Norsk rapport - FFI rapporter - Forsvarets forskningsinstitutt

systemer med større utholdenhet i både sensor- og effektorrollen, og våpenbærere som kan
frakte et større antall våpen enn et kampfly.
60
Det eksisterer også ulike typer våpen som kan leveres mot bakkemål. I den forbindelse kan
kryssermissiler nevnes. Den store svakheten med kryssermissiler er at de ikke kan ivareta lufttil-luft
rollen. De kan også skytes ned av andre systemer dersom vi ikke har nødvendig
bevegelsesfrihet i luftrommet. Dermed er disse systemene avhengig av plattformer som kan
sikre denne operasjonsfriheten for at de skal kunne oppnå ønskede resultater. Det finnes også
luftbårne plattformer som kan bære et større antall våpen enn et kampfly. I fremtiden vil det for
eksempel være mulig å nytte transportfly som våpenplattform. Derimot kan ikke disse
plattformene løse luft-til-luft rollen på samme måte som kampflyene. Disse plattformene kan
være sårbare for angrep fra motparten utført fra bakken eller luften, spesielt dersom man ikke
har andre plattformer som kan håndtere denne trusselen.
På UAV-fronten har det skjedd en rivende utvikling de seneste årene. Selv om mange ser for seg
at disse plattformene etter hvert skal kunne erstatte bemannede flygende plattformer, er de i
første omgang tenkt brukt som et supplement til bemannede luftplattformer. Til tross for at
UAV-teknologien er forholdsvis avansert, er denne teknologien foreløpig for umoden til å
kunne håndtere alle de utfordringer bemannede kampfly er i stand til å løse. Systemene har
derfor foreløpig begrenset operativ verdi. Det er lite trolig at UAV-teknologien vil være i stand
til å erstatte det bemannede kampflyet innenfor den perioden det er snakk om å anskaffe nye
kampfly i Forsvaret.
USA satser tungt på førerløse kampfly, eller det som blir betegnet som Unmanned Combat Air
Vehicles (UCAV). Planen er at disse flyene skal brukes i oppdrag som er ”dull, dirty and
dangerous”. 79 En viktig rolle i den anledning er undertrykkelse av motstanderens luftvern, eller
såkalte Suppression of Enemy Air Defence og Destruction of Enemy Air Defence
(SEAD/DEAD) operasjoner. Derimot foreligger det ingen konkrete planer for at UCAV skal
erstatte bemannede kampfly i luft-til-luft rollen.
Jo lengre avstand det er fra plattformen til målet, jo mer krever det av kontroll over våpenet fra
avfyring til våpenet er i terminalfasen i målområdet. Det skyldes blant annet den
tidsforsinkelsen som nødvendigvis vil være til stede fra avfyring til treffpunkt. Det dynamiske
og uoversiktlige som kan kjennetegne fremtidens stridsmiljø kan stille krav til systemer som må
kunne reagere raskt på uforutsette situasjoner, både for å engasjere viktige oppdukkende mål,
eller for å avbryte engasjementer hvor det er fare for uønskede skadevirkninger. Kampflyet har
høy reaksjonsevne fordi piloten raskt kan oppdage, verifisere, engasjere og bekjempe ulike
trusler. Den situasjonsforståelsen en pilot har mulighet til å oppnå gjør ham i stand til å foreta
kvalitativt gode selvstendige tolkninger, blant annet for å fange opp og reagere på oppdukkende
hendelser. En eventuell erstatning av kampflyet må også inneha disse egenskapene. Det kan
stille krav til informasjonsformidlingssystemer som per dags dato ikke eksisterer.
79 Se for eksempel Unmanned Arial Vehicles Roadmap 2002-2007, Office of the Secretary of Defense, Washington,
2002, s, iv.