fungerer videreutdanningsstrategien 

for lærere godt når det gjelder kvaliteten på 

tilbudet. En utfordring ligger imidlertid i skolenes 

tilrettelegging for videreutdanning og mulighetene 

for å dele nyvunnen kunnskap i ettertid. 

Studiet 

Vi har to studier i matematikk ved HiOA. 1MU 

(matematikk for ungdomstrinnet) er et kurs for 

lærere på mellom- og ungdomstrinn. 2MU bygger 

på 1MU og er et kurs først og fremst for ungdomstrinnet. 

Studiene gir 30 studiepoeng hver. 

De er bygget opp likt og består av seks todagers 

samlinger. Mellom samlingene arbeider lærerne 

i kollokviegrupper med prosjektoppgaver knyttet 

til egen praksis. Vi er så godt som alltid to 

lærere til stede under samlingene. Dette gir rom 

for variasjon og gjør at vi kan spille på hverandre. 

Studiet omfatter ulike emner knyttet til matematikkfaget 

og til undervisning og læring i matematikk. 

Det matematikkfaglige innholdet er valgt 

ut fra sentrale emner innen matematikk på ungdomstrinnet. 

Emnene blir behandlet noe utover 

grunnskolens nivå for å gi grunnlag for en dypere 

forståelse. Det matematikkdidaktiske arbeidet 

skal gi studentene kompetanse i å planlegge, gjennomføre 

og vurdere undervisning med tanke på 

en bred utvikling av elevers faglige kompetanse. 

Studentene gjennomfører fi re prosjektoppgaver i 

hvert kurs. Eksempler på tema for prosjektoppgaver 

i 2MU er: Diagnostisk undervisning, analysere 

undervisningssekvenser, utvikle et geometrihefte 

og vurdering. 

Lærernes refl eksjoner underveis i 

studiet 

Etter hver prosjektoppgave ble studentene bedt om 

å skrive et lite notat om egen læring og refl eksjon. 

Vi har samlet disse og plukket ut noen sitater fra 

prosjektoppgavene 2. år (2MU) som vi vil prøve 

å sammenholde med de åpne svarene som har 

framkommet via spørreskjemaet. I en studieevaluering 

sier over 20 av 25 lærere at de er svært godt 

eller godt fornøyde med disse oppgavene. 

I prosjektoppgaven som omhandler «diagnostisk 

undervisning», skal lærerne plukke ut noen 

diagnostiske oppgaver innen temaet algebra til sine 

>

Kronikk 

egne elever. Videre skal de analysere elevsvarene 

og utrede hva de vil gjøre videre for å hjelpe elevene 

som gjør feil og har misoppfatninger. Lærene 

sier blant annet: «Det er vanskelig å lage gode 

diagnostiske oppgaver». «Det krever et godt matematisk 

overblikk og kjennskap til elevers misoppfatninger». 

Prosjektoppgave om analyse av transkriberte 

undervisningssekvenser fokuserer på aspekter 

ved lærerkompetanse i matematikk. I analysen 

brukes to rammeverk utviklet for dette: Turner og 

Rowland (2008) og Ball, Th ames og Phelps (2008). 

Lærerne hevder at de gjennom prosjektet har blitt 

mer bevisste på kompetansen som virkelig trengs 

for å være en god matematikklærer. En gruppe 

skriver: «Det å være mattelærer er noe mer enn å 

være matematiker, og det å være mattelærer er noe 

mer enn å være pedagog.» En annen kommentar 

er: «I arbeidet med disse artiklene og undervisningssekvensene 

har vi økt vår bevissthet om 

hvilken kompetanse vi må besitte når vi går inn 

i klasserommet.» 

Den siste prosjektoppgaven handler om vurdering. 

De gjennomgår autentiske elevbesvarelser 

fra hele eksamenssettet for grunnskolen fra eksamen 

2010. I tillegg skal de si noe om hva de legger 

i underveisvurdering, om praksis ved egen skole 

når det gjelder bruk av skoleprøver og nasjonale 

prøver i vurderingsarbeidet, samt om standpunktsvurdering. 

Her svarte hele 24 at de var godt eller 

svært godt fornøyde. Lærerne rapporterte om økt 

innsikt i egen vurderingspraksis gjennom samtaler 

med andre: «Vi har blitt mer bevisste viktigheten 

av helhetsvurdering, slik at vi vurderer det eleven 

kan framfor å trekke poeng for det han eller hun 

ikke kan». «Vi har fått nye ideer til hvordan vi kan 

drive med godt vurderingsarbeid, spesielt når det 

gjelder underveisvurdering.» 

Refl eksjonene fra prosjektoppgaver som for 

øvrig vurderes med godkjent eller ikke godkjent, er 

besvart gruppevis og er ikke anonyme. Sitatene fra 

refl eksjonene tyder på at lærerne har opplevd kur- 

50 | Utdanning nr. 3/8 . februar 2013 

sets innhold som relevant. At responsen i hovedsak 

er så positiv, kan også relateres til hvem som 

melder sin interesse for å ta studiet. Det er nærliggende 

å tro at dette er lærere som har et ønske om 

kompetanseheving, utvikling og endring i tillegg til 

den formelle kompetansen. De møter andre lærere 

med samme innstilling og ønske. 

Utdrag fra spørreundersøkelsen 

For å få ytterligere kunnskap om lærernes oppfatning 

av studiet var vi interessert i hva deltagerne 

ga uttrykk for når det hadde gått en tid 

og de var tilbake i skolehverdagen. Opplever de 

fortsatt innholdet som relevant? Har de endret sin 

undervisning? Opplever de at kollegaer og ledelse 

anerkjenner deres kompetanse som matematikklærere? 

Vi sendte derfor ut et elektronisk spørreskjema 

der de kunne svare anonymt. Spørreskjemaet har 

lukkede spørsmål med påfølgende åpne spørsmål 

om begrunnelser for svaret de gav på de lukkede 

spørsmålene. Vi har samlet de åpne svarene som 

går igjen hos mange i kategorier. Utdrag fra disse 

presenteres for å belyse svarene på spørreskjemaet 

ytterligere. 

Totalt 29 lærere gjennomførte 2MU 2010/2011, 

16 av disse tok 1MU 2009/2010 ved HIO. 21 lærere 

svarte på spørreskjemaet. Svarprosenten for hele 

gruppen var 72,4 prosent. For de som tok begge 

studier var svarprosenten 81,3 prosent, mens den 

var 61,5 prosent for de som bare tok 2MU. 

Det første spørsmålet var: Nevn hva dette kurset 

har bidratt til når det gjelder eget læringsutbytte 

faglig, didaktisk og annet. De utdypende svarene 

på spørsmål 1 bekrefter inntrykket av at lærerne 

opplever innholdet som relevant. Under «faglig» er 

økt faglig trygghet og større forståelse gjengangere: 

«Tryggere på egen kompetanse», «Blitt mer bevisst 

på hvor mye forståelsen har å si for læring» Under 

«didaktisk» er stikkordene knyttet til arbeidsmåter, 

vurdering og til utbytte av prosjektoppgaver: 

«Løse oppgaver på ulike måter», «Tryggere på 

veien jeg skal lede elevene mot og forstår bedre 

hvor de kommer fra», «Selvstendighet i forhold til 

lærebøker». Under «annet» er kontakt med andre 

matematikklærere, kollokviegrupper og vurdering 

og tilbakemelding kategorier som gikk igjen. 

«Utrolig positivt å bli kjent med andre lærere som 

brenner for faget», «Økt bevissthet rundt vurdering 

og tilbakemeldinger». 

De utdypende svarene på det første spørsmålet 

bekrefter inntrykket av at lærerne opplever inn- 

holdet som relevant. Kan vi så fi nne ut noe om 

hvordan dette har påvirket undervisningen deres? 

Neste spørsmål er derfor relatert til endring av 

praksis. 

Figur 1. I hvilken grad har studiet bidratt til at du har 

endret praksis som matematikklærer? 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 

I stor I noen I liten Ingen 

grad grad grad grad 

Nesten 40 prosent melder at de i stor grad har 

endret praksis. Tar vi med i noen grad har 20 av 

21 meldt at de har endret praksis etter studiet. Det 

kan samtidig nevnes at en under utdyping svarer at 

vedkommende aldri har undervist i matematikk. 

I de utdypende svarene ser vi en klar tendens 

mot større selvstendighet: Lærerne skriver blant 

annet: «Mindre bruk av lærebok», «Mer fokus på 

«rike» oppgaver der mer kunnskap må brukes for 

å løse oppgavene», «Tør å prøve ut nye ting», «Jeg 

er mer opptatt av forståelse og fremgangsmåter og 

mindre låst på metoder», «Kurset har gitt meg mot 

til å gi tid til klassesamtalen, jeg gir større rom for 

undring, tar bedre vare på gylne øyeblikk.» 

Aktive og engasjerte ledere er en viktig faktor 

når det gjelder skoleutvikling (Huberman og 

Miles, (1994), Christensen, (2000). Vi ønsket derfor 

å fi nne ut noe om ledelsens involvering gjennom 

vårt neste spørsmål. 

Figur 2: I hvilken grad har ledelsen benyttet seg av din 

kompetanse på skolen? 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 


grad grad grad grad

Figur 2 viser at det er relativt få som føler at ledelsen 

i stor grad har brukt kompetansen deres. Her 

er kommentarene varierende, og flere er negative 

med hensyn til ledelsens involvering og bevissthet 

på å utnytte deres nye kompetanse. Kanskje kan 

dette ses i sammenheng med at seks av ti rektorer 

i grunnskolen sier at de ikke har tid og kapasitet til 

å være gode faglige ledere (Dagsavisen 05.11.12). 

Noen rapporterer mindre eller ingen undervisning 

av faget. Andre sier at de har blitt oppgradert som 

en ressurs i matematikkfaget. «Med i kommunens 

ressursgruppe», «Ansvarlig for matematikkseksjonen», 

«Seksjonsleder og deltar på nettverksmøter», 

«Veiledningsansvar for nye lærere». 

Det å benytte seg av lærernes kompetanse kan 

også handle om spredning på egen skole. 

Figur 3: I hvilken grad har dine kolleger med matematikk 

som undervisningsfag utnyttet din kompetanse? 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 


grad grad grad grad 

Figur 3 viser at de fleste i noen grad føler at kolleger 

utnytter deres kompetanse. I en travel skolehverdag 

der teamarbeid og trinnsamarbeid er dominerende 

framfor fagsamarbeid, er dette tross alt 

positivt. Flere innspill i de åpne spørsmålene kom 

under punktet om deling med kolleger på samme 

trinn. «Delt gruppeoppgaver», «Mange søker råd 

om vurdering og metodiske tips». 

Utgangspunktet for vår undersøkelse var forbedring 

av eget studium. Det siste spørsmålet handlet 

derfor både om forbedringer av kurset og hvilke 

anbefalinger de ville gi Utdanningsdirektoratet 

med tanke på videre arbeid på dette området. 

Generelt er det mange som etterlyser mer tid 

og flere samlinger. «Mer tid til regning», «Enda 

mer fokus på de gode oppgavene, aktivitetene», 

«Enda tettere knyttet til skolens hverdag», «Individuelle 

innleveringer». Stort sett melder de ønske 

om organisatoriske forbedringer. Under positive og 

negative erfaringer et halvt år etter endt kurs sto 

blant annet følgende: «Moro å lære matematikk», 

Kronikk 

Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland 

kh@utdanningsnytt.no. 

Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en 

bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant 

annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært 

beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste 

og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i 

wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. 

«Gode og relevante innleveringsoppgaver», «Veldig 

bra å kunne diskutere med andre», «For høy 

arbeidsbelastning». 

Når det gjelder anbefalinger til Utdanningsdepartementet 

med tanke på videre arbeid med studiet 

er det klar tale: 

«Et svært viktig bidrag for å heve kompetansen 

i realfag», «Viktig med avsatt tid for lærere», 

«Enda bedre utbytte hvis flere lærere på samme 

skole hadde samme kurs», «Dette er et av få tiltak 

jeg har sett i min praksistid som virkelig er 

god skoleutvikling med læring i fokus heller enn 

å prøve å spare penger.» «Fortsett å tilby kurs - sats 

på videreutdanning». 

Oppsummering 

Erfaringer fra kurset og resultater fra spørreundersøkelsen 

viser at denne typen videreutdanning er 

et tiltak det bør satses på. Ifølge lærerne som har 

deltatt, bidrar kursene til å styrke matematikkompetansen. 

Lærerne uttrykker at de i stor eller noen 

grad har endret praksis. De har fått større trygghet 

og stoler mer på egne vurderinger. De har blitt mer 

opptatt av hva forståelse har å si for læring. 

Det er gledelig å se at regjeringens satsing på 

etter- og videreutdanning gir resultater. I ny 

strategi: Kompetanse for kvalitet – strategi for 

etter- videreutdanning 2012–2015 er finansieringssystemet 

endret. Kunnskapsdepartementet, 

KS og arbeidstakerorganisasjonene ble høsten 2011 

enige om en ny avtale for fordeling av kostnadene 

til vikarmidler, der staten fra august 2012 vil dekke 

50 prosent, mens kommunenes og lærernes andel 

må dekke 25 prosent hver. Med den nye modellen 

ser vi at kommunene og fylkene har tatt mer 

ansvar og sender flere lærere til videreutdanning. 

Satsningen «Kunnskap for kvalitet» er imidlertid 

ressurskrevende. Det er fortsatt bare én eller 

noen få lærere fra samme skole som får tilbudet, og 

fra hver fjerde kommune kommer det ingen søknad 

fra lærerne. Det er ulik praksis fra kommune til 

kommune selv om det er vedtatt fra statlige myndigheter 

at midlene som er øremerket skal brukes. 

Kommunalsjef Helge Seterdal siteres i Utdanning 

20/2012 (30. november): «Den statlige ordningen 

er en katastrofe for utviklingen av skolen fordi 

den fremmer kompetansen hos den enkelte læreren 

– ikke fellesskapet». Dette er i strid med hva 

som står i strategien for etter- og videreutdanning 

2012–2015 «Kompetanse for kvalitet». 

Etter- og videreutdanning er en ressurs for den 

enkelte lærer, skole og skoleeier. Etter- og vide- 

reutdanningen må derfor inngå både som en del 

av den enkelte lærers og skoleleders karriereutvikling, 

og som et ledd i skoleeieres og skolenes 

planer for å utvikle kompetansen, inklusive skoleledernes 

kompetanse. Vi har i alle fall tro på at 

kompetansegivende kurs som dette, er veien å gå 

for å øke lærerkompetansen i matematikk (Hagen 

og Nyen, 2009), samt bidra til kunnskapsdeling og 

skoleutvikling. 

