Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

More documents

Recommendations

Info

RKU Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS 4.6 Tiltak for å beskytte kystområder Generelt Et viktig moment i arbeidet med å beskytte kystområder mot for eksempel nedbygging og forurensning er økt kunnskap om disse, både når det gjelder økologisk verdi, tilstand, utbredelse og forekomst. Miljøverndepartementet har satt fokus på strandsonen gjennom en særlig strandsonesatsing de siste par årene, og har lagt fram en tiltakspakke for å hindre uheldige inngrep og sikre allmennhetens rettigheter i strandsonen. I regi av DNs strandsoneprosjekt ble det i 2000-2002 fokusert på å bistå kommunene med informasjon og veiledning med tanke på å hindre ytterligere nedbygging i strandsonen. Arbeidet med kartlegging av naturtyper og biologisk mangfold i henhold til DNs veiledning er gjennomført eller er godt i gang i de aller fleste av landets kommuner. En av hensiktene med dette arbeidet er å kartfeste og beskrive prioriterte naturtyper, slik at en kan ta hensyn til disse i den kommunale planleggingen. Ni av de femtiseks definerte naturtypene representerer strand- eller strandnære biotoper. Det er også gitt ut en veileder for kartlegging av marint biologisk mangfold, men det er foreløpig få kommuner som har gjennomført denne kartleggingen. Kartfesting og informasjon om viktige marine områder vil bidra til at en i større grad enn i dag kan ta hensyn til slike områder i kommunal og regional planleggingen. Videre bidrar nasjonale overvåkingsprogram som inkluderer det marine miljøet til økt kunnskap om biologisk mangfold og forurensning. I 2002 opprettet DN en arbeidsgruppe som har utarbeidet et forslag til nasjonalt overvåkingsprogram av marint biologisk mangfold i kystsonen. Forslaget inkluderer 4 områder i analyseområdet, og dekker plante- og dyreplankton, hard- og bløtbunnsfauna, tareskog/ undervannsenger med assosiert flora og fauna, fisk i strandsonen og på bløtbunn, sjøfugl og pattedyr. For å få en økosystembasert tilnærming foreslås det at fysiske/-kjemiske parametere og andre miljøforhold også registreres. Pågående overvåkingsprogram i regi av SFT (Kystovervåkingsprogrammet, Miljøgifter langs norskekysten, Elvetilførselsprogrammet og Endringer i menneskeskapte utslipp av næringssalter (TEOTIL)) bidrar alle med å gi informasjon om miljøtilstanden i vannmasser, sediment og organismer samt tilførsel av forurensning fra land til sjø. Oljevernarbeid Utslipp fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel som kan føre til skade på kystområder gjelder særlig akutte oljeutslipp. Risikominimering er viktig i planleggingsfasen, for eksempel å planlegge boring i sårbare området til de minst sårbare periodene. Miljørisikoanalysene som gjennomføres i forkant av operasjonene fokuserer på å definere de spesielt viktige og sårbare kystområdene som kan bli berørt av et evt. oljeutslipp. Operatørene har organisert sin oljevernberedskap gjennom NOFO (Norsk oljevernforening for operatørselskap). NOFO har på vegne av OLF utviklet et regionalt planverk for norsk kontinentalsokkel, inkludert hav, kyst og strand. Planverket er et resultat av et flerårig utviklingsprosjekt, og dekker industriens ansvar i forbindelse med eventuelle større akutte oljeutslipp; fra varsling, mobilisering, opprensking og etterfølgende overvåking. Beredskapsnivået er risikobasert, og tar hensyn til aktivitetsnivået i forskjellige delområder og regioner på sokkelen. Det er utført oljedriftsberegninger for hvert delområde for ulike sesonger, og resultatene er sammenholdt med forekomst og fordeling av sårbare miljøressurser. På bakgrunn av dette er det gjennomført regionale beredskapsanalyser for hver region. Identifisering og prioritering om hvordan miljøhensyn best skal kunne foretas i en beredskapssituasjon er gjennomført ved hjelp av MOB-modellen (SFT & DN 1996). MOB - prioriteringene tar utgangspunkt i fire overordnede faktorer (naturlighet, erstattelighet, verneverdi og sårbarhet), og gis på bakgrunn av disse en MOBprioritet fra A-E i beredskapssituasjoner. A har høyest prioritet. Prioriterte områder er gitt MOBverdier for ulike årstider, og all informasjon om områdene ligger tilgjengelige i en kartdatabase. __________________________________________________________________________________ -38-
