diplomatique - Dokumentar.no
diplomatique - Dokumentar.no
diplomatique - Dokumentar.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
litteratur<br />
len, gjorde skandale i 2001 på festivalen<br />
Etonnants Voyageurs (Overraskende reisende)<br />
i Bamako da han hevdet at det ikke finnes<br />
<strong>no</strong>e slikt som «afrikansk litteratur». 8 Og<br />
han la til: «Den afrikanske forfatteren står<br />
ikke på lønningslista til turistministeren.<br />
Hans oppdrag er ikke å uttrykke den afrikanske<br />
sjel.» Senegalesiske Fatou Diome,<br />
som fikk en bestselger med sin første roman<br />
Le Ventre de l’Atlantique (Atlanterhavets<br />
mage), understreker på sin side at hun «ikke<br />
taler på vegne av et samfunn»: «Jeg er ikke<br />
talskvinne for Afrika,» 9 sier hun.<br />
I en viktig artikkel med tittelen «Les<br />
enfants de la postcolonie» («Postkoloniens<br />
barn») bruker den nye generasjonens djiboutiske<br />
teoretiker Abdourahman A. Waberi<br />
fe<strong>no</strong>mener som migrasjon, eksil og kulturblanding<br />
for å forklare hvorfor dagens<br />
afrikanske forfattere ikke ønsker å være<br />
representanter for «afrikanitet». De forfatterne<br />
som lever og bor i Frankrike, <strong>no</strong>en er<br />
også født der, nekter å se på seg selv kun<br />
som afrikanere. «For å sette det på spissen»,<br />
skriver Waberi, «kan man<br />
si at før ville man først og<br />
fremst være afrikaner, mens<br />
i dag vil man være forfatter<br />
først og så afrikaner.» Ifølge<br />
Waberi er det betegnende for<br />
den nye situasjonen at «reisen<br />
tilbake til fødelandet er<br />
nesten blitt borte som tema<br />
i afrikansk litteratur: det er<br />
det motsatte tema (afrikanerens ankomst<br />
i Frankrike) som gjør seg gjeldende hos de<br />
unge forfatterne.» 10<br />
Tendensen blant de unge afrikanske forfatterne<br />
går mot utforskning og definisjon av<br />
seg selv, ifølge forskeren Odile Cazenave:<br />
«Deres blikk er av en annen type og har en<br />
annen rekkevidde enn forgjengernes. Det er<br />
et blikk som ikke nødvendigvis rettes mot<br />
Afrika, men snarere mot forfatteren selv […]:<br />
Gjen<strong>no</strong>m å skrive det afrikanske selvet, eller<br />
’afrikanske skrifter om selvet’ 11 for å låne et<br />
uttrykk og et konsept fra Achille Mbembe,<br />
viser de hvordan man kan skrive og tenke<br />
seg selv fristilt fra det bilde av Afrika som<br />
er preget i Vesten/den gamle kolonimakten.»<br />
12<br />
Sylvie Chalaye, spesialist på afrikansk<br />
teater, ser den samme tendensen i ny afrikansk<br />
dramatikk som «forlater afrikanitetens<br />
minefelt for å skrive seg inn i en større<br />
verden. Denne nye posisjonen, hvor tilhørighet<br />
til menneskeheten er viktigere enn<br />
fasttømring av identitet, gjør det mulig for<br />
dem å fornye oppfatningene om Afrika og<br />
det svarte folk». 13<br />
De unge forfattere er likevel ikke helt<br />
uinteresserte i krisene som ryster kontinentet<br />
deres – kanskje med unntak av Kossi<br />
Efoui som har skapt et enestående verk<br />
uten klare orienteringspunkter, i tråd med<br />
hans oppgjør med négritude-bevegelsens<br />
underliggende essensialisme og kulturalisme.<br />
Den nye generasjonen finner nemlig<br />
det vesentligste av råmaterialet sitt i opphavslandenes<br />
