Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

More documents

Recommendations

Info

RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS Elvedelta (røde ringer) og elveutløp (gule ringer) Sandstrand (rosa ringer) og strandeng (blå ringer) - 28 - Strandberg (blå ringer) og grusstrand (grønne ringer) Tangstrand (sorte ringer) Figur. 4.1. Strandtyper analyseområdet. Kun vernede og foreslått vernede områder av nasjonal og internasjonal verdi er vist på kartene. Kilde: MRDB. Data for Sogn og Fjordane ufullstendig kategorisert.
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS Tabell 4.1. Antall strandlokaliteter innenfor analyseområdet fordelt på fylke. Noen områder er overlappende med andre, dette gjelder særlig tangstrand. Tabellen viser alle områder med verneinteresser, også av lokal og regional verdi. Data for Sogn og Fjordane ikke kategorisert på strandtype og derfor ikke nærmere omtalt. Kilde: MRDB. Strandtype Vest-Agder Rogaland Hordaland Møre og Sør- Nord- Romsdal Trøndelag Trøndelag Strandberg 13 3 39 7 42 40 Grus- og steinstrand 13 2 51 80 75 67 Sandstrand 23 8 12 35 29 22 Strandeng 23 3 135 152 85 98 Tangstrand 12 0 14 124 97 70 Elveos 0 2 0 92 8 2 4.3 Sårbarhet for oljeforurensning Ved uhellsutslipp av olje vil beliggenhet og substrattype være avgjørende for utfallet av forurensningen. På eksponerte sandstrender er substratet ustabilt, og utvasking og fordamping av olje etter utslipp skjer derfor ganske raskt. Fjæreområder med mer finkornet materiale som leire og silt, vil ha betydelig lengre resititusjonstid etter oljesøl. Ved oljeuhell rammes som oftest de øvre delene av fjæresonen hardest. Omfanget av skadene avhenger av hvor lenge oljen blir liggende. På bølgeeksponerte områder vil oljen vaskes vekk forholdsvis raskt, mens det i moderat og lite eksponerte områder er større fare for at oljen blir liggende og dermed kan forårsake skade på flora og fauna (Lein et al. 1992). Tabell 4.2 oppsummerer grupperinger av strandtyper etter substrat samt sårbarhet og restitusjonstid i forhold til oljeforurensning. Tabell 4.2. Gruppering av strandtyper etter substrat. Sårbarhet overfor oljeforurensning er angitt . MOB 1= lav sårbarhet, MOB 2= midlere sårbarhet, MOB 3= høy sårbarhet. Ingen av strandtypene har i seg selv høy sårbarhet, men mange enkeltområder er viktige for andre verneinteresser, f. eks. sjøfugl, og gis da MOB-verdi i henhold til dette, jmfr. fig. 4.3. Strandtype Beskrivelse Sårbarhet*/ MOB*** Strandberg (svaberg og klippestrand) Grus- og steinstrand Den vanligste substrattypen langs norskekysten, ofte lokalisert på eksponerte og/eller dype områder hvor mesteparten av løsmasser er vasket bort. Vegetasjonen er som regel sparsom og flekkvis fordelt. Strender dominert av grus, stein og/eller blokker. Materialet flyttes av bølgeslag. Forekommer bl.a. på eksponerte kyststrekninger, ved elveutløp eller som erosjonsflater i strandeng. Saltengvegetasjon opptrer hyppig på denne typen strender. Sandstrand Ustabilt finmateriale. Sandstrendene er framfor alt representert ved mer eller mindre dynamisk stranddynevegetasjon som er viktig med tanke på å stabilisere substratet. Sandstrender regnes ikke som særlig produktive. Restitusjonstid** Lav / kort sårbarhet 1 Lav / 3-4 år 1 Lav / 1-5 år i 1 eksponerte områder, inntil 10 år i beskyttede områder Høy / > 10 år 2 Strandeng Strandeng karakteriseres av finkornet substrat. Vegetasjonen er produktiv og viktig for å stabilisere substratet. Tangstrand Tangstrand dannes ved at løsreven tang og tare skylles opp og Moderat / restitusjonstid akkumuleres på stranden. Tangvoller har et høyt innhold av organisk avhengig av materiale, og kan derfor være svært produktive. Tangstrand utvikles på eksponeringsgrad og sterkt til middels eksponerte områder på alle de øvrige strandtypene, men betraktes som en egen hovedtype på grunn av spesielle økologiske forhold. Vegetasjonen domineres av nitrofile planter. substrat Elveos Elveos består av mer eller mindre sortert materiale som avsettes i Lav / restitusjonstid elvemunningen. Vegetasjonen domineres ofte av strandengkomplekser med innslag av tangstrand og sandstrand. Vanligst i fjordbunner. avhengig av substrat * Kriterier for angivelse av sårbarhet basert på Lein et al. (1993) ** Restitusjonstid for ulike strandtyper er anslått i Thomassen et al. (1993) *** MOB etter SFT & DN (1996). MOB er en metode for identifikasjon og prioritering av miljøressurser ved akutte oljeutslipp langs norskekysten. Metoden tar utgangspunkt i fire overordnede faktorer; naturlig tilhørighet, økonomisk erstattelighet, verneverdi og sårbarhet. - 29 - 2 1
Page 1 and 2: REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING NORDSJ
Page 3 and 4: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 27: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 33 and 34: RKU Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 49 and 50: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden of
Page 79 and 80:
1. VEST-AGDER (områder hvor nyere
Page 81 and 82:
Nr. Navn Vernestatus Generell infor
Page 83 and 84:
2. ROGALAND (områder hvor nyere re
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
VERNEDE OG VERNEVERDIGE OMRÅDER, H
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
4. SOGN OG FJORDANE (områder hvor
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
- 99 - % % % % % % % % % % % % % %
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
- 105 - % % % % % % % % % % % % % %
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
7. NORD-TRØNDELAG Nr. Navn Vernest
Page 111 and 112:
Page 113:
Art Fylke Tidsperiode Antall år An
show all

Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?