Referanser: 

Ball, D.L., Thames, M. og Phelps, G.: Content 

Knowledge of Teaching. What Makes It Special? 

Journal of Teacher Education, 59(5):389-407) 

(2008). 

Christensen, H.: Rom for endring? I Stålsett, U. 

(red): Ledelse av skoleutvikling. Høgskoleforlaget 

(2000). 

Darling-Hammond, L.: Teacher Quality and Student 

Achievement: A Review of State Policy 

Evidence, Education Policy Analysis Archives, 

Volume 8 Number 1. (2000) 

Dæhlen, M. og Nyen, T.: Lærevilkårsmonitoren 

2009, Fafo-rapport (2009) 

Gustavsson, J. E og Myrberg, E.: Ekonomiska 

resursers betydelse för pedagogiska resultat 

– en kunnskapsöversikt. Skolverket (2002). 

Hagen, A. og T. Nyen: «Kompetanseutvikling for 

lærere», i Mona Raabe (red.): Utdanning 2009 

– læringsutbytte og kompetanse. Statistiske 

analyser 11. Statistisk sentralbyrå (2009). 

Huberman, A. H. og Miles, M. B.: Innovation up 

Close. New York, Plenum Press (1994). 

Monk, D. H.: «Subject Matter Preparation of 

Secondary Mathematics and Science Teachers 

and Student Achievement» Economics of Education, 

Review, Vol.13, nr. 2, 125–145 (1994). 

Oxford Research og Danmarks Pædagogiske 

Universitetsskole: Lastet ned 30.10.12 fra 

http://www.udir.no/Tilstand/Forskning/Forskningsrapporter/Ovrige-forfattere/Larernefornoyde-med-videreutdanning/ 

) (2011). 

Kunnskapsdepartementet: Kompetanse for kvalitet. 

Strategi for videreutdanning av lærere 

(2008). 

Turner, F. og Rowland, T.: The Knowledge Quartet: 

A Means of Developing and Deepening Mathematical 

Knowledge in Teaching? (2008). Lastet 

ned 30.10.2010: http://www.maths-ed.org.uk/ 

mkit/MKiT5_Turner&Rowland.pdf 


Annonser Øst-Norge 

Undervisningsstillinger 

Fra 01.08.2013 vil det bli ledig et uspesifisert antall faste 

lærerstillinger/årsvikariater i: 

- 30 grunnskoler herav 6 ungdomsskoler, 4 barne- og ungdomsskoler 

og 20 barneskoler. 

Satsingsområder i Fredrikstad-skolen er lesing, regning/realfag, 

klasseledelse og vurdering for læring. 

Vi ønsker lærere som: 

• Er opptatt av barn og unges læring og utvikling. 

• Vil bidra til et godt læringsmiljø med gode relasjoner mellom 

lærer og elev. 

• Har fokus på klasseledelse og er gode på kommunikasjon. 

• Er tydelige voksne, er løsningsfokuserte og utviklingsorienterte. 

• Er fleksible og har gode samarbeidsevner. 

• Fokuserer på elever og foresatte som vesentlige ressurser i 

skolemiljøet. 

Formelle krav: 

Godkjent kompetanse for tilsetting i undervisningsstillinger i 

grunnskolen, gjerne med fordypning innenfor: 

• Realfag 

• Grunnleggende ferdigheter 

• 2. fremmedspråk 

Fordypning innenfor øvrige undervisningsfag, spesial-/sosial- 

pedagogikk og klasseledelse vil bli vektlagt etter skolenes behov. 

Skolene er godt dekket med førskolelærerkompetanse og personer 

med denne kompetansen vil ikke bli prioritert. 

Fredrikstad kommune kan tilby: 

• Elever som ønsker seg gode lærere. 

• Skoler som er aktive innenfor utviklingsarbeid for en 

kvalitativ og god skole. 

• Eget pedagogisk senter som driver etterutdanning/veiledning. 

• Begynnerlønn over tariff. 

• Meget gode funksjonstillegg. 

• Videreutdanning innenfor prioriterte områder. 

Rektor er kontaktperson på den enkelte skole, og opplysninger om hver 

skole finnes på www.fredrikstad.kommune.no 

Lønnsopplysninger: 

Som et rekrutteringstiltak tilsettes adjunkt og adjunkt m./tilleggsutdanning 

med begynnerlønn over tariff. Forøvrig gjelder tarifflønn. 

Arbeidstakere tilsettes i Fredrikstad kommune etter gjeldende lover, 

reglement og tariffavtale, herunder pliktig medlemskap i pensjonskasse. 

Prøvetiden er 6 måneder. Ved tilsetting må det leveres 

politiattest ikke eldre enn 3 måneder. Tuberkuloseattest i henhold til 

forskrift. 

Søknadsfrist: 4. mars 2013. 

Søknad sendes: 

Fredrikstad kommune benytter elektronisk søknadsprosess. 

Gå inn på www.fredrikstad.kommune.no 

- ledige stillinger/kunngjøringer. 

Kontaktpersoner: 

Sidsel Østlie, personalkonsulent, 69 30 61 23, 995 70 030 

siss@fredrikstad.kommune.no 

Anja Houmb, personalkonsulent, 69 30 61 25, 934 80 346 

anjhou@fredrikstad.kommune.no 

Marit Johansen, konsulent, 69 30 61 67 

jome@fredrikstad.kommune.no 


Eidsberg kommune med sine 11000 innbyggere har en strategisk 

beliggenhet midt i Østfold med kort vei til Østfoldbyene og Oslo. 

Kommunesenteret Mysen er et naturlig handelssentrum for mange i 

Indre Østfold. Regionen har gode kulturtilbud og rike muligheter for 

natur- og friluftsliv. 

Skolesjef 

Vi har jobben for deg som: 

• ser etter spennende lederutfordringer 

• vil være med på å videreutvikle Eidsbergskolen 

• er god på å skape oppslutning om mål og retning. 

Kommunen har nylig iverksatt ny administrativ lederstruktur, 

bl.a. for å kunne styrke innsatsen på å videreutvikle 

Eidsbergskolen. 

Skolesjefen er en av 10 virksomhetsledere og inngår i 

rådmannens ledergruppe. 

For fullstendig utlysning: www.eidsberg.kommune.no 

Ta gjerne kontakt med rådmann Tom-Arne Tørfoss på 

tlf. 920 13 827. 

Søknadsfrist: 28. februar 2013. 

Undervisningsstillinger ved 

Fredrikstad internasjonale skole 

Fra 01.08.2013 vil det bli ledig et uspesifisert antall stillinger 

som lærere/to-språklige lærere og to-språklige assistenter 

ved Fredrikstad internasjonale skole (FRIS). 

FRIS ligger i Gamlebyen i Fredrikstad, og har 

ca. 550 voksne deltagere og 75 årsverk. 

Skolen har ansvar for opplæring i norsk og 

samfunnskunnskap etter Introduksjonsloven og 

grunnskoleopplæring for voksne etter Opplæringsloven. 

Skolen har dessuten det administrative ansvaret for 

to-språklige lærere/-assistenter ved grunnskolene i 

Fredrikstad. 

Fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema finner 

du på: 

www.fredrikstad.kommune.no. 

Felles søknadsfrist for stillingene: 4. mars 2013.

Rektor/virksomhetsleder 

I Fredrikstad kommune er det ledig stilling som 

rektor på Rekustad skole, med tiltredelse fra 1. august 2013. 

Rekustad skole ligger landlig til ved Fredrikstadmarka 

på Rolvsøy. 

Skolen er en barneskole (1.–7. trinn) og har 

ca 280 elever og 33 ansatte. 

Vi ser etter en samlende og tydelig leder 

med samfunnsengasjement og visjoner for skolens utvikling. 

Fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema 

finner du på: 

www.fredrikstad.kommune.no. 


Eidsberg kommune med sine 11000 innbyggere har en strategisk beliggenhet midt i Østfold 

med kort vei til Østfoldbyene og Oslo. Kommunesenteret Mysen er et naturlig handelssentrum 

for mange i Indre Østfold. Regionen har gode kulturtilbud og rike muligheter for natur- og 

friluftsliv. 

Eidsbergskolen - God læring for alle 

Har du lyst til å bli en enda bedre lærer i en spennende 

og utviklende skole? 

Her blir du en del av et kreativt, engasjerende og humørfylt 

læringsfellesskap. Hos oss får du samarbeide med dyktige 

kollegaer i et bredt fagmiljø. 

Velkommen til informasjonsmøte i aulaen på Eidsberg 

ungdomsskole tirsdag 12.02 kl. 18.00. 

Her får du møte skolesjef, rektorer og Utdanningsforbundet, 

som med stolthet presenterer Eidsbergskolen og svarer på 

spørsmål fra deg. 

Se fullstendig utlysningstekst på våre hjemmesider 

www.eidsberg.kommune.no for mer informasjon. 

Velkommen som søker! 

Søknadsfrist 28. Februar 2013. 

Rakkestad kommune 

LEDIGE LÆRERSTILLINGER I GRUNNSKOLEN 

Fra 01.08.2013 vil det i grunnskolen i Rakkestad kommune bli ledig et antall hel-/ 

deltidsstillinger som vikariater/faste stillinger. 

Fullstendig utlysingstekst finnes på kommunens hjemmeside: 

www.rakkestad.kommune.no. 

Søknad sendes elektronisk på eget skjema som finnes på hjemmesiden. 

Søknadsfrist 3. mars 2013. 

Ski kommune 

Ledige LærerstiLLinger 

fra 01.08.2013 

Arbeidssted: Skolene i Ski kommune 

Søknadsfrist: 15.02.2013 

Saksnr: 13/185 

For fullstendig utlysningstekst se 

www.ski.kommune.no/ledigestillinger 




LYSENDE LÆRERE 

Har du lyst å jobbe på en av våre 10 skoler 

• som ligger fantastisk til i naturen, med de mulighetene 

det gir for varierte læringsarenaer? 

• der vi tenker helhetlig om barns oppvekst; sammen med 

kulturliv, organisasjoner og forebyggende tjenester? 

• der elevene trives med lærerne? 

• hvor vi jobber teambasert, ser utviklingsmuligheter og 

fokuserer på den enkelte elev? 

• hvor vi har fokus på god klasseledelse og grunnleggende 

ferdigheter? 

Frist: 3. mars 2013. Politiattest kreves. 

Se hele utlysningsteksten på www.nittedal.kommune.no/jobb 


REKTOR 

til ny skole 

Vil du være med å bygge 

og utvikle Ødegården skole? 

Vi har behov for en dyktig rektor som kan 

delta aktivt i byggeprosessen og utviklingen 

av den nye skolen. 

For fullstendig utlysning, se finn.no 

eller www.lorenskog.kommune.no 

Søknadsfrist: 1. mars 2013 

REKTOR 

til Kjenn skole 

Ønsker du nye utfordringer? 

Vi har behov for en dyktig rektor som 

kan lede og utvikle vår nyrenoverte 

ungdomsskole. 

For fullstendig utlysning, se finn.no 

eller www.lorenskog.kommune.no 


20 minutter fra Oslo S fi nner du en vekstkommune 

med 91 prosent grøntområder, over 20 000 

innbyggere og høye ambisjoner. Her har vi et 

tilbud til alle og nærhet til alt. 

frantz.no 


Nes kommune 

Nes kommune i Akershus har en visjon om ”det gode liv 

der elvene møtes”. Innbyggerne settes i sentrum gjennom 

medarbeidere som oppviser god service, utviklingsvilje 

og stort engasjement. 

Kommunen har ca. 19.500 innbyggere og gode lokalmiljøer, 

rike frilufts, kultur- og fritidstilbud og et yrende fiske- og 

båtliv på Glomma og Vorma – elvene som møtes der 

kommunesentrum Årnes er lokalisert. 

Nes kommune trenger flere dyktige 

og engasjerte lærere 

Vil du være med på laget? 

Fra skolestart skoleåret 2013/2014 vil vi ha behov for et uspesifisert 

antall lærere i faste og midlertidige stillinger. 

Du vil få mer informasjon om den enkelte skole, fagbehov m.m ved å 

gå inn på Nes kommunes/skolenes hjemmesider: 

http://www.nes-ak.kommune.no 

Søkere oppfordres til å benytte elektronisk søknadsskjema som finnes 

på kommunens internettsider. 

Event. papirsøknad med kopi av vitnemål og attester sendes: 

Nes kommune, postboks 114, 2151 Årnes. 

Søknadsfrist 25. februar 2013. 

Vennligst merk søknaden med ref.nr. 2013/151 ID nr. 789.

Ski kommune 

Barnehagene i Ski 

trenger: 

Pedagogiske ledere, førskolelærere 

og pedagogisk veileder 

Det skjer mye spennende i barnehagene i Ski som er en kommune 

i sterk utvikling, og vi trenger nye engasjerte førskolelærere. 

I denne omgang søker vi etter: 

Nye kolleger som kan arbeide som pedagogiske ledere/ 

førskolelærere i 100% faste stillinger. 

Vi søker i tillegg etter en person som kan gå inn i 20% stilling som 

pedagogisk veileder og 5% på avdeling. 

Denne stillingen skal sammen med styrer ha ansvaret for 

barnehagens pedagogiske utvikling. 

Arbeidet vil omfatte veiledning av ansatte samt bistå avdelingene i 

sitt utviklingsarbeid i tråd med barnehagens satsningsområder. 

Ski kommune ligger ca. 2 mil sør for Oslo, med sentral 

beliggenhet og gode kommunikasjoner både til Oslo og Østfold. 

Ski har 20 kommunale barnehager som satser tungt på faglig 

utvikling, der drivkraften ligger i barnehagenes lederteam. 

Ski kommune har barnehager fra Skotbu i sør til Siggerud i nord. 

Det skal også åpnes en ny 3 avdelings barnehage i Ski tettsted 

høsten 2013. 

Det vil bli store muligheter for å delta i å bygge opp et godt 

barnehagefaglig miljø. 

Til disse stillingene ønsker vi at du har: 

• Fullført førskolelærerutdanning 

• Et genuint ønske om å skape en god barnehagehverdag for barn, 

foreldre og personale 

• God evne til å lede andre og motivere for innsats 

• God samarbeidsevne 

• God serviceinnstilling 

• I stilling som pedagogisk veileder er det ønskelig med 

veiledningskompetanse, kjennskap til Reggio Emilia og gode 

evner til å motivere og inspirere andre. 

Vi tilbyr: 

• Faglig oppfølging fra styrer 

• Veiledningsgruppe for nyutdannede førskolelærere 

• Deltakelse i kommunens prosjekt «Lære sammen i et 

utfordrende miljø» 

• Faglige utfordringer 

• Mange entusiastiske og positive kolleger 

• Kurs og kompetansetiltak i hht til kommunens satsningsområder 

• Gode lønnsvilkår, begynnerlønn for pedagogiske ledere 396.000,- 

Studenter som er ferdig utdannet desember 2013 oppfordres 

til å søke nå. 

