Utdanning nummer 03 2013 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Kronikk egne elever. Videre skal de analysere elevsvarene og utrede hva de vil gjøre videre for å hjelpe elevene som gjør feil og har misoppfatninger. Lærene sier blant annet: «Det er vanskelig å lage gode diagnostiske oppgaver». «Det krever et godt matematisk overblikk og kjennskap til elevers misoppfatninger». Prosjektoppgave om analyse av transkriberte undervisningssekvenser fokuserer på aspekter ved lærerkompetanse i matematikk. I analysen brukes to rammeverk utviklet for dette: Turner og Rowland (2008) og Ball, Th ames og Phelps (2008). Lærerne hevder at de gjennom prosjektet har blitt mer bevisste på kompetansen som virkelig trengs for å være en god matematikklærer. En gruppe skriver: «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog.» En annen kommentar er: «I arbeidet med disse artiklene og undervisningssekvensene har vi økt vår bevissthet om hvilken kompetanse vi må besitte når vi går inn i klasserommet.» Den siste prosjektoppgaven handler om vurdering. De gjennomgår autentiske elevbesvarelser fra hele eksamenssettet for grunnskolen fra eksamen 2010. I tillegg skal de si noe om hva de legger i underveisvurdering, om praksis ved egen skole når det gjelder bruk av skoleprøver og nasjonale prøver i vurderingsarbeidet, samt om standpunktsvurdering. Her svarte hele 24 at de var godt eller svært godt fornøyde. Lærerne rapporterte om økt innsikt i egen vurderingspraksis gjennom samtaler med andre: «Vi har blitt mer bevisste viktigheten av helhetsvurdering, slik at vi vurderer det eleven kan framfor å trekke poeng for det han eller hun ikke kan». «Vi har fått nye ideer til hvordan vi kan drive med godt vurderingsarbeid, spesielt når det gjelder underveisvurdering.» Refl eksjonene fra prosjektoppgaver som for øvrig vurderes med godkjent eller ikke godkjent, er besvart gruppevis og er ikke anonyme. Sitatene fra refl eksjonene tyder på at lærerne har opplevd kur- 50 | Utdanning nr. 3/8 . februar 2013 sets innhold som relevant. At responsen i hovedsak er så positiv, kan også relateres til hvem som melder sin interesse for å ta studiet. Det er nærliggende å tro at dette er lærere som har et ønske om kompetanseheving, utvikling og endring i tillegg til den formelle kompetansen. De møter andre lærere med samme innstilling og ønske. Utdrag fra spørreundersøkelsen For å få ytterligere kunnskap om lærernes oppfatning av studiet var vi interessert i hva deltagerne ga uttrykk for når det hadde gått en tid og de var tilbake i skolehverdagen. Opplever de fortsatt innholdet som relevant? Har de endret sin undervisning? Opplever de at kollegaer og ledelse anerkjenner deres kompetanse som matematikklærere? Vi sendte derfor ut et elektronisk spørreskjema der de kunne svare anonymt. Spørreskjemaet har lukkede spørsmål med påfølgende åpne spørsmål om begrunnelser for svaret de gav på de lukkede spørsmålene. Vi har samlet de åpne svarene som går igjen hos mange i kategorier. Utdrag fra disse presenteres for å belyse svarene på spørreskjemaet ytterligere. Totalt 29 lærere gjennomførte 2MU 2010/2011, 16 av disse tok 1MU 2009/2010 ved HIO. 21 lærere svarte på spørreskjemaet. Svarprosenten for hele gruppen var 72,4 prosent. For de som tok begge studier var svarprosenten 81,3 prosent, mens den var 61,5 prosent for de som bare tok 2MU. Det første spørsmålet var: Nevn hva dette kurset har bidratt til når det gjelder eget læringsutbytte faglig, didaktisk og annet. De utdypende svarene på spørsmål 1 bekrefter inntrykket