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS 5 SJØFUGL 5.1 Innledning Sjøfugler omfatter arter som helt eller delvis er avhengige av havet for å skaffe næring. Ut fra forskjeller i levesett kan sjøfugl deles inn i to hovedgrupper; typiske og sesongmessige sjøfugler. De typiske sjøfuglene oppholder seg i marine områder året rundt, og omfatter stormfugler (havhest, stormsvale, havsvale og lirer), havsule, skarver, alkefugler, mange måkefugler, enkelte andefugler og enkelte vadefugler. Sesongmessige sjøfugler er avhengige av havet i kortere eller lengre perioder under myting, trekk og/eller overvintring, deriblant lommer, lappedykkere, mange andefugler og enkelte måkefugler. Mange av disse artene hekker vanligvis ved ferskvann, men er avhengige av havet i andre deler av året. Gjennomgående karakteriseres de typiske sjøfuglene ved sen kjønnsmodning, høy levealder og lav reproduktiv kapasitet. Mange stormfugler og alkefugler begynner ikke å hekke før de er 4-9 år gamle, og legger bare ett egg i året. Sen kjønnsmodning og reproduksjon kompenseres imidlertid ved høy levealder (bl.a Furness & Monaghan 1987, Erikstad et al. 1994), og enkeltindivid kan bli 30-50 år gamle. Dette er en gunstig strategi i et ustabilt miljø, der næring ofte er begrensende for vellykket hekkeresultat. Økt voksendødelighet kan således få negative konsekvenser for en sjøfuglbestand. Dette kapittelet fokuserer i hovedsak på de typiske sjøfuglene, og da særlig på de arter som forekommer i størst antall innenfor analyseområdet. 5.2 Generelt om sjøfugl - utbredelse, status og trusler I dette avsnittet gis en generell oppsummering av utbredelse og bestandsutvikling for sjøfugl innenfor analyseområdet. Mer spesifikk informasjon om viktige hekke-, myte- og overvintringsområder er gitt i kapittel 5.4 og 5.5. 5.2.1 Økologiske grupper og sårbare arter Både ved vurdering av bestandsutvikling og i forbindelse med sårbarhets- og konsekvensvurderinger er det hensiktsmessig å slå sammen - 39 - enkeltarter i økologiske grupper. Grupperingene tar utgangspunkt i hvor, og hvordan, artene skaffer seg næring (Anker-Nilssen 1987, Anker-Nilssen & Lorentsen 1997). I det følgende gis en oversikt over de grupperinger av sjøfugl som benyttes i denne utredningen. Antall arter innen hver gruppe vil variere geografisk, og kun arter som er videre omtalt i rapporten er inkludert i beskrivelsene. Grupperingen omfatter ikke arter som enten hovedsakelig er knyttet til ferskvannslokaliteter (de fleste gressender), kun forekommer sporadisk og i ubetydelig antall i marine områder eller som i liten grad har kontakt med havet (de fleste vadefugler). Pelagisk dykkende alkefugl Denne gruppen inkluderer 5 arter i alkefamilien; lomvi, polarlomvi, alke, alkekonge og lunde. Med unntak av alkekonge, som i hekkeperioden stort sett lever på dyreplankton, lever øvrige arter i denne grupper på fisk. Polarlomvi og alkekonge hekker ikke i analyseområdet, og polarlomvi forekommer heller ikke innenfor analyseområdet i vesentlig antall i øvrige deler av året. De pelagisk dykkende alkefuglene hekker i kolonier på typiske fuglefjell. De største koloniene i analyseområdet finnes på Runde, mens de sørligste hekkeplassene for flere av artene ligger i Rogaland. I hekketiden har alkefugl vanligvis en aksjonsradius på 30-40 km ut fra kolonien, men enkelte arter kan gå ut til 100 km ut fra koloniene på næringssøk (Røv et al. 1984). I hekkeperioden er de avhengig av småfisk. Alkefuglene som hekker rundt Nordsjøen lever i stor grad av tobis i hekkeperioden, men også av annen fisk som for eksempel sild, brisling og kutlinger. De norske bestandene av de aktuelle artene overvintrer i stor grad spredt på åpent hav i Nord- Atlanteren samt i Nordsjøen. Større ansamlinger av fugl kan ofte opptre i frontsystemer og i oppstrømmingsområder. Nordsjøen er et svært viktig overvintringsområde spesielt for norske og britiske alke og lomvi, men periodevis også for alkekonge fra kolonier trolig i Russland. Norske lunder overvintrer i stor grad spredt på åpent hav i hele Nord-Atlanteren, delvis også i Nordsjøområdet. Pelagisk overflatebeitende sjøfugl Denne gruppen omfatter arter som taksonomisk står langt fra hverandre, deriblant stormfugler (havhest,
Page 1 and 2: REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING NORDSJ
Page 3 and 4: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 33 and 34: RKU Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 37: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 49 and 50: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden of
Page 79 and 80: 1. VEST-AGDER (områder hvor nyere
Page 81 and 82: Nr. Navn Vernestatus Generell infor
Page 83 and 84: 2. ROGALAND (områder hvor nyere re
Page 85 and 86: Nr. Navn Vernestatus Generell infor
Page 87 and 88: VERNEDE OG VERNEVERDIGE OMRÅDER, H
Page 89 and 90:
Nr. Navn Vernestatus Generell infor
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
4. SOGN OG FJORDANE (områder hvor
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
- 99 - % % % % % % % % % % % % % %
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
- 105 - % % % % % % % % % % % % % %
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
7. NORD-TRØNDELAG Nr. Navn Vernest
Page 111 and 112:
Page 113:
Art Fylke Tidsperiode Antall år An
show all

Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?