Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen <strong>og</strong> sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Kystbundne fiskespisende arter<br />
Denne gruppen består <strong>av</strong> lommene, lappedykkere,<br />
skarvene, fiskeender (siland, laksand <strong>og</strong> kvinand)<br />
samt teist. Smålom <strong>og</strong> storlom, lappedykkere <strong>og</strong><br />
fiskeender hekker hovedsakelig i ferskvann, mens<br />
siland hovedsakelig benytter kystsonen som<br />
hekkeområde. Overvintringsområdene for de fleste<br />
artene ligger i sjøen.<br />
Blant artene som overvintrer langs norskekysten<br />
finner man smålom, islom <strong>og</strong> gulnebblom, samt<br />
flere arter lappedykkere. Disse fuglene har sine<br />
hekkeområder hovedsakelig utenfor Norge.<br />
Skarvene <strong>og</strong> teist hekker langs kysten, selv om<br />
storskarv <strong>og</strong>så kan hekke ved ferskvann. Storskarv,<br />
trolig <strong>av</strong> underarten mellomskarv, er relativt nylig<br />
etablert i Vest-Agder <strong>og</strong> R<strong>og</strong>aland. De viktigste<br />
hekkeområdene for storskarv i analyseområdet<br />
finnes imidlertid fortsatt i Trøndelag. Toppskarv<br />
hekker i hele analyseområdet, men i Vest-Agder er<br />
den kun registert hekkende ved to tilfeller. Både<br />
storskarv <strong>og</strong> toppskarv er kolonihekkende, <strong>og</strong> spiser<br />
i hovedsak mindre fisk som tobis, sild <strong>og</strong> brisling.<br />
Storskarven er den mest typiske trekkfuglen <strong>av</strong><br />
disse, <strong>og</strong> enkeltindivider kan trekke ned til<br />
Middelh<strong>av</strong>sområdet. De viktigste overvintringsområdene<br />
ligger imidlertid i Skagerrak <strong>og</strong> Kattegat.<br />
Individer fra de nyetablerte hekkeplassene i Vest-<br />
Agder <strong>og</strong> R<strong>og</strong>aland ser i hovedsak ut til å trekke ut<br />
<strong>av</strong> landet om vinteren. Toppskarven overvintrer i<br />
hovedsak langs norskekysten, med tyngdepunktet<br />
nær hekkekoloniene.<br />
Teist hekker i små kolonier langs kysten fra R<strong>og</strong>aland<br />
<strong>og</strong> nordover, <strong>og</strong> livnærer seg i hovedsak <strong>av</strong><br />
bunnfisk <strong>og</strong> invertebrater. Overvintringsområdet<br />
ligger hovedsakelig langs kysten, selv om enkeltindivider<br />
<strong>og</strong>så trekker ut <strong>av</strong> landet.<br />
Kystbundne bentisk beitende arter<br />
Gruppen består <strong>av</strong> de andre andefuglene (ærfugl,<br />
praktærfugl, sjøorre, svartand <strong>og</strong> h<strong>av</strong>elle). Praktærfugl<br />
opptrer ikke i analyseområdet i vesentlig grad.<br />
Alle artene spiser i hovedsak mollusker (snegl, skjell<br />
<strong>og</strong> muslinger).<br />
Ærfugl hekker i hele analyseområdet. Arten overvintrer<br />
i stor grad langs norskekysten, selv om deler<br />
<strong>av</strong> Skagerrakbestanden kan trekke over til kysten<br />
<strong>av</strong> Danmark. De største overvintringsbestandene i<br />
analyseområdet ligger i Trøndelag. De overvintrende<br />
fuglene er sannsynligivs en blanding <strong>av</strong><br />
- 41 -<br />
lokale hekkebestander <strong>og</strong> trekkende populasjoner.<br />
Det er usikkert hvor disse kommer fra. Det er<br />
imidlertid observert et vårtrekk <strong>av</strong> ærfugl mellom<br />
Trondheimsfjorden <strong>og</strong> Østersjøområdet (bl.a<br />
Moksnes 1980), noe som kan indikere at deler <strong>av</strong><br />
Østersjøbestanden overvintrer i området.<br />
Svartand, h<strong>av</strong>elle <strong>og</strong> sjøorre hekker hovedsakelig<br />
ved ferskvann i alpine strøk, men kan gå ned til<br />
kystområdene i Nord-Norge. Alle artene overvintrer i<br />
sjø i hele analyseområdet, men det er sannsynlig at<br />
disse fuglene har sine hekkeområder hovedsakelig<br />
utenfor Norge.<br />
5.2.2 Bestandsutvikling<br />
Sjøfugler er konsumenter på det øverste trofiske<br />
nivå i det marine økosystem, <strong>og</strong> kan derfor være<br />
indikatorer på tilstanden i andre deler <strong>av</strong> dette<br />
miljøet. Bestandsendringer hos sjøfuglene kan således<br />
gjenspeile endringer i økosystemene, enten<br />
lokalt eller over en større skala. De siste tiårene har<br />
det bl.a vært en sterk tilbakegang i mange <strong>av</strong> de<br />
norske alkefuglkoloniene, noe som har vært koblet<br />
til redusert næringstilgang i h<strong>av</strong>et.<br />
I det følgende gis en generell oppsummering <strong>av</strong><br />
bestandsutviklingen i sjøfuglbestandene i Norge<br />
med spesielt fokus på analyseområdet. Mulige<br />
årsakssammenhenger til trender i bestandsutviklingen<br />
diskuteres nærmere i kapittel 5.2.2.3.<br />
5.2.2.1 Hekkebestandene<br />
Mange sjøfugler har en l<strong>av</strong> reproduksjonsevne, <strong>og</strong><br />
legger som regel bare ett egg. Til gjengjeld har de<br />
en svært høy voksenoverlevelse, <strong>og</strong> hos h<strong>av</strong>hest<br />
overlever normalt mer enn 95% <strong>av</strong> voksne fugler fra<br />
det ene året til det neste (Ollason & Dunnet 1988).<br />
Sjøfugl har <strong>og</strong>så relativt høy forventet levealder som<br />
for eksempel for lunde er 15-25 år (Harris &<br />
Wanless 1991).<br />
Hekkesuksessen hos sjøfugl viser generelt store<br />
årlige variasjoner. Hos mange sjøfuglarter er det<br />
hvert år en del <strong>av</strong> de kjønnsmodne fuglene som<br />
unnlater å hekke. Andelen som ikke hekker varierer<br />
fra år til år, <strong>og</strong> gir en naturlig variasjon i hekkebestandens<br />
størrelse. Slike årlige variasjoner kan<br />
være forårsaket <strong>av</strong> flere ting, bl.a fuglenes<br />
kondisjon ved start <strong>av</strong> hekkesesongen. Dette kan<br />
igjen skyldes for eksempel ytre forhold som<br />
naturlige eller menneskeskapte svinginger i bytte-