Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen <strong>og</strong> sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS<br />
5 SJØFUGL<br />
5.1 Innledning<br />
Sjøfugler omfatter arter som helt eller delvis er<br />
<strong>av</strong>hengige <strong>av</strong> h<strong>av</strong>et for å skaffe næring. Ut fra<br />
forskjeller i levesett kan sjøfugl deles inn i to<br />
hovedgrupper; typiske <strong>og</strong> sesongmessige sjøfugler.<br />
De typiske sjøfuglene oppholder seg i marine<br />
områder året rundt, <strong>og</strong> omfatter stormfugler<br />
(h<strong>av</strong>hest, stormsvale, h<strong>av</strong>svale <strong>og</strong> lirer), h<strong>av</strong>sule,<br />
skarver, alkefugler, mange måkefugler, enkelte<br />
andefugler <strong>og</strong> enkelte vadefugler. Sesongmessige<br />
sjøfugler er <strong>av</strong>hengige <strong>av</strong> h<strong>av</strong>et i kortere eller lengre<br />
perioder under myting, trekk <strong>og</strong>/eller overvintring,<br />
deriblant lommer, lappedykkere, mange andefugler<br />
<strong>og</strong> enkelte måkefugler. Mange <strong>av</strong> disse artene<br />
hekker vanligvis ved ferskvann, men er <strong>av</strong>hengige<br />
<strong>av</strong> h<strong>av</strong>et i andre deler <strong>av</strong> året.<br />
Gjennomgående karakteriseres de typiske sjøfuglene<br />
ved sen kjønnsmodning, høy levealder <strong>og</strong><br />
l<strong>av</strong> reproduktiv kapasitet. Mange stormfugler <strong>og</strong><br />
alkefugler begynner ikke å hekke før de er 4-9 år<br />
gamle, <strong>og</strong> legger bare ett egg i året. Sen kjønnsmodning<br />
<strong>og</strong> reproduksjon kompenseres imidlertid<br />
ved høy levealder (bl.a Furness & Monaghan 1987,<br />
Erikstad et al. 1994), <strong>og</strong> enkeltindivid kan bli 30-50<br />
år gamle. Dette er en gunstig strategi i et ustabilt<br />
miljø, der næring ofte er begrensende for vellykket<br />
hekkeresultat. Økt voksendødelighet kan således få<br />
negative konsekvenser for en sjøfuglbestand.<br />
Dette kapittelet fokuserer i hovedsak på de typiske<br />
sjøfuglene, <strong>og</strong> da særlig på de arter som forekommer<br />
i størst antall innenfor analyseområdet.<br />
5.2 Generelt om sjøfugl - utbredelse,<br />
status <strong>og</strong> trusler<br />
I dette <strong>av</strong>snittet gis en generell oppsummering <strong>av</strong><br />
utbredelse <strong>og</strong> bestandsutvikling for sjøfugl innenfor<br />
analyseområdet. Mer spesifikk informasjon om<br />
viktige hekke-, myte- <strong>og</strong> overvintringsområder er gitt<br />
i kapittel 5.4 <strong>og</strong> 5.5.<br />
5.2.1 Økol<strong>og</strong>iske grupper <strong>og</strong> sårbare<br />
arter<br />
Både ved vurdering <strong>av</strong> bestandsutvikling <strong>og</strong> i<br />
forbindelse med sårbarhets- <strong>og</strong> konsekvensvurderinger<br />
er det hensiktsmessig å slå sammen<br />
- 39 -<br />
enkeltarter i økol<strong>og</strong>iske grupper. Grupperingene tar<br />
utgangspunkt i hvor, <strong>og</strong> hvordan, artene skaffer seg<br />
næring (Anker-Nilssen 1987, Anker-Nilssen &<br />
Lorentsen 1997). I det følgende gis en oversikt over<br />
de grupperinger <strong>av</strong> sjøfugl som benyttes i denne<br />
utredningen. Antall arter innen hver gruppe vil<br />
variere ge<strong>og</strong>rafisk, <strong>og</strong> kun arter som er videre<br />
omtalt i rapporten er inkludert i beskrivelsene.<br />
Grupperingen omfatter ikke arter som enten<br />
hovedsakelig er knyttet til ferskvannslokaliteter (de<br />
fleste gressender), kun forekommer sporadisk <strong>og</strong> i<br />
ubetydelig antall i marine områder eller som i liten<br />
grad har kontakt med h<strong>av</strong>et (de fleste vadefugler).<br />
Pelagisk dykkende alkefugl<br />
Denne gruppen inkluderer 5 arter i alkefamilien;<br />
lomvi, polarlomvi, alke, alkekonge <strong>og</strong> lunde. Med<br />
unntak <strong>av</strong> alkekonge, som i hekkeperioden stort sett<br />
lever på dyreplankton, lever øvrige arter i denne<br />
grupper på fisk. Polarlomvi <strong>og</strong> alkekonge hekker<br />
ikke i analyseområdet, <strong>og</strong> polarlomvi forekommer<br />
heller ikke innenfor analyseområdet i vesentlig<br />
antall i øvrige deler <strong>av</strong> året.<br />
De pelagisk dykkende alkefuglene hekker i kolonier<br />
på typiske fuglefjell. De største koloniene i<br />
analyseområdet finnes på Runde, mens de sørligste<br />
hekkeplassene for flere <strong>av</strong> artene ligger i R<strong>og</strong>aland.<br />
I hekketiden har alkefugl vanligvis en aksjonsradius<br />
på 30-40 km ut fra kolonien, men enkelte arter kan<br />
gå ut til 100 km ut fra koloniene på næringssøk<br />
(Røv et al. 1984). I hekkeperioden er de <strong>av</strong>hengig<br />
<strong>av</strong> småfisk. Alkefuglene som hekker rundt<br />
Nordsjøen lever i stor grad <strong>av</strong> tobis i hekkeperioden,<br />
men <strong>og</strong>så <strong>av</strong> annen fisk som for eksempel sild,<br />
brisling <strong>og</strong> kutlinger.<br />
De norske bestandene <strong>av</strong> de aktuelle artene<br />
overvintrer i stor grad spredt på åpent h<strong>av</strong> i Nord-<br />
Atlanteren samt i Nordsjøen. Større ansamlinger <strong>av</strong><br />
fugl kan ofte opptre i frontsystemer <strong>og</strong> i oppstrømmingsområder.<br />
Nordsjøen er et svært viktig<br />
overvintringsområde spesielt for norske <strong>og</strong> britiske<br />
alke <strong>og</strong> lomvi, men periodevis <strong>og</strong>så for alkekonge<br />
fra kolonier trolig i Russland. <strong>Norsk</strong>e lunder<br />
overvintrer i stor grad spredt på åpent h<strong>av</strong> i hele<br />
Nord-Atlanteren, delvis <strong>og</strong>så i Nordsjøområdet.<br />
Pelagisk overflatebeitende sjøfugl<br />
Denne gruppen omfatter arter som taksonomisk står<br />
langt fra hverandre, deriblant stormfugler (h<strong>av</strong>hest,