Norsk rapport - FFI rapporter - Forsvarets forskningsinstitutt

49
effektene oppnås umiddelbart. En motpart vil iverksette tiltak for å begrense virkningene av de
angrepene han utsettes for. Selv om kampflyene i prinsippet kan bekjempe målgrupper dypt inne
på motpartens territorium, kan det dermed kreve en mer omfattende og intensiv innsats enn
forutsatt.
Det er også grunn til å forvente at planleggingen og gjennomføringen av militære operasjoner
vil være preget av prøving og feiling, før man eventuelt lykkes med å ramme motparten på en
vellykket måte. Det stilles store krav til personellets kompetanse for å kunne utøve effektiv
kommando og kontroll over de underlagte enhetene. Selve planleggingen og utførelsen av
luftangrep må koordineres med andre egne enheter, enten det er snakk om luft-, sjø eller
bakkestyrker, for at innsatsen skal være mest mulig effektiv og tidsriktig utført. Dette omfatter
blant annet koordinering med andre typer luft- og overflateoperasjoner. Det vil for eksempel
være nødvendig å samkjøre luftangrepene med de styrkene som skal sikre egen bevegelsesfrihet
i luftrommet. I den anledning kan det kreve store ressurser for å undertrykke motstanderens
luftvernkapasiteter. Dessuten er det et behov for tett integrering med sjø- og hærstyrker for å
forene innsatsen slik at man eventuelt kan holde et høyest mulig operasjonstempo.
8.3 Bevegelsesfrihet i luftrommet
“If we lose the war in the air, we lose the war, and we lose it quickly”.
Field Marshal Bernard Montgomery 65
Kampen om luftrommet har tradisjonelt sett vært den primære oppgaven til kampflyet. Det
skyldes at bevegelsesfrihet i denne dimensjonen danner grunnlaget for å ivareta de oppgaver
Forsvaret har som innebærer bruk av militære virkemidler. Det blir argumentert for at militær
overlegenhet i luftrommet ikke er en egen form for tvangsmaktstrategi. 66 Det skyldes at behovet
for luftoverlegenhet normalt er en betingelse for de andre strategiene, og ikke må betraktes som
en isolert form for maktbruk. Dermed vil det å inneha luftoverlegenhet som regel ikke være et
sluttmål i seg selv, men en forutsetning for å oppnå de målsettingene maktbruken bygger på.
De historiske erfaringer tilsier at operasjonene i luften, til lands og på sjøen påvirkes av i
hvilken grad en aktør kan utnytte luftrommet til egne formål. Dette har hatt gyldighet i en rekke
konflikter fra 1. Verdenskrig og frem til i dag. Operasjonsfriheten i luftrommet kan dermed ha
strategisk effekt. Ved å etablere luftoverlegenhet kan det skapes gunstige betingelser for styrker
med andre roller eller oppgaver. Bevegelsesfriheten i luftrommet danner altså grunnlaget for
handlingsrom både i luften, på bakken og på sjøen slik at innsatsen fra egne styrker blir mer
effektiv og målrettet.
Det blir hevdet at ingen aktører har tapt en krig mens de har hatt luftoverlegenhet. 67 Samtidig er
65
Sitatet er hentet fra Phillip S. Meilinger, Ten Propositions Emerging Air Power, Airpower Journal, spring 1996,
s. 2.
66
Robert A. Pape, The Limits of Precision-Guided Air Power, SECURITY STUDIES 7, no. 2, 1997, fotnote 5, s.
97.
67
John A. Warden III, The Air Campaign, Brassey`s, 1989, s. 10.