Norsk rapport - FFI rapporter - Forsvarets forskningsinstitutt

knyttet til i hvilken grad man er i stand til å ramme det man har behov for å bekjempe.
37
Selv om rå makt fremstår som en enkel form for maktbruk, kan de situasjonene som danner
grunnlaget for å ty til denne strategien være svært kompliserte og truende. Det skyldes at man
kan ha å gjøre med aktører som ikke er villige til å opptre i henhold til internasjonale normer og
regler, og som samtidig utgjør en stor trussel for andre stater eller grupperinger. Situasjonen kan
dermed oppleves som så alvorlig at det er behov for å ta i bruk voldelige maktmidler.
Avhengig av hvor sterk motpart man står overfor kan anvendelsen av rå makt resultere i en
langvarig strid med omfattende ødeleggelser som resultat. Det gjelder spesielt dersom denne
strategien blir brukt til andre formål enn det å bekjempe visse spesifikke og identifiserbare
militære kapasiteter. Dersom denne maktbruken ikke kan nyttes i en klart avgrenset
sammenheng, kan man ende opp i en kamp om å nøytralisere store deler av motstanderens evne
til å organisere og anvende de militære styrkene. Dermed kan en konstatere at en feilaktig
strategi med bruk av rå makt kan vise seg som en lite hensiktsmessig fremgangsmåte for å
begrense omfanget og intensiteten av en konflikt.
7.2 De ulike tvangsmaktstrategiene
De ulike tvangsmaktstrategiene kan synes som et fristende alternativ for de politiske
myndigheter, spesielt dersom egne territorielle interesser ikke er direkte truet. Hensikten med
disse strategiene er søken etter å oppnå de samme målsettinger som i en krig, men med mindre
kostnader på begge sider. Det skyldes at man fra maktutøverens perspektiv ser muligheten til å
tvinge motparten til innrømmelser, uten selv å måtte betale de fulle kostnadene som tradisjonelt
har fulgt med en militær seier. Det blir gjerne hevdet at politiske myndigheter gjerne vil ty til
tvangsmakt fordi denne strategiformen bærer lovnader om enkle og raske løsninger på
komplekse og sammensatte sikkerhetspolitiske problem. 47 Utviklingen av presisjonsstyrte våpen
gjør at militære operasjoner kan gjennomføres fra sikker avstand for egne militære styrker,
samtidig som de politiske hensyn blir ivaretatt. Færre drepte og reduserte skader øker dermed
anvendeligheten til det militære maktapparatet.
Selv om tvangsmakt kan synes enkelt teoretisk sett, har det vist seg vanskelig å utføre de ulike
strategiformene i praksis. Det skyldes det enkle faktum at den som utøver maktbruken er
avhengig av motstanderens reaksjonsmønster. De ulike tvangsmaktstrategiene bygger på
forestillingen om at det er mulig tvinge motparten til å forstå at det vil være bedre å rette seg
etter maktutøverens krav fremfor å yte fortsatt motstand. Dette betyr at maktutøveren må ha
evne til å påvirke motparten i ønsket retning. I det følger det også at man må være i stand til å
øke presset på motparten dersom man ikke lykkes med operasjonene i første omgang. Dessuten
må motparten være villig til å akseptere et nederlag, selv om hans militære styrker fremdeles er
operative og intakte.
Tvangsmakt som strategi forutsetter at den som fremsetter en trussel om bruk av våpenmakt må
47 Robert A. Pape, Bombing to Win - Air Power and Coercion in War, Cornell University Press, 1996, s. 2.