Utdanning nummer 03 2013 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Tariff revisjonen 2012 Viser til Tariffrevisjonen per 1. mai 2012: Det anbefalte forslaget som er vedtatt mellom Utdanningsforbundet (UDF) og Kommunalsektorens organisasjon (KS). I avsnittet «Nærmere om videreføring av lokale lønnstillegg» under punkt 4 står det: «Bestemmelsen om videreføring av lokale tillegg gjelder ikke ved ny minstelønn senere i tariffperioden, for eksempel på grunn av ansiennitetsopprykk. Heller ikke tillegg gitt ved lokale lønnsforhandlinger etter hovedtariffavtalen kapittel 4.1 med virkning fra 1.8. 2012 er avtalt videreført på ny minstelønn senere i tariffperioden.» Ved lønnsoppgjøret fra 2010 ble det innvilget kompetansetillegg med virkning fra 1. januar 2011. Ett av våre medlemmer fi kk kompetansetillegg for 30 studiepoeng, 10 000 kroner, og hadde det liggende oppå lønna helt til 1. november 2012, da hun gikk opp fra 8 år til 10 år. Altså ansiennitetsopprykk. Fra 6. juni 2012 ble hennes minstelønn 417.700 kroner for 8 år. 1. november 2012 gikk hun opp til 10 år, og står i dag på 427.700 kroner. (Dette er lønna for 8 år + kompetansetillegget som var gitt 1. januar 2011.) Dette viser at hun gikk 6800 kroner ned i lønn. Jeg har hatt noe korrespondanse med UDF 42 | Utdanning nr. 3/8. februar 2013 Debatt Mistet lønnstillegg Molde, som sier at dette ikke er noe å be om 7.1-forhandlinger på, og dermed tviste. Det ligger heller ingen automatikk eller sikring for de som får ansiennitetsopprykk etter 6.6; det vil si at de kan miste tidligere fremforhandlede kompetansetillegg, dersom det ikke står i en lokal protokoll at de skal fl yte oppå. I mange år har UDF kjempet for å få uttelling for kompetanse, og når det endelig kom på plass i Riksmeglingsmannen møtebok av 2008 med virkning fra 2010/2011, skulle en tro det var kommet for å bli. Det skulle være unødvendig å måtte starte på nytt med nye forhandlinger ved hvert lokale oppgjør. Dette synes svært lite tilfredsstillende, samtidig som jeg synes det er trist at UDF sentralt godkjenner et tilleggsnotat som får slike konsekvenser for våre medlemmer. Jeg vet ikke om dere kan gjøre noe med dette. I alle fall vil jeg at dere skal vite om konsekvensene av denne avtalen. Det gjelder ett av våre medlemmer, kanskje fl ere, og på landsbasis er det kanskje enda fl ere? Hvem vet? Dette til orientering. gerd Bang Brevik HTV, Utdanningsforbundet avdeling Ulstein Til «Motiveres ikke til å velge fremmedspråk» på utdanningsnytt.no Dramatisk for fremmedspråkopplæring i skolen Dette var trist lesing, rett og slett. Det at behovet for kompetanse i fremmedspråk øker, mens lærermangelen etterhvert blir prekær? Dette høres urovekkende ut. Allerede nå blir det nok satt inn lærere i fremmedspråkene med mangelfull kompetanse i faget. For eksempel personer med fremmedspråket som morsmål, men som overhodet ikke har pedagogisk bakgrunn. Dette skyldes fl ere ting. Det er ikke lett å fylle opp en stilling dersom behovet er noen få timer spansk, fransk eller tysk per uke på en skole. De fl este vil ha behov for en høyere stillingsprosent. Her må det gjøres noe. Problemet for fremmedspråkopplæringen i skolen er at få foreldre kan hjelpe til med leksene, da de selv ikke kan språket godt nok. Det er bare å fastslå de harde fakta: At fremmedspråk i ungdomsskolen spesielt, men også i videregående skole, vil møte en dramatisk mangel på kompetente lærere som igjen vil minske lysten på sikt for elever å velge å satse på fremmedspråkene. Samtidig