Norsk rapport - FFI rapporter - Forsvarets forskningsinstitutt

motparten er i stand til å kjempe mot dette presset, vil også tapstallene øke på begge sider.
Dessuten krever operasjoner i et fellesoperativt perspektiv stor grad av koordinasjon, både i
forhold til å utøve effektiv kommando og kontroll over de involverte styrkene, det å yte ulike
former for ildstøtte, samt å etterforsyne de ulike avdelingene i operasjonsområdet.
43
7.6 Hva er vellykket bruk av militærmakt?
Hvorvidt man har behov for å ty til rå makt eller tvangsmakt vil være situasjonsavhengig. Selv
om de ulike tvangsmaktstrategiene på mange måter ble revitalisert for å gjøre militærmakten
anvendbar i kjølvannet av den kalde krigen, har de militære operasjonene i Afghanistan og Irak
vist at rå makt som strategi ikke har utspilt sin rolle i internasjonal politikk. Det kan også vise
seg hensiktsmessig å bruke flere former for maktbruk i en og samme konflikt. Krigen er et
komplekst fenomen som finner sted i dynamiske omgivelser. Derfor er det viktig å ikke
fokusere ensidig på en enkel strategi, og dermed eliminere muligheten for at andre maktformer
kan virke mer effektivt. De ulike teoriene danner fleksibilitet i strategivalgene fordi maktbruken
kan tilpasses den konflikten man har med å gjøre. Det kan bety at anvendbarheten av militær
maktbruk øker siden det eksisterer et bredere spekter av strategier for å tvinge en motpart til å
endre sin adferd. Dessuten kan man øke den politiske troverdigheten ved å vise at man mener
alvor med de kravene som maktbruken bygger på.
Når man skal forholde seg til de ulike formene for militærmakt er det nødvendig å være bevisst
på hva som er vellykket og mislykket bruk av makt. Dagens konfliktbilde varierer med hensyn
på intensitet og omfang. Men selv om begrensede konflikter normalt bygger på begrensede
politiske målsettinger, er det ikke gitt at de virkemidlene som tas i bruk må være av begrenset
karakter. I begrensede operasjoner vil det normalt legges sterkere bindinger på maktbruken enn
tilfellet er i konflikter med mer omfattende politiske målsettinger. Samtidig kan begrensede
militære aksjoner være svært kompliserte fra et politisk ståsted. Valg av bombemål kan skape
betydelige motsetninger mellom aktørene i en koalisjon. Det kan for eksempel være uenigheter
om man skal bombe mål som kan ha stor sivil verdi i tillegg til den militære betydningen, slik
som for eksempel transportsystem og elektrisitetsanlegg. Det kan også oppstå ulike syn på
hvilke fremgangsmåter eller virkemidler det kan være mest hensiktsmessig å nytte for
konflikthåndteringen.
Det har blitt hevdet at bruk av tvangsmakt sjelden har vist seg å fungere effektivt. 57 Ett av få
eksempler det vises til i den anledning er de amerikanske angrepene i Operation ELDORADO
CANYON mot libyske mål i 1986. 58 Grunnen til at tvangsmakt ved flere anledninger ikke har
fungert som forutsatt kan skyldes at det er vanskeligere å påvirke holdninger enn handlinger
med bruk av militære maktmidler. Det kan også skyldes at tvangsmaktstrategiene ikke har blitt
brukt korrekt i forbindelse med konflikthåndtering. Man skal ikke se bort fra at militærmakten
ved flere anledninger har blitt skjøvet frem som et alternativ til en manglende politikk fremfor å
være en del av et større politisk initiativ.
57 Lee Willett, Effect-Based Targeting, Coercion and War-Fighting: The Contribution of UK TLAM to a Balanced
Force Mix, Briefings to RUSI Seminar and Conference, 28-30 May 2002, s. 6.
58 Ibid, s. 6.