Norsk rapport - FFI rapporter - Forsvarets forskningsinstitutt

9
Forsvaret. Dette har ført til at fremtidens Forsvar må være i stand til å løse en rekke oppgaver av
ulik karakter, enten på egen hånd eller i samarbeid med allierte styrker. Det betinger blant annet
styrker som er fleksible, har høy reaksjonsevne og forholdsvis stor utholdenhet. Dessuten må
Forsvaret oppfylle de styrkemål som NATO stiller til interoperabilitet for å fremstå som en
troverdig samarbeidspartner. Disse forholdene legger betydelige føringer knyttet til hvilke
kapasiteter Forsvaret skal anskaffe i fremtiden.
Norges F-16MLU kampfly vil etter 2015 nærme seg slutten av den operative levetiden. De
politiske og militære føringene fremhever behovet for å videreføre et kampflyvåpen for at
Forsvaret skal kunne løse sine oppgaver på en troverdig måte i fremtiden. 1 Stortinget har derfor
fattet beslutning om å forberede anskaffelsen av nye kampfly. Dessuten vedtok Regjeringen i
juni 2002 å videreføre deltakelsen i Joint Strike Fighter (JSF) programmet som blir ledet av
USA. Selv om Norge deltar i JSF-programmet betyr ikke dette at kampflyet er valgt som
erstatning for F-16. Regjeringen har lagt vekt på at Norge også skal følge utviklingen av andre
alternativer, da spesielt Eurofighter og Rafale. Norge inngikk blant annet i januar 2003 en
industrisamarbeidsavtale med Eurofighter. Dette samarbeidet skal legge til rette for at norsk
forsvarsindustri kan delta i utviklingen av kampflyet.
Luftmakten har spilt en sentral rolle i de ulike konflikter som den vestlige verden har deltatt i fra
Golfkrigen i 1991 og frem til i dag. Maktmiddelet har ved flere anledninger blitt anvendt som et
politisk virkemiddel for å vise besluttsomhet og handlekraft i internasjonal politikk. Det skyldes
blant annet at luftmakten kan nyttes i en rekke ulike roller og funksjoner. Dermed skal det være
mulig å øve press på en motparts øverste politiske beslutningsmyndighet, allerede
innledningsvis i en konflikt. Det betyr at luftoperasjonene kan ha effekt både på et taktisk,
operasjonelt og strategisk nivå.
2.2 Problemstilling
Kampflyet fremstår som en av militærmaktens sentrale kapasiteter. Som ethvert militært
virkemiddel har kampflyene visse styrker og begrensninger. Det er derfor viktig å avdekke hva
man kan forvente av plattformene i forbindelse med konflikthåndtering. Med det som
utgangspunkt har denne rapporten som formål å analysere hvilke effekter kampflyene kan ha på
utførelsen av militære operasjoner på et operasjonelt og strategisk nivå.
De oppgavene Forsvarets kampfly kan brukes til vil basere seg på de til enhver tid gjeldende
politiske målsettinger. Det betyr at de mulige effektene man kan oppnå med kampflyene må ta
utgangspunkt i hvilke oppgaver Forsvaret er pålagt å løse. I den anledning kan det utledes hvilke
av disse oppgavene som kan og bør løses fra luften, og i hvilken grad dette kan gjøres med bruk
av kampfly. Ut fra denne analysen skal det også være mulig å komme frem til hvor mange
kampfly Forsvaret har behov for. Selve antallsdiskusjonen er derimot en problemstilling som
denne rapporten ikke vil berøre.
1 Se for eksempel Stortingsproposisjon nr. 42 (2003-2004), Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden
2005-2008 utgitt av Forsvarsdepartementet, s. 125.