av at lærerne opplever innholdet som relevant. Under «faglig» er økt faglig trygghet og større forståelse gjengangere: «Tryggere på egen kompetanse», «Blitt mer bevisst på hvor mye forståelsen har å si for læring» Under «didaktisk» er stikkordene knyttet til arbeidsmåter, vurdering og til utbytte av prosjektoppgaver: «Løse oppgaver på ulike måter», «Tryggere på veien jeg skal lede elevene mot og forstår bedre hvor de kommer fra», «Selvstendighet i forhold til lærebøker». Under «annet» er kontakt med andre matematikklærere, kollokviegrupper og vurdering og tilbakemelding kategorier som gikk igjen. «Utrolig positivt å bli kjent med andre lærere som brenner for faget», «Økt bevissthet rundt vurdering og tilbakemeldinger». De utdypende svarene på det første spørsmålet bekrefter inntrykket av at lærerne opplever innholdet som relevant. Kan vi så fi nne ut noe om hvordan dette har påvirket undervisningen deres? Neste spørsmål er derfor relatert til endring av praksis. Figur 1. I hvilken grad har studiet bidratt til at du har endret praksis som matematikklærer? 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % I stor I noen I liten Ingen grad grad grad grad Nesten 40 prosent melder at de i stor grad har endret praksis. Tar vi med i noen grad har 20 av 21 meldt at de har endret praksis etter studiet. Det kan samtidig nevnes at en under utdyping svarer at vedkommende aldri har undervist i matematikk. I de utdypende svarene ser vi en klar tendens mot større selvstendighet: Lærerne skriver blant annet: «Mindre bruk av lærebok», «Mer fokus på «rike» oppgaver der mer kunnskap må brukes for å løse oppgavene», «Tør å prøve ut nye ting», «Jeg er mer opptatt av forståelse og fremgangsmåter og mindre låst på metoder», «Kurset har gitt meg mot til å gi tid til klassesamtalen, jeg gir større rom for undring, tar bedre vare på gylne øyeblikk.» Aktive og engasjerte ledere er en viktig faktor når det gjelder skoleutvikling (Huberman og Miles, (1994), Christensen, (2000). Vi ønsket derfor å fi nne ut noe om ledelsens involvering gjennom vårt neste spørsmål. Figur 2: I hvilken grad har ledelsen benyttet seg av din kompetanse på skolen? 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % I stor I noen I liten Ingen grad grad grad grad
Figur 2 viser at det er relativt få som føler at ledelsen i stor grad har brukt kompetansen deres. Her er kommentarene varierende, og flere er negative med hensyn til ledelsens involvering og bevissthet på å utnytte deres nye kompetanse. Kanskje kan dette ses i sammenheng med at seks av ti rektorer i grunnskolen sier at de ikke har tid og kapasitet til å være gode faglige ledere (Dagsavisen 05.11.12). Noen rapporterer mindre eller ingen undervisning av faget. Andre sier at de har blitt oppgradert som en ressurs i matematikkfaget. «Med i kommunens ressursgruppe», «Ansvarlig for matematikkseksjonen», «Seksjonsleder og deltar på nettverksmøter», «Veiledningsansvar for nye lærere». Det å benytte seg av lærernes kompetanse kan også handle om spredning på egen skole. Figur 3: I hvilken grad har dine kolleger med matematikk som undervisningsfag utnyttet din kompetanse? 