Norsk rapport - FFI rapporter - Forsvarets forskningsinstitutt

50
luftoverlegenhet alene ingen garanti for å beseire en motstander, uavhengig av hva slags
konflikttype man har med å gjøre. Den fordelen luftoverlegenheten gir må altså utnyttes for at
den skal ha en verdi, slik som å hindre motparten i å operere effektivt på jordens overflate. Det
må også sies at det stilles spørsmål om behovet for luftoverlegenhet har like stor gyldighet i
lavintensitetsscenarier som i operasjoner av høy intensitet. Operasjonsfriheten i luftrommet vil
for eksempel ha begrenset verdi i forhold til å forhindre terroraksjoner av den typen som fant
sted i Madrid i 2004. Terroristene på sin side var ikke avhengig av luftrommet for å utføre
terrorhandlingen.
Bevegelsesfriheten i luftrommet kan oppnås gjennom å bekjempe eller nøytralisere
motstanderens luftstyrker på bakken eller i luften. Dette omfatter både nektelse og kontroll. 68
Nektelse har til hensikt å hindre en motstander fra å utnytte luftrommet til sin fordel. Foruten å
bruke fly kan nektelse bli ivaretatt av bakkebaserte styrker som luftvern. Kontroll derimot
omfatter i hvilken grad man selv kan utnytte luftrommet til egne formål. I så henseende vil
kontroll være en forutsetning for at egne luft- og overflatestyrker skal kunne operere uhindret i
forhold til motpartens luftstridsmidler.
Nektelse og kontroll innebærer at kampflyene kan brukes i både en offensiv og defensiv rolle. I
den anledning har den offensive bruken av kampflyene ofte blitt fremført som den foretrukne
operasjonsmåten. 69 Denne operasjonsformen gjør det mulig å ta initiativet i en konfliktsituasjon
for å skape gunstige betingelser i en strid. En defensiv kontraluftoperasjon derimot innebærer at
en begrenser seg til å reagere på motpartens handlinger. Dermed kan man kun redusere effekten
av hans luftangrep. Offensive kontraluftoperasjoner har også den fordelen at det kan tvinge en
motpart til å bruke en større andel av ressursene defensivt.
Den bevegelsesfriheten man kan oppnå i luftrommet vil variere i varighet og omfang. Forsvaret
kan komme i situasjoner hvor styrkene ikke har full bevegelsesfrihet i luftrommet, spesielt
dersom de må operere uten alliert støtte. Det er derfor viktig å få frem hvilke grader av kontroll
over luftrommet som kan eksistere, og ikke minst hvilke styrkegradienter som de ulike gradene
av kontroll er betinget av. En gjennomtenkt definering av ambisjonsnivået for
bevegelsesfriheten i luftrommet kan føre til en mer hensiktsmessig prioritering og rollefordeling
i bruken av ressursene, herunder også for bruken og nytten av kampflyene. Det gjelder altså å
balansere de kampoppdrag som er myntet på det som skjer i luften med det som skjer på bakken.
De ulike grader av kontroll over luftrommet kan deles inn i fordelaktig luftsituasjon,
luftoverlegenhet og luftherredømme. Luftherredømme er per definisjon en absolutt tilstand som
innebærer total kontroll over luftrommet. Avhengig av hvilke aktører som er involvert i en
konflikt kan dette være en ambisiøs målsetting. En slik målsetting kan føre til at man må bruke
forholdsvis mye ressurser. Luftoverlegenhet kan dermed vise seg mer hensiktsmessig da dette
ambisjonsnivået er avgrenset både i tid og geografisk utstrekning.
68 Forsvarets doktrine for luftoperasjoner, første utgave, Forsvarets Overkommando, 2002, s. 57-64.
69 Ref bla Philip Meilingers påstand om at “air power is primarily an offensive weapons” i Ten Propositions
Emerging Air Power, Air Power Journal, spring 1996, s. 2.