Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen <strong>og</strong> sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS<br />
2005 (Fylkesmannen i R<strong>og</strong>aland 2005), dominert <strong>av</strong><br />
en stor koloni på Kjørholmane i Sola kommune.<br />
I S<strong>og</strong>n <strong>og</strong> Fjordane viste tellinger i 2005 at arten<br />
hadde et bedre år enn i 2004, med mange store kull<br />
<strong>og</strong> tilsynelatende god overlevelse. Bestanden er<br />
imidlertid bare halvparten så stor som i 1994<br />
(Larsen 2005).<br />
Hekkebestanden på Sklinna har vært i sterk vekst,<br />
spesielt den siste tiårsperioden, ikke minst pga <strong>av</strong> at<br />
et nytt hekkeområde ble gjort tilgjengelig etter<br />
etablering <strong>av</strong> en ny steinmolo. Det har ikke vært<br />
noen signifikant økning i de gamle overvåkningsfeltene<br />
på Sklinna, men den årlige bestandsøkningen<br />
på moloen har vært 21%.<br />
Teist<br />
Teist inngår ikke i det nasjonale overvåkingspr<strong>og</strong>rammet<br />
for sjøfugl, <strong>og</strong> artens bestandsstatus er<br />
derfor usikker. Den er imidlertid oppført som en art<br />
som bør overvåkes på nasjonalt nivå i den norske<br />
rødlisten (Direktoratet for naturforvaltning 1999).<br />
I S<strong>og</strong>n <strong>og</strong> Fjordane har arten hatt en jevn utbredelse<br />
i hele fylket, men er blitt langt mer fåtallig<br />
sammenlignet med på 1970- <strong>og</strong> 80-tallet. Tellinger i<br />
2005 viste imidlertid ikke l<strong>av</strong>ere tall enn i 1995<br />
(Larsen 2005). Også fra Hordaland meldes det om<br />
en negativ utvikling, hvor registreringer viser at<br />
bestanden i de to viktigste reservatene var redusert<br />
med 80% sammenlignet med situasjonen for ca. 20<br />
år siden (Fylkesmannen i Hordaland 2005).<br />
Situasjonen i R<strong>og</strong>aland tilsvarer den i S<strong>og</strong>n <strong>og</strong><br />
Fjordane. Arten har fortsatt en jevn, men fåtallig,<br />
utbredelse i hele fylket. Det ser ut som om<br />
bestanden i de store koloniene er redusert siden de<br />
første registreringene på slutten <strong>av</strong> 1970-tallet, noe<br />
som trolig indikerer en generell nedgang i<br />
bestanden.<br />
Kystbunden bentisk beitende sjøfugl<br />
Ærfugl<br />
Hekkebestanden har vokst jevnt langs den norske<br />
Skagerrakkysten siden 1970-tallet <strong>og</strong> fram til i dag.<br />
Særlig sterk var veksten i perioden 1988-91, da det<br />
ble registrert en økning på ca. 30% pr. år (Røv et al.<br />
1992). Det synes imidlertid som om veksten i<br />
bestanden er i ferd med å <strong>av</strong>ta (Lorentsen 2005).<br />
Den kraftige veksten i slutten <strong>av</strong> 80-tallet kan<br />
vanskelig forklares kun som en naturlig bestandsøkning.<br />
En mulig forklaring kan være etter-<br />
- 46 -<br />
virkningene <strong>av</strong> oppblomstringen <strong>av</strong> den giftige gullalgen<br />
Chrysochromulina polylepsis i Skagerrak<br />
våren 1988, som førte til dramatiske endringer <strong>av</strong><br />
hardbunnsfaunaen (Christie et al. 1991). Dette førte<br />
igjen til at ærfuglens viktigste næringskonkurrenter<br />
på blåskjell (bl.a. sjøstjerner, purpursnegler <strong>og</strong><br />
kråkeboller) nesten fullstendig forsvant fra de ytre<br />
deler <strong>av</strong> Skagerrak, <strong>og</strong> det ble etablert et kraftig<br />
belte <strong>av</strong> blåskjell ned til 5-7 m dyp. Veksten i<br />
ærfuglbestanden kan både skyldes innvandring,<br />
samt at de gode næringsforholdene medførte at en<br />
uvanlig stor andel <strong>av</strong> bestanden gikk til hekking <strong>og</strong><br />
at voksenoverlevelse <strong>og</strong> ungeproduksjon var god.<br />
Dette er i ferd med å endre seg, <strong>og</strong> det er registrert<br />
stabile bestander øst for Telemark de seneste ti<br />
årene. Bestanden i Vest-Agder har hatt en<br />
signifikant tilbakegang i den samme perioden<br />
(Lorentsen 2005).<br />
Også i R<strong>og</strong>aland er det registert en jevn vekst <strong>av</strong><br />
hekkende ærfugl siden 1970-tallet, men bestanden<br />
virker til å ha gått litt tilbake de siste fem årene. For<br />
sesongen 2005 var det en påfallende dårlig ungeproduksjon,<br />
hvilket kan skyldes økt predasjon fra<br />
stormåker i mangel på annen føde.<br />
I Hordaland startet overvåkingen først i 2000, men<br />
tidligere data indikerer at ærfuglbestanden har økt,<br />
til dels sterkt, siden midten <strong>av</strong> 1980-tallet. I 1985 var<br />
den estimerte hekkebestanden i fylket 2000-3000<br />
par, mens tellinger i 2000 ga en beregnet hekkebestand<br />
på 11.780 par (Lorentsen 2005).<br />
Bestanden har vært stabilt etter dette.<br />
Situasjonen for ærfugl i S<strong>og</strong>n <strong>og</strong> Fjordane er<br />
usikker. Myteflokkene som samles i de ytre kyststrøkene<br />
er fortsatt store, men de lokale<br />
hekkebestandene er trolig små. Ingen ungekull ble<br />
observert i 2005. Noe <strong>av</strong> hekkesvikten antas å bero<br />
på næringssvikt for svartbak <strong>og</strong> gråmåke, <strong>og</strong><br />
dermed økt predasjon <strong>av</strong> ærfuglegg <strong>og</strong> -unger<br />
(Larsen 2005).<br />
I Møre <strong>og</strong> Romsdal har hekkebestanden <strong>av</strong> ærfugl i<br />
overvåkningsområdene på Mørekysten vist en<br />
signifikant økning i perioden 1986-2005 (Lorentsen<br />
2005).<br />
I Trondheimsfjorden, fra Stjørdal til Beitstadsundet,<br />
er hekkebestanden <strong>av</strong> ærfugl mer enn halvert i<br />
perioden 1982-2005, noe som <strong>og</strong>så reflekteres i<br />
tilbakegangen <strong>av</strong> overvintringsbestanden (Husby &<br />
Lorentsen 2000, Lorentsen & Nygård 2001).