håp og skuffelser, samtidig<br />
som de leter etter estetiske og formelle grep<br />
som kan «av-eksotisere» den opprinnelige<br />
diskursen og gjøre den universell. «Jeg har<br />
faktisk aldri sluttet å behandle det svarte folkets<br />
erfaringer, men jeg forsøker å gjøre det<br />
på en slik måte at mitt teater taler til hvert<br />
enkelt menneske gjen<strong>no</strong>m det særegne ved<br />
disse erfaringene,» 14 forklarer teaterman-<br />
«Reisen tilbake til<br />
fødelandet er nesten<br />
blitt borte som tema<br />
i afrikansk litteratur»<br />
Abdourahman A. Waberi<br />
nen Koffi Kwahulé.<br />
Koulsy Lamko fra Tsjad og Jean-Luc<br />
Raharimanana fra Madagaskar, bruker på<br />
sin side allusjoner, myter og besvergelser for<br />
å «vise frem de tidløse verdier» i konkrete<br />
afrikanske situasjoner som ofte står sentralt<br />
i deres fortellinger. 15<br />
Den senegalesiske forfatteren Boubacar<br />
Boris Diop, som nettopp har publisert sin<br />
første roman på morsmålet wolof, 16 er ganske<br />
alene om å beklage «avpolitiseringen»<br />
av afrikanske kunstneriske eliter. Han etterlyser<br />
nye former for engasjement, særlig<br />
når det gjelder kritikken av globaliseringen<br />
og av ideen om de fransktalende kulturers<br />
enhet.<br />
Diops valg om å skrive på morsmålet<br />
representerer et unntak i det frankofone litterære<br />
landskap. Dette valget synes paradoksalt<br />
<strong>no</strong>k å være motivert like mye av et politisk<br />
engasjement som av ønsket om å finne<br />
en estetisk enhet: å knytte den afrikanske<br />
forfatter nærmere hans forestillingsverden.<br />
En mer åpenbar politisk fremgangsmåte er<br />
valgt av en gruppe unge<br />
forfattere som nylig har<br />
utgitt en <strong>no</strong>vellesamling<br />
om overgrepene som er<br />
blitt begått i «Franskafrika»<br />
(Françafrique). 17 Men det<br />
er kanskje tidsskriftet<br />
Africultures som best vitner<br />
om at det foregår en<br />
intens debatt omkring «litteraturens<br />
unyttige nyttighet», 18 for å bruke<br />
Boniface Mongo-Mboussas uttrykk.<br />
Dilemmaet mellom det afrikanske og<br />
det universelle, og mellom kunstens engasjement<br />
og dens frihet, sto sentralt på<br />
Kongressen for afrikanske forfattere i og<br />
utenfor Afrika, som fant sted i N’Djamena<br />
(Tsjad) i 2003. Kongressen ble arrangert av<br />
Nocky Djeda<strong>no</strong>um fra Tsjad og Maïmouna<br />
Coulibaly fra Elfenbenskysten, som de siste<br />
ti årene har arrangert Frankrikes eneste afrikanske<br />
kulturfestival, Fest’Africa 19 i Lille.<br />
Fra 24. oktober til 2. <strong>no</strong>vember 2003 samlet<br />
kongressen et hundretalls svarte kunstnere<br />
fra hele verden rundt temaet «Fred og krig:<br />
problemstillinger omkring engasjement».<br />
Deltakerne kom raskt til enighet om at den<br />
tradisjonelle engasjerte litteraturen har sine<br />
begrensninger, særlig etter folkemordet i<br />
Rwanda (1994).<br />
I 1998 organiserte Nocky Djeda<strong>no</strong>um et<br />
forfatterseminar i Kigali med den målsetting<br />
å skrive folkemordet i Rwanda inn i den<br />
afrikanske litteraturens forestillingsverden.<br />
Prosjektet ble kalt «Rwanda: Å skrive for<br />
ikke å glemme», og resulterte i et titalls<br />