Nærmere opplysninger ved virksomhetsleder Torill Holth 

tlf. 950 50 385 eller virksomhetsleder Irene Eriksen Mørk tlf. 930 35 133. 

Søknad m/CV sendes fortrinnsvis elektronisk på 

www.ski.kommune.no/ledige stillinger 

Ved bruk av skriftlig søknad sendes søknad med CV, kopier av 

vitnemål og attester til Ski kommune, postmottak, postboks 3010, 

1402 Ski. 

De som ansettes må legge fram politiattest av ny dato. 

Tiltredelsesdato: 1 stilling som pedagogisk leder med tiltredelse 

snarest, øvrige stillinger tiltredelse 01.08.13 


Pedagogiske ledere og førskolelærere merkes med saksnr. 13/199. 

Pedagogisk veileder merkes med saksnr: 13/200 

Søknad m/CV sendes fortrinnsvis elektronisk 

Ved behov for hjelp eller tilgang til PC, kontakt personalavdelingen, 

tlf. 64 87 85 21. 

Attester og vitnemål tas med til intervju. De som ansettes må 

legge fram tilfredsstillende helseattest i forhold til tuberkulose og 

politiattest av ny dato. 





Fet kommune 

– Sammen skaper vi trivsel og utvikling 

Fet kommune ligger sentralt på Romerike ved Glomma 

med ca. 10.000 innbyggere. 

Vi er en allsidig landkommune med god forbindelse til 

Lillestrøm og Oslo. 

Ansettelse av lærere til Fet skolen 

Informasjon om stillingene 

Fet-skolene har hovedfokus på grunnleggende ferdigheter, 

læringsmiljø og skole-hjem samarbeid. 

Barneskolen: 

Vi har behov for allmennlærere med fordypning innen fagområdene 

engelsk, musikk, kunst & håndverk, spesialpedagogikk og IKT. 

Funksjon som kontaktlærer må påregnes. 

Ungdomsskolen: 

Vi har behov for lærere med kompetanse innen realfagene, 

språkfagene og IKT. 

Funksjon som kontaktlærer bør påregnes. 

Dalen – 149 elever – 1–7 trinn. 

Henvendelse til rektor Åshild Noraker, tlf. 63 88 37 88. 

Garderåsen – 190 elever – 1–7 trinn. 

Henvendelse til rektor Bodil Kroken, tlf. 63 88 71 13. 

Hovinhøgda – 323 elever – 1–7 trinn. 

Henvendelse til rektor Torun H. Skrimstad, tlf. 63 88 27 70. 

Riddersand – 303 elever – 1–7 trinn. 

Henvendelse til rektor Toril Tangen, tlf. 63 88 74 00. 

Østersund – 405 elever – 8–10 trinn 

Henvendelse til rektor Britt Eva Fløisbonn, tlf. 63 88 74 50. 

Informasjon om skolene finner du på: http://wiki.fetskolen.no 

Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema finnes 

på kommunens hjemmeside: 

http://www.fet.kommune.no 

Nødvendig kompetanse 

Vi ønsker å knytte til oss utviklingsorienterte medarbeidere med 

evne og vilje til samarbeid. 

Søkerne må ha godkjent lærerutdanning eller annen godkjent 

faglig- og pedagogisk kompetanse. 

Vi kan tilby 

Tilsetting skjer i hht gjeldende lover, reglement og tariffavtaler. 

Vi tilbyr gruppelivs- og ulykkesforsikring. 

God pensjonsordning. 

Attester tas med ved innkalling til intervju. 

Det stilles krav om godkjent politiattest. 



Undervisningsstillinger i Nannestad kommune høsten 

2013 – ref. nr. 13/173 

Er du interessert? 

Se våre hjemmesider www.nannestad.kommune.no, 

der finner du detaljerte opplysninger om kommunen 

og skolene våre. 

Der finner du også fullstendig utlysningstekst og 

skjema for elektronisk søknad. 


Velkommen som søker! 

Frambu er en nasjonal kompetansetjeneste med ansvar 

for over 100 sjeldne, medfødte diagnoser. Senteret gir 

informasjon og veiledning til personer med diagnosene 

i alle aldre og livsfaser, og til deres familier og tjenesteytere. 

Frambu er en selveid stiftelse med 90 tverrfaglige 

medarbeidere, Senteret utfører landsdekkende tjenester 

på oppdrag fra Helse Sør-Øst. Frambu ligger i Østmarka, 

17 km sør for Oslo sentrum. Les mer på www.frambu.no. 

Interessert i utviklingsarbeid? 

Førskolelærer og allmennlærer 

ønskes til to prosjektstillinger på fulltid 

med mulighet for fast tilsetting 

Frambu skal starte opp et treårig prosjekt knyttet til praktisk 

omorganisering av tilbudet i våre barnegrupper. De to prosjekt- 

medarbeiderne vil bidra aktivt inn i arbeidsgruppen som skal 

utvikle ny arbeidsmetodikk og praktisk organisering av tilbudet. 

Vi søker i denne forbindelse etter 

• en godkjent førskolelærer med videreutdanning i pedagogisk 

arbeid på småskoletrinnet (1.-4 trinn). Søkere med annen 

relevant utdanning eller erfaring vil også kunne vurderes. 

• en godkjent allmennlærer med kompetanse innen fagene 

norsk, engelsk og matematikk. 

Full utlysningstekst finnes på www.frambu.no. 


2013 Førskolelærer og allmennlærer prosjektstillinger - Utdanning.indd 1 23.01.2013 15:56:03 

frantz.no

Skedsmo kommune 

Skedsmo kommune ligger mellom Oslo og Gardermoen og 

har 50.000 innbyggere. Korteste reisetid fra Lillestrøm til 

Oslo er 10 min. med tog. Kommunen er i en utvikling, hvor 

forskning, utdanning og næringsutvikling er sentralt. Skedsmo 

er Norges messe- og kongresskommune. 

Skedsmo kommunes viktigste oppgave er å levere tjenester og service til 

innbyggerne. De ansatte er den viktigste ressursen for å nå dette målet. 

Vår kultur og personalpolitikk er basert på å fremme personlig utvikling, 

ansvarsbevissthet og arbeidsglede hos den enkelte medarbeider. 

HOVEDUTLYSING 2013-2014 

Utdanningssektoren gir gjennom 16 skoler og 19 barnehager et 

pedagogisk tilbud til 6400 elever i grunnskolen og 1800 barn i 

kommunale barnehager. 

Støtteapparatet rundt den enkelte skole og barnehage legger til 

rette for en rekke organisasjons- og kompetanseutviklingstiltak. 

Et aktuelt satsningsområde er kvalitetssikring av læringsmiljøet. 

Pedagogiske ledere 

Vi har mange ulike barnehager – både i størrelse og organisering. 

Vi trenger førskolelærere som kan være med å utvikle kvaliteten i 

barnehagene. Hos oss har du mulighet til å jobbe som pedagogisk 

leder for en gruppe barn, eller jobbe sammen i team på tvers av 

barnegrupper og fagområder. 

Vi lønner våre pedagogiske ledere fra kr 385 000 – kr 463 200. 

Nærmere opplysninger fås av styrer i den enkelte barnehage. 

Lærerstillinger 

I Skedsmoskolen arbeider ca 550 kompetente lærere for å gi 

elevene en best mulig opplæring. Skolene har brede og solide 

fagmiljøer og er gjennomgående nybygde og/eller nyrenoverte. 

Fra 01.08.13 søker vi undervisningspersonale til et antall hel- og 

deltidsstillinger, faste og vikariater på barne- og ungdomstrinn. 

Vi ønsker oss lærere med høy fagkompetanse som dekker alle 

grunnskolens fag, allmennlærer eller adjunkt/lektor med godkjent 

pedagogisk utdanning. 

Nærmere opplysninger fås av rektor ved den enkelte skole eller 

Utdanningssektoren ved rådgiver Reidun Galtrud 

reigal@skedsmo.kommune.no – tlf 66 93 83 58. 

Fullstendige utlysninger og elektronisk søknadsskjema ligger på 

kommunens hjemmeside www.skedsmo.kommune.no 

Der kan du lese mer om våre skoler og barnehager, samt finne 

kontaktinfo til rektorer og styrere. 


Rælingen kommune har ca 16 000 innbyggere og ligger sentralt i 

Akershus fylke med kort vei til Lillestrøm, Oslo og Gardermoen. Du vil 

møte en moderne og utviklingsorientert kommune med nærhet til både 

det urbane og det landlige. 

Skolene i Rælingen 


Skoleåret 2013/2014, et uspesifisert antall faste 

lærerstillinger og vikariater. 

Rælingen kan tilby: 

• skoler med godt omdømme 

• styrket skolefaglig kompetanse i toppledelsen 

• en skole som legger til rette for et kreativt handlingsrom 

• godt og inkluderende arbeidsmiljø 

• gode kontaktlærertillegg 

• god tilrettelegging for bruk av IKT i undervisningen 

Vi ønsker lærere som: 

• kan være kontaktlærere 

• er bevisst på grunnleggende ferdigheter i alle fag 

• har kunnskap om og erfaring i forhold til klasseledelse 

• har kunnskap om og erfaring med tilpasset undervisning. 

• har kunnskap om og erfaring med praktisk matematikk 

• er fleksible, med pågangsmot og godt humør 

• har gode samarbeidsevner og er flink til å kommunisere 

• har gode IKT-ferdigheter 

• er resultat- og utviklingsorienterte 

Kompetansekrav: 

• godkjent undervisningskompetanse for grunnskolen 

• i tillegg er det ønskelig med kompetanse innenfor 

klasseledelse og underveisvurdering 

Søkere vil bli vurdert i forhold til kompetanse, skolens behov, 

ansiennitet og personlig egnethet. 

Gå inn på skolenes hjemmesider eller kontakt rektorene for 

mer utfyllende informasjon om de enkelte skolene: 

Blystadlia skole: www.blystadlia.skole.no 

Konst. rektor Sissel Berg, tlf. 64 80 41 24 

Fjerdingby skole: www.fjerdingby.skole.no 

Rektor Torleiv Flystveit, tlf. 64 80 40 60 

Løvenstad skole: www.lovenstad.skole.no 

Rektor Svein Fjellheim, tlf. 64 80 41 00 

Nordby skole: www.nordby.skole.no 

Rektor Kari K. Bloch-Johnsen, tlf. 64 80 40 40 

Rud skole: www.rud.skole.no 

Rektor Øystein Hellum, tlf. 64 80 40 80 

Smestad skole: www.smestad.skole.no 

Rektor Elisabeth Aandalen, tlf. 64 80 41 40 

Marikollen skole: www.marikollen.skole.no 

Rektor Anne-Beate Belstad, tlf. 64 80 40 00 

Sandbekken skole: www.sandbekken.skole.no 

Rektor Astrid Jahr, tlf. 64 80 40 20 

Saksnr.: 13/123 

Søknadsfrist: 15.02.2013 

Oppgi i søknaden om det ønskes stilling på barne- eller 

ungdomstrinnet, og eventuell prioritering av skoler. 

Det er krav om at det forevises politiattest før tiltredelse fra 

personer som i sitt arbeid er i kontakt med barn, ungdom, 

brukere og pasienter, - iht. lovhjemmel som gjelder for stillingen. 

Søknader sendes elektronisk. Søknadsskjema finnes på 

www.ralingen.kommune.no. 

Søkere kan ikke skjermes fra offentlig søkeliste. 





Førskolelærer/ 

spesialpedagog 

Kvinne- og barneklinikken, Barnemedisinsk avdeling 

Vi har ledig 50 % vikariat for førskolelærer med 

tilleggsutdanning i spesialpedagogikk, fra 01.02.2013 til 

30.11.2013. Mulighet for forlengelse/ fast ansettelse på vår 

Leketerapiavdeling. Arbeidssted ved OUS Ullevål. 

Vi har en egen Leketerapiavdeling som tilbyr leketerapi til 

barn som er innlagt på sykehuset, men endel av jobben 

utføres individuelt på pasientrommene. 

Arbeidstakere som skal arbeide med barn eller personer med 

utviklingshemming, skal fremlegge politiattest ved tiltredelse 

iht. helsepersonelloven § 20a. Politiattesten skal ikke være 

eldre enn tre måneder. 

Oslo universitetssykehus sender tilbudsbrev med 

arbeidskontrakt til aktuelle kandidater per e-post. 

Arbeidsoppgaver 

• Arbeide med barn fra 3 mnd til ca 5 år via lek, musikk og 

kunst som tilrettelegges for barnas behov og situasjon 

• Familiestøttende arbeid som foreldreveiledning og arbeid 

med søsken 

Personlige egenskaper 

• Faglig dyktig, engasjert medarbeider med gode 

samarbeidsevner 

Kvalifikasjoner 

• Førskolelærer med tilleggsutdanning i spesialpedagogikk 

• Arbeidserfaring som førskolelærer, helst 2 år 

Vi tilbyr 

• Variert arbeid på det som er Norges første 

Leketerapiavdeling 

• Høyt faglig nivå med stor vekt på tverrfaglig samarbeid 

• Lønn etter avtale 

• Medlemskap i pensjonsordning, 2% pensjonstrekk, 

gruppe- og ulykkesforsikring samt fritidsulykkeforsikring 

• En arbeidsplass som er en inkluderende arbeidsliv (IA)bedrift 

Kontaktinfo: Kari Maria Dahl, avdelingssykepleier spesialavd., 

tlf. 23 01 55 63 eller Helena Rosengren, førskolelærer og 

spesialpedagog, tlf. 23 01 55 73 / 79. 

Ref.nr. 1668728820 Søknadsfrist: 18.02.2013 

Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere 

i Helse Sør-Øst og har en rekke nasjonale funksjoner. Sykehuset er landets største med over 20 000 ansatte 

og har et budsjett på 17 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for størstedelen av medisinsk 

forskning og utdanning av helsepersonell i Norge.. 


For fullstendig annonse se: www.oslo-universitetssykehus.no 


STYRER 

SØKES 

VI SØKER STYRER 

TIL BAMSEBO 

STUDENTBARNEHAGE 

Vi søker etter en som kan bli en 

del av SiOs stabile styrergruppe 

og bidra til å skape en bedre 

hverdag for alle studenter. Våre 

11 barnehager holder et høyt 

faglig nivå og var best i test på 

kommunens siste undersøkelse. 

Bamsebo studentbarnehage 

ligger på Blindern og har syv 

avdelinger med 90 barn. 

Les mer om SiO og Studentbarnehagene 

på www.sio.no. 

