Norsk rapport - FFI rapporter - Forsvarets forskningsinstitutt

48
engasjementseffektiviteten ikke nødvendigvis er sammenfallende med effekten av
engasjementene. Dersom luftoperasjonene blir utført på et strategisk nivå vil man stå overfor
komplekse og sammensatte målgrupper. Gjennomføringen av slike operasjoner forutsetter
inngående innsikt i hvilke mål som faktisk kan angripes, hva slags effekter en kan forvente og
hvilke midler det kan være hensiktsmessig å nytte. Dette betinger at de militære vurderingene er
i samsvar med de politiske målsettingene operasjonen bygger på.
Phillip S. Meilinger har som en av ti grunnleggende påstander om bruk av luftmakt fremført at:
”In essence, airpower is targeting; targeting is intelligence; and intelligence is analyzing the
effects of air operations.” 64 Det er lagt ned betydelig arbeid for å øke kunnskapen om hvordan
man best kan bekjempe ulike mål. Derimot har det ikke vært lagt like stor vekt på å forstå hvilke
eksakte politiske effekter man kan oppnå med angrep utført fra luften. De historiske erfaringene
gir inntrykk av at slike vurderinger har vært bygd på antakelser og forenklinger. Dette kan
skyldes at disse vurderingene tradisjonelt har vært ivaretatt av militært personell. Det er derfor
rimelig å stille spørsmål om de er egnet til å håndtere denne prosessen alene. Siden
effektiviteten i slike operasjoner vil være avhengig av inngående faglig kunnskap om motparten,
kan det vise seg nødvendig å ta i bruk sivil ekspertise i selve planleggingsprosessen av
luftoperasjonene.
Meilingers overnevnte påstand indikerer at kvaliteten på kommando- og kontrollapparatet og
tilgangen på tidsriktig etterretningsinformasjon vil være avgjørende for effektiviteten til de
militære styrkene. Det betyr at både kommando- og kontrollapparatet og etterretningstjenesten
må være dimensjonert for og tilpasset det nivået Forsvaret skal operere på. Selve
gjennomføringen av luftoperasjoner vil være avhengig av et robust system som er i stand til å
håndtere en rekke krevende funksjoner, herunder evnen til å:
• kunne oppdage, identifisere og klassifisere mål
• utøve effektiv og tidsriktig kommando og kontroll over luftoperasjonene. Dette
inkluderer også evnen til å prioritere mellom målene som engasjeres
• vurdere effektiviteten av engasjementene
• reengasjere målene ved behov
Som de overnevnte punktene indikerer vil det militære apparatet være avhengig av et helhetlig
og korrekt situasjonsbilde over hvilke mål som skal bekjempes. Det betinger en omfattende
informasjonsinnsamling og –behandling for å avdekke hvor de ulike målene er fysisk lokalisert.
Dessuten må en være i stand til å angripe målene i prioritert rekkefølge, og det til rett tid. Disse
angrepene bør kunne utføres uavhengig av motpartens mottiltak og værforholdenes innvirkning.
Kommando- og kontrollapparatet må også evne å vurdere effekten av angrepene for å eventuelt
reengasjere målene ved behov.
Det er verdt å minne om at det å analysere effekten av luftangrep kan vise seg svært vanskelig
da det ikke er en gitt sammenheng mellom de ødeleggelser som finner sted og motpartens evne
og/eller vilje til å opprettholde kamphandlingene. Det er også lite trolig at de avgjørende
64 Phillip S. Meilinger, Ten Propositions Emerging Airpower, Airpower Journal, Spring 1996, s. 6.