Norsk rapport - FFI rapporter - Forsvarets forskningsinstitutt

53
Kampflyene kan i utgangspunktet inneha en sentral rolle i utøvelsen av de ulike strategiene som
eksisterer for bruk av militærmakt, enten det er snakk om rå makt eller tvangsmakt. Flyene kan
for eksempel brukes til å utøve rå makt, særlig dersom det er snakk om en avgrenset kontekst
hvor det er behov for å degradere eller bekjempe konkrete kapasiteter som fremstår som
alvorlige trusler. Når det gjelder bruk av tvangsmakt vil ikke alle strategiformene være
gjennomførbare, spesielt dersom maktbruken ikke kan avgrenses og man har begrensede midler
til rådighet. Det kan for eksempel vise seg feilaktig å tro at man kan oppnå avgjørende effekter
på en motstander ved kun å bekjempe et lite utvalg målgrupper. Normalt vil det også kreve mer
enn et begrenset antall kampfly for å degradere eller lamme en motpart.
Basert på Michael Clarkes teoretiske inndeling i Kapittel 6.1 har kampflyene særlig
anvendbarhet når det gjelder det å true, skade, hindre eller ødelegge utvalgte målgrupper.
Derimot kan det stilles spørsmål om straff er en hensiktsmessig strategi for konflikthåndtering.
Selv om kampflyene er i stand til å ramme en rekke målgrupper hos en motstander, vil denne
strategiformen være belemret med en rekke ankepunkter. 71 Straff kan som vist i Kapittel 7.2.1
føre til situasjoner hvor man havner i strid med folkeretten. Denne maktbruken kan også
forsterke oppslutningen om det regimet maktbruken er myntet på, og dermed virke mot sin
hensikt.
Av de ulike tvangsmaktstrategiene som Robert Pape beskriver kan halshugging være en
gjennomførbar strategi hvor de norske kampflyene kan nyttes. Det samme gjelder også nektelse
utført på et operasjonelt nivå. Når det gjelder halshugging, kan det være en fare for at innsatsen
ikke blir konsentrert i tilstrekkelig grad, slik at den dermed ikke fungerer effektivt og målrettet.
Gjennomføringen av en halshuggingsstrategi kan føre til at man må bekjempe små og mobile
målgrupper som ulike kommunikasjonsnoder. Det betyr at flere målgrupper som kampflyet kan
tenkes å bli brukt mot vil være geografisk spredt fra hverandre. Denne spredningen vil øke
motpartens robusthet fordi det kan være vanskelig å avdekke hvor hans kritiske knutepunkt og
forbindelser er lokalisert. Dessuten kan det kreve betydelig ressursinnsats for å sette et slikt
system effektivt ut av spill.
Kampflyene har unike egenskaper knyttet til å ødelegge eller nøytralisere mål i luften og på
bakken. Disse operasjonene kan være avgjørende for effektiviteten i gjennomføringen av andre
typer operasjoner, enten disse foregår i luften eller på jordens overfalte. Kampflyene kan nå over
forholdsvis store avstander på kort tid for å angripe mål som ikke kan engasjeres med andre
systemer som Forsvaret er i besittelse av. Disse angrepene kan også gjentas dersom det skal vise
seg nødvendig. Dermed kan flyene være av stor verdi, allerede innledningsvis i en konflikt.
En viktig effekt man kan oppnå med bruk av kampflyene er at man kan redusere motpartens
operative valgmuligheter. Dermed skal det være mulig å begrense, eller også eliminere hans
evne til å yte motstand. Ettersom kampflyet kan avlevere våpen med stor presisjon mot vitale og
sårbare målgrupper hos en motstander, skal det i teorien være mulig å påføre ham betydelige
71 Robert Pape legger eksempelvis stor vekt på at straff ikke fungerer som tvangsmaktstrategi i boken, Bombing to
Win – Air Power and Coercion in War, se bla kapittelet Why Conventional Punishment Rarely Succeeds, s. 21.