bøker som gjen<strong>no</strong>m fiksjon forklarer galskapen,<br />
det umenneskelige hatet hos de altfor<br />
menneskelige folkemordere og lidelsen hos<br />
ofrene og de overlevende. Denne erfaringen<br />
av det uutsigelige og av stillheten var et viktig<br />
øyeblikk, eller snarere et vendepunkt, i<br />
den afrikanske litteraturhistorien fordi den<br />
viser både det nødvendige og det umulige i<br />
det litterære engasjement.<br />
Dette ble en viktig bevisstgjøring for<br />
den afrikanske forfatter som etter et halvt<br />
århundre med messiansk tro på litteraturen,<br />
begynte å tvile på forbindelsen mellom<br />
virkelighet og fortelling. «Det viser seg i<br />
enhver kriseperiode at språket ikke er egnet<br />
til å uttrykke verden og alle dens nedrigheter.<br />
Ordene forblir ubehjelpelige krykker<br />
som stadig er på nippet til å miste balan-<br />
sen,» skrev Abdourahman A. Waberi da han<br />
kom tilbake fra Rwanda. 20<br />
Likevel er det nødvendig å fortsette å skrive<br />
for å utsi verden og stille spørsmålstegn<br />
ved den. Det er dette afrikanske forfattere<br />
gjør. Uten håp, siden idealet om en litteratur<br />
som kan forandre verden er smuldret opp.<br />
Men den unge generasjonen skriver med<br />
vissheten om at så lenge det er skrift er det<br />
liv. Afrika vil klare seg. Det er <strong>no</strong>k poeten<br />
Nimrod fra Tsjad som best har uttrykt denne<br />
livsnødvendigheten: «Vi har bare kulturen<br />
igjen. (…) Så lenge vi arbeider med vår bakgrunn,<br />
så lenge vi kan skildre, skrive og<br />
tenke vår tilværelses mysterium, så lenge<br />
regnskogen, Sahel og Bozoenes 21 sang finnes<br />
i våre land, skal vi leve.» 22<br />
For mer om franskspråklig litteratur fra Afrika<br />
<strong>no</strong>rd og sør for Sahara, se universitetsbiblioteket<br />
i Oslos omfattende frankofonisamling:<br />
www.ub.uio.<strong>no</strong>/uhs/sok/fag/RomSpr/fran/kofoni/index.html<br />
Av nyere franskspråklig afrikansk litteratur<br />
som er oversatt til <strong>no</strong>rsk, finnes blant annet:<br />
Aimé Césaire: Opptegnelser ved hjemkomsten til<br />
fødelandet (2001)<br />
Ahmadou Kourouma: Allah skylder ingen<br />
<strong>no</strong>e (2002), Les soleils des indépendances av<br />
Kourouma er planlagt utgitt høsten 2005.<br />
Assia Djebar: Kjærlighet, fantasia (2003)<br />
1 Opprinnelig betydning: «det å snakke fransk», brukes fra ca. 1960<br />
om det fellesskapet (språklig, kulturelt, politisk og øko<strong>no</strong>misk) som<br />
eksisterer mellom fransktalende områder, enten fransk er morsmål<br />
(ca. 72 mill., hovedsakelig i Europa og Nord-Amerika) eller innført<br />
som offisielt språk (tidligere og nåværende franske og belgiske besittelser).<br />
[O.a. Kilde: Caplex.<strong>no</strong>, «frankofoni».]<br />
2 «belle comme l’oxygène naissant» – fra forordet til Cahier d’un retour<br />
au pays natal (Opptegnelser ved hjemkomsten til fødelandet) av Aimé<br />
Césaire, Présence africaine, Dakar-Paris, 1947<br />
3 Négritude: Politisk og kulturell bevegelse i det franskspråklige Afrika<br />
og Vest-India. Ønsker å fremheve særegenhetene og verdiene ved<br />
ikke-europeisk kultur. Ble utviklet på 1930-tallet og har hatt stor<br />
betydning for utviklingen av kulturen i den 3. verden, men er i dag<br />
