Norsk rapport - FFI rapporter - Forsvarets forskningsinstitutt

26
politiske forutsetninger. Det kan dermed være en viss fare forbundet med å generalisere eller
fremføre absolutte sannheter som skal ha gyldighet i fremtidige konflikter. Det kan også stilles
spørsmål om krigføringen kan behandles vitenskapelig, og om høyteknologisk materiell er
løsningen på komplekse politiske og samfunnsmessige problem. I den anledning kan man spørre
seg om i hvilken grad et samfunn kan betraktes som en mekanisk enhet som nærmest stopper å
fungere dersom visse fysiske elementer blir satt ut av funksjon, eller om en slik tankegang kan
være med på å undervurdere motpartens besluttsomhet, oppfinnsomhet og styrke.
Stridshandlinger utført fra luften skiller seg fra de som finner sted på jordens overflate. Det
skyldes ikke minst tempoet i luftoperasjonene. Dessuten har mangelen på territorielle
referansepunkt gjort det vanskelig å identifisere konkrete effekter eller fremskritt i operasjonene.
I motsetning til de operasjoner som skjer på jordens overflate kan luftoperasjoner normalt ikke
bli utført for å okkupere territorium. Derfor mangler man de tradisjonelle referansepunktene
knyttet til fremskritt og tilbaketrekning som har vært indikatorer for militær suksess og fiasko.
Siden flere angrep ofte blir utført samtidig, kan det også være vanskelig å skille ut virkningene
av hvert enkelt angrep. Dette forholdet kompliseres ytterligere ved at effektene av luftangrep
ofte er indirekte. Det kan for eksempel være vanskelig å avgjøre hvilken avskrekkende funksjon
luftmakten kan ha, eller hvilke handlinger man faktisk unngår ved å påvirke motpartens evne til
å operere i luftrommet.
Det er heller ikke enkelt å påvise hvilke psykologiske effekter luftoperasjoner kan resultere i. 27
Derfor finnes det ingen entydige svar på hvordan luftangrep påvirker moralen til de militære
styrkene eller sivilbefolkningen til motstanderen. Ei heller hvordan angrep på industri og
infrastruktur påvirker kampkraften eller produksjonsevnen til en nasjon. Historien har vist at en
motstander kan stå imot store materielle ødeleggelser og skader uten at det får avgjørende
betydning for hans vilje eller evne til å avslutte kamphandlingene. Dette er luftangrepene mot
Tyskland under 2. Verdenskrig og Vietnamkrigen indikasjoner på.
Luftmakten er også omgitt med en rekke begrensninger som kan virke hemmende på
effektiviteten i luftoperasjonene. Her kan nevnes værforholdenes innvirkning, manglende
tilgang på nøyaktig og relevant etterretningsinformasjon, våpengrenens teknologiske status og
kompetansen til de som er ansvarlige for planleggingen og gjennomføringen av
luftoperasjonene. Selv om luftoperasjoner har blitt utført i den hensikt å få motpartens system til
å kollapse raskt, har man ofte endt opp med å produsere en gradvis og kumulativ effekt. Dette
kan skyldes at luftoperasjonene har blitt utført på en prosedyremessig måte, med fokus på antall
gjennomførte flytokt og leverte våpen, fremfor en analytisk tilnærming til hvilke målgrupper det
kan være mest hensiktsmessig å konsentrere ressursbruken mot. 28 Dermed har man ofte endt opp
med å gjenta angrepene uten å oppnå noen form for klimaks eller endelig gjennombrudd. Det
har ført til at maktbruken har vært av variabel kvalitet, omstridt og trolig forverret situasjonen i
27 Det er gjort en del studier på hvilke psykologiske effekter og reaksjoner luftangrep kan ha på en motstander. Se
for eksempel Andrew Lambert, The Psychology of Air Power, RUSI Whitehall Paper Series, 30, 1994. Disse
studiene gir i hovedsak generelle vurderinger og betraktninger, blandet med å gjengi utvalgte sitater fra
enkeltpersoner.
28 Philip Sabin, Modern Air Power Theory – Some Neglected Issues, Air Clues, September 1994, s. 327.