blir det større og større behov for språkmektige personer i arbeidslivet. Dette er et tankekors Utdanningsdirektoratet bør ta meget alvorlig og prøve å gjøre noe med før det er for sent. anne Marie ferre Mitt språk Ingen krav til formell mestring i skriving? Jeg har merket meg denne: «Departementet ber direktoratet tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene, med spesielt fokus på lesing, skriving og muntlighet, i norskfaget.» Jeg sammenliknet dette med følgende forslag til endring i læreplanen i norsk i skolen: «Skriving på begge målformene begynner på mellomtrinnet, utan krav til formell meistring.» Morsomt. Og en ren språkpolitisk føring selvsagt, antakelig kjempet igjennom av en stadig mer desperat målbevegelse via aktiv lobbyvirksomhet i de rette fora de siste årene. Krav til formell mestring og faglighet må vike, ser det ut til. Her skal altså ingenting lenger være korrekt, eller nesten korrekt norsk, for elever på jakt etter forbilder og idealer, også språklig. Skriv som du lyster, skriv som du snakker. Dette er mitt språk. Lærer, respekter det! Mer ettergivende og kravløs SV-ideologi skal man lete lenge etter for å fi nne et bedre eksempel på. Ellers så ser det ut som det lett «megalomane» og hybrisaktige over norskfaget i skolen bare øker med endringsforslagene som nå ligger ute, i hvert fall i den videregående skolen, og når det gjelder kravet til sidemålskompetanse for elevene. Ja, det ser faktisk ut som eksamenskravet kan øke. Obligatorisk eksamen i sidemål for alle videregående-elever. Enten to målformer på samme dag (huff!) eller to eksamener med én målform hver dag, eller på forskjellig trinn, alternativ to og tre? Her ser det ut til at det blir mer språklig forvirring og kaos, til tross for føringene fra Kunnskapsdepartementet – og antakelig større rettebyrde og mer arbeid for norskhestene i skolen. Det var vel ikke akkurat det vi trengte? Og greier man å skrote arbeidstidsavtalen i skolen i tillegg, slik man nå forsøker i Danmark og slik Kristin Clemet og Høyre nå varsler at de ønsker, så kan norske lærere – og særlig norsklærerne kanskje, gå harde tider i møte. Enda hardere. Og la oss merke oss dette utsagnet fra en fjesbokbruker nylig, lett omskrevet: «Skoleforskning og skoleføringer der man tar hensyn til rammefaktorene i skolen, er det få politikere som er interessert i .» Hvem som betaler prisen, er man mindre interessert i, ser det ut til. Knut Michelsen | lektor i videregående skole
For bemanningsnorm Kvalitet i barnehagen Våre barn fortjener det beste. Gode barnehager med nok voksne er en forutsetning for et godt kvalitativt pedagogisk tilbud. Utdanningsforbundet støtter derfor forslaget om bemanningsnorm og pedagognorm i barnehagen, foreslått av regjeringens eget Øie-utvalg. Bemanningen i norske barnehager har ikke økt i takt med den store utbyggingen av barnehageplasser. Dette går hardt ut over kvaliteten i barnehagen. Det regjeringsoppnevnte Øie-utvalget peker på at all forskning tilsier at nok bemanning og rett kompetanse er de aller viktigste kvalitetselementene. Utdanningsforbundet mener at de viktigste kvalitetskriteriene må lovfestes, og er enig med Øie-utvalgets forslag som innebærer en generell bemanningsnorm som betyr én ansatt per tre barn under tre år eller én ansatt per seks barn over tre år, samt en skjerpet pedagognorm, som betyr én pedagog per seks barn under tre år, og én pedagog per 12 barn over tre år. Virkeligheten i dag er noe helt annet. I enkelte barnehager er det fire voksne på 14 