Søknad sendes innen 01.03.13 

til dordi.sylte@sio.no. 

- tar vare på barndommens magi!

Oslo kommune 

Utdanningsetaten 

Oslo Voksenopplæring Skullerud 

Avdelingsleder spesialpedagogisk avdeling 

Stilling ledig fra 01.08.2013 med søknadsfrist: 15. februar 

Fullstendig annonse fi nner du under ledige stillinger på: 

www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no 


Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

Parallellannonsering 

på utdanningsnytt.no 

uten ekstra kostnader 

Kongsberg kommune har 25.000 innbyggere og 

ligger sentralt på Østlandet. Byen er bl.a. kjent for 

sin teknologiindustri, og Høgskolen i Buskerud 

er lokalisert i byen med et variert studietilbud. 

Vi kan friste med et aktivt kulturliv og utmerkete 

forhold for friluftsliv sommer som vinter. 

Kongsberg er en kommune i vekst som satser 

på barn og unge. Det skal bygges nye skoler og 

barnehager som vil gi et løft i forhold til de fysiske 

miljøene. Kommunen har et godt tjenestetilbud, 

og utmerker seg med god kvalitet i grunnskolen. 

www.kongsberg.kommune.no 

Kort vei til Gardermoen – gode bussforbindelser 

Sør-Odal ligger sentralt på Østlandsområdet, men utenfor støysonen fra Oslo 

lufthavn Gardermoen. Avstandene er korte ca. 50 min. til Oslo, 40 min. til 

Gardermoen og 45 min. til svenskegrensen. Sør-Odal er en kommune med 

ca. 7800 innbyggere. 

En desentralisert bosettingsstruktur med sju bygde-sentra, godt utbygde 

barnehager, skoler, grendehus, idrettsanlegg samt alders- og sykehjem gjør 

at folk trives. Kommunen tilbyr ferdigstilte boligområder som omfatter både 

enebolig, rekkehus og terrassehus. 

Vil du vite mer om kommunen, se kommunens hjemmeside 

www.sor-odal.kommune.no 

I Sør-Odal styrker vi nå fagmiljøet i de 

kommunale barnehagene 

Disenå, Tronbøl, Korsmo og Sander barnehager utvider derfor med 100% 

førskolelærerstilling i hver av barnehagene. 

For å øke kompetansen ytterligere ønsker vi at du har tilleggsutdanning i 

spesialpedagogikk eller migrasjonspedagogikk . 

3 faste stillinger og 1 vikariat fra 01.04.2013. 

Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til skole- og 

barnehagefaglig rådgiver Guro Kåsin Vangen, 

e-post: guro.vangen@sor-odal.kommune.no eller den enkelte barnehage 

– se hjemmesiden eller ring Sør-Odal kommune, tlf.62 96 80 00. 

Søknaden merkes med arkivsaksnummer: 13/98 

Sør-Odal kommune ønsker å motta alle søknader elektronisk. 

Noter deg arkivsaksnummeret og gå inn på 

https://min.e-kommune.no/sor-odal_kommune 

Søknadsfrist: 22. februar 2013 

Kongsberg grunnskole har som mål å ha høyt kunnskapsnivå og 

gode læringsmiljø. Vi søker profesjonelle og entusiastiske 

LÆRERE 

til ledige stillinger i grunnskolen skoleåret 2013/14. 

Det kan bli ledig både faste stillinger og vikariater. 

Vi kan tilby: 

• en grunnskole opptatt av innovasjon og nytenkning 

• etablert samarbeid med naturskole, vitensenter, videregående skole og næringsliv 

til inspirasjon i det daglige arbeidet 

• systematisk kompetanseutvikling og mulighet for lederopplæring for interesserte 

• godt arbeidsmiljø og en godt kvalifi sert lærerstab 

Vi søker deg som: 

• er en tydelig og aktiv klasseleder 

• har gode fagkunnskaper og er en inspirerende formidler 

• har fokus på relasjonsbygging 

• er trygg ibruk av IKT i opplæringen 

Full utlysningstekst og kontaktinformasjon fi nnes på vår hjemmeside: 

www.kongsberg.kommune.no. 

Vi ber om at søkere benytter elektronisk søknadsskjema 

Søknadsfrist: 03.03.2013 

Vi skaper verdier - i samspill mellom teknologi - natur - kultur 




Rådhuset 

3300 Hokksund 

Tlf. 32 25 10 00 

Fax 32 25 10 90 

SAMMEN 

SKAPER VI ET 

LIVSKRAFTIG 

ØVRE EIKER 


Skole- og barnehageseksjonen 

Ledige stillinger i grunnskolen og VO 

Hovedutlysning for skoleåret 

2013/2014 

Øvre Eiker kommune har høye ambisjoner for sine 

skoler, og søker nå etter profesjonelle, motiverte og 

kvalitets bevisste lærere og assistenter. Skolene jobber 

langsiktig og kunnskaps basert med utgangspunkt 

i strategi for økt læringsutbytte, og kommunens 

handlings plan for relasjonskompetanse. De tyngste 

innsatsene gjøres innenfor klasseledelse, vurdering 

for læring, SOL-modellen og LP. Vi ønsker søkere 

velkommen som synes dette virker interessant og 

utfordrende. 

Følgende stillinger vil bli ledige: 

• Lærerstillinger i grunnskole/ 

voksenopplæring 

• Morsmålslærerstillinger 

• Assistent-/fagarbeiderstillinger 

i grunnskole/SFO 


Fullstendig utlysning nnes på kommunens hjemmeside. 

Vi ber om at det søkes via vårt elektroniske 

søknadsskjema som ligger på hjemmesiden 

www.ovre-eiker.kommune.no 

Nedre Eiker Kommune 

– trygghet og samhold 

Nedre Eiker kommune ligger i hjertet av Østlandet! Innenfor én times kjøring fra kommunen 

når du alt som det sentrale østlandsområdet har å tilby. Drammenselva renner igjennom 

kommunen. som grenser til Drammen og Lier i øst og Øvre Eiker og Modum i vest. Vi preges 

av et aktivt organisasjons- og idrettsliv og satsing på bl.a. miljø, helse og eldreomsorg. I dag 

bor det over 22.000 innbyggere her og vi er en kommune i vekst! 

Hovedutlysning pedagogstillinger Nedre Eiker 2013 

Nedre Eiker kommune har ledig et antall stillinger for pedagoger i 

våre skoler og barnehager fra 01.08.2013. 

Nedre Eiker har 8 kommunale barnehager. 

Vi har 6 barneskoler og 3 ungdomsskoler. 

Utlysningene gjelder faste stillinger og vikariat. 

Du finner fullstendige utlysninger på vår hjemmeside. 

Søknadsfrist 01.03.2013 

www.nedre-eiker.kommune.no 

SIGDAL KOMMUNE 

Sigdal kommune, med ca. 3.500 innbyggere og 4 200 hytter, ligger 

midt i Buskerud, med 6 mil i ulike retninger til Drammen, Kongsberg 

og Hønefoss. Kommunen har et godt utbygd barnehagetilbud og gode 

oppvekstvilkår, et rikt organisasjons- og kulturliv og gode muligheter for 

friluftsliv hele året. 

Vi vil være en resultatretta, åpen og serviceinnstilt organisasjon som 

utvikler kreative medarbeidere. 


I Sigdalskolen kan det for skoleåret 2013/2014 bli et antall 

ledige lærerstillinger, faste og vikariat, fra 1.8.2013. Det er 

ønskelig med bred kompetanse innen fag som undervises 

i grunnskolen. Personlig egnethet vil bli vektlagt. 

Henvendelse om stillingene kan rettes direkte til skolene 

ved rektor: Nerstad skole: 32 71 14 58, Prestfoss skole: 

32 71 19 92, Eggedal skole: 32 71 14 60, 

Sigdal ungdomsskole: 32 71 14 56 eller til skolekontoret 

på tlf. 32 71 14 00. 

Vi gjør oppmerksom på at det vil bli krevd politiattest ved 

tilsetting slik Opplæringslovens § 10-9 krever. 

Sigdal kommune kan være behjelpelig med å skaffe 

medarbeidere hus og barnehageplass. 

Vi ønsker deg velkommen som søker til Sigdalskolen 

– en skole i utvikling! 

w 

Andebu kommune 

- i hjertet av Vestfold 

Søknad med CV og kopi av attester/vitnemål sendes: 

Rådmannen i Sigdal, 3350 Prestfoss, 

innen 25.2.2013. 

Attester/ vitnemål returneres ikke. 

Ledige lærerstillinger 

I Andebu kommune vil det fra 1.8.2013 bli 

ledig fl ere lærerstillinger i våre skoler, faste 

og vikariater. 

Søknadsfrist 15. mars 

Se www.andebu.kommue.no for 

informasjon om stillingen og elektronisk 

søknadsskjema. 

Larvik kommune 

Ledige lærerstillinger 

Fra 1.8.2013 er det ledige lærerstillinger i Larvik kommune, 

hel- og delstillinger, barne- og ungdomstrinnet. 

For fullstendig utlysingstekst, se www.larvik.kommune.no 

Søknadsfrist 1. mars 2013. 

Jobbdirekte AS

Ledig rektor-stilling 

på Seljord Folkehøgskule frå skuleåret 2013/2014 


Utlysningstekst på www.seljord.fhs.no 

Kragerø kommune 

Ledig stilling som pp-rådgiver 

i Kragerø kommune 

Tiltredelse: 2.4.2013 

Søknadsfrist 28.2.2013. 

For fullstendig stillingsannonse, 

se www.kragero.kommune.no – ledige stillinger 

Kviteseid kommune 

Einingsleiar/rektor 

Brunkeberg oppvekstsenter ID – 431 

Frå 1. august 2013 er det ledig 100 % fast stilling som einingsleiar/ 

rektor. Brunkeberg oppvekstsenter ligg høgt og fritt 5 km frå 

kommunesenteret Kviteseid. Oppvekstsenteret har tilbod for born 

frå 1 til 10 år i barnehage, skule og SFO. Barnehagen har til saman 

42 plassar (1–5 år). Skulen har elevar frå 1. til 4. klasse og SFO-ordning 

i skulen sine lokalar. 

Barnehage- og skulebygg ligg rundt eit felles “tun” med eit stort og 

variert uteområde omkring. Her er leikeplass, idrettsbane, ljosløype 

og turområde med gapahuk. Uteområdet blir mykje brukt i leik og 

undervisning. 


Styrar - Kviteseid barnehage 

ID – 432 

Frå 1. juni 2013 er det ledig fast styrarstilling ved Kviteseid barnehage. 

Det er 100 % tid til leiing. Barnehagen har 54 plassar (1–5 år). 

Barnehagen ligg, saman med Kviteseid skule, plassert i nærleiken av 

Kviteseid sentrum. 


For fullstendig lysingstekst sjå: www.kviteseid.kommune.no. 

Velkomen som søkjar i Kviteseid kommune. 

Tinn kommune har ca 6000 innbyggere og ligger øverst i Telemark ved 

Hardangervidda med tettstedet Rjukan som kommunesenter. 

Kommunen har et variert næringsliv, et godt utdanningstilbud og kan by på et 

allsidig tilbud innenfor kulturliv, idrett og friluftsliv. Reiselivet i kommunen er i 

sterk utvikling med en rekke enestående attraksjoner. 

Tinn kommune trenger lærere på barnetrinn og ungdomstrinn 


Tinn kommune har fem skoler. Der er det ledig et antall faste stillinger 

og vikariater fra 01.08.2013. 

Det er særlig behov for lærere med fordypning i norsk, matematikk 

og språkfag. Det er også behov for lærere med videreutdanning innen 

spesialpedagogikk og flerkulturell pedagogikk. 

Skolene i Tinn driver målrettet utviklingsarbeid i samarbeid med 

eksterne fagmiljøer, for tiden implementering av LP-modellen med 

fokus på vurdering for læring. 


Tinn kommune har rekrutteringsordning for lærere med fordypning 

innen matematikk, norsk og engelsk. 

Kommunen er behjelpelig med å skaffe bolig. 

Kontaktperson er kommunalsjef Gjertrud Nysæter Lien eller rådgiver 

Siri Sagvolden Gunleiksrud, telefon 35 08 26 00. 

Fullstendige utlysningstekster er å finne på www.tinn.kommune.no/ 

Vi ber om at alle søknader sendes elektronisk. 

FINNØY KOMMUNE 

Finnøy kommune ligg i Rogaland. Kommunen ligg sentralt til i 

fylket, med reisetid til/frå Stavanger på ca. 40 min. og har 

omlag 3000 innb. Finnøy kommune har følgjande 

tenestestader: Finnøy sentralskule, Fogn oppvekstsenter, Ombo 

oppvekstsenter, Sjernarøy oppvekstsenter, Talgje barnehage, 

Hagatoppen barnehage, Finnøy musikk- og kulturskule 

Undervisningsstillingar i skulen m.m. Ref. nr. 13/40 

Finnøy kommune har ledige undervisningsstillingar på barnetrinn og ungdomstinn 

frå 01.08.2013. Det er også ledig stilling som miljøterapeut. Lærar med 

spesialkompetanse innafor åtferd er ønskeleg. Ein viser elles til hovudutlysing på 

www.finnoy.kommune.no 

Pedagogiske leiarar i barnehagane Ref. nr 13/42 

Finnøy kommune har ledige stillingar som pedagogiske leiarar i barnehagane frå 

01.08.2013. Ein viser elles til hovudutlysing på www.finnoy.kommune.no 

Finnøy kommune har eige lønsregulativ for utdanna førskulelærarar. 

Rektor ved Sjernarøy oppvekstsenter Ref. nr. 13/43 

skal gå over i anna stilling, og vi lyser derfor etter etterfylgjaren hans frå 01.08.2013. 

Ein viser elles til hovudutlysing på www.finnoy.kommune.no 

Felles for utlysingane: 

I Finnøy kommune speler me på lag og ”Saman for folk i Finnøy” er vår visjon. 

Me ynskjer medarbeidarar som er myndiggjorte, kompetente, engasjerte, fleksible 

og lojale. 

Løn etter avtale. Arbeidsvilkåra vil vere i samsvar med vedtekne tariffavtalar, 

lover, reglar og kommunale vedtak. Det vert trekt 2% i pensjon av grunnlønna. 

Arbeidsspråket i kommunen er nynorsk. 

Søknad, med ref. nr. vedlagt CV og kopiar av attestar og vitnemål kan sendast til 

Finnøy kommune, 4160 Finnøy innan 28. februar 2013. Referansar må førast 

opp. Ved ev. tilsetjing skal godkjend politiattest leggjast fram, jf. opplæringslova. 

Nærare opplysningar kan ein få ved å venda seg til oppvekstkontoret 

tlf. 51 71 47 30 / 404 07 606. 

