Norsk rapport - FFI rapporter - Forsvarets forskningsinstitutt

27
flere konflikter. Eksempelvis bygde de strategiske bombeangrepene på Tyskland og i Vietnam
på feilaktige og forenklede forestillinger om hvilken innvirkning disse angrepene ville ha på
beslutningstakerne.
5.4 Ytelse og effektivitet – noen betingelser for å oppnå ønsket effekt
Militærmaktens rolle og funksjon i et bredere politisk perspektiv har vært gjenstand for en rekke
debatter etter den kalde krigens slutt. 29 Disse diskusjonene har oppstått på bakgrunn av uttrykte
ønsker om å tilpasse den politiske tilnærmingen for bruk av militærmakt bedre med de
militærteknologiske ytelsesforbedringene verden har vært vitne til fra Golfkrigen i 1991 og frem
til i dag. Behovet for en politisk endring ble synliggjort som en kombinasjon av tre faktorer. For
det første hadde den teknologiske utviklingen økt evnen til å utføre avstandslevert krigføring
med høy presisjon og stor treffsikkerhet. For det andre førte den sikkerhetspolitiske utviklingen i
etterkant av den kalde krigen til endrede forutsetninger for bruk av militærmakt. Blant annet ble
det rom for å håndtere konflikter med militære virkemidler på et tidlig stadium av en konflikt for
å oppnå begrensede politiske målsettinger. Det kan diskuteres hvorvidt denne utviklingen er
heldig eller ei, men det er en problemstilling som ikke vil bli behandlet i denne oppgaven. For
det tredje høstet man en rekke negative erfaringer med den politiske håndteringen av konfliktene
på Balkan på 1990-tallet.
Det vil eksistere flere begrensninger forbundet med bruk av luftmilitære maktmidler i
forbindelse med konflikthåndtering. Disse begrensningene går i hovedsak på skillet mellom det
som er teknisk mulig, militært gjennomførbart og ikke minst politisk akseptabelt. Isolert sett er
det å treffe et mål et teknisk spørsmål. Det handler om å ha kapasiteter til å oppdage målene,
transportere våpen trygt frem til målområdet, for deretter å treffe det man ønsker å ramme. Fra
et teknisk perspektiv kan kampflyene ha stor ødeleggelseskraft, blant annet fordi angrepene kan
utføres med stor presisjon. Men fra det øyeblikket våpenet treffer målet er det andre forhold og
mekanismer som virker inn. Selve effekten av angrepene vil avhenge av hvordan den som
rammes reagerer på maktbruken. Det å avgjøre hva, når og hvordan man skal angripe for å
oppnå maksimal effekt har vist seg svært problematisk. Disse spørsmålene har dermed vært
gjenstand for en rekke uenigheter.
Når man skal behandle effekten av kampflyoperasjoner er det nødvendig å skille
våpensystemenes ytelse fra militær og politisk effektivitet. Ytelsen til et våpensystem beskriver
hva dette systemet kan prestere rent teknisk. Ytelsesforbedringer til et våpensystem kan øke den
militære kapasiteten i form av for eksempel bedre situasjonsoversikt over operasjonsområdet,
økt rekkevidde og presisjon, mer effektiv sprengkraft eller behov for færre antall flytokt for å
gjennomføre en type operasjon. Derimot er det ikke nødvendigvis et proporsjonalt forhold
mellom de overnevnte ytelsesforbedringene og den politiske effektiviteten. Det kan oppstå et
knekkpunkt hvor ytelsen til de ulike systemene og den militære effektiviteten i operasjonene kan
redusere de politiske gevinstene knyttet til konflikten.
29 Se for eksempel Geir Espen Fossum, Tenkende bomber og tankeløse politikere, Internasjonal Politikk nr 59 (1)
2000, s. 65-89.