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % I stor I noen I liten Ingen grad grad grad grad Figur 3 viser at de fleste i noen grad føler at kolleger utnytter deres kompetanse. I en travel skolehverdag der teamarbeid og trinnsamarbeid er dominerende framfor fagsamarbeid, er dette tross alt positivt. Flere innspill i de åpne spørsmålene kom under punktet om deling med kolleger på samme trinn. «Delt gruppeoppgaver», «Mange søker råd om vurdering og metodiske tips». Utgangspunktet for vår undersøkelse var forbedring av eget studium. Det siste spørsmålet handlet derfor både om forbedringer av kurset og hvilke anbefalinger de ville gi Utdanningsdirektoratet med tanke på videre arbeid på dette området. Generelt er det mange som etterlyser mer tid og flere samlinger. «Mer tid til regning», «Enda mer fokus på de gode oppgavene, aktivitetene», «Enda tettere knyttet til skolens hverdag», «Individuelle innleveringer». Stort sett melder de ønske om organisatoriske forbedringer. Under positive og negative erfaringer et halvt år etter endt kurs sto blant annet følgende: «Moro å lære matematikk», Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. «Gode og relevante innleveringsoppgaver», «Veldig bra å kunne diskutere med andre», «For høy arbeidsbelastning». Når det gjelder anbefalinger til Utdanningsdepartementet med tanke på videre arbeid med studiet er det klar tale: «Et svært viktig bidrag for å heve kompetansen i realfag», «Viktig med avsatt tid for lærere», «Enda bedre utbytte hvis flere lærere på samme skole hadde samme kurs», «Dette er et av få tiltak jeg har sett i min praksistid som virkelig er god skoleutvikling med læring i fokus heller enn å prøve å spare penger.» «Fortsett å tilby kurs - sats på videreutdanning». Oppsummering Erfaringer fra kurset og resultater fra spørreundersøkelsen viser at denne typen videreutdanning er et tiltak det bør satses på. Ifølge lærerne som har deltatt, bidrar kursene til å styrke matematikkompetansen. Lærerne uttrykker at de i stor eller noen grad har endret praksis. De har fått større trygghet og stoler mer på egne vurderinger. De har blitt mer opptatt av hva forståelse har å si for læring. Det er gledelig å se at regjeringens satsing på etter- og videreutdanning gir resultater. I ny strategi: Kompetanse for kvalitet – strategi for etter- videreutdanning 2012–2015 er finansieringssystemet endret. Kunnskapsdepartementet, KS og arbeidstakerorganisasjonene ble høsten 2011 enige om en ny avtale for fordeling av kostnadene til vikarmidler, der staten fra august 2012 vil dekke 50 prosent, mens kommunenes og lærernes andel må dekke 25 prosent hver. Med den nye modellen ser vi at kommunene og fylkene har tatt mer ansvar og sender flere lærere til videreutdanning. Satsningen «Kunnskap for kvalitet» er imidlertid ressurskrevende. Det er fortsatt bare én eller noen få lærere fra samme skole som får tilbudet, og fra hver fjerde kommune kommer det ingen søknad fra lærerne. Det er ulik praksis fra kommune til kommune selv om det er vedtatt fra statlige myndigheter at midlene som er øremerket skal brukes. Kommunalsjef Helge Seterdal siteres i Utdanning 20/2012 (30. november): «Den statlige ordningen er en katastrofe for utviklingen av skolen fordi den fremmer kompetansen hos den enkelte læreren – ikke fellesskapet». Dette er i strid med hva som står i strategien for etter- og videreutdanning 2012–2015 «Kompetanse for kvalitet». Etter- og videreutdanning er en ressurs for den enkelte lærer, skole og skoleeier. Etter- og vide- reutdanningen må derfor inngå både som en del av den enkelte lærers og skoleleders karriereutvikling, og som et ledd i skoleeieres og skolenes planer for å utvikle kompetansen, inklusive skoleledernes kompetanse. Vi har i alle fall tro på at kompetansegivende kurs som dette, er veien å gå for å øke lærerkompetansen i matematikk (Hagen og Nyen, 2009), samt bidra til kunnskapsdeling og skoleutvikling. Referanser: