Norsk rapport - FFI rapporter - Forsvarets forskningsinstitutt

28
Den ønskede militære effektiviteten må ta utgangspunkt i hvilken grad de ødeleggelsene som
finner sted bygger opp under de politiske formålene som danner grunnlaget for maktbruken.
Dermed må den militære effektiviteten måles i forhold til de politiske målsettingene som er
etablert for konflikten. Dette kan virke noe selvsagt og åpenbart. Derimot kan luftmaktens
ytelsesforbedringer føre til at man ignorerer om det er de riktige politiske signaler som sendes
med den måten de militære operasjonene blir utført på. Den militære presisjonen må med andre
ord være i samsvar med de målsettingene som det politiske engasjementet bygger på.
Anvendelsen av militære maktmidler betinger derfor inngående kunnskap om forholdet mellom
militærmakten og den politikken som militærmakten skal operere innenfor.
Det er visse betingelser som må ligge til grunn for at den militære maktbruken skal ha ønsket
politisk effekt. Det kan være faktorer som troverdighet, forpliktelse, kapasitet og hensikt. 30 En
troverdig form for maktbruk innebærer at det må være et samsvar mellom den konflikten man
har med å gjøre og de virkemidlene maktutøveren har til hensikt å anvende. Maktmidlene må
altså oppfattes som troverdige av motparten, samtidig som de må anvendes innenfor en entydig
og troverdig politisk kontekst. Dette må støttes av en pålitelig og helhetlig overordnet og
langsiktig politisk strategi. Det må også eksistere en forpliktende politisk vilje til å ty til bruk av
makt og våpenbruk dersom det skulle vise seg nødvendig. Motstanderen må vite at du faktisk
har til hensikt å bruke makt dersom han ikke velger å bøye av. Dessuten må maktutøveren
inneha den nødvendige kapasitet, både i kvantitet og kvalitet for å kunne gjennomføre det man
har til hensikt å oppnå. Endelig må hensikten bak maktbruken og hva som eventuelt skal til for
at militærmakt ikke blir anvendt, være tydelig formulert til motparten slik at det ikke er tvil om
hva viljen til å bruke makt bygger på.
For Norges vedkommende vil de overnevnte faktorene springe ut fra rammebetingelser som
politiske føringer, tilgjengelig ressursgrunnlag og egenskaper ved de ulike systemer som
Forsvaret er i besittelse av, slik som eksempelvis kampfly. Disse rammebetingelsene danner
grunnlaget for hvilke effekter man kan forvente med bruk av kampfly, basert på hvilke av
krigens nivåer det er hensiktsmessig for Forsvaret å operere på, og hvilke målgrupper
kampflyene faktisk kan brukes mot.
De politiske føringene kan basere seg på hvilke politiske tradisjoner Norge har i forhold til å
delta i offensive internasjonale operasjoner, og det å utføre operasjoner for å oppnå
operasjonelle og strategiske effekter. Som vist i Kapittel 3.1 vil en norsk deltakelse i
internasjonale operasjoner kreve solid folkerettslig forankring. De norske politiske myndigheter
vil derfor foreta en grundig vurdering av hvilke moralske og etiske hensyn som må ivaretas
dersom norske militære maktmidler blir bestemt brukt for konflikthåndtering. Dette betyr at
Forsvarets avdelinger må forholde seg til selvpålagte restriksjoner som vil gi bindinger på hvilke
målgrupper Forsvarets styrker gis tillatelse til å engasjere.
30 De fire kriteriene som er gjengitt her er hentet fra Lee Willet, Effects-Based Targeting, Coercion and War-
Fighting: the Contribution of UK TLAM to a Balanced Force Mix, briefing to RUSI Seminar and Conference 28-30
May, 2003, s. 6.