Norsk rapport - FFI rapporter - Forsvarets forskningsinstitutt

29
Siden de politiske føringene omfatter hvilke konflikter Norge vil delta i, vil de eksistere
uavhengig av hva slags kapasiteter Forsvaret har til sin disposisjon. Kampflyene kan imidlertid
gi de norske politiske myndigheter visshet om at det er mulig å ivareta de nødvendige hensyn
ved bruk av militærmakt siden flyene er kontrollerbare systemer som kan utføre angrep med høy
presisjon fra relativ sikker avstand.
Selve ressursgrunnlaget indikerer i hvilken grad Forsvaret har de nødvendige ressurser for å
løse de pålagte oppgavene på en tilfredsstillende måte. Selve dimensjoneringen av Forsvaret vil
avgjøre hvor omfattende og intensive operasjoner det er mulig for Forsvaret å utføre. I den
anledning vil antall kampfly, andre våpensystemer og de ulike støttefunksjonene kampflyene er
avhengige av for å utføre oppgavene på en effektiv måte virke inn. Eksempler på slike
støttefunksjoner er kommando- og kontrollapparatet og tilgangen på etterretningsinformasjon.
Den kompetansen Forsvaret er i besittelse av vil også inngå som en del av ressursgrunnlaget.
Denne kompetansen er utslagsgivende for hvorvidt Forsvaret klarer å håndtere sine oppgaver på
en profesjonell måte. En økt deltakelse i internasjonale operasjoner og et uforutsigbart
risikobilde vil stille andre krav til personellet enn tilfellet var under den kalde krigen. Man må
dermed ha et seleksjons-, utdannings- og øvingsopplegg som gjør at Forsvarets personell er best
mulig rustet til å møte de oppgaver de kan bli satt til å ivareta.
Kampflyenes egenskaper legger klare bindinger i forhold til hva man kan forvente å oppnå med
disse plattformene. Luftmaktens begrensninger har i et historisk perspektiv blitt betraktet som
utfordringer som kan løses over tid med innføring av nytt og bedre teknologisk utstyr. En slik
tilnærming kan derimot vise seg noe snever og utlistrekkelig. I den anledning kan det vise seg
mer hensiktsmessig å analysere en slik problemstilling med utgangspunkt i:
• hvilke begrensninger kan løses med innføring av ny teknologi.
• hvilke begrensninger man kan forvente vil eksistere på bakgrunn av kampflyenes
egenskaper og kjennetegn ved krigen som fenomen.
• hvilke nye begrensninger som kan oppstå som følge av endringer i det stridsmiljøet
luftmakten og kampflyene skal operere i. Av eksempler her kan nevnes mulige
fremtidige trusler og sannsynlige stridsscenario, hvordan den teknologiske utviklingen
påvirker egenskapene ved de målgruppene som skal angripes, samt mulige politiske
begrensninger i form av selvpålagte engasjementsregler.
6 DE ULIKE TEORIENE FOR BRUK AV MILITÆR MAKT
Den vestlige verden har siden 1991 vært involvert i en rekke konflikter av ulik karakter. De
sikkerhetspolitiske forandringene som oppstod i kjølvannet av den kalde krigen har ført til
endringer i konfliktmønsteret, og derved også nye metoder for maktanvendelse. Disse
endringene har gjort det hensiktsmessig å definere ulike former for bruk av militære maktmidler
og andre sikkerhetspolitiske begreper. Hensikten er å beskrive sammenhengen mellom politiske
mål og strategivalg og operasjonskonsepter som omfatter anvendelsen av militære maktmidler.