barn under tre år. Utfordringen er at disse fire voksne ikke er på jobb samtidig hele dagen: Det er sykdom, møter og foreldresamtaler skal gjennomføres. I praksis er det dermed ofte kun to voksne på 14 barn under tre år store deler av dagen. Den ferske undersøkelsen «Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagen og hvordan bringe reservestyrken tilbake?» gjennomført av TNS Gallup, viser at lærere trives godt i barnehagen. Har du mykje på hjartet? Utfordringen er når det er for få ansatte på jobb, for få pedagoger og stadige økonomiske kutt, som vanskeliggjør det å gi et godt pedagogisk tilbud til barna. Vi får en ond sirkel når bemanningen blir dårligere, og flere velger å forlate yrket. Dette går utover kvaliteten i barnehagene og tilbudet til barna. Et minstekrav til antallet voksne i barnehagen og et minstekrav til antallet barnehagelærere er viktig for foreldre, barn og ansatte. Dette henger sammen. Det blir meningsløst å ha en pedagognorm uten en klar kobling til en bemanningsnorm. Det er viktig for alle i barnehagen at det er nok voksne til å ta seg av barna. Det er like viktig at det er nok barnehagelærere til å oppfylle de pedagogiske ambisjonene myndighetene har for barnehagen. Utdanningsforbundet Møre og Romsdal stiller seg bak et krav til regjeringen om å lovfeste en generell bemanningsnorm og en pedagognorm når Stortingsmeldingen om framtidens barnehage legges frem til våren. Vi er ikke alene om å støtte dette. Foreldreutvalget for barnehagen, Fylkesmennene, høgskolene, barneombudet med flere, gir også sin støtte. Vår oppfordring til de lokale folkevalgte er å engasjere seg i denne saken. Vi minner om at det haster. De som har ansvaret, må ta ansvar! Utdanningsforbundet Møre og Romsdal Borghild Moe, fylkesleder og Hilde Holmeide aandahl, fylkesstyremedlem Til «Stopper veileder om el-overfølsomme» på utdanningsnytt.no Hvem skal man ta alvorlig? Se dokumentaren Resonance - Beings of frequency: https://vimeo.com/54189727 . Interessant er det at når uavhengig forskning kan vise til flere og flere studier som peker på helsefare fra for eksempel mobilmaster, wi-fi og mobiltelefoner, så kjemper regulative myndigheter med nebb og klør for å undertrykke den samme informasjonen. Statens Strålevern og Folkehelseinstituttet ser ut til å ha en felles agenda her, og den ser ut til å være å spre mest mulig desinformasjon om dette temaet. Spørsmålet blir da: Hvem skal man ta alvorlig? De som stadig vekk viser til industri-sponsede studier som viser det industrien viser, eller forskning som viser at stråling kan ha en svært negativ effekt på helse for mennesker og dyr? Hadde det ikke vært en idé å ta innover seg hva uavhengig forskning viser, og vektlegge det, fremfor å stadig fly i skjørtekantene til industrien? Eller hva, Statens Strålevern og Folkehelseinstituttet? Takk til Folkets Strålevern og den viktige jobben de gjør! tore B. Krudtaa Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no Underrapportert Tibet i flammer Nesten 100 tibetanere, for det meste munker og nonner, har så langt tent på seg selv som en flammende protest mot det kinesiske styret i Tibet. De fleste er døde og forteller med all tydelighet hva mange mener om Folkerepublikken Kinas styre og brutale okkupasjon av Tibet. Dette er utvilsomt fjorårets mest underrapporterte begivenhet! Kineserne forsøker med alle tenkelige og utenkelige midler å legge lokk på begivenhetene, og spesielt er disse flammende protestene et ømtålig tema – for å si det pent. Knyttneven er som