Annonser Øst-Norge/Vest-Norge 


Annonser Vest-Norge 


Eigersund kommune 

Det er ledig følgende stillinger i Eigersund kommune 

fra og med 1. august 2013: 

Fast stilling som 

rektor og som undervisningsinspektør 

ved Husabø ungdomsskole 

Websak nr. 13/170 for rektorstilling. 

Websak nr. 13/172 for inspektørstilling. 

- 248 elever og 38 ansatte. 

- 187 % administrasjonsressurs. 

- 60 % kontorstøtte. 

Fast stilling som 

rektor ved Lagård ungdomsskole 

Websak nr. 13/173. 

- 292 elever og 37 ansatte. 

- 180 % administrasjonsressurs. 

- 60 % kontorstøtte. 

Ledige undervisningsstillinger 


- Et visst antall faste stillinger og vikariater. 

Ledige stillinger som 

førskolelærer/pedagogisk leder 

i kommunale barnehager 


- Et visst antall faste stillinger og vikariater. 

Fullstendig utlysningstekst finner dere på: 

www.eigersund.kommune.no 

Spørsmål om stillingene kan rettes til: 

Konstituert kommunalsjef kultur og oppvekst Nils Georg Hansen 

tlf. 51 46 82 42 

e-post: nils.georg.hansen@eigersund.kommune.no 

Arbeidstaker ansettes i kommunen på de vilkår og med de 

rettigheter og plikter som følger av hovedtariffavtaler, reglementer 

og lover. 


Søknad sendes elektronisk ved å benytte vårt elektroniske 

søknadsskjema. 

Skjema med veiledning finner du på: www.eigersund.kommune.no 

under ledig stilling. 

Ullensvang herad 

Ynskjer du å flytta til Ullensvang i Hardanger? 

Då ynskjer me deg velkomen som søkjar på ledige stillingar 

hjå oss. 

Ledige pedagogiske stillingar 2013/14 

Frå 01.08.13 er det ledig fleire stillingar i grunnskule og barnehage i 

heradet. 

Sjå vår nettside www.ullensvang.herad.no, for nærare opplysningar 

om desse stillingane og andre ledige stillingar. 

Gode pensjons- og forsikringsordningar. 

Flyttegodtgjersle etter reglement. 

Førde kommune 

Førde kommune er største kommunen i fylket med 12.500 

innbyggarar. Kommunen har vore i sterk vekst over mange år 

og har eit variert næringsliv og svært gode servicetilbod. 

I kommunen er det 10 skular med 1800 elevar. 

Førdeskulen som merkevare er utvikla over mange år og 

kommunen vart nr 2 i KS si kåring av skuleeigarar i 2008. 

I 2012 vart vi kåra til den beste skulekommunen i landet av Kommunal Rapport. 

Flatene skule var også Demonstrasjonsskule frå 2007-09. 

Kommunen satsar sterkt på grunnleggande ferdigheiter i alle fag og på god 

klasseleiing som grunnlag for godt læringsmiljø. 

Vil du vere med å utvikle Førdeskulen 

vidare, så har vi ledig 2 rektorstillingar 

Ved Førde barneskule har rektor nådd pensjonsalderen og vi søkjer 

etter ein dyktig etterfølgjar som kan vidareføre dei gode resultata. 

Skulen har 2 parallellar frå 1.–7. klasse med 237 elevar. 

Ved Flatene skule har rektor flytta til ein annan stad i landet, og vi 

søkjer no ein dyktig etterfølgjar som kan følge opp det grunnlaget som 

skulen har som tidlegare Demonstrasjonsskule. Skulen er ein 1.–4. 

skule med 212 elevar. 

Søkjer etter rektorar med erfaring frå utviklingsarbeid og som er aktive 

i skuleutvikling. 

Dei må også bidra i fellesskapet for å utvikle Førdeskulen. 

For meir informasjon om stillingane kontakt kommunalsjef 

Helge Sæterdal på tlf 992 32 021/57 72 20 51 

Fullstendig utlysing og elektronisk søknadsskjema finn du på: 

www.forde.kommune.no 


Heading 

Verdana Bold 18 pt 

Ledige Heading rektor 

og Verdana undervisnings- Bold 18 pt 

inspektørstillinger 

i Kristiansundsskolen 

14 Vest-Norge, Kristiansund 

Brødtekst i Verdana 11 pt Brødtekst i Verdana 11 pt 



Brødtekst 

Brødtekst 

i Verdana 

Verdana 

11 

11 

pt 

pt 

Brødtekst 

Brødtekst 

i Verdana 

Verdana 

11 

11 

pt 

pt 

Brødtekst 

Brødtekst 

i Verdana 

Verdana 

11 

11 

pt 

pt 

Brødtekst 

Brødtekst 

i Verdana 

Verdana 

11 

11 

pt 

pt 

Brødtekst 

Brødtekst 

i Verdana 

Verdana 

11 

11 

pt 

pt 

Brødtekst 

Brødtekst 

i Verdana 

Verdana 

11 

11 

pt 

pt 

Kontaktdetaljer Brødtekst i Verdana i Verdana 11 pt Brødtekst Bold 9pt i Verdana 11 pt 

Se Kontaktdetaljer Brødtekst fullstendig i Verdana utlysning: i Verdana 11 pt Brødtekst www.kristiansund.no 

Bold 9pt i Verdana 11 pt 


Kontaktdetaljer i Verdana Bold 9pt 

Kontaktdetaljer i Verdana Bold 9pt

Levanger kommune 

har som visjon å arbeide for ” Livskvalitet og Vekst”. 

Levanger er regionens handelssenter og har ett rikt 

kulturliv. Kommunens allsidige arbeids- og næringsliv er 

i jevn vekst. Innbyggertallet er ca. 19.000. Kommunen 

samarbeider tett med nabokommunen Verdal i Innherred 

samkommune. 

Fagansvarlig grunnskole i Levanger kommune 

Vil du være med å forme innholdet i skolene i Levanger? 

Vi søker etter fagansvarlig grunnskole i 100%-stilling. Tiltredelse snarest. 

Fullstendig utlysning finnes på vår hjemmeside: 

www.levanger.kommune.no 

Kontaktperson: Kommunalsjef oppvekst Trude Nøst, 952 58 008. 

Søknadsfrist: 13. februar 2013 



Nettannonse? 

kontakt 

hkj@utdanningsnytt.no 

ØKSNES 

KOMMUNE 

Boks 33, 8439 Myre 

Tlf 76 18 50 00 

Fax 76 18 50 01 

postmottak@oksnes.kommune.no 

Rektor/enhetsleder 

ved Alsvåg skole 

• 100% stilling som rektor/enhetsleder ved Alsvåg 

skole er ledig fra 01.08.2013. 

Alsvåg skole er en 1 – 10 skole med 145 elever fordelt 

på 10 grupper. Skolen er samlokalisert og samarbeider 

med Cerpus a/s – leverandør av utviklings- og 

rådgivningstjenester innen læringsteknologi. Skolen 

samarbeider forøvrig nært med lokalmiljø og 

næringsliv. 

Rektor / enhetsleder har et overordnet lederansvar for 

pedagogisk arbeid, personalarbeid og økonomistyring 

og for kontakt med foreldre og foresatte gjennom 

formelle og uformelle kanaler. Rektor / enhetsleder har 

et direkte rapporteringsansvar til rådmannen ved 

kommunalsjef for skole, forankret i egen lederavtale. 

Vi ønsker en person som har: 

• Relevant ledererfaring og lederkompetanse. 

• Nødvendig kunnskap om personalforvaltning og 

økonomistyring. 

• Evne til å inspirere og motivere de ansatte gjennom 

gode samarbeidsevner, samt lede en organisasjon 

under endring. 

• Struktur og evne til å være selvdreven og kunne ta 

beslutninger etter delegert myndighet. 

• Pedagogisk kompetanse. 

• Evne til å jobbe målrettet i utvikling av 

læringsarbeidet. 

• Store ambisjoner på vegne av elevene. 

• Vektlegger betydningen av et godt foreldresamarbeid. 

Lønn etter avtale. 

For den som tilsettes vil det bli framsatt krav om 

politiattest. 

Eventuelle spørsmål vedr. stillingen kan rettes til 

kommunalsjef Erland Elvenes – telefon 76 18 50 45 

- 952 64 415. 

Søknad vedlagt vitnemål og attester sendes Øksnes 

kommune, Boks 33, 8439 Myre innen 23. februar 2013. 

www.oksnes.kommune.no 


Annonser Vest-Norge/Midt-Norge/Nord-Norge 


Annonser Nord-Norge 


Vågan kommune 

www.vagan.kommune.no 

Vågan kommune har 9163 innbyggere, hvorav ca. 4300 bor i Svolvær. Av andre tettsteder kan nevnes Kabelvåg, Henningsvær og Skrova. De største næringene er kultur, 

turisme, industri, handel og fisk. Kommunikasjonene er gode med kortbaneflyplass, Hurtigruten, hurtigbåter og ferger. Kort avstad til Bodø med fly (20 min) og kun 2,5 time til 

Evenes/Narvik lufthavn. Lofoten fikk fastlandsforbindelse i 2007. Vi er en fremtidsrettet organisasjon med ca 750 ansatte, som ønsker å være i front når det gjelder å yte god 

service og kvalitet på tjenester. Vi er blant de fremste i landet når det gjelder bruk av moderne verktøy innen teknologi. 

2. gangs utlysning 

Rektorstilling v/ Svolvær skole - Arkivsaksnr. 13/239 

Hovedarbeidsoppgaver for: 

Svolvær skole er en 1-10 skole med ca. 530 elever. Skolen er helt ny, 

bygget i 2012. Skolen har svømmebasseng som også benyttes av andre 

skoler. Det er ca. 85 ansatte ved skolen. Disse er fordelt på 

administrasjon, lærere og assistenter i skole og SFO. SFO har ca. 100 

elever. 

Rektor har ansvar for enhetens resultat, herunder samordning, ledelse - 

og kvalitetssikring av enhetens virksomhet, saksbehandling og 

planoppgaver for rådmann og politisk utvalg, økonomistyring, 

skoleutvikling og videreutvikling av organisasjonen, personell og 

tjenesteyting. Rektor må benytte Fronter og lede arbeidet på dette 

området. 

Svolvær skole arbeider med LP - modellen, læringsmiljø og pedagogisk 

analyse. Dette er en skoleomfattende strategi som skal bidra til et bedre 

sosialt og skolefaglig læringsutbytte hos elevene. Alle lærere skal 

anvende modellen regelmessig og systematisk. 

Vurdering for læring er sentralt i Svolvær skole sitt pedagogiske arbeid. 

Et overordnet mål for Vurdering for læring er å systematisk og kontinuerlig 

evaluere og forbedre egen praksis. 

Ny GIV er etablert ved Svolvær skole. Målet med arbeidet er å videreføre 

samarbeidet mellom grunnskolen og videregående skole. Styrke elever i 

grunnleggende ferdigheter. Skolen skal ha fokus på varierende og mer 

praksisrettet metodikk. 

Kommunen har flat ledelsesstruktur (to-nivåmodell), som gir rektorene 

stor handlefrihet og påvirkning på egen arbeidssituasjon. Rektorene i 

Vågan har alle rådmannens fullmakter. 

Kvalifikasjoner for stillingen: 

• Har godkjent utdanning for undervisningsstilling i grunnskolen 

• Har erfaring og gode pedagogiske kvalifikasjoner 

• Kan lede utvikling av skolen i kreativt samspill med elever, lærere og 

foresatte 

• Gir ansvar, ser muligheter og er løsningsorientert 

• Formell lederutdanning er ønskelig 

• Relevant praksis og personlig egnethet vil bli tillagt vekt 

• Aktuelle søkere vil bli innkalt til intervju. 

Personlige egenskaper som vil bli vektlagt: 

• Må være opptatt av barn og unges læring og utvikling 

ledererfaring fra skoleverket 

• Kunnskap om økonomistyring 

• Evne til nytenking og kjennskap til målstyring og planarbeid 

• Fleksibilitet, gode samarbeidsevner og samtidig jobbe selvstendig 

• Må ha et bevisst forhold til å utvikle et godt arbeidsmiljø 

• Må være strukturert, være tydelig, være inspirerende og motiverende 

• Være en aktiv medspiller i rektorkollegiet 

• Må være en synlig leder som har evne til å stille krav til alle ledd i 

organisasjonen 

• Må ha handlekraft og gjennomføringsevne 

• Definere seg selv som arbeidsgivers representant og kommunal leder 

Vi tilbyr: 

• Et aktivt og utviklingsorientert rektorkollegium 

• Støttefunksjoner på det skolefaglige området, samt på økonomi og 

personalområdet. 

• Konkurransedyktig lønn 

Det kreves politiattest av ny dato ved tiltredelse. 

Tiltredelsesdato: 1. august 2013, eller tidligere etter avtale 

Vitnemål og attester vil bli etterspurt ved behov. 

Minst 2 referanser må oppgis. 

Vågan kommune kan tilby: 

• Variert arbeid i positivt miljø 

• Tilsetting på vanlige kommunale vilkår. Fra lønna blir det trukket 2 % 

innskudd til pensjonsordning. Gode forsikringsordninger 

• Arbeidstittel: Rektor 

• Tjenestested: Svolvær Skole 

Nærmere opplysinger om stillingen fås ved henvendelse til 

kommunalsjef Solveig Aase Pettersen-Høydahl, 

tlf. 75 42 02 03 / 909 90 213 eller 

personalsjef Olav Kaspersen, tlf. 75 42 01 23 

Vågan kommune oppfordrer alle våre 

søkere til å søke elektronisk via: 

https://e-skjema.no/vagan/ 

Søkere som trenger veiledning, 

bes ta kontakt med Servicetorget, 

tlf. 75 42 00 00 

SØKNADSFRIST: 1. mars 2013 

frantz.no

STEIGEN KOMMUNE Kyst 

som gir lyst 

Steigen kommune har ca 2600 innbyggere, og ligger nord for Bodø, ut mot 

Vestfjorden. Næringslivet domineres av landbruk, fiske og aquakultur. 

Kommunen har mange muligheter for rekreasjon og friluftsliv. Et rikt kulturliv, 

godt utbygd skole- og barnehagetilbud m.m. gjør kommunen til et godt sted å bo. 

Grunnskolene i Steigen er organisert som Steigenskolen, med 4 skoleenheter 

med rektorer som har et forpliktende samarbeid mht bruk av ressurser, materiell 

og personell. Skoleenhetene er Leinesfjord 1.-10. årstrinn ca 145 elever, 

Nordfold 1.-7. årstrinn ca 34 elever, Leines 1.-7. årstrinn ca 39 elever og 

Laskestad 1.-7. årstrinn ca 66 elever. 


