Norsk rapport - FFI rapporter - Forsvarets forskningsinstitutt

57
våpensystemene som maktutøveren er i besittelse av. Det betyr at et våpensystem vil ha størst
effekt dersom det brukes på en måte som motstanderen ikke er forberedt på. Derimot kan
overraskelsesmomentet avta over tid dersom motparten evner å iverksette nødvendige mottrekk.
Effektiviteten til våpensystemet kan dermed synke gradvis dersom man ikke har andre
alternativer å velge i. Et i utgangspunktet effektivt våpensystem kan altså miste sin effekt fordi
motstanderen enten finner teknologiske, taktiske eller stridstekniske mottrekk.
Det er rimelig å forvente at motparten vil forsøke å beskytte seg mot virkningene av de
våpensystemene som fremstår som svært truende. Motstanderens mottrekk har dog den
bivirkningen at de kan bidra til å eksponere ham for påvirkningen fra andre våpensystemer. De
valgene motparten foretar seg kan være gunstige for andre systemer og kapasiteter maktutøveren
er i besittelse av. På denne måten kan bruken av flere typer våpensystem med ulik
påvirkningsevne stille en motstander overfor betydelige dilemmaer, hvor han blir tvunget å
handle mot sin vilje for å unngå de systemene som til enhver tid fremstår som truende. Ved å
være bevisst dette kan man begrense motpartens handlingsalternativ.
En velkomponert styrkesammensetning kan altså føre til at styrkene og svakhetene til de ulike
systemene oppveier hverandre. En av bonuseffektene med denne formen for samvirke er det
som kalles for utfyllende og forsterkende effekter. 78 I den forbindelse kan man si at to systemer
utfyller hverandre dersom systemene i kombinasjon utjevner de begrensninger som hvert enkelt
system er omgitt med. Systemene forsterker hverandre dersom effekten ved å kombinere to
systemer er større enn summen av effekten for systemene separat. Innsetting av flere
stridsmidler øker kompleksiteten i striden og forverrer motstanderens defensive planlegging.
Det skyldes at motstanderen har flere systemer han må ta hensyn til. Det å etablere et slikt reelt
dilemma er således grunnlaget for å oppnå utfyllende og forsterkende effekter.
I tillegg til de nevnte fordeler i form av utfyllende og forsterkende effekter, legger samvirke
også til rette for styrkeoptimalisering og økonomisering. Styrkeoptimaliseringen gir seg uttrykk
i at man kan optimere valg av stridsmidler i forhold til hvilke egenskaper som kjennetegner de
ulike våpensystemene og hva slags målgrupper man har til hensikt å bekjempe. Dermed kan
man oppnå bedre virkning i målet, samtidig som man unngår å bruke mer ressurser enn det som
er påkrevd.
Som nevnt inngår både sensor-, effektor- og beslutningsfunksjonene i NbF-konseptet. Et
nettverk bestående av disse funksjonene forbedrer evne til formidling og deling av informasjon.
Dermed legges det til rette for økt samvirke. Det skyldes at informasjonsdelingen kan føre til at
nødvendig informasjon blir mer tilgjengelig for de ulike avdelingene, med det resultat at man
kan oppnå økende felles situasjonsbevissthet. Dette gir anledning til å operere raskt og
synkronisert. Det skyldes at bruken av de ulike stridsmidlene kan koordineres i tid og rom,
samtidig som deltakerne i nettverket kan handle ut fra det samme situasjonsbildet. Målsettingen
med NbF er å øke den totale stridsevnen. Tanken er at økt felles situasjonsbevissthet vil føre til
at den effektive stridsledelsen blir bedre. Dermed skal det i neste omgang være mulig å holde et
78 Fra de engelske uttrykkene supplementary og complementary effects.