Norsk rapport - FFI rapporter - Forsvarets forskningsinstitutt

21
merke seg at jo høyere nivå man opererer på, jo mer sammensatte og komplekse blir de
målgruppene som kan angripes og de mekanismer som må påvirkes. På det strategiske nivået er
det for eksempel ikke åpenbart hvilke målgrupper som må angripes for å få til ønsket effekt, ei
heller hvor disse er lokalisert. Utførelsen av slike operasjoner krever derfor at man kan
identifisere og lokalisere disse målgruppene. Dessuten er disse målene gjerne godt beskyttet, og
dermed vanskelig å ramme. Samtidig øker muligheten for utilsiktede skadevirkninger når man
opererer på et strategisk nivå. Det skyldes at de militære målgruppene man ønsker å bekjempe
også kan være av sivil verdi eller lokalisert i områder hvor sivilbefolkningen bor eller oppholder
seg.
4.5 Er det en kobling mellom nivåinndelingen og et våpensystem?
Nivåinndelingen for militære operasjoner har medført at visse våpensystemer gjerne blir
betegnet som enten strategiske, operasjonelle eller taktiske kapasiteter. For eksempel har
kryssermissiler og bombefly som B-52, B-1 og B-2 ofte blitt kategorisert som strategiske
systemer. Det skyldes at kapasitetene kan operere over forholdsvis store avstander, samtidig
som det er mest kosteffektivt å bruke disse systemene mot de presumptivt viktigste
målgruppene. Dessuten har de nasjonene som disponerer slike kapasiteter en oppfatning om at
de utøver en viktig politisk funksjon, som det dermed er viktig å sikre full nasjonal kontroll
over.
Det er også mulig å betrakte våpensystemer som fellesoperative kapasiteter fremfor taktiske.
Dette indikerer at det fellesoperative nivået ”eier” systemene i motsetning til for eksempel
hærstyrkenes organisatoriske våpensystemer. Planleggingen og bruken av disse ressursene blir
ofte benyttet mot andre måltyper enn hva de taktiske systemene blir benyttet mot. Med
utgangspunkt i John Wardens systemteori kan man si at de taktiske hærstyrkene blir brukt mot
væpnede styrker, mens de systemer som nyttes mot motpartens lederskap og sentrale deler av
hans maktgrunnlag, samt infrastruktur betegnes som strategiske og fellesoperative ressurser. 17
Nivåinndelingen er imidlertid ikke nødvendigvis knyttet til hvilke kapasiteter man har til sin
disposisjon. En slik kobling er derfor ikke uproblematisk. For eksempel kan kampfly og
bombefly brukes til å bekjempe mål på et strategisk og operasjonelt nivå, eller yte taktisk støtte
til bakkestyrkene. Det kan nevnes at B-52 bombeflyene ble anvendt i nærstøtteoperasjoner mot
de irakiske bakkestyrkene under operasjonen i Irak i 2003. Det som er avgjørende for
nivåinndelingen er dermed de effekter man søker å oppnå, og altså ikke hvilke kapasiteter man
benytter.
5 KONFLIKTHÅNDTERING PÅ ET POLITISK OG MILITÆRT NIVÅ
“Air power is an unusually seductive form of military strength, in part because,
like modern courtship, it appears to offer gratification without commitment.” 18
17 John A. Warden III, The Enemy as a System, Air Power Journal, Spring –1995.
18 Eliot Cohen, Mystique of US Air Power, Foregin Affairs. 73, no. 1, January/February 1994, s. 109.