Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

More documents

Recommendations

Info

RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS REGION IV REGION III REGION II Figur 3.1. Overvåkingsregioner i Nordsjøen (Carroll et al. 2000) I det følgende gis en kort beskrivelse av de fire regionene. Region I er det området som først ble utviklet for olje- og gassproduksjon i Norge. De største oljereservene er funnet i Region IV, mens gassproduksjon dominerer i Region II. Kondensatreservene er størst i Region II og VI, mens forekomstene av flytende gass er relativt likt fordelt på region I, III og IV. Region I - Ekofisk Ekofisk er det største feltet i regionen, som også inkluderer bl.a. Valhall, Eldfisk, Gyda og Ula. Produksjonen på Ekofisk startet i 1971. Området er i hovedsak bygget ut med overflateinstallasjoner og det finnes kun et fåtall undersjøiske produksjonsenheter i regionen. Region I ligger på Nordsjøplatået, og representerer det grunneste området i Nordsjøen. Vanndybden varierer fra 65-90 m. Sedimentene består REGION I - 12 - hovedsakelig av sand, med et relativt homogent bakgrunnsnivå av hydrokarboner og tungmetaller i sedimentene. I de østlige delene av regionen er vanndypet betydelig større og sedimentene har en grovere sammensetning sammenlignet med i sentrale områder. Region II - Sleipner Oljeproduksjonen i Region II startet på slutten av 70-tallet, da Frigg-feltet ble satt i produksjon. Region II, som bl.a. inkluderer Sleipnerfeltene, Odin, Heimdal, Balder og Jotun, er stort sett også bygget ut med overflateinstallasjoner med et begrenset antall undersjøiske installasjoner. Også Region II ligger på det grunne Nordsjøplatået. Vanndypet varierer fra 90 m i de sørlige delene av regionen til 130 m i de sentrale delene. Sedimentene i den sørlige delen, nær Sleipner Øst og Varg, har mindre innhold av finpartikulært
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS materiale og bunnfaunasammensetningen er derfor noe fattigere sammenlignet med de øvrige bakgrunnsstasjonene i regionen som domineres av mer finkorning materiale (Carroll et al. 2000). Region III - Oseberg Region II inkluderer bl.a. feltene Oseberg, Veslefrikk, Huldra, Brage og Troll. Feltene er bygget ut både med overflateinstallasjoner og med undersjøiske installasjoner. Produksjonen i Region III startet i 1989 da Oseberg Feltsenter ble satt i drift. Vanndypet i Region III varierer mellom 100 og 350 m. Fysiske, kjemiske og biologiske karaktertrekk gjør det naturlig å dele inn regionen i tre ulike områder. Osebergområdet ligger på det grunnere Nordsjøplatået, og sedimentene her består stort sett av fin sand med lave bakgrunnsnivåer av tungmetaller sammenlignet med de dypere områdene i regionen. Veslefrikk ligger i skråningen ned mot Norskerenna. I skråningen mellom Nordsjøplatået og Norskerenna finner en de høyste tetthetene og den største diversiteten i bunnfaunasamfunnene. Her er også de høyste bakgrunnskonsentrasjonene av hydrokarboner og tungmetaller i regionen. Trollområdet ligger i Norskerenna. Dypere områder karakteriseres av finere sediment med større innslag av silt (Carroll et al. 2000). Region IV – Statfjord Petroleumsproduksjonen i Region IV startet i 1979 fra Statfjord A. I tillegg til Statfjordfeltet ligger bl.a. Snorre, Vigdis, Visund, Tordis, Gullfaks og Kvitebjørn i Region IV, som stort sett er utbygget med undersjøiske installasjoner. Bunntopografien i Region IV domineres av Norskerenna og dens vestre skråning. Dypet varierer fra 130 m i sør til 380 m i øst. I de dypeste områdene i regionen er det et finkorning sedimentet med høyt innhold av silt og leire. Det er en korrelasjon mellom høyt bakgrunnsnivå av tungmetaller og høye konsentrasjoner av pelit i sedimenter. I disse områdene er bunnfaunasamfunnene mer individ- og artsrike enn i grunnere områder med grovere sedimenter. 3.3.1 Kilder til forurensning Forstyrrelser og forurensning på havbunnen rundt offshoreinstallasjoner skyldes i hovedsak utslipp av - 13 - boreslam og kaks som inneholder seint nedbrytbare oljekomponenter, tungmetaller og andre forbindelser. Kaks fra brønner boret med syntetiske og oljebaserte borevæsker vil avsettes på bunnen nær utslippspunktet, mens kjemiske forbindelser som inngår i vannbaserte borevæsker i høy grad er vannløselige og derfor spreds over større arealer. Oljeproduksjon medfører utslipp av produsert vann som bl.a. inneholder oljeforbindelser. Ikke vannløselige komponenter i produsert vann, som for eksempel sandpartikler og korrosjonsprodukter, vil etter hvert sedimentere på havbunnen og således bli registrert i forbindelse med sedimentovervåkingen. Den regionale sedimentovervåkingen fanger imidlertid framfor alt opp eventuelle effekter av utslipp fra boring. Figur 3.2 viser forbruk og utslipp av borevæsker i perioden 1997-2004. m 3 m 3 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 Forbruk av borevæsker 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Vannbasert Syntetisk Oljebasert Utslipp av borevæsker 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Vannbasert Syntetisk Oljebasert Figur 3.2. Forbruk (t.v) og utslipp (t.h) av borevæsker på norsk sokkel fra 1997-2004 (OLF 2005)
Page 1 and 2: REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING NORDSJ
Page 3 and 4: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 11: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 33 and 34: RKU Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 49 and 50: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden of
Page 63 and 64:
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden of
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
1. VEST-AGDER (områder hvor nyere
Page 81 and 82:
Nr. Navn Vernestatus Generell infor
Page 83 and 84:
2. ROGALAND (områder hvor nyere re
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
VERNEDE OG VERNEVERDIGE OMRÅDER, H
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
4. SOGN OG FJORDANE (områder hvor
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
- 99 - % % % % % % % % % % % % % %
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
- 105 - % % % % % % % % % % % % % %
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
7. NORD-TRØNDELAG Nr. Navn Vernest
Page 111 and 112:
Page 113:
Art Fylke Tidsperiode Antall år An
show all

Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?