Ball, D.L., Thames, M. og Phelps, G.: Content Knowledge of Teaching. What Makes It Special? Journal of Teacher Education, 59(5):389-407) (2008). Christensen, H.: Rom for endring? I Stålsett, U. (red): Ledelse av skoleutvikling. Høgskoleforlaget (2000). Darling-Hammond, L.: Teacher Quality and Student Achievement: A Review of State Policy Evidence, Education Policy Analysis Archives, Volume 8 Number 1. (2000) Dæhlen, M. og Nyen, T.: Lærevilkårsmonitoren 2009, Fafo-rapport (2009) Gustavsson, J. E og Myrberg, E.: Ekonomiska resursers betydelse för pedagogiska resultat – en kunnskapsöversikt. Skolverket (2002). Hagen, A. og T. Nyen: «Kompetanseutvikling for lærere», i Mona Raabe (red.): Utdanning 2009 – læringsutbytte og kompetanse. Statistiske analyser 11. Statistisk sentralbyrå (2009). Huberman, A. H. og Miles, M. B.: Innovation up Close. New York, Plenum Press (1994). Monk, D. H.: «Subject Matter Preparation of Secondary Mathematics and Science Teachers and Student Achievement» Economics of Education, Review, Vol.13, nr. 2, 125–145 (1994). Oxford Research og Danmarks Pædagogiske Universitetsskole: Lastet ned 30.10.12 fra http://www.udir.no/Tilstand/Forskning/Forskningsrapporter/Ovrige-forfattere/Larernefornoyde-med-videreutdanning/ ) (2011). Kunnskapsdepartementet: Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere (2008). Turner, F. og Rowland, T.: The Knowledge Quartet: A Means of Developing and Deepening Mathematical Knowledge in Teaching? (2008). Lastet ned 30.10.2010: http://www.maths-ed.org.uk/ mkit/MKiT5_Turner&Rowland.pdf 51 | Utdanning nr. 3/8. februar 2013
Page 1 and 2: Min favorittlærer | 20 - Med natur
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Rekordår for Fredssenteret Over 20
Page 7 and 8: Pris for undervisning til blinde og
Page 9 and 10: Benjaminprisen 2012 til greveskogen
Page 11 and 12: Aktuelt navn Bodil Jenssen Houg (42
Page 13 and 14: melen opp for lingsmodellen Program
Page 15 and 16: «På sikt ser vi for oss at halvpa
Page 17 and 18: Støtter vekslingsmodellen - Med ve
Page 19 and 20: Ut i verden Tyskland Nei til dødst
Page 21 and 22: spør hun alltid etter meg. Det er
Page 23 and 24: May-Britt Andersson (72) er pensjon
Page 25 and 26: Raske penger til klassetur Lite utb
Page 27 and 28: Hoppet over ungdomstrinnet Over en
Page 29 and 30: - Hvordan er det? undrer Sana, spil
Page 31 and 32: Livet med ulvene Frank André Soma
Page 33 and 34: Sultne gauper Gaupe er det eneste v
Page 35 and 36: Frisonen Klikker i fritida Å klikk
Page 37 and 38: Aktuell bok ANMELDT AV Ståle Johns
Page 39 and 40: noen som passer for meg? Tarjei Hel
Page 41 and 42: «Lærerorganisasjonenes arbeid for
Page 43 and 44: For bemanningsnorm Kvalitet i barne
Page 45 and 46: Til Utdannings artikler om spesialu
Page 47 and 48: Grunnskolen som fellesarena Forkynn
Page 52 and 53: Annonser Øst-Norge Undervisningsst
Page 54 and 55: Annonser Øst-Norge LYSENDE LÆRERE
Page 56 and 57: Annonser Øst-Norge 56 | Utdanning
Page 58 and 59: Annonser Øst-Norge Førskolelærer
Page 60 and 61: Annonser Øst-Norge Rådhuset 3300
Page 62 and 63: Annonser Vest-Norge 62 | Utdanning
Page 64 and 65: Annonser Nord-Norge 64 | Utdanning
Page 66 and 67: Annonser Kungjøringer AKTIVE KLASS
Page 68 and 69: Annonser Kunngjøringer Kursholder:
Page 70 and 71: Minneord foto: privat Kari Hauge Ra
Page 72 and 73: Fra forbundet Utdanningsforbundet S
Page 74 and 75: Fra forbundet nesten halvparten kut
Page 76: Reis med hjerte, hjerne og holdning

Utdanning nummer 03 2013 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?