Utdanning nummer 03 2013 - Utdanningsnytt.no
Utdanning nummer 03 2013 - Utdanningsnytt.no
Utdanning nummer 03 2013 - Utdanningsnytt.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Innspill<br />
Høring i <strong>no</strong>rsk muntlig?<br />
En kommentar til <strong>Utdanning</strong>sdirektoratets<br />
høringsforslag til muntlig eksamen i <strong>no</strong>rsk.<br />
Aftenposten var ute med en reportasje om muntlig eksamen<br />
ved <strong>no</strong>en ungdomsskoler i Oslo i or. De kunne avdekke en<br />
hårreisende vurderingspraksis der foreldrenes evne og vilje til<br />
å hjelpe barna ble vurdert, ikke elevenes evner og kunnskaper.<br />
Kunnskapsministeren prøver å få bukt med ukulturen Aftenposten<br />
beskrev ved å endre eksamenspraksis.<br />
De fl este lærere har <strong>no</strong>k stusset over mulighetene som ligger<br />
i dagens ordning med forberedelsestid og forberedt foredrag om<br />
et gitt emne. De fl este skolene og sensorene har fulgt en oppfordring<br />
om å ikke vektlegge foredraget, men samtalen etter<br />
foredraget. Ordningen har vært moden for endring lenge.<br />
<strong>Utdanning</strong>sdirektoratet har utarbeidet to forslag de ber oss ta<br />
stilling til. Variantene er kjent for de fl este lærere; det var slik vi<br />
ble vurdert da vi gikk på skolen. Det ene forslaget gir ikke elevene<br />
forberedelsestid før de skal gjen<strong>no</strong>m en halvtimes høring<br />
av eksaminator.<br />
Det andre forslaget gir elevene <strong>no</strong>e forberedelsestid. De får<br />
oppgitt et emne og kan bruke et døgn på å lese seg opp. De får<br />
ikke ha med hjelpemidler til selve utspørringen. Også her vil de<br />
oppleve en halvtimes høring om hva de husker fra undervisning<br />
og lærebok.<br />
Begge forslagene legger til grunn at vi utelukkende skal vurdere<br />
hva elevene har av kunnskaper. Det er selvfølgelig viktig å<br />
ha kunnskaper, og de danner grunnlag for refl eksjon. Men den<br />
skisserte formen strider mot ønsket om en satsning på grunnleggende<br />
ferdigheter.<br />
Det er nemlig slik at myndighetene ønsker en satsing på<br />
grunnleggende ferdigheter. Læreplanene blir redigert med tanke<br />
på dette. Satsingen er viktig fordi vi ikke kan vite hva slags<br />
kunnskap som vil være relevant når elevene kommer ut i samfunnet,<br />
men vi kan være sikre på at ferdigheter er <strong>no</strong>e elevene<br />
vil trenge. En av de grunnleggende ferdighetene er «muntlig».<br />
Vi kan se på <strong>no</strong>en punkter i den reviderte versjonen av lære-<br />
40 | UTDANNING nr. 3/8. februar <strong>2013</strong><br />
Helene Fæste<br />
Lektor i <strong>no</strong>rsk<br />
FOTO: PRIVAT<br />
planen. Dette er et utdrag fra delemnet «muntlig» i <strong>no</strong>rskfaget:<br />
«Utvikling av muntlige ferdigheter i <strong>no</strong>rskfaget innebærer å<br />
arbeide systematisk med muntlige sjangere og strategier i stadig<br />
mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Det innebærer å bruke<br />
det muntlige språket stadig mer presist og nyansert i samtaler<br />
og i andre typer muntlige tekster.»<br />
En muntlig utspørring gir imidlertid ikke anledning til å prøve<br />
muntlige ferdigheter utover det å svare på spørsmål. De vil ikke<br />
bli vurdert i komplekse talesituasjoner eller ulike sjangere.<br />
Hvis ønsket er en puggeskole, er forslagene gode. Men da bør<br />
kompetansemålene også kreve dette. Det gjør de ikke:<br />
Flere av de nye kompetansemålene i den reviderte læreplanen<br />
i <strong>no</strong>rsk innebærer en vektlegging av muntlige ferdigheter:<br />
Elevene skal kunne «bruke kunnskap om retoriske appellformer<br />
i presentasjoner» etter videregående trinn 1 (vg1), og elevene<br />
skal kunne «bruke kunnskap om retoriske appellformer i<br />
diskusjoner og presentasjoner» etter vg2.<br />
En muntlig høring vil ikke teste disse ferdighetene. Forslagene<br />
vil føre til at lærerne vurderer elever etter ferdigheter i læringsprosessen.<br />
Når de kommer til eksamen og skal ha sluttvurdering,<br />
vil de bli vurdert etter <strong>no</strong>e helt annet. Dette er uheldig med<br />
tanke på at elevene ikke vil få en veiledning underveis om hvor<br />
de står i forhold til eksamen. Karakterene i standpunkt vil settes<br />
på grunnlag av <strong>no</strong>e annet enn eksamenskarakterene. Det vil bli<br />
store forskjeller i karakterene.<br />
Man kan også spørre seg om karakteren er nødvendig hvis<br />
utelukkende kunnskaper blir testet. For er kunnskaper om<br />
karakteren Hedvig i Henrik Ibsens «Villanden» en spesifi kt<br />
muntlig kunnskap? Det er trolig slikt elevene vil bli spurt om til<br />
muntlig eksamen. Dette er også kunnskap eleven viser i skriftlig<br />
eksamen. Kan man kalle dette skriftlig eller muntlig?<br />
Det kan være nyttig med en karakter i muntlige ferdigheter<br />
fordi muntlige og skriftlige ferdigheter kan være svært ulike.<br />
Det vil være relevant for en eventuell arbeidsgiver å få vite at<br />
Per kan holde foredrag som vurderes til 5, mens han sliter med<br />
å skrive, og her ligger på 2.<br />
Den rent muntlige høringen er forøvrig en krevende sjanger<br />
for både lærer og elev. Risikoen for at elevene ikke får vist sammenhengende<br />
forståelse av emnene i faget er stor når han eller<br />
hun bare skal svare på ulike typer spørsmål.<br />
Det er underlig at det ikke er fl ere forslag med i høringen,<br />
forslag som ivaretar ferdighetsaspektet mer: En mulig løsning er<br />
å gi elevene en foreberedelsestid med vakt, der elevene kan få<br />
en halv time til å forberede et sammenhengende resonnement<br />
uten hjelp fra foreldre.<br />
«Hvis ønsket<br />
er en puggeskole,<br />
er forslagene<br />
gode.<br />
Men da bør<br />
kompetansemålene<br />
også<br />
kreve dette.»
Change language