Ledig ca 5 undervisningsstillinger i grunnskolen i Steigen kommune. 

Behovene er spesielt for 5.-10. årstrinn. Ønskelig fagkompetanse: 

norsk, matematikk og engelsk med 30+ studiepoeng. 

Søknadsfrist:15.02.13 

Trainee-stillinger 

Det lyses ut inntil 6 stillinger a 40% i Steigenskolen fra 01.08.13. 

Stillingene er utdanningsstillinger for lærerutdanning 5-10. 

Forutsetningen for stillingen er studiekompetanse og opptak på 

Universitetet i Nordland på Trainee studiet. 

Søknadsfrist:15.02.13 

Felles for stillingene: 

Spørsmål ang. stillingene kan rettes til fagkoordinator, tlf. 97 42 44 25. 

For fullstendig annonse og elektronisk søknadsskjema 

se www.jobbnorge.no 

Båtsfjord skole 

Rektor 

6 års åremål. 100% stilling. Stillingen er ledig fra 1.4., men du er 

velkommen som søker selv om du ikke kan begynne før 1.8. Det tilbys 

videreutdanning i skoleledelse der alle utgifter dekkes av arbeidsgiver. 

Nordskogen skole 

Rektor 

Vikariat til 31.12.2015. 100% stilling. 

For ytterligere opplysninger: 

Rådmann Øyvind Hauken på tlf. 419 32 132, 

epost: oyvind.hauken@batsfjord.kommune.no 

Båtsfjord skole 

Undervisningsinspektør 

Vi har fra 01.04.2013 ledig fast 100 % stilling som undervisningsinspektør 

på Båtsfjord skole. Du er velkommen med søknad selv 

om du ikke kan tiltre før 1. august. 


Rektor Wanja Karstensen, tlf. 78 98 32 50, 

epost: wanja.karstensen@batsfjord.kommune.no 

Jobbnorge.no 

! 

Kan du styrke laget v!rt i London? 

Vi s!ker dyktige l! rere og assistenter fra august 2013. 

! 

Du er trygg, skapende, kunnskapsrik og engasjert. 

S!knadsfrist: 1. mars 2013 

www.norwegianschool.org.uk 



For annonser – kontakt: 

Stillings-/kunngjøringsannonser: 

Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.no 

Produktannonser og bilag: 

Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.no 

Nettannonser: 

Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.no 

Grunnskolen og voksenopplæringen 


Det er ledig inntil 5 lærerstillinger, noen med tiltredelse snarest 

og alle med tiltredelse senest fra 1. august 2013. 

Økt begynnerlønn for lærere med godkjent utdanning: 

kr. 28.600 for adjunkt og kr. 37.500 for adjunkt med opprykk. 


Rektor Båtsfjord skole Wanja Karstensen, tlf. 78 98 32 50 

Rektor Nordskogen skole Torbjørn Tangen, tlf. 78 98 34 62 

Voksenopplæring rådmann Øyvind Hauken, tlf. 78 98 53 01 

Søknadsfrist for alle stillingene: 4. mars 2012 

Søknad med CV sendes elektronisk via www.jobbnorge.no – her fi nnes også fullstendig annonsetekst 

Jobbnorge.no 

Annonser Nord-Norge/Utlandet 


Annonser Kungjøringer 

AKTIVE KLASSETURER MED 

CLUB ENGLAND 

Velkommen til en fantastisk klassetur med Club England - en uslåelig 

kombinasjon av lærerike opplevelser, spennende utflukter og aktiv 

fritid. Koselig pensjonat, vertsfamilier eller hotell. 

Fra kun 1795,- for arrangement i England, 2795,- med båt og 3995,- 

med fly. Gratis for foresatte og lærere*. 

Ring oss for en hyggelig turprat, eller send kontaktskjema som du 

finner på nettsidene våre: www.clubengland.net 

Scarborough med York 

Spennende, trygg og solrik ferieby 

med Englands råeste fornøyelsespark.Vi 

besøker den verdenskjente kulturbyen York 

med The Viking Centre, og kanskje London 

eller Skottland! 


THE LEADING CLASS TOUR TO ENGLAND FOR OVER 40 YEARS 

www.clubengland.net 

info@clubengland.net 

* Avhengig av gruppens størrelse. 

Brighton med London 

Englands største og mest berømte 

badeby - nesten en forstad til London, 

som vi besøker på flere dagsturer. Et 

fantastisk reisemål hvor dere vil treffe 

ungdommer fra hele verden! 

22 11 13 33 

55 56 02 02 

90 02 23 10 

MASTERSTUDIUM I 

NYNORSK SKRIFTKULTUR 

Mastergradsstudentane i Volda går inn i eit aktivt og kreativt miljø. 

Mastergradsstudiet i nynorsk skriftkultur er eineståande i Noreg. 

Det formidlar innsikt i skriftkulturen generelt og i den nynorske 

skriftkulturen særskilt. 

Studiet tilsvarar 120 studiepoeng og kan takast på heiltid eller deltid. 

Undervisninga er organisert i tre vekesamlingar kvart semester. Det 

er også opning for utanlandsopphald. Fullført mastergrad gir høve til 

å søkje om opptak ved doktorgradsprogram. 

Kontakt: 

Stig J. Helset | 70 07 51 59 | stig.helset@hivolda.no 

Roger O. Rangsæter | 70 07 50 16 | ror@hivolda.no 

Les meir på www.hivolda.no 

SØKNADS- 

FRIST: 

1. MARS 

SPESIALPEDAGOGIKK 

Det er stort behov for spesialpedagogisk kompetanse i barnehagen, 

skuleverket og PP-tenesta. Studiet gir brei kunnskap om det 

spesialpedagogiske feltet. 

Mastergrad i undervisning og læring - Spesialisering i 

spesialpedagogikk (120 stp, heiltid/deltid) 

(Tidlegare Masterstudium i spesialpedagogikk) 

Vidareutdanning i spesialpedagogikk (60 stp, heiltid/deltid) 

Fagleg kontakt: 

Grete D. Berg | 70 07 53 55 | greted.berg@hivolda.no 

Sørvistorget: 

70 07 50 18 | studentsorvis@hivolda.no 

Sjå meir på www.hivolda.no 

SØKNADS- 

FRIST: 

15. APR.

Norsk språk og litteratur for vg1 studieforberedende program 

Inspirasjon og faglig påfyll 

- gratiskurs og fagdager i regi av Fagbokforlaget, våren 2013 

I mars og april arrangerer Fagbokforlaget en rekke spennende kurs og fagdager for lærere i grunnskolen 

og på videregående. For fullstendig program, kurssteder og påmelding, se fagbokforlaget.no/kurs 

Barnetrinnet 

Ungdomstrinnet 

Videregående 

intertekst 

intertekst 

intertekst 

intertekst 

Anne-Lise Gjerdrum Anne Lise Aasgaard Solli 

ELLE MELLE LESEBOKA 3 

intertekst 

Anne-Lise Gjerdrum Anne Lise Aasgaard Solli 

LESEBOKA 3 

ELLE MELLE 

Bokmål 

Kanalveien 51 • 5068 Bergen 

Tlf: 55 38 88 00 

Ordriket - grunnleggende ferdigheter i norskfaget, 1. – 4. trinn 

Hva innebærer endringene i læreplanen for oss på småtrinnet? Forfatterne av Ordriket 

gir en inspirerende innføring i hvordan du kan jobbe systematisk med de grunnleggende 

ferdigheter i norskundervisningen. 

Matte overalt, matematikk for 1. – 7. trinn 

Spennende fagdager på vitensentrene i Bergen, Trondheim og Stavanger. Forfatterne av 

Matte overalt viser deg hvordan du kan gjøre matteundervisningen mer praktisk og konkret. 

Tilpasset opplæring i praksis, norsk og engelsk for 1. – 4. trinn 

Lisbeth Brevik og flere av Fagbokforlagets erfarne forfattere vil på dette kurset fokusere på 

variert undervisning og tilpasset opplæring. Fysioterapeut Hogne Moe vil også vise hvordan 

fysisk aktivitet kan bli en naturlig del av undervisningen. 

Saga – strategier og motivasjon for lesing og skriving, norsk for 8. – 10. trinn 

Forfatter Marit Jensen holder spennende fagkurs knyttet til den reviderte utgaven av Fra Saga 

til CD. Denne våren kommer klassikeren i ny drakt og med nytt navn: Saga. Kurset fokuserer 

spesielt på strategier og motivasjon for lesing og skriving. 

Kosmos – Kritisk tenkning og kildekritikk, samfunnsfag for 8. – 10. trinn 

Førsteamanuensis Kjetil Børhaug tar utgangspunkt i ulike lærebøker i samfunnsfag, 

og diskuterer om disse stimulerer til kritisk tenkning. Eva Bratvold viser deretter hvordan 

undervisningsopplegg kan hjelpe elevene til å tenke mer reflektert, og hvordan se 

samfunnsfaglige forhold ut fra ulike perspektiver. 

Crossroads – faglig aktivitet og bedre læring med arbeid i grupper, 

engelsk for 8. – 10. trinn 

Innføring i hvordan organisering og gjennomføring av samarbeid i mindre grupper kan bedre 

læringsutbyttet i språkfag. Temaet settes i sammenheng med den reviderte utgaven av 

engelskverket Crossroads. 

For norsklærere i videregående skole 

I vår lanserer Fagbokforlaget et nytt verk i norsk for studieforberedende utdanningsprogram: 

Intertekst. Samtidig kommer markedslederen for yrkesfag, Signatur, i ny utgave. 

I den sammenheng arrangerer vi en serie spennende fagdager for norsklærere 

med faglige foredrag og underholdning. 

Se fagbokforlaget.no/intertekst og fagbokforlaget.no/signatur for mer informasjon. 

undervisning@fagbokforlaget.no 

www.fagbokforlaget.no 

Annonser Kunngjøringer 



Kursholder: 

Sted: 

Tid: 

Sted: 

Tid: 

Sted: 

Tid: 

Program: 


Kurs 

Klasseledelse 

(hovedvekt på 1.- 4. trinn) 

Odd Haugstad 

Oslo 

6. mars (0830-1500) 

Trondheim 

7. mars (0830-1500) 

Bergen 

8. mars (0830-1500) 

Klasseledelse 

– Elev-lærer relasjon 

– Regelsetting 

– Forebyggende klasseledelse 

– Demping/korrigering 

– Konfrontering 

– Oppfølgingssamtalen 

– Samarbeid med hjemmet 

(Lunsj) 

Påmelding: 

Tlf. 92 66 29 45, fax 38 04 55 52 

e-post: post@pedforlag.no Kursavgift: Kr 1250,- 

Master i undervisning 

Videreutdanning for lærere ( deltid ) 

Universitetet i Bergen ønsker å bidra til å styrke 

fagkompetansen i skolen og har etablert en 

erfarings basert mastergrad i undervisning med 

fordypning i engelsk, matematikk eller norsk (120 stp.) 

Studiet er et deltidstilbud for lærere som allerede har 60 

studie poeng i ett av fagene, og minimum to års relevant 

undervisningserfaring. 

Studiet er samlings- og nettbasert og går over fire år. Det består 

av emnegrupper på til sammen 60 stp. og en fagdidaktisk 

masteroppgave på 60 stp. Ingen studieavgift. 

Oppstart: Høstsemesteret 2013. Søknadsfrist: 15. april 2013. 

Mer informasjon og søknadsskjema: Se nettadressen via.uib.no 

55 58 20 40 | post@sevu.uib.no 

IMP kommunikasjon | Sviggum, Foto: thinkstock.com 

Utlysning av midler i 

Den naturlige skolesekken 

Ønsker din skole å arbeide helhetlig med 

utdanning for bærekraft ig utvikling? 

Hvert år deler Den naturlige skolesekken ut midler 

som skal sti mulere skoler ti l å ta i bruk ulike 

læringsarenaer i nærmiljøet og samarbeide med 

lokale aktører. Alle barneskoler, ungdomsskoler og 

videregående skoler (Vg1) kan søke. 

Les mer om satsingen og søknadskriterier 

på natursekken.no 

Søknadsfrist 

15. mars 2013 

Rogalandskonferansen 

9.-10. APRIL 

Rica Maritim, Haugesund 

Den Profesjonelle Læreren 

Vel møtt til spennende konferanse med fokus på 

utviklingen av den profesjonelle læreren. 

Mange dyktige og spennende foredragsholdere. 

Bjørge Stensbøl, Håvard Tjora, Jan Spurkeland, Jens 

Garbo, Leif Gunnar Wikene og Joar Loland skal snakke om: 

- Utvikling av et læringsmiljø hvor elevene ønsker å prestere 

- Hvordan vi skaper gode relasjoner mellom lærere og elever 

- Hva som kjennetegner den profesjonelle læreren 

- Profesjonalisering og sosial læring 

- Hvordan vi skal møte de nye utfordringer i videregående skole 

I tillegg får du spennende parallellseminar ledet av dyktige, 

innovative praktikere, en mini messe med stands og en flott 

konsert med Tønes + middag og sosialt samvær i hyggelige 

omgivelser om kvelden. 

Les mer på: www.amiando.com/rogkonf2013.html

KURS I STORTINGSKUNNSKAP FOR LÆRERE 

18.–20. mars 2013 

Stortingets informasjonsseksjon arrangerer 18. – 20. mars kurs for 

samfunnsfaglærere. 

Kurset inneholder forelesninger om Stortingets oppgaver, organisasjon og 

arbeidsformer, Grunnloven, parlamentarismen, skillelinjer i norsk politikk, 

medias makt, ungdom og politikk mv. Dessuten vil det bli omvisning i Stortinget 

og presentasjon av våre lærings- og opplevelsessentre (MiniTinget og 

2050 −Valget er ditt) og Stortingets nettsider. 

Stortinget dekker reiseutgifter etter billigste reisemåte fra skolested (fly fra Bodø 

og nordover). I tillegg gis det et samlet tilskudd på kr. 500,- til de som må ha 

hotellovernatting under oppholdet i Oslo. Øvrige utgifter må deltakerne eller 

skolene dekke selv. 

Det vil bli tatt hensyn til geografisk spredning når deltakerne tas ut. De som søker, 

må være sikre på at de vil få permisjon og kunne delta alle tre dagene. 


Informasjon om kurset og søknadsskjema finner du på www.stortinget.no/kurs 

Nærmere opplysninger: Elianne Kemble-Clarkson tlf. 23 31 25 48, 

eke@stortinget.no eller Jens Christian Koller tlf. 23 31 35 48, jck@stortinget.no 

Opplev olsok på FÆRØYENE 

Tur i tidsrommet 25. juli – retur 1. august 2013. 