sterkt omdiskutert fordi den angivelig hevder «den svarte rases<br />
egenart». [O.a. Kilde: Caplex.<strong>no</strong>]<br />
4 Denne boken er planlagt utgitt på <strong>no</strong>rsk høsten 2005. O.a.<br />
5 Be<strong>no</strong>ît Denis, Littérature et engagement: de Pascal à Sartre, Seuil, Paris,<br />
2000, s. 268.<br />
6 Présence africaine, nr. 24-25 og 27-28, 1959. Nummeret er viet Den<br />
andre kongress for svarte afrikanske forfattere og kunstnere.<br />
7 Aimé Césaire, Opptegnelser fra hjemkomsten til fødelandet, Pax Forlag,<br />
Oslo, 2001. Oversatt av Kjell Olaf Jensen.<br />
8 Jean-Luc Douin, «Ecrivains d’Afrique en liberté», Le Monde, 22. mars<br />
2002.<br />
9 Moussa Sawadogo, «Littérature francophone subsaharienne: un<br />
manque de popularité», Le Courrier ACP-UE, Brussel, mai-juni 2002, s.<br />
69-70.<br />
10 Se «Nouveaux paysages littéraires», Notre Librairie, nr. 135 et 136,<br />
Paris, september-desember 1998, s. 8-15.<br />
11 «écritures africaines de soi»<br />
12 Odile Cazenave, Afrique sur Seine: une <strong>no</strong>uvelle génération de romanciers<br />
africains à Paris, L’Harmattan, Paris, 2003, s. 8.<br />
13 Sylvie Chalaye, «Des dramaturges qui se pensent au monde»,<br />
Africultures, n° 54, Paris, januar-mars 2003.<br />
14 Samme kilde som over.<br />
15 Se Jean-Luc Raharimanana, Nour 1947, Le Serpent à plumes, Paris,<br />
2003.<br />
16 Doomi golo, éditions Papyrus d’Afrique, Dakar, 2004.<br />
17 Dernières <strong>no</strong>uvelles de la Françafrique, Vents d’ailleurs, La Roque-d’Anthéron,<br />
2004.<br />
18 Africultures, nr. 59, april-juni 2004.<br />
19 www.<strong>no</strong>rdnet.fr/festafrica<br />
20 Abdourahman A. Waberi, Moisson de crânes: textes pour le Rwanda, Le<br />
Serpent à plumes, Paris, 2000, s. 14.<br />
21 Bozoene er et fiskerfolk ved elva Niger [O.a.].<br />
22 Nimrod, Tombeau de Léopold Sédar Senghor, Le Temps qu’il fait,<br />
Cognac, 2003, s. 55.<br />
desember 2004 – LE MONDE <strong>diplomatique</strong> 19<br />
Filosofibøker<br />
Negri on Negri<br />
Anne Dufourmantelle, oversat til engelsk af<br />
M.B. DeBevoise, Routledge, 2004, 201 s.<br />
Op gennem det meste af<br />
1980’erne og 1990’erne<br />
vandrede Antonio Negri<br />
papirløst rundt i Paris.<br />
Efter opgøret mod det<br />
katolsk-kommunistiske<br />
regime i 77-78, blev<br />
Negri sigtet for mordet<br />
på den tidligere kristelige<br />
ministerpræsident<br />
Aldo Moro. Negri måtte<br />
vente fire år i fængslet,<br />
inden sigtelsen frafaldt,<br />
hvorpå han drog i landflygtighed<br />
men aldrig<br />
blev anerkendt som politisk flygtning. Derfor<br />
vandrede han papirløst rundt. Nu er han for alvor<br />
vendt tilbage. Især med hovedværket Empire er<br />
han blevet den teoretiske ballast, som venstresiden<br />
og globaliseringsskeptikerne har haft så<br />
hårdt brug for.<br />
Det er sjældent, at indholdsfortegnelser kan<br />
fange læseren ind, men den sker faktisk i<br />
Dufourmantelles interviewbog med Negri. Således<br />
præsenterer indholdsfortegnelsen læseren for 26<br />
punkter i alfabetisk orden. Hvert bogstav knyttet<br />
til en erfaring, en term, en ide hos Negri, som<br />
Dufourmantelle ønsker uddybet. Derfor hedder<br />
det F as in Fascism, S as in Sensuality og Y as<br />