vanlig svaret på disse fortvilte protestene, og det er forbundet med strenge straffer å forsøke å formidle til omverdenen hva som skjer i Tibet. Det overrasker neppe noen at det som vanlig er Dalai Lama og eksilregjeringen i Nord-India som får skylden for å stå bak disse splittelsesaksjonene for å skade kinesiske myndigheter. Kineserne tviholder på myten om at Dalai Lama ønsker at Tibet skal bryte med Folkerepublikken Kina og danne en egen, uavhengig tibetansk stat. Dette er så feil som det kan bli. Dalai Lama har for lengst akseptert selvstyre innenfor Folkerepublikkens grenser. Han har helt klart akseptert kinesisk kontroll med forsvars- og utenrikspolitikk. Men man krever respekt for tibetansk kultur, religion og respekt for menneskerettighetene. Også i Tibet. Folkerepublikken Kina tror imidlertid at tiden arbeider for deres sak. Etter Dalai Lamas død har de nok planer om å få utpekt en ny og lojal Dalai Lama. Og dermed skulle Tibet-spørsmålet være løst! Det gjenstår å se om dette slår til. Det motsatte kan like godt skje. Unge, sinte tibetanere kan ta både til gatene og opp i fjellene for å kjempe for et uavhengig Tibet og forkaste den nåværende Dalai Lamas ikke-voldelige linje. Derfor burde det absolutt være i Folkerepublikkens interesse å få til en forhandlingsløsning med den nåværende tibetanske eksilregjeringen. Dalai Lama har som kjent gått av som tibetanernes politiske leder. Ingen burde være tjent med at disse flammende protestene også i 2013 blir en del av Tibets triste hverdag! nils tore gjerde 43 | Utdanning nr. . 3/8. februar 2013
Page 1 and 2: Min favorittlærer | 20 - Med natur
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Rekordår for Fredssenteret Over 20
Page 7 and 8: Pris for undervisning til blinde og
Page 9 and 10: Benjaminprisen 2012 til greveskogen
Page 11 and 12: Aktuelt navn Bodil Jenssen Houg (42
Page 13 and 14: melen opp for lingsmodellen Program
Page 15 and 16: «På sikt ser vi for oss at halvpa
Page 17 and 18: Støtter vekslingsmodellen - Med ve
Page 19 and 20: Ut i verden Tyskland Nei til dødst
Page 21 and 22: spør hun alltid etter meg. Det er
Page 23 and 24: May-Britt Andersson (72) er pensjon
Page 25 and 26: Raske penger til klassetur Lite utb
Page 27 and 28: Hoppet over ungdomstrinnet Over en
Page 29 and 30: - Hvordan er det? undrer Sana, spil
Page 31 and 32: Livet med ulvene Frank André Soma
Page 33 and 34: Sultne gauper Gaupe er det eneste v
Page 35 and 36: Frisonen Klikker i fritida Å klikk
Page 37 and 38: Aktuell bok ANMELDT AV Ståle Johns
Page 39 and 40: noen som passer for meg? Tarjei Hel
Page 41: «Lærerorganisasjonenes arbeid for
Page 45 and 46: Til Utdannings artikler om spesialu
Page 47 and 48: Grunnskolen som fellesarena Forkynn
Page 50 and 51: Kronikk egne elever. Videre skal de
Page 52 and 53: Annonser Øst-Norge Undervisningsst
Page 54 and 55: Annonser Øst-Norge LYSENDE LÆRERE
Page 56 and 57: Annonser Øst-Norge 56 | Utdanning
Page 58 and 59: Annonser Øst-Norge Førskolelærer
Page 60 and 61: Annonser Øst-Norge Rådhuset 3300
Page 62 and 63: Annonser Vest-Norge 62 | Utdanning
Page 64 and 65: Annonser Nord-Norge 64 | Utdanning
Page 66 and 67: Annonser Kungjøringer AKTIVE KLASS
Page 68 and 69: Annonser Kunngjøringer Kursholder:
Page 70 and 71: Minneord foto: privat Kari Hauge Ra
Page 72 and 73: Fra forbundet Utdanningsforbundet S
Page 74 and 75: Fra forbundet nesten halvparten kut
Page 76: Reis med hjerte, hjerne og holdning

Utdanning nummer 03 2013 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?