Norsk rapport - FFI rapporter - Forsvarets forskningsinstitutt

– luft våpen, bemannede og ubemannede fly, satellitter og romplattformer som er til støtte for
militære operasjoner.” 7
14
Luftmakt er et begrep som har vist seg vanskelig å definere. Derfor har begrepet endret innhold i
en historisk sammenheng. Det eksisterer heller ingen ensartet definisjon av luftmakt i dag. Den
norske definisjonen er for eksempel ikke lik den britiske. Mens den norske definisjonen også
inkluderer plattformer som er fysisk plassert på bakken og som har bakke-til-luft kapasitet,
omfatter den britiske definisjonen av luftmakt kun missiler og plattformer som opererer over
jordens overflate. 8
Luftmakt er altså utøvelse av militær makt ved bruk av systemer som utnytter luftrommet som
medium. Som den norske definisjonen viser er det ikke den organisatoriske tilknytningen som er
av betydning når man snakker om luftmakt. Det betyr at luftmakt ikke kun begrenser seg til
flyvåpenet som våpengren. Overflatestyrker som utnytter luftrommet faller også inn under
begrepet. Dette er bakkebasert luftvern et eksempel på.
Luftmakten har ulike egenskaper i forhold til sjø- og bakkestyrker. For å bruke Oberst Dennis
Drew sine ord kan det blant annet skyldes at: ”the world looks different from 10,000 feet”. 9
Maktmiddelet er unikt i den forstand at det i sin helhet utnytter luftrommet som medium. Denne
utnyttelsen gir tilgang til ulike deler av jordoverflaten, uavhengig av hvilke geografiske barrierer
og fysiske hindre som måtte eksistere på jordens overflate. Dette er unike kvaliteter som kan
utnyttes i fred, krise og krig. Luftmakten er generelt raskere og har større rekkevidde enn
overflatestyrkene. Dermed kan den operere dypt inne på motpartens territorium. Luftmakten er
derimot like mye en del av land og sjøkrigen, som en egen disiplin. Luftoperasjoner kan utføres
uavhengig av de operasjoner som finner sted på jordens overflate, eller som en integrert del av
fellesoperasjoner.
Luftmakt har et bredt anvendelsesområde og kan dekke spekteret fra operasjoner i fred og krise
til høyintensitetsoperasjoner. Dette omfatter militære operasjoner med og uten bruk av vold, og
inkluderer en rekke funksjoner fra overvåkning til kamphandlinger utført i eller gjennom luften.
Luftmakten kan deles inn i syv ulike roller. 10 Disse omfatter:
• Kontraluft
• Anti-overflate
• Overvåkning og rekognosering
• Elektronisk krigføring
• Luft-til-luft-tanking
• Lufttransport
• Søk- og redningtjeneste
7 Forsvarets Fellesoperative Doktrine (FFOD) del B, s. 179.
8 Se AP 3000, British Air Power Doctrine, third edition, British Ministry of Defence, London, 1999, kap. 2 s. 1.2.1,
og Forsvarets Fellesoperative Doktrine, FFOD del B, Forsvarets Overkommando, 2000, s. 179.
9 Philip Sabin, Modern Air Power Theory – Some Neglected Issues, Air Clues, September 1994, s. 325.
10 FFOD del B, s. 181.