in Yet. Systematik er <strong>no</strong>k udgangspunktet, men<br />
heldigvis er Negri en levende og springende samtalepartner.<br />
Eksempelvis: Afsnittet med w, hvori<br />
ikke blot w som Wittgenstein kommer igennem<br />
Negris vurderingsapparat men også tænkere som<br />
Levinas, Ricoeur og Dilthey.<br />
– Steffen Moestrup<br />
Vecket: Leibniz & barocken<br />
Gilles Deleuze, oversat til svensk af Sven-<br />
Olov Wallenstein, Glänta, 2004, 256 s.<br />
Næste år er det en dekade siden, den ellers så vitale<br />
filosof Gilles Deleuze valgte at spring ud fra sit<br />
hospitalsvindue og dermed stoppe tanken. Men<br />
værkerne er her stadig, og de bliver flere og flere.<br />
Det oprindelige projekt for Deleuze var at bryde<br />
med vante forestillinger om, hvad filosofi kunne<br />
være. Det må man sige er lykkedes. Han er om<br />
<strong>no</strong>gen blevet ikonet på differenstænkningen, der<br />
vender op og ned på alting. Deleuzes tanker har<br />
således ikke blot manifesteret sig indenfor filosofien,<br />
men i så ulige discipliner som psykoanalyse,<br />
arkitektur, filmvidenskab og politisk teori.<br />
I dette værk søger Deleuze en kobling mellem<br />
Leibniz’ filosofi og ’barok æstetik’. Bogen er på<br />
sin vis en tolkning af et historisk fæ<strong>no</strong>men, men<br />
samtidig formår Deleuze at placere koblingen<br />
som en filosofisk tankemulighed i vores samtid.<br />
Fokus er på begrebet le pli, som på svensk er blevet<br />
oversat til vecket og på dansk kunne oversættes<br />
med folden. Verden er så at sige foldet og kan dermed<br />
ikke begribes dialektisk. Med brug af denne<br />
term i dens betydning som indvikling, udvikling<br />
eller blot vikling undersøges Leibniz’ tænkning.<br />
Men Deleuze stopper ikke her. Han går videre og<br />
betragter det komplekse kunsthistoriske begreb<br />
det barokke, ligesom han kobler tanken om folden<br />
på moderne poesi, billedkunst og musik.<br />
– Steffen Moestrup<br />
Aiolos + Glänta nr. 24<br />
Frederika Spindler & Jan Homgaard (red.),<br />
Glänta, 2004, 206 s.<br />
Har man endnu ikke<br />
fået <strong>no</strong>k af Deleuze,<br />
kan man ved fordel<br />
kaste sig over dette<br />
særnummer, der er et<br />
samarbejde mellem de<br />
to svenske tidsskrifter<br />
Aiolos og Glänta.<br />
Her er Gilles Deleuze<br />
nemlig emnet, og der<br />
gives et væld af gode tekster om og af den franske<br />
mand. Blandt sidstnævnte er Deleuzes tekst<br />
«samtalet», hvor han i en art dialogisk mo<strong>no</strong>log<br />
kommer med sine tanker om filosofien, tilværelsen<br />
og måder, hvorpå man holder sig i gang<br />
– sådan rent begrebsligt. Også Deleuze’s tekst om<br />
maleren Francis Bacon er spændende læsning,<br />
om end den kræver et vist forhåndskendskab til<br />
kontinentalfilosofi. Derudover er der gode introduktionstekster<br />
af blandt andre kunstteoretiker<br />
Sven-Olov Wallenstein og redaktøren Frederika<br />
Spindler samt tekster, hvor forfatteren søger at<br />
tænke videre med Deleuze i hånden. Tidsskriftets<br />
flow afbrydes – helt i Deleuzes ånd – af et par<br />
digte, hvori tænkeren selvsagt også indgår.<br />
– Steffen Moestrup<br />
Bøgerne kan erhverves hos Norli bokhandel, Oslo (www.<strong>no</strong>rli.<strong>no</strong>)