Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen <strong>og</strong> sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS<br />
4 VIKTIGE STRANDOMRÅDER OG STRANDNÆRE ØKOSYSTEMER<br />
4.1 Innledning<br />
Følgende kapitteI gir en generell beskrivelse <strong>av</strong><br />
strandnære økosystem <strong>og</strong> en oversikt over strand<br />
<strong>og</strong> strandnære områder med nasjonal <strong>og</strong><br />
internasjonal verdi i analyseområdet. Alle områder<br />
verdisatt på denne måten er vernet eller forslått<br />
vernet etter naturvernloven (inkl. marine verneområder).<br />
Områdene er kategorisert etter sårbarhet<br />
overfor <strong>olje</strong>forurensning.<br />
Kyststrekningen i analyseområdet, dvs. fra Vest-<br />
Agder til Nord-Trøndelag, er variert. Vanligst<br />
forekommende er svaberg <strong>og</strong> klippestrand, men det<br />
finnes <strong>og</strong>så områder med sammenhengende<br />
sandstrand. Våtmarker <strong>og</strong> strandenger er vanlige<br />
biotoper i elveos <strong>og</strong> landhevningsområder. De fleste<br />
verneområdene langs kysten har tilknytning til<br />
landområder. Foreløpig er ingen marine områder<br />
vedtatt vernet, men en endelig tilråding foreligger,<br />
<strong>og</strong> endelig vernevedtak forventes i 2007.<br />
4.2 Generelt om strandnære økosystem<br />
– utbredelse, status <strong>og</strong><br />
trusler<br />
I dette <strong>av</strong>snittet gis en kort beskrivelse <strong>av</strong> strandnære<br />
økosystem (utforming <strong>og</strong> økol<strong>og</strong>isk betydning)<br />
samt litt informasjon om utbredelse <strong>og</strong> eventuelle<br />
trusler. Direktoratet for Naturforvaltning (DN)<br />
(1999b, 2001) har definert 9 strand- <strong>og</strong> strandnære<br />
biotoper <strong>og</strong> 16 marine biotoper som prioriterte<br />
naturtyper, dvs. naturtyper som på forskjellige måter<br />
er spesielt viktige for biol<strong>og</strong>isk mangfold, <strong>og</strong> disse<br />
gis spesiell oppmerksomhet i beskrivelsen. Flere <strong>av</strong><br />
de prioriterte marine naturtypene ligger til grunn for<br />
utvelgelsen <strong>av</strong> foreslåtte marine verneområder, <strong>og</strong><br />
er nærmere beskrevet i <strong>av</strong>snitt 4.5.<br />
4.2.1 Marine strandnære økosystem<br />
Det strandnære økosystemet strekker seg fra øvre<br />
høyvannsmerke ned til 20-30 meters dyp.<br />
Tidevannsforskjellen bestemmer utbredelsen <strong>av</strong><br />
sonen mellom høyvann <strong>og</strong> l<strong>av</strong>vann. Sør i<br />
analyseområdet er tidevannsforskjellen svært liten<br />
(10-15 cm i St<strong>av</strong>angerområdet), mens den er<br />
økende mot nord (1-2 m i Rørvik, Nord-Trøndelag).<br />
- 24 -<br />
Artsmangfoldet i de ulike strandbiotopene er<br />
<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> substrattype, næringstilgang <strong>og</strong><br />
bølgeeksponering. Generelt <strong>av</strong>tar mangfoldet i flora<br />
<strong>og</strong> fauna med økende bølgeeksponering.<br />
Hardbunnsamfunn<br />
Strandnære hardbunnssamfunn domineres <strong>av</strong><br />
fastsittende makroalger (tang <strong>og</strong> tare). Makroalgene<br />
danner viktige leveområder for andre organismer. I<br />
tillegg utgjør de en viktig næringskilde for enkelte<br />
dyr (f. eks. kråkeboller). Samfunnene karakteriseres<br />
<strong>av</strong> et fåtall dominerende arter som dekker bunnen<br />
(for eksempel blåskjell, snegler <strong>og</strong> rur). I tillegg<br />
finnes en rekke dyr- <strong>og</strong> plantearter som opptrer i<br />
mindre antall. På grunn <strong>av</strong> tidevannet <strong>og</strong> ulik grad<br />
<strong>av</strong> tørrlegging, er samfunnene delt inn i klare,<br />
horisontale soner.<br />
Taresk<strong>og</strong>samfunn er blant de viktigste kystnære<br />
hardbunnsamfunnene, da de utgjør en særdeles<br />
produktiv biotop <strong>av</strong> stor økol<strong>og</strong>isk <strong>og</strong> økonomisk<br />
betydning. Vanlige arter i strandnære taresk<strong>og</strong>samfunn<br />
er stortare, fingertare <strong>og</strong> sukkertare.<br />
Stortare er mest utbredt fra R<strong>og</strong>aland <strong>og</strong> nordover,<br />
<strong>og</strong> har sin globale hovedutbredelse i Norge. Taresk<strong>og</strong>en<br />
fungerer som substrat <strong>og</strong>/eller skjul for<br />
mange organismer, <strong>og</strong> er et viktig oppvekstområde<br />
for blant annet kystnære, kommersielt viktige fiskebestander<br />
<strong>og</strong> taskekrabber. Tare er i seg selv <strong>av</strong><br />
økonomisk betydning som ressurs for utvinning <strong>av</strong><br />
alginat. Taresk<strong>og</strong> er <strong>og</strong>så et viktig næringsområde<br />
for enkelte sjøfugl.<br />
Priorterte naturtyper som domineres <strong>av</strong> hardbunnssamfunn<br />
(DN 1999b, 2001):<br />
o Større taresk<strong>og</strong>forekomster: Vanlig forekommende<br />
langs kysten ned til 30 meters dyp<br />
(se <strong>og</strong>så ovenfor).<br />
o Grunne strømmer: Trange sund med sterk<br />
strøm skaper ofte grunnlag for en særpreget<br />
sammensetning <strong>av</strong> fastsittende planter <strong>og</strong> dyr i<br />
forhold til områder med mindre strømpåvirkning.<br />
Utbredt langs hele kysten.<br />
Karakteristisk er bl.a høy produksjon <strong>av</strong><br />
muslinger som igjen skaper næringsmuligheter<br />
for ulike marine dykkeender (bl.a. ærfugl,<br />
sjøorre, svartand <strong>og</strong> h<strong>av</strong>elle).