Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

More documents

Recommendations

Info

RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS Tabell 7.2. SMO i analyseområdet for RKU Nordsjøen. Rød farge = nasjonal SMO, gul farge = regional SMO Lokalitet Sårbare grupper/arter høst SÅRBAR PERIODE vinter Sommer vår 1. Hortavær Sjøfugl 2. Vikna Sjøfugl 3. Kysten av Åfjord og Roan Sjøfugl 4. Munningen av Trondheimsfjorden Sjøfugl 5. Frøya og Froan Sjøfugl 5. Froan 6. Smøla Marine pattedyr Sjøfugl 7. Kysten utenfor Nord-Møre Sild 8. Harøyfjorden og Nordøyane Sjøfugl 8. Harøyfjorden og Nordøyane Marine pattedyr 9. Runde Sjøfugl 10. Bremangerlandet og Vågsøy Sjøfugl 11. Værlandet Sjøfugl 11. Værlandet Marine pattedyr 12. Karmøy Sjøfugl 13. Jærkysten Sjøfugl 13. Munningen Boknafjorden Sjøfugl 13. Munningen Boknafjorden Marine pattedyr 13. Utenfor Stavangerhalvøya Marine pattedyr 14. Lista Sjøfugl 15. Kysten mellom Mandal og Kristiansand Sjøfugl Nasjonale SMO for sjøfugl er identifisert for Hortavær, Vikna, kysten av Åfjord og Roan, munningen av Trondheimsfjorden og Frøya og Froan. For sjøfugl er det i vår-/sommersesongen identifisert SMO av nasjonal verdi rundt Runde i Møre og Romsdal. SMO av regional verdi finnes rundt Værlandet og sørvestlige deler av Sogn og Fjordane, samt ved Bremangerlandet og Vågsøy. I høst/vintersesongen forekommer SMO av regional verdi rundt Værlandet, og SMO av nasjonal verdi i ytre deler av Harøyfjorden og rundt Smøla i Møre og Romsdal. I vår/sommersesongen er det identifisert SMO for sjøfugl av regional verdi på Nord-Jæren og utenfor vestkysten av Karmøy. I høst/vintersesongen er - 70 - SMO av nasjonal verdi identifisert langs og utenfor Jæren, i Boknafjorden, ved Lista samt langs kysten mellom Mandal og Kristiansand. For marine pattedyr er Froan av høyest følsomhet (nasjonal verdi). For marine pattedyr er det i vår-/ sommersesongen identifisert SMO av nasjonal verdi ved Nordøyane i Møre og Romsdal, og områder av regional verdi ved Værlandet i Sogn og Fjordane. I høst/vintersesongen er det et SMO av regional verdi ved Værlandet. SMO av regional verdi for marine pattedyr er for begge sesonger identifisert langs kysten av Stavangerhalvøya og ved innløpet til Boknafjorden i Rogaland. Marine pattedyr i analyseområdet gis en nærmere omtale i fagrapporten om miljø- og naturressurser i åpent hav.
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS 8 REFERANSER Anker-Nilssen, T. 1987. Metoder til konsekvensanalyser olje/sjøfugl. – Norsk Institutt for Naturforskning. Viltrapport 44: 1-114. Anker-Nilssen, T. 1987a. The breeding performance of Puffins Fratercula artica on Røst, northern Norway in 1979-1985. Fauna norv. Ser. C, Cinclus 10: 21-38 Anker-Nilssen, T. 1992. Food supply as a determinant of reproduction and population development in Nowegian Puffins Fratercula arctica. Dr. scient.-avhandling. Univ. Trondheim. Anker-Nilssen, T. & Barrett, R. T. 1991. Status of seabird in Northern Norway. Brit. Birds 84: 329-341 Anker-Nilssen, T., Jones, P. H. & Røstad, O. W. 1988. Age, sex and origins of Auks (Alcidae) killed in Skagerrak oiling incident of January 1991. Seabird 11: 28-46. Anker-Nilssen, T. & Lorentsen, S-H. 1997. Revidert plan for overvåking av hekkende sjøfugl i Norge (ekskl. Svalbard). NINA, notat Anker-Nilssen, T.& Røstad, O. W. 1982. Oljekatastrofen i Skagerrak ved årsskiftet 80/81- omfang og undersøkelser. Vår Fuglefauna 5: 82-90 Anker-Nilssen, T. & Røstad, O. W. 1993. Census and monitoring of Puffins Fratercula arctica on Røst, N. Norway, 1979-1988. Ornis Scand. 24:1-9 Anker-Nilssen, T. & Øyan H. S. 1995. Hekkebiologiske langtidsstudier av lunder på Røst. NINA Fagrapport 015: 1-48 Anker-Nilssen, T., Aarvak, T. & Bangjord, G. 2003. Mass mortality of Atlantic Puffins Fratercula arctica off Central Norway, spring 2002: causes and consequences. Seabird 11: 28-46. Baker, J. R. 1981. Otter Lutra lutra L. Mortality and Marine Oil Pollution. Biological Conservation 20 : 311-321 Barrett, R. T, Røv, N., Loen, J. & Montevecchi, W. A. 1990. Diets of shags Phalacrocorax aristotelis and cormorants P. carbo in Norway and possible implications for gadoid stock recruitment. Mar. Ecol. Prog. Ser. 66: 206-218 Beaugrand, G., Brander, K. M., Lindley, J. A., Souissi, S. & Read. P. C. 2003. Plankton effect on cod recruitment in the North Sea. Nature 426: 661-664. Bechmann, R. K. 1999. Effect of the endocrine disrupter nonylphenol on the marine copepod Tisbe battagliai. The Science of Total Environment. Botnen, H., Heggøy, E., Johannessen, P., Joahnsen, P-O. & Vassenden G. 2004. Environmental monitoring survey of Region II, 2003. Unifob, Seksjon for anvendt miljøforskning, Bergen. Rapport nr. TL 2003/011 Brude, O. W., Østby, C., Moe, K. A., Lorentsen, S-H., Follestad, A., Fossum , P. Heide, M. A., Sunde, L. M. & Melbye, A. G. 2002. Regional konsekvensutredning, Norskehavet. Underlagsrapport: Oversikt over miljøressursene. Sintef. Rapport nr. SFT66 A02059 - 71 -
Page 1 and 2:
REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING NORDSJ
Page 3 and 4:
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 33 and 34: RKU Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 49 and 50: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden of
Page 69: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden of
Page 79 and 80: 1. VEST-AGDER (områder hvor nyere
Page 81 and 82: Nr. Navn Vernestatus Generell infor
Page 83 and 84: 2. ROGALAND (områder hvor nyere re
Page 87 and 88: VERNEDE OG VERNEVERDIGE OMRÅDER, H
Page 95 and 96: 4. SOGN OG FJORDANE (områder hvor
Page 99 and 100: - 99 - % % % % % % % % % % % % % %
Page 105 and 106: - 105 - % % % % % % % % % % % % % %
Page 109 and 110: 7. NORD-TRØNDELAG Nr. Navn Vernest
Page 113: Art Fylke Tidsperiode Antall år An
show all

Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?