Reiseleder Gunnar Larne, født og oppvokst på Færøyene, bosatt i Norge, tidl. leder 

av Norsk-Færøysk Lag. På reisen blir det orientering om Færøyene og færøyske 

samfunnsforhold. Det tas sikte på å gi opplevelser knyttet til natur, kultur og historie. 

Det vil blant annet bli arrangert turer til: 

Mykines, den fuglerike øya lengst vest i havet. 

Áir, eneste stasjon for storhval, av norsk modell, som er bevart på den nordlige 

halvkule. 

Nólsoy, hjemstedet til nasjonalhelten Nólsoyar-Pól. 

Skumringstur til verdens største havsvalekoloni. 

Vágar, hvor vi blant annet drar på flåtetur på Sørvágsvatn. 

Kirkjubø, der Kong Sverre ble født og vokste opp. 

I tillegg får vi med to dagers olsokfeiring i Tórshavn (ubrudt tradisjon, 

nasjonaldag, religiøs høytid, kapproing, kunstutstillinger, færøysk ringdans, 

fellessang ved midnatt og mye mer). 

Flere opplysninger: Gunnar Larne, Rødbergveien 80 C, 0593 OSLO. 

e-post: gunnarlarne@gmail.com 

Tlf privat: 22 65 20 17 - mob 900 46 968; eller www.færøyene.info 

Påmeld. senest 1. april 2013. 

UTDANNING 

Utgivelser 

2013 

Nr. Materiellfrist Utkommer 

4 07. feb 22. feb 

5 21. feb 08. mars 

6 07. mars 22. mars 

7 20. mars 12. apr 

8 11. apr 26. apr 

9 25. apr 10. mai 

10 07. mai 24. mai 

11 23. mai 07. juni 

12 06. juni 21. juni 

13 08. aug 23. aug 

14 22. aug 06. sep 

15 05. sep 20. sep 

16 19. sep 04.okt 

17 03. okt 18. okt 

18 17. okt 01. nov 

19 31. okt 15. nov 

20 14. nov 29. nov 

21 28. nov 13. des 

For annonser – kontakt: 

Stillings-/kunngjøringsannonser: 

Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.no 

Produktannonser og bilag: 



Minneord 

foto: privat 

Kari Hauge Rasmussen 


Stavangers mest populære lærer gjennom tidene 

døde i høst, 81 år gammel. Hun ble født 31. mars 

1931. Hun var en markant person i Stavanger, ikke 

bare som lærer, men også som politiker med et 

brennende samfunnsengasjement. Hun var et 

varmt medmenneske og en fargeklatt i Stavanger. 

Kari utdannet seg først til førskolelærer. Det var 

ikke så mange barn som gikk i barnehage den 

gangen, men Kari jobbet politisk utrettelig for 

at barn skulle få gå i barnehage. Hun kalte det et 

kulturtilbud til barn. Da fabrikkeier Bjelland på 

1950-tallet trengte arbeidskraft, startet han en 

egen privat bedriftsbarnehage og ansatte personlig 

Kari Hauge Rasmussen som lærer for barna. 

Senere tok Kari lærerskolen, som det tidligere 

het og ble ansatt ved Våland skole i Stavanger. Der 

arbeidet hun i 36 år til hun gikk av som pensjonist. 

Hun ble en av Stavangers mest populære lærere. 

Heldige var de elevene på Våland som fikk den 

engasjerte lærere. Hun var blant annet kjent som 

«hu som synge i heila 17. mai-toget». Hun var 

svært glad i å gå i barnetoget, og jeg husker det var 

med svært tungt hjerte Kari lot være å gå 17. mai 

da lærerne etter den «ulovlige» streiken i 1988 ble 

tilkjent overtidsgodtgjørelse for å delta i barnetoget 

17. mai. Dette hadde da lærerne gjort gratis i alle år. 

Imidlertid ville de fleste kommunene ikke betale. 

For Kari ble dette en viktig fagforeningssak. I Stavanger 

gikk det seks år før kommunen innså at det 

var nødvendig å få lærerne tilbake 17. mai. I dag 

er det ingen som stiller spørsmål ved at lærerne 

skal ha lønn for dette arbeidet. I denne saken var 

Kari ikke til å rokke, men hun syntes det var uhyre 

trist ikke å få gå sammen med barna i barnetoget. 

«Kari var ikke bare moren vår, vi oppfattet henne 

som mor for hele byen», forteller datteren Ingrid. 

Kari var i mange år tillitsvalgt i Stavanger Lærerlag. 

Bedre og mer engasjert fagforeningsleder 

kunne stavangerlærerne ikke fått. Under streiken i 

1988 var hun utrettelig i diskusjoner med foreldre, 

politikere og alle som hadde en mening om lærere. 

Kari Hauge Rasmussen var også en markant 

politiker for SV i Stavanger. Hun satt i Stavanger 

bystyre i 20 år, først for NKP og deretter SV. Det er 

senere kommet fram at hun og mannen Eivind ble 

overvåket på 1960-tallet. Så radikale mennesker 

kunne kanskje være farlige? Senere fikk de oppreisning 

og ble tilkjent 100.000 kroner i erstatning. 

Kari var sentral i SV. Hun møtte som vara i Stortinget 

fra 1973–1978. Hun satt også i Kringkastingsrådet 

i en periode. 

Kari og mannen valgte å ikke ha bil. Vi så Kari på 

sykkelen til alle tider når hun var på vei til og fra 

de ulike gjøremålene. I alle år gikk Kari til sitt faste 

morgenbad på Gamlingen før hun skulle på jobb. 

Dette fortsatte hun med etter at hun ble pensjonist. 

Hun ble aldri noen sofasosialist. Liv og lære stemte 

i alt hun foretok seg. 

Vi er mange kollegaer som savner den alltid like 

engasjerte læreren og populære politikeren. Det 

sier litt om hennes popularitet at hun fikk mange 

slengstemmer i flere kommunevalg etter at hun 

hadde gått ut av politikken og ikke lenger sto på 

noen valgliste. 

Vi lyser fred over Kari Hauge Rasmussens minne. 

Lise Lunde Nilsen, kollega ved Våland skole

Lene Stegarud Ryland | Juridisk rådgiver 

i Utdanningsforbundet 

FOTO: INGER STENVOLL 

Juss 

Tradisjonelt har arbeidsgiver, i 

kraft av styringsretten, kunnet 

avgjøre hvem som skal ansettes. 

Det er imidlertid begrensninger i 

arbeidsgivers valgfrihet. 

Slike begrensninger kan følge av lov og av 

tariff avtale. Arbeidsmiljølovens bestemmelse om 

fortrinnsrett for deltidsansatte begrenser arbeidsgivers 

frie valg ved ansettelse. 

Bakgrunnen for bestemmelsen er at mange 

arbeidstakere er ufrivillig deltidsansatt og ønsker 

utvidet, gjerne full stilling. For å bidra til dette har 

lovgiver innført en bestemmelse i arbeidsmiljøloven 

om fortrinnsrett for deltidsansatte til utvidet 

stilling fremfor at arbeidsgiver foretar en ny ansettelse 

i virksomheten. Siden det er fl est kvinner som 

er deltidsansatt, vil en fortrinnsrett for deltidsansatte 

være et viktig likestillingspolitisk virkemiddel. 

Fortrinnsretten gjelder tilfeller der det er aktuelt å 

etablere et nytt ansettelsesforhold. 

Med virksomheten menes normalt det rettssubjekt 

som arbeidstakeren er ansatt i, for eksempel 

en kommune. Dette innebærer at fortrinnsretten 

gjelder overfor den juridiske person (arbeidsgiver) 

som er part i arbeidsavtalen. Dersom en kommune 

i en felles utlysning søker etter lærere til kommunens 

skoler, vil en deltidsansatt lærer i kommunen 

kunne gjøre fortrinnsrett gjeldende til alle stillingene 

som er omfattet av utlysningen, og altså ikke 

bare til de stillingene som er ledige ved den skolen 

læreren allerede jobber. 

71 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 

Lov 

og 

rett 

Deltidsansattes fortrinnsrett 

Den deltidsansattes fortrinnsrett er begrenset av 

to forhold. For det første må arbeidstakeren være 

kvalifi sert for stillingen. For det andre må utøvelsen 

av fortrinnsretten ikke innebære vesentlig ulempe 

for virksomheten. 

Det er arbeidsgiver som fastsetter kvalifi kasjonskravene 

for stillingen. Ved vurderingen av om en 

arbeidstaker er kvalifi sert for stillingen, kan det tas 

hensyn til både faglige og personlige forutsetninger. 

Videre kan arbeidsgiver motsette seg den deltidsansattes 

utøvelse av fortrinnsretten dersom dette 

kan påføre virksomheten vesentlig ulempe. Det 

følger av forarbeidene til bestemmelsen at dette 

vilkåret skal tolkes strengt. I en slik vurdering vil 

både ulempene virksomheten i seg selv påføres og 

ulemper for andre arbeidstakere være relevant. 

Fortrinnsretten er vedvarende så lenge arbeidstakeren 

er deltidsansatt. Dette innebærer at en 

deltidsansatt vil ha fortrinnsrett selv om han tidligere 

har takket nei til en utvidelse av stillingsprosenten. 

Arbeidsgiver har en selvstendig plikt til å undersøke 

om en søker har fortrinnsrett til utvidet stilling. Det 

er altså ikke slik at en deltidsansatt arbeidssøker 

må fremsette uttrykkelig krav om fortrinnsrett 

overfor arbeidsgiver. Fortrinnsrett til en konkret 

stilling bortfaller imidlertid dersom en deltidsansatt 

ikke har søkt innen utløpet av søknadsfristen. 

Tvist mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om fortrinnsrett 

for deltidsansatte kan bringes inn for 

Tvisteløsningsnemnda. Fristen for å bringe saken 

inn for Tvisteløsningsnemnda er fi re uker etter at 

arbeidsgiver har avslått krav fra arbeidstaker. 

«Arbeidsmiljølovens 

bestemmelse om 

fortrinnsrett for 

deltidsansatte 

begrenser arbeidsgivers 

frie valg ved ansettelse.» 


Fra forbundet 

Utdanningsforbundet 

Steffen Handal | 2. nestleder 

FOTO MARIANNE RUUD 

Etisk forsvarlig vurdering 

Den skolepolitiske debatten handler i stadig 

større grad om hvem som kan slå i bordet 

med de beste elevresultatene. Utviklingen 

startet på mange måter som en nødvendig 

vektlegging av grunnleggende ferdigheter, 

men i det siste har det blitt klart for stadig 

fl ere at resultatjaget har gått for langt. 

I kjølvannet av dette kappløpet ser vi kimen til styringssystemer 

som truer de faglige og etiske prinsippene skolen bygger på. 

I disse dager er norske lærere i ungdomsskoler og videregående 

akkurat ferdige med å sette halvårsvurdering med karakter. Det 

er et svært viktig og omfattende arbeid. Av personlig erfaring 

vet vi alle hvor viktig vurdering er. Karakterene er selvsagt en 

vurdering av elevens kompetanse, men de former også selvfølelsen 

og styrer dem i retning av framtidig utdanning og yrke. 

Karakterer er avgjørende for å skape og oppnå drømmer. En 

eneste karakter kan avgjøre om de kommer inn på utdannelsen 

de drømmer om eller ikke. 

Alt dette legger et stort ansvar på læreren. En lærer må ha gode 

fagkunnskaper for å være i stand til å vurdere elevenes faglige 

nivå. Men fordi vurdering ikke foregår i et vakuum, men i en 

krysning av ulike interesser, har den også en viktig etisk dimensjon. 

Elever, foreldre, byråkrater og politikere kan påvirke for at 

karakterene skal bli høyere. Samtidig er lærerens oppdrag å gi 

vurderinger som utelukkende er faglig fundert. I siste instans er 

det lærerne som er garantistene for å angi og opprettholde det 

faglige nivået og for en etisk forsvarlig vurdering. 


Da trenger vi systemer som gjør det mulig for læreren å foreta 

en forsvarlig vurdering i et felt som er prega av mange ulike 

interesser. Slike forordninger har vi i andre yrker der kryssende 

interesser kan infl uere faglige avgjørelser. Tenk bare på journalistikken, 

politikken og på domstolene. Ingen ville fi nne på å 

knytte en dommers lønn og karrieremuligheter til lengden på 

straff ene han utmåler. I skolesektoren er dessverre ikke slike 

beskyttelsesmekanismer like selvsagt. 

Flere videregående skoler opererer med resultatmål for den 

enkelte faglærer. Det foregår ved at leder og lærer setter et 

karaktermål for klassen. Ved halvgått og fullgått skoleår evaluerer 

man så om målet er nådd eller ikke. At en del ledere på 

denne måten legger press på lærernes vurderinger, vitner om 

manglende forståelse for de etiske prinsippene som all vurdering 

skal være basert på. Verre blir det når man i tillegg opererer 

med resultatkontrakter for rektorer, og lønn og karrieremuligheter 

blir koblet til måloppnåelse. Dette er kanskje et fornuftig 

prinsipp for en bilselger, men i arbeid med mennesker, og spesielt 

med barn og unge, blir det feil å gjøre dem til midler for å 

oppnå personlige mål. Da er veien kort til situasjoner der skoler 

kan spekulere i hvilke elever som har størst sjanse for å hoppe 

opp et nivå på nasjonale prøver og hvor det lønner seg å sette inn 

ressursene for å få størst resultatmessig uttelling. Som lærere er 

vi forplikta til å si kraftig fra mot en slik utvikling. 

Vi kan ikke godta en styringsfi losofi som går ut på å sette høye 

resultatmål og tro at de automatisk innfris dersom man presser 

hardt nok på fra toppen. Vi vet at dersom vi skal forbedre 

og utvikle skolen, må vi forbedre og utvikle undervisningen. 

Da er vi avhengige av at kunnskapen vi skaff er oss om skolen, 

kan brukes i etisk forsvarlige utviklingsprosesser. Og som 

vurderingseksempelet over viser: Slike prosesser må foregå i 

praksisfeltet, fordi vi simpelthen er avhengige av at de faglige 

og etiske avgjørelsene tas der. 

« Vi kan ikke 

godta en 

styringsfi 

losofi som 

går ut på å 

sette høye 

resultatmål 

og tro at de 

automatisk 

innfris dersom 

man 

presser hardt 

nok på fra 

toppen.»

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. 

Redaksjonen: Eli Kristine Korsmo, Ole-Andreas Pedersen, Nina Ansteensen, Stian Skaar og Stig Kåre Brusegard. 

Presses til «drilling» av elevene 

En ny undersøkelse viser at nesten 40 prosent 

av grunnskolelærerne har opplevd 

press fra skoleledelsen om å «drille» 

elevene fram mot nasjonale prøver. 

Respons Analyse spurte på vegne av Utdanningsforbundet et 

utvalg lærermedlemmer i grunnskole og videregående i oktober 

om de hadde opplevd pålegg eller press fra skoleledelsen om å 

drille elevene fram mot nasjonale prøver. 

– At nesten 40 prosent av lærerne i grunnskolen og over 30 

prosent av alle lærerne som ble spurt hadde opplevd slikt press, 

er urovekkende, sier leder Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet. 

Rammer undervisningen 

71 prosent av lærerne som hadde opplevd slikt press, sier drillingen 

har gått utover det undervisningsopplegget de mener 

hadde vært best for elevene. 

– Vi hører stadig om uheldig bruk av de nasjonale prøvene. 

Faren er at elevene lærer mindre og at stadig færre av målene 

samfunnet har gitt skolen, oppleves som viktig, sier Lied. Hun 

synes det er svært uheldig at prøvene i større og større grad brukes 

til rangering av skoler. 

– Vi har flere eksempler på kommuner som vedtar at de skal 

være blant landets fem beste på nasjonale prøver. Hvis mange 

vedtar dette, sier det seg selv at omtrent ingen kommer i mål. 

NM i skole fungerer destruktivt, både for lærerne og elevene, sier 

hun videre. 

I undersøkelsen spurte vi også om lokale skolemyndigheters 

fokus på nasjonale prøver fører til at mange lærere tilpasser 

undervisningen for å oppnå best mulig resultat på prøvene. Her 

svarer hele 73 prosent av lærerne at de er helt eller delvis enig 

i dette. 

– Det er ingen tvil om at presset om bedre resultater kommer 

ovenfra, mener Lied. 

Halvorsen krever slutt på press 

Det er fylkesmennenes ansvar å gjennomføre tilsyn med kommunene. 

For ett år siden mottok kunnskapsminister Kristin 

Halvorsen en bekymringsrapport om de nasjonale prøvene 

fra fylkesmennene, skriver VG 19. januar. Hun er bekymret for 

manipulering, og bekrefter lovbrudd og dårlig fritakspraksis i 

skoler og kommuner over hele landet. 

– Hvis det legges så stor vekt på om en skole er en tiendedel 

over eller under snittresultatet, så vil det åpne for at noen skoler 

tøyer bestemmelsene så langt de kan for å komme best mulig 

ut, sier Halvorsen til VG, og krever en slutt på at skoler presses 

av skolemyndighetene. Hun oppfordrer alle kommuner som har 

en rangeringskultur rundt nasjonale prøver om å avvikle den. 

- Det er fare for at 

elevene lærer mindre 

og at færre av målene 

samfunnet har gitt skolen 

oppleves som viktig når 

elevene drilles i forkant av 

nasjonale prøver, sier leder 

Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet. 

Foto: UtdanningsfoRbUndet/ 

tom-egiL Jensen 

materiell til 

barnehagedagen 

barnehagedagen markeres 

12. mars med 

slagordet Den beste 

starten. barnehager 

kan bestille materiell 

til markeringene fram 

til 25. februar. Pakken 

inneholder plakater 

med bilder, slagord og 

budskap. 

bruk 12. mars til å 

sette barnehagekvalitet 

på dagsordenen 

og vis at barnehagen 

er den beste starten! 

bestilling på udf.no/ 

barnehagedagen 2013 

– bestilling materiell. 


Fra forbundet 

nesten halvparten kutter i 

Kommunene fortsetter å kutte i barnehagebudsjettene, 

viser en ny undersøkelse som Utdanningsforbundet 

har gjennomført. 

Vi har spurt våre hovedtillitsvalgte om budsjettene 

i deres kommune, og resultatet på barnehageområdet 

er lite hyggelig lesning. 45,6 prosent av 

de spurte svarer at deres kommune kutter i barnehagebudsjettet 

for i år. 

Kutter ansatte 

Av disse kutter 51,8 prosent i årsverk til pedagogisk 

leder, barnehagelærere og assistenter, mens 

hver tredje kommune kutter i vikarmidlene. 

Tilsvarende undersøkelser gjennomført av 

Utdanningsforbundet fra 2010 og frem til i dag 

viser at stadig flere kommuner kutter. I 2010 

meldte 13 prosent av de hovedtillitsvalgte at deres 

kommune skulle kutte i budsjettene. I 2011 var tallet 

16,7 prosent. Fra 2012 har det nesten doblet seg, 

fra 25 til 45,6 prosent i 2013. 

- Dramatiske tall 

Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied, er 

bekymret over utviklingen. 

- Tallene er dramatiske. Tendensen har vært 

tydelig siden rammefinansiering ble innført i 2011. 

Vi ser at svært mange kommuner kutter i barnehagen 

der de har mulighet til det, sa Lied da hun 

Usikre på om 

helsa holder 

Nesten halvparten av barnehagelærere 

er så presset at de er usikre 

på om helsa holder til å stå yrkesløpet 

ut. 

74 | Utdanning nr.3/8. februar 2013 

ble intervjuet av Aftenposten om saken 24. januar. 

Før 1. januar 2011 fikk kommunene øremerkede 

midler til barnehager, men etter 2010 har barnehagene 

blitt finansiert gjennom rammetilskudd til 

kommunene. 

Vil lovfeste minstekrav 

Tallene vi har utarbeidet viser at stadig flere kutter 

etter at barnehagene ble rammefinansiert. 

– Slik det ser ut nå, velger enda flere å kutte i år 

enn tidligere. Derfor mener vi at det er helt nødvendig 

å lovfeste minstekrav til hvor mange voksne 

og hvor mange barnehagelærere som skal være i 

barnehagen, sier Ragnhild Lied. 

Minstekravene Utdanningsforbundet vil ha lovfestet, 

er de samme som barnehagelovutvalget tidligere 

har foreslått. Det betyr en bemanningsnorm 

på maks 3 barn under 3 år per ansatt og maks 6 

barn over 3 år per ansatt. Pedagognormen bør være 

slik at hver barnehagelærer har maks 6 barn under 

3 år og maks 12 barn over 3 år. 

Regjeringen har lovet en stortingsmelding om 

framtidens barnehage i løpet av våren. Der forventer 

vi at lovfestet bemanningsnorm og bedre 

pedagognorm er med. 

En undersøkelse Respons har gjort for Unio og 

Utdanningsforbundet viser at 44 prosent av de 

spurte barnehagelærerne er svært eller ganske 

bekymret for sin framtidige helse. Samtidig sier 

55 prosent av de spurte at de trives svært godt i 

jobben sin. Undersøkelsen ble omtalt i Dagsavisen 

2. januar. 

– Barnehagelærere opplever at de har en 

givende jobb, men krevende arbeidsforhold gjør 

dem syke og bekymret. Uten en bemanningsnorm 

og styrket pedagogtetthet vil situasjonen forverres. 

Flere ansatte og god kompetanse er medisinen 

som kan bidra til å friskmelde barnehagen, sier 

Vår budsjettundersøkelse viser at det kuttes i nesten 

halvparten av barnehagene i 2013. det rammer barna og 

bemanningen. 

illUstrasjonsFoto: UtdanningsfoRbUndet/ oLe WaLteR Jacobsen 

nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal. 

I tillegg til at en så stor del av barnehagelærerne 

er bekymret for sin egen framtidige helse, ligger 

sykefraværet i barnehagen høyere enn sykefraværet 

i landet generelt. Sykefraværet i barnehagen 

ligger i dag på rundt ni prosent, mot seks prosent 

sykefravær i Norge totalt sett. 

Ifølge Arbeidsforskningsinstituttet skyldes det 

høye sykefraværet i barnehagen flere forhold: 

Ansatte utsettes for mye smitte, høyt støynivå, 

intens arbeidssituasjon uten nok pauser samt økt 

arbeidspress som følge av sykefravær, stramt vikarbudsjett, 

færre fagfolk og flere ufaglærte på jobb.

arnehagen 

Steffen Handal. 

Lovfesting av bemanningsnorm, styrket 

pedagognorm og en kompetanseutviklingsordning 

som gir barnehagelærere 

mulighet til å holde seg faglig oppdatert 

er tiltak Utdanningsforbundet mener må 

til for å rette på situasjonen. Dessuten må 

barnehagelærere få en arbeidstidsordning 

som gjør det mulig å jobbe med 

planlegging og vurdering av det pedagogiske 

arbeidet. 

Etisk tenketank 

HVa meneR dU? 

feiring av bursdager 

bursdagsfeiringer i barnehagen kan være en etisk utfordring. i tiur barnehage 

har de lang tradisjon med å feire barnas bursdager. da har barna med 

kaker eller frukt, de synger bursdagssang og barna får bursdagskroner. 

På blå avdeling går nathan og Joseph. de er begge født inn i familier som 

tilhører Jehovas vitner. når det er bursdagsfeiring på avdelingen har foreldrene 

bedt om at guttene ikke deltar. guttene tas ut av avdelingen, når det 

er bursdager, men det skjærer i hjertet til de ansatte og har satt i gang en 

debatt blant førskolelærerne. 

noen mener at de bør prøve å overbevise guttenes foreldre om at bursdagsfeiring 

er en del av tradisjonen og fellesskapet i barnehagen og at det 

er viktig at guttene er med på det, andre mener at de det beste er å kutte 

bursdagsfeiringer i barnehagen, og kanskje også religiøse feiringer som jul og 

påske. 

• Hvilke etiske dilemmaer står førskolelærerne og barnehagens leder i? 

• Hvordan bør kollegiet gå frem i forhold til guttene i denne konkrete 

situasjonen? 

• Hvordan bør kollegiet og lederen i barnehagen håndtere dette på sikt? 

ta del i diskusjonen på udf.no/profesjonsetikk. 

Verdt å vite 

Endringer i kontingentsatser 

Kontingentsatsene endres i henhold til landsmøtevedtak i 2012 fra 1. januar 

2013 for de medlemmene som betaler minstekontingent og medlemmer ved 

norske skoler i utlandet. 

minstekontingent for yrkesaktive og potensielt yrkesaktive medlemmer økes 

fra 75 kroner til 85 kroner per måned. medlemmer ved norske skoler i utlandet 

får en økning i kontingentsatsen fra 150 kroner til 170 kroner per måned. 

Kontingenten for pensjonistmedlemmene indeksreguleres som tidligere i 

takt med endringen i folketrygdens grunnbeløp og øker fra 38 kroner til 39 

kroner per måned. 

nye kontingentsatser for de forskjellige medlemskapstypene: 

Medlemskapstype: Kontingent per måned 

medlemmer med fagforeningsrettigheter* 1,35 % av brutto lønn 

(uendret) 

medlemmer ansatt ved norske skoler i utlandet kr 170,medlemmer 

i lønnet arbeid uten fagforeningsrettigheter kr 85,medlemmer 

med 100 % avklaringspenger fra naV kr 85,medlemmer 

i ulønnet permisjon kr 85,medlemmer 

i svangerskapsperm. lønnet direkte av naV kr 85,medlemmer 

uten arbeid kr 85,medlemmer 

med 100 % afP-/ alders- og uførepensjon kr 39,første 

barnehage-/ skoleår etter endt grunnutdanning gratis 

studentmedlemmer uten bistilling gratis 

* for medlemmer med fagforeningsrettigheter er maksimalt kontingentbeløp 

kr 625,- per måned. minstekontingentbeløp er kr 85,- per måned. 

75 | Utdanning nr. 3/8. febr uar 2013

Reis med hjerte, hjerne og holdning 

LANGS PILEGRIMSRUTEN TIL 

SANTIAGO DE COMPOSTELA 

Følg i pilegrimenes fotspor gjennom vidunderlige spanske landskaper, 

middelalderbyer med vakre kirker – og mer enn 1000 års historie 

– med Albatros-reiseleder, 8 dager 

På denne kulturhistoriske reisen har vi valgt ut 

noen av de mest interessante stedene på den 

berømte nordspanske pilegrimsruten – historiske 

kirker og klostre, imponerende katedraler og pittoreske 

byer. Vi har lagt inn mulighet for kortere 

vandringer langs pilegrimsruten, hvor vi kommer 

forbi vinmarker, høysletter og fjellområder – og 

på egne ben kan følge den meditative reisen pilegrimer 

i mer enn et årtusen har gjennomført med 

vandrestokk i hånden og endemålet – den hellige 

Jakobs grav – for øyet. Vi har imidlertid gjort turen 

komfortabel og tar de lange strekningene med 

buss, sover på behagelige hoteller og smaker de 

forskjellige regionenes gode mat og drikke, inklusive 

vinsmaking i Rioja. 

Informasjon og påmelding 

Les mer på www.albatros-travel.no/ut 

info@albatros-travel.no 

Vennligst opplys reisekode LR-UTD 

Reis med oss – Albatros 

Rundreiser med reiseleder. Mer enn 25 års erfaring! 

Besøk oss på www.albatros-travel.no 

Man-fre 9:30-17:00 

ÅPENT I HELGENE: Telefonene er åpne også lør-søn kl. 10-15. Ring på tlf.: 800 58 106 

DAGSPROGRAM 

Dag 1 Oslo–Bilbao. 

Dag 2 Bilbao–Pamplona. Byrundtur, kirker. 

Dag 3 Pamplona–Burgos. Kirker, 

vinsmaking og vandring. 

Dag 4 Burgos–León. Burgos-katedralen, 

kloster, kirker, vandring. 

Dag 5 León–Ponferrada. Santa María de 

León-katedralen, Hostal San Marcos, 

Gaudís bispepalass, vandring til Jernkorset. 

Dag 6 Ponferrada–Santiago de Compostela. O 

Cebreiropasset, blekksprutspesialitet, vandring. 

Dag 7 Santiago de Compostela. Byvandring, 

Santiago-katedralen, pilegrimsmesse og 

avskjedsmiddag. 

Dag 8 Kort besøk i Porto. Hjemreise Porto–Oslo. 

AVREISE 23. SEPTEMBER 2013 

KR.12.990,- 

Tillegg for enkeltrom: kr. 1.590,- 

B-POSTABONNEMENT 

Returadresse: 


Postboks 9191, Grønland 

0134 Oslo 

Santiago 

de Compostela 

Porto 

Ponferrada 

León 

SPANIA 

Burgos 

Bilbao 

Pamplona 

Prisen inkluderer 

• Fly Oslo – Bruxelles – Bilbao / Porto – 

Bruxelles – Oslo med Brussels Airlines t/r 

• Alle flyskatter og -avgifter 

• Svensk el. norsk reiseleder 

• Engelsktalende lokalguider 

der det kreves 

• Transporter og utflukter 

ifølge program 

• Innkvartering i delt dobbeltrom 

• Halvpensjon som består 

av frokost og middag 

• Vinsmaking i Badarán 

Medl. DK RGF

Utdanning nummer 03 2013 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?